Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Alalakh, Arameere, Baskerland, Beleiringstårn, Bond-hendelse, De mørke århundrer i Hellas, Det nyassyriske rike, Dido av Kartago, Fønikia, Frygia, Grekere, Hattusa, Havfolkene, Hettittisk, Hurritter, Indoeuropeere, Jernalderen, Kadmos, Kanaan, Karkemisj, Kartagos historie, Linear B, Lykia, Milet, Mykene, Nairi, Oldtidens anatoliere, Prehistorisk Britannia, Ramses III, Republikken Kypros, Rhodos, Santorini, Smyrna, Syrisk-hettittiske stater, Tiryns.
Alalakh
Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Alalakh
Arameere
Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Arameere
Baskerland
Baskerlands beliggenhet Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Baskerland
Beleiringstårn
valslynger og skuddsikre skjermtak. Beleiringstårn var et mobilt tårn som ble bygget allerede i antikken for å komme over høye festningsmurer.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Beleiringstårn
Bond-hendelse
Temperaturforløpet i holocen Bond-hendelser er nordatlantiske klimasvingninger som opptrer i holocen med en hyppighet på 1 470 ± 500 år.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Bond-hendelse
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
Se Bronsealderens sammenbrudd og De mørke århundrer i Hellas
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Det nyassyriske rike
Dido av Kartago
Dido var, i henhold til antikkens greske og romerske kilder, grunnleggeren og den første dronning av Kartago (i dagens Tunisia).
Se Bronsealderens sammenbrudd og Dido av Kartago
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Fønikia
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Se Bronsealderens sammenbrudd og Frygia
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Grekere
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Hattusa
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Havfolkene
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Se Bronsealderens sammenbrudd og Hettittisk
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Hurritter
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Indoeuropeere
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Jernalderen
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Kadmos
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Kanaan
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Karkemisj
Kartagos historie
Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Kartagos historie
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Linear B
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Lykia
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Milet
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Mykene
Nairi
Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Nairi
Oldtidens anatoliere
Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Oldtidens anatoliere
Prehistorisk Britannia
Prehistorisk Britannia er perioden fra de første menneskene kom til De britiske øyer og fram til begynnelsen på den skriftlige dokumenterte historien Storbritannia.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Prehistorisk Britannia
Ramses III
Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Ramses III
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Republikken Kypros
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Rhodos
Santorini
Santorini (gresk: Σαντορίνη, uttalt), gammelgresk og offisielt navn Thera/Thira (Θήρα), er en gresk øy i Sør-Egeerhavet, rundt 200 km sørøst for det greske fastlandet.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Santorini
Smyrna
Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Smyrna
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Syrisk-hettittiske stater
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Se Bronsealderens sammenbrudd og Tiryns