Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Coriolis-kraft

Index Coriolis-kraft

I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten.

Innholdsfortegnelse

  1. 79 relasjoner: Addisjon av hastigheter, Antisyklon, Antisyklonsk storm, Antisyklonsk tornado, Atmosfærisk bølge, Atmosfærisk sirkulasjon, Balansert strøm, Betaplan, Biom, Biosfære, Coriolisfrekvens, Den generelle relativitetsteorien, Den sydlige halvkule, Dynamisk meteorologi, Ekmanspiral, Ekstratropisk syklon, Ekvatorialstrømmen, Endurance-ekspedisjonen, Faktoide, Ferrelcelle, Foucaults pendel, Gaspard-Gustave Coriolis, George Hadley, Geostrofisk vind, Giring (rotasjon), Hadleycelle, Halobane, Havstrøm, Høyre og venstre, Høytrykk, Henrik Mohn, Hinckley-brannen 1894, Jetstrøm, Jupiters atmosfære, Kelvinbølge, Kinesisk kirkehistorie, Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799, Klikktabell, Kraft, Krumlinjete koordinater, Langholdsskyting, Lavtrykk, Nansens Fram-ekspedisjon, Oppstrømning, Pariskanonen, Passatvind, Polar østavind, Polarfronten, Polarsyklon, Primitive ligninger, ... Utvid indeks (29 mer) »

Addisjon av hastigheter

Hastighetene til bilene er avhengig av om de måles i det stasjonære referansesystemet S eller i systemet S' som beveger seg med en av bilene. Addisjon av hastigheter opptrer når hastigheten til en gjenstand skal finnes i et referansesystem når den har en gitt hastighet i et annet referansesystem som beveger seg relativt til det første.

Se Coriolis-kraft og Addisjon av hastigheter

Antisyklon

En antisyklon oppstår under et høytrykksområde med synkende luft i senteret og luft som strømmer vekk fra senteret i en spiralbevegelse med klokka på den nordlige halvkule, og mot klokka på den sørlige.

Se Coriolis-kraft og Antisyklon

Antisyklonsk storm

En antisyklonsk storm er en storm hvor vinden blåser i motsatt retning enn det corioliseffekten rundt et lavtrykk skulle tilsi.

Se Coriolis-kraft og Antisyklonsk storm

Antisyklonsk tornado

En antisyklonsk tornado er en tornado som roterer med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule.

Se Coriolis-kraft og Antisyklonsk tornado

Atmosfærisk bølge

En atmosfærisk bølge er en periodisk forstyrrelse i feltet av atmosfæriske variabler (som lufttrykk eller geopotensiell høyde, temperatur eller vind) som kan forplante seg eller stå i ro.

Se Coriolis-kraft og Atmosfærisk bølge

Atmosfærisk sirkulasjon

Idealisert syn på Jordens sirkulasjonsmønster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste Atmosfærisk sirkulasjon er storskala luftbevegelser som, sammen med havstrømmer, fordeler varme rundt på overflaten av Jorden.

Se Coriolis-kraft og Atmosfærisk sirkulasjon

Balansert strøm

Balansert strøm er i atmosfærisk dynamikk en idealisering av atmosfæriske bevegelser der kreftene som virker på en luftpakke i balanse.

Se Coriolis-kraft og Balansert strøm

Betaplan

Betaplan-approksimasjon er en tilnærmelse i geofysisk væskedynamikk der coriolisfrekvensen, f, blir satt til å variere lineært i rommet.

Se Coriolis-kraft og Betaplan

Biom

Biom brukes i plantegeografien og i økologien som en klassifisering av større regionale ansamlinger av organismer som lever i samsvar med tilhørende miljøbetingelser.

Se Coriolis-kraft og Biom

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Se Coriolis-kraft og Biosfære

Coriolisfrekvens

Coriolisfrekvensen (eller coriolisparameteren), f, er lik to ganger Jordens rotasjonsrate multiplisert med sinus til breddegraden.

