Raskere tilgang enn browser!
92 relasjoner: Aegaeon (måne), Anthe (måne), Ariel (måne), Asteroidebeltet, Astronomi, Astronomisk passasje, Atomreaktor, Banesonde, Bolsena Lacus, Callisto (måne), Cassini, Dagen da jorden smilte, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den store røde flekken, Dione, Enceladus (måne), Erich Karkoschka, Europa (måne), Giovanni Cassini, Guabonito (krater), Huygens (romsonde), Hyperion (måne), Io (måne), Irregulær måne, Janus (måne), Jupiter, Jupiters atmosfære, Jupiters magnetosfære, Jupiters ringer, Jupiters sørpol, Kevin Beurle, Kraken Mare, Liste over geologiske formasjoner på Titan, Liste over naturlige satellitter, Liste over objekter i solsystemet etter størrelse, Liv på Titan, Mariner 10, Mark R. Showalter, Mimas (måne), Okkultasjon, Phoebe (måne), Pioneer-anomalien, Planetarisk ring, Radioisotopgenerator, Romsonde, S/2004 S 3, S/2004 S 4, S/2004 S 6, S/2009 S 1, Saturn, ..., Saturns heksagon, Saturns magnetosfære, Saturns måner, Saturns ringer, Shikoku Facula, Sky, Solsystemets oppdagelse og utforskning, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet, Tirawa (krater), Titan (måne), Titan (rakett), Titan Saturn System Mission, Titania, Titans sjøer, Tortola Facula, Uranus, Utforskning av Neptun, Utforskning av Saturn, Utforskningen av Jupiter, Vær (meteorologi), Venus, Vitenskapsåret 1997, Vitenskapsåret 1998, Vitenskapsåret 1999, Vitenskapsåret 2000, Vitenskapsåret 2004, Vitenskapsåret 2007, Vulkan, Vulkanisme på Io, Xanadu (Titan), Ytre planeter, 1. juli, 11. juli, 15. oktober, 1997, 2000, 2000-årene, 2004, 2017, 2685 Masursky, 30. desember. Utvid indeks (42 mer) »
Aegaeon (måne)
Aegaeon, også Saturn LIII, (foreløpig betegnelse S/2008 S 1) er en av Saturns måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Aegaeon (måne) · Se mer »
Anthe (måne)
Anthe er en av Saturns måner, også kjent som Saturn XLIX eller ved den midlertidige betegnelsen S/2007 S 4.
Ny!!: Cassini-Huygens og Anthe (måne) · Se mer »
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ny!!: Cassini-Huygens og Ariel (måne) · Se mer »
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Asteroidebeltet · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Cassini-Huygens og Astronomi · Se mer »
Astronomisk passasje
Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.
Ny!!: Cassini-Huygens og Astronomisk passasje · Se mer »
Atomreaktor
Atomreaktor er en innretning hvor en kjernefysisk reaksjon foregår under kontrollerte forhold.
Ny!!: Cassini-Huygens og Atomreaktor · Se mer »
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Banesonde · Se mer »
Bolsena Lacus
Bolsena Lacus er en innsjø av metan på Titan, Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Bolsena Lacus · Se mer »
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Callisto (måne) · Se mer »
Cassini
Cassini var etternavnet på en kjent astronomfamilie som levet på 16-, 17-, og 18-hundretallet, med følgende kjente familiemedlemmer.
Ny!!: Cassini-Huygens og Cassini · Se mer »
Dagen da jorden smilte
Prosessert mosaikk av bilder som ble tatt av romsonden ''Cassini'' den 19. juli 2013 Jorden kan bli sett som en blå flekk under ringene til Saturn på dette bildet som ble tatt av romsonden ''Cassini'' den 19. july, 2013. Fotomosaikk fra NASA's "Wave at Saturn" kampanje. Samlingen omfatter 1,600 fotografier som er tatt på dagen jorden smilte. Dagen da jorden smilte (The Day the Earth Smiled) refererer til datoen 19. juli 2013, da romsonden Cassini-Huygens returnerte bilder av Saturn, Saturns ringer og Jorden under en Solformørkelse, noe som hadde inntruffet to ganger tidligere (i 2006 og 2012) under dens tidligere ni år i omkrets rundt Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og Dagen da jorden smilte · Se mer »
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Ny!!: Cassini-Huygens og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Ny!!: Cassini-Huygens og Den store røde flekken · Se mer »
Dione
Dione er Saturns 12.
