Raskere tilgang enn browser!
10 relasjoner: Årsaker til første verdenskrig, Den fransk-tyske krig, Ententemaktene, Første verdenskrig, Fristaten Preussen, Julikrisen, Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952–, Maurice Paléologue, Revolusjonene i 1848, Trippelententen.
Årsaker til første verdenskrig
Årsaker til første verdenskrig er et av de mest diskuterte emnene i historiefaget siden første verdenskrig startet 28.
Ny!!: Christopher Clark og Årsaker til første verdenskrig · Se mer »
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Ny!!: Christopher Clark og Den fransk-tyske krig · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Christopher Clark og Ententemaktene · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Christopher Clark og Første verdenskrig · Se mer »
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Ny!!: Christopher Clark og Fristaten Preussen · Se mer »
Julikrisen
Latinerbroen i Sarajevo – attentatmannen sto på hjørnet ved huset i venstre side av bildet Julikrisen er en betegnelse på den diplomatiske krisen som fant sted mellom europeiske stormakter sommeren 1914, som ledet til første verdenskrig.
Ny!!: Christopher Clark og Julikrisen · Se mer »
Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952–
Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952– omfatter kunstnere og forskere i naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap, som er innvalgt i den tyske ordenen Pour le Mérites avdeling for vitenskap og kunst etter at denne ble gjeninnstiftet som fritt ordensselskap i 1952.
Ny!!: Christopher Clark og Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952– · Se mer »
Maurice Paléologue
Georges Maurice Paléologue (født 13. januar 1859 i Paris, død der 21. november 1944) var en fransk diplomat, historiker og essayist.
Ny!!: Christopher Clark og Maurice Paléologue · Se mer »
Revolusjonene i 1848
Barrikadene i Paris,1848 De europeiske revolusjonene i 1848, også kjent som Revolusjonsåret 1848, var en serie med revolusjoner.
Ny!!: Christopher Clark og Revolusjonene i 1848 · Se mer »
Trippelententen
Trippelalliansen i brunt Trippelententen (entente, uttales aŋtˈaŋtə, fransk: 'intensjon', 'overenskomst', 'vilje') er en betegnelse for den politiske «forståelsen» som eksisterte mellom Storbritannia, Frankrike og Russland før første verdenskrig.