Se Coriolis-kraft og Coriolisfrekvens

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Se Coriolis-kraft og Den generelle relativitetsteorien

Den sydlige halvkule

Den sydlige halvkule. Den sydlige halvkule markert med gul farge. (Antarktis er ikke inntegnet.) Plakat med legenden "Ushuaia, verdens ende". Ushuaia i Argentina er den sørligste byen i verden. Den sydlige halvkule er den delen av jordens overflate som er syd for ekvator.

Se Coriolis-kraft og Den sydlige halvkule

Dynamisk meteorologi

Dynamisk Meteorologi også kjent som atmosfærisk dynamikk omhandler det fysiske studiet av atmosfæren, og er en gren av meteorologien.

Se Coriolis-kraft og Dynamisk meteorologi

Ekmanspiral

Ekmanspiral (nordlige halvkule) Ekmanspiralen er en modell for forholdet mellom retningen på den vinden som driver en havstrøm og strømretningen på vannet.

Se Coriolis-kraft og Ekmanspiral

Ekstratropisk syklon

En fiktiv synoptisk analyse av en ekstratropisk syklon som treffer Storbritannia. Pilene mellom isobarene indikerer vindretningen, mens symbolet «L» viser lavtrykkets sentrum. Blå piler markerer kaldluft foran og bak varmfronten; røde piler varmluft i varmsektoren mellom varmfronten og kaldfronten.

Se Coriolis-kraft og Ekstratropisk syklon

Ekvatorialstrømmen

Ekvatorialstrømmen er et system av havstrømmer i tropiske strøk.

Se Coriolis-kraft og Ekvatorialstrømmen

Endurance-ekspedisjonen

«Endurance» for fulle seil ca. 1915 Rosshavsgruppens depotrute Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet.

Se Coriolis-kraft og Endurance-ekspedisjonen

Faktoide

En faktoide (av faktum og -oide, «noe som ligner») er en forestilling som holdes for å være sann, men som i virkeligheten er feilaktig.

Se Coriolis-kraft og Faktoide

Ferrelcelle

Ferrecellen er den midterste av de tre sirkulasjonscellene på hver halvkule. En ferrelcelle er en atmosfærisk sirkulasjonscelle som finnes mellom hadleycellen og polarcellen på midlere breddegrader.

Se Coriolis-kraft og Ferrelcelle

Foucaults pendel

Animasjon som viser Foucalts pendel Foucaults pendel i Realfagbygget ved NTNU i Trondheim. Foucaults pendel ble funnet opp av Jean Bernard Léon Foucault i 1851 for å anskueliggjøre jordens rotasjon om sin egen akse.

Se Coriolis-kraft og Foucaults pendel

Gaspard-Gustave Coriolis

Gaspard-Gustave de Coriolis eller Gustave Coriolis (født 21. mai 1792 – død 19. september 1843) var en fransk matematiker, ingeniør og forsker fra Paris.

Se Coriolis-kraft og Gaspard-Gustave Coriolis

George Hadley

George Hadley (født 12. februar 1685 i London, død 28. juni 1768) var en britisk jurist og meteorolog.

Se Coriolis-kraft og George Hadley

Geostrofisk vind

Geostrofisk vind er definert som vinden som kommer av det som kalles "geostrofisk balanse" mellom corioliskraften og trykkgradientkraften som virker på en luftpakke.

Se Coriolis-kraft og Geostrofisk vind

Giring (rotasjon)

Animasjon av girebevegelse i et fly Tait-Bryan rotasjonene, illustrert på et fly. Tait-Bryan rotasjonene på et skip, her ved engelske navn Innen fartøydynamikk er giring eller dreining (engelsk: yaw rotation) et stivt legeme sin rotasjon om sin vertikale akse.

Se Coriolis-kraft og Giring (rotasjon)

Hadleycelle

Hadleycellen fører varme og fukt fra tropene i retning mot polene. Hadleycellen er et sirkulasjonsmønster som dominerer den tropiske troposfæren med stigende bevegelser nær ekvator, og en luftstrøm mot polene 10-15 km over bakken.

Se Coriolis-kraft og Hadleycelle

Halobane

En halobane er en periodisk, tredimensjonal bane nær Lagrange-punktene L1, L2 eller L3 i et 3-legeme problem innenfor rotasjonsmekanikk.