Ny!!: Cassini-Huygens og Dione · Se mer »
Enceladus (måne)
Enceladus er en av planeten Saturns mange måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Enceladus (måne) · Se mer »
Erich Karkoschka
Erich Karkoschka (født 1955) er en planetforsker ved Lunar and Planetary Laboratory of the University of Arizona.
Ny!!: Cassini-Huygens og Erich Karkoschka · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Europa (måne) · Se mer »
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Ny!!: Cassini-Huygens og Giovanni Cassini · Se mer »
Guabonito (krater)
''Cassini''-bilde av Guabonito Guabonito er en ring med lyse materialer på Titan, planeten Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Guabonito (krater) · Se mer »
Huygens (romsonde)
Huygens er en romsonde utviklet av Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og har fått navn etter den nederlandske astronomen Christiaan Huygens som levde på 1600-tallet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Huygens (romsonde) · Se mer »
Hyperion (måne)
Hyperion (fra gresk: ‘Υπερίων) er en av Saturns måner, oppdaget av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell i 1848.
Ny!!: Cassini-Huygens og Hyperion (måne) · Se mer »
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Io (måne) · Se mer »
Irregulær måne
Titans, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane.
Ny!!: Cassini-Huygens og Irregulær måne · Se mer »
Janus (måne)
Janus (jay'-nus,, gresk Ιανός) er en indre satellitt til Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og Janus (måne) · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiter · Se mer »
Jupiters atmosfære
Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiters atmosfære · Se mer »
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiters magnetosfære · Se mer »
Jupiters ringer
Jupiters ringer, også kalt det jovianske ringsystemet, er et system av planetariske ringer omkring planeten Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiters ringer · Se mer »
Jupiters sørpol
Foto av Jupiters sørpol, tatt av JunoCam 26. mai 2017 Jupiters sørpol er det sørligste punktet på planeten Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiters sørpol · Se mer »
Kevin Beurle
Dr Kevin Beurle (født 19. januar 1956, død 29. mai 2009) var en britisk romforsker og programmerer ved Queen Mary, University of London.
Ny!!: Cassini-Huygens og Kevin Beurle · Se mer »
Kraken Mare
NASA/JPL/Space Science InstituteKraken Mare er det største kjente sjø på overflaten av saturnmånen Titan.
Ny!!: Cassini-Huygens og Kraken Mare · Se mer »
Liste over geologiske formasjoner på Titan
Dette er en liste over geologiske formasjoner på Titan, planeten Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Liste over geologiske formasjoner på Titan · Se mer »
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Liste over naturlige satellitter · Se mer »
Liste over objekter i solsystemet etter størrelse
Graf over massene til de tyngste objektene Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius.
