Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Bronsealderens sammenbrudd

Index Bronsealderens sammenbrudd

Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.

Innholdsfortegnelse

  1. 35 relasjoner: Alalakh, Arameere, Baskerland, Beleiringstårn, Bond-hendelse, De mørke århundrer i Hellas, Det nyassyriske rike, Dido av Kartago, Fønikia, Frygia, Grekere, Hattusa, Havfolkene, Hettittisk, Hurritter, Indoeuropeere, Jernalderen, Kadmos, Kanaan, Karkemisj, Kartagos historie, Linear B, Lykia, Milet, Mykene, Nairi, Oldtidens anatoliere, Prehistorisk Britannia, Ramses III, Republikken Kypros, Rhodos, Santorini, Smyrna, Syrisk-hettittiske stater, Tiryns.

Alalakh

Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Alalakh

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Arameere

Baskerland

Baskerlands beliggenhet Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Baskerland

Beleiringstårn

valslynger og skuddsikre skjermtak. Beleiringstårn var et mobilt tårn som ble bygget allerede i antikken for å komme over høye festningsmurer.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Beleiringstårn

Bond-hendelse

Temperaturforløpet i holocen Bond-hendelser er nordatlantiske klimasvingninger som opptrer i holocen med en hyppighet på 1 470 ± 500 år.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Bond-hendelse

De mørke århundrer i Hellas

De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.

Se Bronsealderens sammenbrudd og De mørke århundrer i Hellas

Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Det nyassyriske rike

Dido av Kartago

Dido var, i henhold til antikkens greske og romerske kilder, grunnleggeren og den første dronning av Kartago (i dagens Tunisia).

Se Bronsealderens sammenbrudd og Dido av Kartago

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Fønikia

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Se Bronsealderens sammenbrudd og Frygia

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Grekere

Hattusa

Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Hattusa

Havfolkene

Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Havfolkene

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Bronsealderens sammenbrudd og Hettittisk

Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Hurritter

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Indoeuropeere

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Jernalderen

Kadmos

Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Kadmos

Kanaan

Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊‏𐤍‏𐤏‏𐤍‏; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Kanaan

Karkemisj

Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Karkemisj

Kartagos historie

Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Kartagos historie

Linear B

Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Linear B

Lykia

Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Lykia

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Milet

Mykene

Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Mykene

Nairi

Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Nairi

Oldtidens anatoliere

Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Oldtidens anatoliere

Prehistorisk Britannia

Prehistorisk Britannia er perioden fra de første menneskene kom til De britiske øyer og fram til begynnelsen på den skriftlige dokumenterte historien Storbritannia.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Prehistorisk Britannia

Ramses III

Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Ramses III

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Republikken Kypros

Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Rhodos

Santorini

Santorini (gresk: Σαντορίνη, uttalt), gammelgresk og offisielt navn Thera/Thira (Θήρα), er en gresk øy i Sør-Egeerhavet, rundt 200 km sørøst for det greske fastlandet.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Santorini

Smyrna

Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Smyrna

Syrisk-hettittiske stater

Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Syrisk-hettittiske stater

Tiryns

Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.

Se Bronsealderens sammenbrudd og Tiryns