Se Coriolis-kraft og Halobane

Havstrøm

right Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene.

Se Coriolis-kraft og Havstrøm

Høyre og venstre

Høyre og venstre er relative retninger eller posisjoner.

Se Coriolis-kraft og Høyre og venstre

Høytrykk

Et høytrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er større enn i de omkringliggende områdene.

Se Coriolis-kraft og Høytrykk

Henrik Mohn

Akvarell utført av Henrik Mohn fra Hankø 1882 Henrik Mohn (født 15. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge.

Se Coriolis-kraft og Henrik Mohn

Hinckley-brannen 1894

Hinckley-brannen 1894 (i USA kalt The Great Hinckley Fire) var en av de mest dødbringende skogbranner vi kjenner.

Se Coriolis-kraft og Hinckley-brannen 1894

Jetstrøm

Cirrusskyer langs jetstrømmen over Canada Posisjonen til den polare og subtropiske jetstrømmen Snitt gjennom atmosfæren fra nordpolen til ekvator Jetstrømmer (fra engelsk jet stream) er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren.

Se Coriolis-kraft og Jetstrøm

Jupiters atmosfære

Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet.

Se Coriolis-kraft og Jupiters atmosfære

Kelvinbølge

En kelvinbølge er en bølge i havet eller atmosfæren som balanserer corioliskraften mot topografiske grenser som en kystlinje.

Se Coriolis-kraft og Kelvinbølge

Kinesisk kirkehistorie

Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i Macao er et av de fremste historiske monumenter over kristendommen i Kina og Øst-Asia. Kinesisk kirkehistorie er historien om kristen misjon og kristent nærvær i Kina.

Se Coriolis-kraft og Kinesisk kirkehistorie

Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799

..

Se Coriolis-kraft og Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799

Klikktabell

Eksempel på en klikktabell for en viss 7,62 × 51 mm NATO ladning. Kulefall og vindavdrift er vist både i milliradianer (mrad) og bueminutter (moa). En klikktabell eller knepptabell er en oversikt som forutsier banen til et prosjektil, og brukes til å kompensere for fysiske effekter på prosjektilet slik at sannsynligheten for å treffe målet økes.

Se Coriolis-kraft og Klikktabell

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Se Coriolis-kraft og Kraft

Krumlinjete koordinater

Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter.

Se Coriolis-kraft og Krumlinjete koordinater

Langholdsskyting

Sig Sauer 200 STR er en populær rifle til langhold. Langholdsskyting, også kalt langhold, er en samlebetegnelse på skytedisipliner med så lange hold at skytteren må ta høyde for beregning av ballistikk, spesielt med tanke på vindavdrift.

Se Coriolis-kraft og Langholdsskyting

Lavtrykk

Et kraftig lavtrykk sørvest for Island. Skybåndene rundt lavtrykket viser hvordan luftstrømmene roterer inn mot lavtrykkssenteret. 4. september 2003. Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene.

Se Coriolis-kraft og Lavtrykk

Nansens Fram-ekspedisjon

«Fram» forlater Bergen 2. juli 1893, med kurs mot Nordishavet. Fridtjof Nansen og «Fram» på sovjetisk frimerke fra 1961. Nansens Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen.

Se Coriolis-kraft og Nansens Fram-ekspedisjon

Oppstrømning

Verdens oppstrømningsområder markert med rødt. Oppstrømning er en form for vertikal blanding av vannmasser som skjer under bestemte forutsetninger i havet, og som fører til at kaldt, tungt og næringsrikt bunnvann kommer opp og erstatter overflatevannet.

Se Coriolis-kraft og Oppstrømning

Pariskanonen

Pariskanonen Pariskanonen (eller Paris-Geschütz på tysk) var en artillerikanon som tyskerne brukte for å bombardere Paris med under første verdenskrig.

Se Coriolis-kraft og Pariskanonen

Passatvind

vestvindbeltene markeres av blå piler. Passatvind (fra nederlandsk, av italiensk, passare, «passere, gjennomgang») er et vindmønster i tropiske strøk på begge sider av ekvator.