Ny!!: Cassini-Huygens og Liste over objekter i solsystemet etter størrelse · Se mer »
Liv på Titan
Multispektralt bilde av Titan Om det finnes liv på Titan, planeten Saturns største måne, er et åpent spørsmål og et tema for vitenskapelig evaluering og undersøkelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og Liv på Titan · Se mer »
Mariner 10
Mariner 10 Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Mariner 10 · Se mer »
Mark R. Showalter
Mark Robert Showalter (født 5. desember 1957 i Abington i Pennsylvania) er en seniorforsker ved SETI-instituttet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Mark R. Showalter · Se mer »
Mimas (måne)
Mimas er den syvende av Saturns kjente måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Mimas (måne) · Se mer »
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Ny!!: Cassini-Huygens og Okkultasjon · Se mer »
Phoebe (måne)
Phoebe er en av Saturns måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Phoebe (måne) · Se mer »
Pioneer-anomalien
Neptun og Uranus, er også med på bildet. Overraskende nok er det ikke registrert noen fartsnedsettende effekt på de to Voyager-sondene. MESSENGER's nesten symmetriske bane. Sonden kom inn mot Jordens bane (i august 2005) ved 31° nord og passerte forbi 32° sør. Pioneer-anomalien er et uttrykk for et avvik fra den forventede hastigheten som er målt på ubemannede romfartøyer som har blitt sendt ut i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Pioneer-anomalien · Se mer »
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Ny!!: Cassini-Huygens og Planetarisk ring · Se mer »
Radioisotopgenerator
En radioisotopgenerator (forkortes RTG etter engelsk: Radioisotope Thermoelectric Generator) er en strømkilde som omdanner varmen som frigjøres ved radioaktiv nedbrytning til elektrisk energi.
Ny!!: Cassini-Huygens og Radioisotopgenerator · Se mer »
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Ny!!: Cassini-Huygens og Romsonde · Se mer »
S/2004 S 3
S/2004 S 3 er en midlertidig betegnelse på en ubekreftet måne i bane rett utenfor F-ringen rundt Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og S/2004 S 3 · Se mer »
S/2004 S 4
S/2004 S 4 er en midlertidig betegnelse på en kandidat til å bli offisielt registrert som måne til Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og S/2004 S 4 · Se mer »
S/2004 S 6
S/2004 S 6 er den midlertidige betegnelsen på et objekt som er en kandidat til å bli offisielt registrert som måne rundt Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og S/2004 S 6 · Se mer »
S/2009 S 1
S/2009 S 1 er en av Saturns måner, oppdaget 26.
Ny!!: Cassini-Huygens og S/2009 S 1 · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturn · Se mer »
Saturns heksagon
Saturns heksagon ved den nordlige polen. Saturns heksagon er et vedvarende heksagonalt bølgemønster i skyene på Saturns nordpol.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturns heksagon · Se mer »
Saturns magnetosfære
Saturns magnetosfære er hullrommet som har oppstått i strømmen til solvinden av Saturns indre genererte magnetfelt.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturns magnetosfære · Se mer »
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturns måner · Se mer »
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturns ringer · Se mer »
Shikoku Facula
''Cassini''-bilde av Shikoku Facula Shikoku Facula er en region med lyse materialer på Titan, planeten Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Shikoku Facula · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Cassini-Huygens og Sky · Se mer »
Solsystemets oppdagelse og utforskning
Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år.
Ny!!: Cassini-Huygens og Solsystemets oppdagelse og utforskning · Se mer »
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Ny!!: Cassini-Huygens og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »
Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet
Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet viser fremdriften i oppdagelsen av nye legemer gjennom historien.
Ny!!: Cassini-Huygens og Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet · Se mer »
Tirawa (krater)
Dette ''Cassini''-bildet av Rhea viser Tirawa som strekker seg over terminator. Tirawa er et stort nedslagskrater på saturnmånen Rhea.
Ny!!: Cassini-Huygens og Tirawa (krater) · Se mer »
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titan (måne) · Se mer »
Titan (rakett)
Rakettene i Titan-familien Titan er en familie med amerikanske raketter benyttet mellom 1959 og 2005.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titan (rakett) · Se mer »
Titan Saturn System Mission
Banesonden som er planlagt å være en del av Titan Saturn System Mission. Titan Saturn System Mission (TSSM) var et felles forslag fra NASA og ESA for en utforskning av Saturn og planetens måner Titan og Enceladus, hvor en rekke komplekse fenomener har blitt avslørt av det nylige Cassini-Huygens-oppdraget.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titan Saturn System Mission · Se mer »
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titania · Se mer »
Titans sjøer
Bilder antyder at Kraken Mare, det store legemet nede til venstre, har omtrent to ganger innholdet som er synlig her. Ligeia Mare er det store legemet nede til høyre. Punga Mare er like over midten, Jingpo Lacus i midten på venstre side, Bolsena Lacus oppe til venstre og Kivu Lacus like over polen. Sparrow Lacus ligger diagonalt over og til venstre for Kivu Lacus, mens Waikare Lacus ligger over og til høyre for den. Titans sjøer er ansamlinger med etan og metan i væskeform som har blitt oppdaget av Cassini-sonden, og som har vært antatt å eksistere lenge.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titans sjøer · Se mer »
Tortola Facula
Tortola Facula er et skinnende område på Titan, en av Saturns måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Tortola Facula · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Cassini-Huygens og Uranus · Se mer »
Utforskning av Neptun
''Voyager 2'' Utforskningen av Neptun har så vidt begynt med en romsonde, Voyager 2, som besøkte planeten 25.
