Innholdsfortegnelse
65 relasjoner: Anamnioter, Animalsk pol, Antibiotika, Arkebakterier, BAG3, Bakterier, Blågrønnbakterier, Blodceller, Blomsterplanter, Budbringer-RNA, Celle, Celledeling, Celledifferensiering, Cellepotens, Dikaryot, DNA, DNA-metylering, Egg, Eggceller, Eggeplomme, Ekson, Escherichia coli, Eukaryoter, Faunaen i ediacara, Fotokjemisk internalisering, Gallebærslekta, Gen, Genetisk modifisert organisme, Glatt muskulatur, Glires, Hengebjørk, Intron, Kjønn, Kjernelegeme, Kjernemembran, Kromatin, Kromosom, Linjeforeninger ved NTNU, Matthias Jakob Schleiden, Megakaryocytter, Melanin, Merozoitter, Mikroinjeksjon, Mikroorganisme, Nanoteknologi, Nevroner, Nukleært DNA, Nukleoid, Organell, Pattedyr, ... Utvid indeks (15 mer) »
Anamnioter
Ørret gyter og viser anamniotenes typiske ytre befruktning Anamniotene er en samlebetegnelse som omfatter fisker og amfibier, de «lavere» virveldyrene som legger egg i vann.
Animalsk pol
Den animalske- eller somatiske pol er et uttrykk som brukes i embryologi og utviklingsbiologi for å beskrive den delen av en zygote (befruktet egg) eller tidlig foster som ender opp som ryggsiden i den ferdige organismen.
Se Cellekjerne og Animalsk pol
Antibiotika
Test av antibiotikas hemmende virkning på bakterietilvekst. Antibiotika (entall: antibiotikum, fra gresk anti - mot, bios - liv) er benevnelsen på en rekke medikamenter som hemmer formeringen av, eller dreper, mikroorganismer.
Arkebakterier
* Crenarchaeota.
Se Cellekjerne og Arkebakterier
BAG3
BAG3, kortform av engelsk BAG family molecular chaperone regulartor 3, er et protein man kan finne i menneskeceller.
Bakterier
* Actinobacteria.
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Se Cellekjerne og Blågrønnbakterier
Blodceller
Blodceller eller blodlegemer er en fellesbetegnelse på de forskjellige typene med celler som finnes i blodet, til forskjell fra vann og løse molekyler.
Blomsterplanter
* Amborellales.
Se Cellekjerne og Blomsterplanter
Budbringer-RNA
Interaksjon av mRNA i en celle mRNA (kort for messenger RNA) eller budbringer-RNA er en type RNA-molekyl som inneholder genetisk informasjon fra transkripsjon av DNA.
Se Cellekjerne og Budbringer-RNA
Celle
Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.
Celledeling
Celledeling betegner prosessen som skjer når en celle deler seg til to nye celler.
Celledifferensiering
The Notch-deltaet system i nevrogenese (Slack Essential Dev Biol Fig 14.12a) Celledifferensiering er prosessen der forskjellige celletyper med spesifikke funksjoner oppstår under utviklingen av en organisme.
Se Cellekjerne og Celledifferensiering
Cellepotens
Dannelsen av forskjellige blodceller fra en stamcelle gjennom celledifferensiering. Stamcellene har høy cellepotens, men kan ikke fylle funksjonen som blodcelle direkte. Cellepotens er en samling egenskaper som begrense hva en enkelt celle kan bli til.
Dikaryot
Dikaryote celler har som navnet tilsier (di – to, karyos – kjerne) to kjerner, men det spesielle er at disse haploide kjernene ikke er smeltet sammen som hos normale diploide celler.
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
DNA-metylering
DNA-metylering er den biokjemiske prosessen hvor en metylgruppe blir lagt til et DNA molekyl.
Se Cellekjerne og DNA-metylering
Egg
Adolphe Millot fra ''Nouveau Larousse Illustré'' (1897–1904) Egg (latin: ovum) er en ikke-bevegelig forplantningsstruktur der fosterutviklingen foregår, og som ikke mottar næring fra moren etter at den er ferdig dannet.
Eggceller
Eggceller er de hunnlige kjønnscellene hos planter, dyr, sopp og enkelte protister, dannet ved meiose.
Eggeplomme
Eggeplomme er del av innholdet i et egg som skal gi næring til fosteret gjennom fosterutviklingen frem til klekkingen.
