Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Bulgarere

Index Bulgarere

Bulgarere er en sørslavisk etnisk gruppe som vanligvis holder til i Bulgaria og nærliggende regioner.

Innholdsfortegnelse

  1. 42 relasjoner: Amfissa, Andronikos II, Araberoppstanden, Østslavere, Blod, Bulgarere i Bulgaria, Bulgaria, Bulgarias nasjonale televisjon, Bulgarifisering, Den greske selvstendighetskrigen, Den pontisk-kaspiske steppe, Den store tyrkiske krig, Dnipropetrovsk oblast, Donaudeltaet, Europas historie, Fedreland, Hadrian II, Hellas’ historie, Historia de gentibus septentrionalibus, Hunere, Indoeuropeere, Isak II Angelos, Josef Stalin, Jules Pascin, Kalemegdan, Koçi Xoxe, Kosovos historie, Krim, Leo IV (keiser), Leo VI (bysantinsk keiser), Moldova, Nikeforos av Konstantinopel, Olaus Magnus, Petsjeneger, Plovdiv, Razgrad, Slovakias historie, Sulina (Romania), Theben (Hellas), Ungarns historie, Varna oblast, Vladimir I.

Amfissa

Amfissa (gresk: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i Fokis i Hellas.

Se Bulgarere og Amfissa

Andronikos II

Andronikos II (gresk: Ἀνδρόνικος Β’ Παλαιολόγος, født 25. mars 1259 i Nikaia, død 13. februar 1332 i Konstantinopel) var en bysantinsk keiser og var sønn av Mikael VIII Palaiologos.

Se Bulgarere og Andronikos II

Araberoppstanden

Araberoppstanden (arabisk: الثورة العربية‎; Ath-Thawra al-`Arabīya; moderne tyrkisk: Arap İsyanları) var et opprør mot Det osmanske riket i Arabia og Levanten mellom 1916 og 1918 som en del av Midtøstenfelttoget under første verdenskrig.

Se Bulgarere og Araberoppstanden

Østslavere

Oversiktskart over slavere og østslavere, de siste angitt med mørk grønn Østslaverne er en slavisk etnisk gruppe fra Øst-Europa.

Se Bulgarere og Østslavere

Blod

Menneskets blodkarsystem Blod består av blodplasma og blodceller.

Se Bulgarere og Blod

Bulgarere i Bulgaria

Bulgarerne er de viktigste etniske gruppen i Bulgaria, ifølge folketellingen i 2011 var de 5,664,624 mennesker, eller 76,9 prosent av befolkningen.

Se Bulgarere og Bulgarere i Bulgaria

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Se Bulgarere og Bulgaria

Bulgarias nasjonale televisjon

Bulgarias nasjonale televisjon (bulgarsk: Българска национална телевизия, Bălgarska natsionalna televizija) eller BNT (БНТ) er Bulgarias nasjonale allmennkringkaster for fjernsyn.

Se Bulgarere og Bulgarias nasjonale televisjon

Bulgarifisering

Bulgarifisering (bulgarsk: побългаряване or българизация) er spredningen av bulgarsk språk og kultur på Balkan.

Se Bulgarere og Bulgarifisering

Den greske selvstendighetskrigen

Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Se Bulgarere og Den greske selvstendighetskrigen

Den pontisk-kaspiske steppe

tempererte løvskogen og taigaen i nord. Den pontisk-kaspiske steppe er et vidstrakt steppelandskap i området nord for Svartehavet og så langt øst som til Kaspihavet, fra sentrale områder av Ukraina gjennom sørvestlige deler av Russland til vestlige områder av Kasakhstan.

Se Bulgarere og Den pontisk-kaspiske steppe

Den store tyrkiske krig

Den store tyrkiske krig viser til en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og samtidens europeiske makter som gikk sammen i Den hellige liga i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet.

Se Bulgarere og Den store tyrkiske krig

Dnipropetrovsk oblast

Dnipropetrovsk oblast er en oblast i det sentrale Ukraina.

Se Bulgarere og Dnipropetrovsk oblast

Donaudeltaet

Donaudeltaet (rumensk: Delta Dunării) er Donaus munningsområde ved Svartehavet og omfatter ca.

Se Bulgarere og Donaudeltaet

Europas historie

Europas historie omhandler historien til verdensdelen Europa, som det moderne mennesket har bebodd i nesten 40 000 år.

Se Bulgarere og Europas historie

Fedreland

2005 Fedreland er nasjonen til ens fedre eller forfedre.

Se Bulgarere og Fedreland

Hadrian II

Hadrian II (født 792 i Roma, død 14. desember 872 i Roma) var pave fra den 14. desember 867 til sin død nøyaktig fem år etter, 14.

Se Bulgarere og Hadrian II

Hellas’ historie

Hellas' historie går tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid før 1500 f.Kr., selv om det bare har vært en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.

Se Bulgarere og Hellas’ historie

Historia de gentibus septentrionalibus

Kart over Norden hentet fra Olaus Magnus' ''Historia de gentibus septentrionalibus'' («De nordiske folkenes historie») som ble utgitt på latin i Roma i 1555. Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») er et monumentalt bokverk skrevet på latin av den svenske biskopen Olaus Magnus (1490–1557) og utgitt i 22 bind i Roma i 1555.