Se Coriolis-kraft og Passatvind

Polar østavind

Polar østavind er en vedvarende vind som blåser fra polarhøytrykkene ved Nordpolen og Sydpolen mot lavtrykksområdene på midlere bredder rundt polarfronten.

Se Coriolis-kraft og Polar østavind

Polarfronten

atmosfæriske sirkulasjonen Polarfronten. Et modent lavtrykk (ekstratropisk syklon), en virvel, med tilhørende fronter, skjematisk. Rødt viser varmfronten. Blått viser kaldfronten. Lilla viser okklusjonen, dvs. den sammenklappede fronten hvor kaldluften har tatt igjen varmluften.

Se Coriolis-kraft og Polarfronten

Polarsyklon

En polarsyklon (også kalt arktisk syklon) er et stort lavtrykksområde over polare områder.

Se Coriolis-kraft og Polarsyklon

Primitive ligninger

De primitive ligningene er en versjon av Navier-Stokes-ligningene som skildrer hydrodynamisk strøm i en sfære når man antar at den vertikale bevegelsen er mye mindre enn den horisontale bevegelsen, og at væskelaget er tynt i forhold til sfærens radius.

Se Coriolis-kraft og Primitive ligninger

Rossbybølge

Rossbybølger (eller planetære bølger) er storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden.

Se Coriolis-kraft og Rossbybølge

Rossbyparameter

Rossbyparameteren er et tall som blir brukt i oseanografi og meteorologi.

Se Coriolis-kraft og Rossbyparameter

Rossbytallet

Rossbytallet er et dimensjonsløst tall som blir brukt for å beskrive strøm i ei væske.

Se Coriolis-kraft og Rossbytallet

Roterende referansesystem

Et roterende referansesystem er et referansesystem som roterer relativt til et treghetssystem.

Se Coriolis-kraft og Roterende referansesystem

Sentrifugalkraft

Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.

Se Coriolis-kraft og Sentrifugalkraft

Sjøbris

A: Sjøbris (pålandsvind), B: Landbris (fralandsvind) Sjøbris og atmosfærisk høyde Sjøbris, eller solgangsbris, (også kalt havgula/utrøna) er en vind fra havet eller store innsjøer som utvikler seg over land nær kysten.

Se Coriolis-kraft og Sjøbris

Sjøvann

Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001 Sjøvann eller havvann er vann i havet.

Se Coriolis-kraft og Sjøvann

Solvinkelens effekt på klima

'''Figur 1'''En figur over årstider. Nordpolen har her mørketid, mens Sørpolen har midnattssol. '''Figur 2''' Solstrålene som kommer inn med 30 graders vinkel fordeles på et dobbelt så langt område som de som kommer rett ned (midt på dagen ved ekvator).

Se Coriolis-kraft og Solvinkelens effekt på klima

Stormflo

Illustrasjon fra 1718 av gjennombrudd av demning ved en stormflo julaften 1717 den tropiske syklonen Carol over Rhode Island, USA i 1969. Stormflo er en heving av vannspeilet ved værsystemer med lavtrykk kombinert med pålandsvind som skyver vann i en bølge mot kysten.

Se Coriolis-kraft og Stormflo

Svensk vitenskapshistorie

Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696. Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel. Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin. Berzelius malt i 1843. Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902. Theodor Svedberg. Svante Arrhenius.

Se Coriolis-kraft og Svensk vitenskapshistorie

Syklogenese

Syklogenese er utviklingen eller forsterkningen av syklonisk sirkulasjon i atmosfæren.

Se Coriolis-kraft og Syklogenese

Syklon

En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.

Se Coriolis-kraft og Syklon

Synoptisk skala

Synoptisk skala er en horisontal størrelsesskala som brukes i meteorologi og gjelder værsystem med en størrelsesorden 1000 km eller mer.

Se Coriolis-kraft og Synoptisk skala

Taylor-Proudman-teoremet

Taylor–Proudman teoremet er et teorem innenfor fluidmekanikk.

Se Coriolis-kraft og Taylor-Proudman-teoremet

Termalvind

Termalvind er forskjellen i vind mellom to trykknivå, og er egentlig ikke en vind i seg selv.