Ekson
Et ekson er en DNA-sekvens i et gen som er representert i modent RNA.
Escherichia coli
Bildet viser en samling ''E. coli''-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er en gram-negativ bakterie, først beskrevet av (og oppkalt etter) den tyske barnelegen Theodor Escherich.
Se Cellekjerne og Escherichia coli
Eukaryoter
* Alveolata.
Faunaen i ediacara
Dickinsonia costata'', en ediacaraorganisme av ukjent slektskap med et vattert utseende. Faunaen i ediacara (eller i Vendia) er forhistoriske livsformer som representerer de eldste kjente former for komplisert flercellet liv på jorden.
Se Cellekjerne og Faunaen i ediacara
Fotokjemisk internalisering
Fotokjemisk internalisering (engelsk:Photochemical internalization, forkortet PCI) er en unik fotokjemisk metode for frigjøring av molekyler eller virus fra endosomer og/eller lysosomer til cellens cytosol.
Se Cellekjerne og Fotokjemisk internalisering
Gallebærslekta
Gallebær (Bryonia) er ei planteslekt i gresskarfamilien.
Se Cellekjerne og Gallebærslekta
Gen
Gen og DNA Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer som okkuperer et spesielt locus på et kromosom.
Genetisk modifisert organisme
3274430. date.
Se Cellekjerne og Genetisk modifisert organisme
Glatt muskulatur
Glatt muskel under mikroskop Glatt muskulatur er autonom muskulatur, det vil si at organismen ikke bevisst kan styre den selv.
Se Cellekjerne og Glatt muskulatur
Glires
* haredyr.
Hengebjørk
Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae) og kan bli opptil 30 meter høyt.
Intron
Et intron er en DNA-sekvens i et gen som blir transkribert til RNA, men som ikke finnes i modent RNA (i motsetning til ekson).
Kjønn
Kjønn beskrives som «et sammensatt begrep som viser til ulike sosiale, biologiske og kulturelle aspekter ved menneskelivet som på ulike måter påvirker og er relatert til hverandre».
Kjernelegeme
En cellekjerne med synlig kjernelegeme. Et kjernelegeme, også kalt nukleol eller nukleolus (av latin nucleolus, liten kjerne), sees i lysmikroskop som et rundt legeme i cellekjernen.
Se Cellekjerne og Kjernelegeme
Kjernemembran
Kjernemembranen omgir kjernen i en eukaryot celle.
Se Cellekjerne og Kjernemembran
Kromatin
Karyogram av en mann som viser den klassiske metafase kromatinstrukturen. Kromatin er kombinasjonen av DNA og proteiner som utgjør innholdet i en cellekjerne.
Kromosom
Menneskets kromosomer under deling. Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer.
Linjeforeninger ved NTNU
De første linjeforeningene ved NTH (nå NTNU) var HM Aarhønen (1913), St. Arnoldi Broderskab (1913), Bergstuderendes Forening (1914), Høiskolens Chemikerforening (1915), Mannhullet (1917) og Sanctus Omega Broderskab (1919), deretter fulgte AF Smørekoppen (1929).
Se Cellekjerne og Linjeforeninger ved NTNU
Matthias Jakob Schleiden
Matthias Jakob Schleiden (født 5. april 1804 i Hamburg, død 23. juni 1881) var en tysk botaniker og var med på å utforme celleteorien sammen med Theodor Schwann og Rudolf Virchow.
Se Cellekjerne og Matthias Jakob Schleiden
Megakaryocytter
To megakaryocytter (markert med piler) i et tverrsnitt av beinmargen Megakaryocytter (uttale: megakaryoc′ytter), også kjent som megalokaryocytter, er store celler som hovedsakelig er lokalisert i beinmargen.
Se Cellekjerne og Megakaryocytter
Melanin
Albinisme oppstår når melanocyttene produserer lite eller ingen melanin. Bildet er tatt i Papua Ny-Guinea. Melaniner (ikke å forveksle med melamin) er en gruppe av svarte, brune og røde fargepigmenter som finnes hos planter, dyr og protoktister.
Merozoitter
Merozoitter (fra gresk: meros - 'del', og zoon -'dyr', 'levevesen') betegner innen biologien datterceller som er utgått ukjønnet fra moderceller (meronter) ved merogoni hos apicomplexa og mikrosporidier.