Se Bulgarere og Historia de gentibus septentrionalibus

Hunere

Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA.

Se Bulgarere og Hunere

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.

Se Bulgarere og Indoeuropeere

Isak II Angelos

Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet.

Se Bulgarere og Isak II Angelos

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Se Bulgarere og Josef Stalin

Jules Pascin

Julius Mordecai Pincas (født 31. mars 1885 i Vidin i Bulgaria, død 5. juni 1930), kjent som Pascin, Jules Pascin og «Prinsen av Montparnasse», var en bulgarsk maler og illustratør.

Se Bulgarere og Jules Pascin

Kalemegdan

Kalemegdan (kyrillisk: Калемегдан) er en festning med et tilliggende parkområde i Beograd, Serbias hovedstad.

Se Bulgarere og Kalemegdan

Koçi Xoxe

Koçi Xoxe (født 1. mai 1911, død 11. juni 1949) var en albansk kommunistisk politiker.

Se Bulgarere og Koçi Xoxe

Kosovos historie

Visoki Dečani-klosteret er et betydelig kristent kloster i Kosovo, 12 km sør for byen Peć. Det er den største middelalderkirke på Balkan og inneholder omfattende freskodekorasjoner. Topografisk kart over dagens Kosovo. Kosovos historie angår en region på Balkan som tidligere var kjent som Dardania og som fra 100-tallet e.Kr.

Se Bulgarere og Kosovos historie

Krim

Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.

Se Bulgarere og Krim

Leo IV (keiser)

Leo IV, Leo khazaren, (gresk: Λέων Δ΄ ὁ Χάζαρος, Leōn IV ho Khazaros), født 25. januar 750 i Konstantinopel i Det bysantinske rike, død 8. september 780 i Strongylon, var østromersk keiser fra 775 til 780.

Se Bulgarere og Leo IV (keiser)

Leo VI (bysantinsk keiser)

Denne follis av Leo VI bærer den bysantinske keisers offisielle tittel, BASILEVS ROMEON, ''Romernes keiser''. Leo VI (til høyre.) med faren Basileios I Leo VI, også kalt Leo den vise eller filosofen (gresk: Λέων ΣΤʹ ὁ Σοφός; født 19.

Se Bulgarere og Leo VI (bysantinsk keiser)

Moldova

Moldova, offisielt Republikken Moldova, er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst.

Se Bulgarere og Moldova

Nikeforos av Konstantinopel

Nikeforos av Konstantinopel (født ca 757/58, død 5. april 828) var en patriark av Konstantinopel i perioden 806–815.

Se Bulgarere og Nikeforos av Konstantinopel

Olaus Magnus

tegning av Norden av Olaus Magnus i 1540. Olaus Magnus (født oktober 1490 i Skänninge i Östergötland i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk geistlig, etnolog og kartograf, samt erkebiskop i den romersk-katolske kirke.

Se Bulgarere og Olaus Magnus

Petsjeneger

Petsjeneger eller patzinaks (bulgarsk/russisk: pechenegi (Печенеги), arab: pacanāk, gresk: patzinaikos (Πατζιναικος), ungarsk: besenyő, latin: pасinасае, gammel-tyrkisk (antatt): beçenek) var et halv-nomadisk tyrkisk folk fra de sentralasiatiske steppene som snakket et tyrkisk språk.

Se Bulgarere og Petsjeneger

Plovdiv

Plovdiv (bulgarsk Пловдив) er den nest største byen i Bulgaria etter hovedstaden Sofia, med et folketall på 341 873.

Se Bulgarere og Plovdiv

Razgrad

Razgrad (bulgarsk kyrillisk: Разград) er en by nordøst i Bulgaria.

Se Bulgarere og Razgrad

Slovakias historie

Den slovakiske Spisskyborgen, bygget på 1100-tallet, er en av de største festningskomplekser i Sentral-Europa. Slovakia er et landskap som er preget av høye fjell og dype daler. Topografisk kart over Slovakia Slovakias historie angår det landskapet som i dag utgjør den relativt unge nasjonen Slovakia (selvstendig i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst) og grenser mot Tsjekkia i nordvest, til Polen i nord, til Ukraina i øst, til Ungarn i sør og til Østerrike i sørvest.

Se Bulgarere og Slovakias historie

Sulina (Romania)

Sulina er en by i Tulcea fylke, øst i Romania.

Se Bulgarere og Sulina (Romania)

Theben (Hellas)

Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.

Se Bulgarere og Theben (Hellas)

Ungarns historie

Ungarns historie er preget av at Ungarn ligger i hjertet av det gamle Europa, i Karpatbekkenet rundt Donaus midtre løp.

Se Bulgarere og Ungarns historie

Varna oblast

Varna oblast (kyrillisk: Област Варна) er en forvaltningsenhet øst i Bulgaria.

Se Bulgarere og Varna oblast

Vladimir I

Vladimir I Vladimir I Svjatoslavitsj (ukrainsk: Володимир, Volodymyr; russisk: Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kyiv.

Se Bulgarere og Vladimir I

Også kjent som Bulgarene, Bulgarer.