Se Coriolis-kraft og Termalvind

Tornado

gjennomsiktig støvsky som blir virvlet opp fra overflaten av den sterke vinden skapt av tornadoen. En skypumpe nær Florida Keys. En tornado eller trombe er en kraftig roterende luftsøyle som stiger ned fra cumulonimbusskyer (bygeskyer), eller i sjeldne tilfeller cumulusskyer, og ned til bakken.

Se Coriolis-kraft og Tornado

Treghetsbølge

Tverrsnitt av treghetsbølger i en sfære. Pilene viser strømretningen og styrken i planet. Rødt indikerer strøm ut av planet, mens blått indikerer strøm inn i planet. Rotasjonsaksen er til venstre. Treghetsbølger eller treghetssvingninger er mekaniske bølger som oppstår i roterende fluider.

Se Coriolis-kraft og Treghetsbølge

Treghetssystem

Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.

Se Coriolis-kraft og Treghetssystem

Tropisk syklon

Orkanen Catarina, en sjelden tropisk syklon i Sør-Atlanteren (merk rotasjon ''med'' urviserne). Sett fra Den internasjonale romstasjonen 26. mars 2004. Tropisk syklon er et stormsystem, et lavtrykk, som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer.

Se Coriolis-kraft og Tropisk syklon

Trykkgradient

Trykkgradient er en fysisk størrelse som beskriver romlig variasjon i trykket i en væske.

Se Coriolis-kraft og Trykkgradient

Trykksystem

Et trykksystem er et område i jordatmosfæren der lufttrykket er lavere eller høyere enn normalt.

Se Coriolis-kraft og Trykksystem

Vagn Ekman

Vagn Walfrid Ekman (født 3. mai 1874 i Stockholm, død 9. mars 1954 i Stockaryd) var en svensk fysiker og oseanograf.

Se Coriolis-kraft og Vagn Ekman

Varmfront

Tverrsnitt av en varmfront. Den varme luften blir løftet over den kalde, og danner skyer. En varmfront markerer grensen mellom to luftmasser av ulik temperatur og med ulik luftfuktighet, der den varmere sklir inn over den kalde luften.

Se Coriolis-kraft og Varmfront

Vær (meteorologi)

Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.

Se Coriolis-kraft og Vær (meteorologi)

Vektorprodukt

Et parallellogram med sidekanter definert ved vektorene '''a''' og '''b''' har et areal som er gitt ved størrelsen til vektorproduktet '''a''' × '''b'''.

Se Coriolis-kraft og Vektorprodukt

Vind

Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.

Se Coriolis-kraft og Vind

Vindstyrke

Vindstyrke er hastigheten til luft i bevegelse relativt til et fast punkt på jorda.

Se Coriolis-kraft og Vindstyrke

Virvelbevegelse

Et lavtrykksområde over Island er en fri virvel i atmosfæren som på grunn av corioliskraft på den nordlige halvkulen roterer mot klokken. Virvelbevegelse eller hvirvelbevegelse, latin vortex, er i fluidmekanikk en rotasjonsbevegelse i en fluid.

Se Coriolis-kraft og Virvelbevegelse

William Ferrel

William Ferrel (født 29. januar 1817, død 18. september 1891) var en amerikansk meteorolog som utviklet teorier som forklarte den atmosfæriske sirkulasjonen på midlere breddegrader i detalj.

Se Coriolis-kraft og William Ferrel

Også kjent som Coriolis, Coriolisaksellerasjon, Corioliseffekt, Corioliseffekten, Corioliskraft, Corioliskraften.

, Rossbybølge, Rossbyparameter, Rossbytallet, Roterende referansesystem, Sentrifugalkraft, Sjøbris, Sjøvann, Solvinkelens effekt på klima, Stormflo, Svensk vitenskapshistorie, Syklogenese, Syklon, Synoptisk skala, Taylor-Proudman-teoremet, Termalvind, Tornado, Treghetsbølge, Treghetssystem, Tropisk syklon, Trykkgradient, Trykksystem, Vagn Ekman, Varmfront, Vær (meteorologi), Vektorprodukt, Vind, Vindstyrke, Virvelbevegelse, William Ferrel.