Mikroinjeksjon
Mikroinjeksjon er en bioteknologisk metode for å overføre genmaterialet, det vil si DNA.
Se Cellekjerne og Mikroinjeksjon
Mikroorganisme
Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA.
Se Cellekjerne og Mikroorganisme
Nanoteknologi
Karbonnanorør er et eksempel på nanoteknologi. Nanoteknologi («nanotek») betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0.1 – 100 nm, hvor en nanometer er en milliarddels meter.
Se Cellekjerne og Nanoteknologi
Nevroner
Skjematisk oversikt over et typisk utseende nevron Nevroner, eller nerveceller, er en anatomisk-histologisk betegnelse på celler i nervesystemet.
Nukleært DNA
Nukleært (nDNA), eller nukleær deoksyribonukleinsyre, er DNA som inneholdes i hver enkelt cellekjerne til en eukaryotsk organisme.
Se Cellekjerne og Nukleært DNA
Nukleoid
Nukleoider er i prokaryote celler den region i cytoplasmaen der cellens arveanlegg (DNA) er å finne, ettersom prokaryote celler i motsetning til eukaryote mangler cellekjerne.
Organell
Figur av typisk dyrecelle som viser cellens komponenter. Organeller: (1) nukleol (2) cellekjernen (3) ribosom (4) vesikkel (5) ru endoplasmatisk retikulum (ER) (6) golgiapparatet (7) cytoskjelettet (8) glatt ER (9) mitokondrium (10) vakuole (11) cytoplasma (12) lysosom (13) centriol Organeller (egentlig «småorgan») er strukturer inne i cellen som er atskilt fra cytosol ved en cellemembran.
Pattedyr
* kloakkdyr.
Ploiditet
Ploiditet, ploidi eller ploidinivå brukes for å angi antallet sett kromosomer man finner i en cellekjerne.
Prokaryoter
* arkebakterier.
Proteinsyntese
Proteinsyntesen foregår på ribosomene som hos eukaryoter ligger utenfor cellekjernen, i cytoplasmaet.
Se Cellekjerne og Proteinsyntese
Protoplasma
Protoplasma er en celles samlede materie.
Pungdyr
Ameridelphia.
Røde blodceller
Røde blodceller fra et menneske Røde blodceller, røde blodlegemer eller erytrocytter er den vanligste blodcellen.
Se Cellekjerne og Røde blodceller
Reseptor (biokjemi)
Innen biokjemi er en reseptor et protein på cellemembranen eller inne i cytoplasma eller cellekjernen, som binder et spesifikt molekyl (en ligand).
Se Cellekjerne og Reseptor (biokjemi)
Rike (biologi)
Livets tre tegnet på grunnlag av DNA-studier. Rike (regnum) har lenge vært den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken.
Se Cellekjerne og Rike (biologi)
Riksefamilien
* se inndeling! Riksefamilien (Rallidae), også kalt rikser eller riksefugler, er en familie i ordenen tranefugler (Gruiformes).
Se Cellekjerne og Riksefamilien
Robert Brown
Robert Brown (født 21. desember 1773 i Montrose, død 10. juni 1858 i London) var en britisk (skotsk) botaniker og vitenskapsmann.
Se Cellekjerne og Robert Brown
Robert Whittaker
Robert Harding Whittaker (1920–1980) var en amerikansk økolog som ga vesentlige bidrag til utvikling av fagfeltet.
Se Cellekjerne og Robert Whittaker
Transkripsjon (genetikk)
Transkripsjon er en biologisk prosess der et gen – det vil si en sammenhengende del av DNAet i cellekjernen – «omskrives» til RNA-molekyler.
Se Cellekjerne og Transkripsjon (genetikk)
Vanlig bjørk
Vanlig bjørk, også kjent som dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk, er en av minst 30 arter i bjørkeslekten.
Se Cellekjerne og Vanlig bjørk
Vortemelkslekta
''Euphorbia ferox'' Vortemelkslekta (Euphorbia) er en slekt i vortemelkfamilien.
Se Cellekjerne og Vortemelkslekta
Western blot
Western blot using an antibody that recognizes proteins modified with lipoic acid Western blot, WB eller Western blotting, eller immunoblot, er en vanlig molekylærbiologisk metode som benyttes innen proteinkjemien for å detektere og identifisere spesifikke proteiner med hjelp av antistoffer.
Se Cellekjerne og Western blot
Også kjent som Cellekjernen.