Ny!!: Cassini-Huygens og Utforskning av Neptun · Se mer »
Utforskning av Saturn
Utforskningen av Saturn har hatt tre hovedfaser.
Ny!!: Cassini-Huygens og Utforskning av Saturn · Se mer »
Utforskningen av Jupiter
Cassini''. Dette er det mest detaljerte globale fargebidet av Jupiter noen sinne satt sammen. Utforskningen av Jupiter har hittil blitt gjennomført via nære observasjoner av robot-romsonder.
Ny!!: Cassini-Huygens og Utforskningen av Jupiter · Se mer »
Vær (meteorologi)
Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vær (meteorologi) · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Venus · Se mer »
Vitenskapsåret 1997
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 1997 · Se mer »
Vitenskapsåret 1998
Vitenskapsåret 1998 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1998.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 1998 · Se mer »
Vitenskapsåret 1999
Vitenskapsåret 1999 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1999.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 1999 · Se mer »
Vitenskapsåret 2000
Vitenskapsåret 2000 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2000.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 2000 · Se mer »
Vitenskapsåret 2004
Vitenskapsåret 2004 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2004.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 2004 · Se mer »
Vitenskapsåret 2007
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vitenskapsåret 2007 · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vulkan · Se mer »
Vulkanisme på Io
Io, med to søyler som stiger opp fra overflaten Vulkanologi på Io er det vitenskapelige studiet (vulkanologi) av vulkanisme, lavastrømmer og vulkanske groper og søyler på overflaten av Io, en av de fire galileiske måner og en av de 67 månene til planeten Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Vulkanisme på Io · Se mer »
Xanadu (Titan)
Xanadu er den lyse flekken til høyre på bildet Xanadu er et område med høy reflektivitet på Saturns måne Titan Området ble oppdaget i 1994 av astronomer som studerte data fra Hubble-teleskopet i infrarøde bølgelengder, og har senere blitt observert i mer detalj av romfartøyet Cassini.
Ny!!: Cassini-Huygens og Xanadu (Titan) · Se mer »
Ytre planeter
Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter, omtrent i skala og farge. Ytre planeter er en betegnelse brukt om planetene i solsystemet som liggere utenfor asteroidebeltet, og med det også henviser til gasskjempene som etter avstand fra solen er.
Ny!!: Cassini-Huygens og Ytre planeter · Se mer »
1. juli
1.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1. juli · Se mer »
11. juli
11.
Ny!!: Cassini-Huygens og 11. juli · Se mer »
15. oktober
15.
Ny!!: Cassini-Huygens og 15. oktober · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1997 · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2000 · Se mer »
2000-årene
Terrorangrep i USA Cassini-Huygens passerer gjennom ringene på Saturn og går inn i bane rundt planeten 1. juli.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2000-årene · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2004 · Se mer »
2017
2017 (MMXVII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en søndag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2017 · Se mer »
2685 Masursky
2685 Masursky er en asteroide i hovedbeltet.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2685 Masursky · Se mer »
30. desember
30.
Ny!!: Cassini-Huygens og 30. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Cassini-Huygens (skutt opp 15. oktober 1997), Cassini–Huygens.
