Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Demeter

Index Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Innholdsfortegnelse

  1. 132 relasjoner: Afrodite, Aiskhylos, Akilles, Antikkens greske teater, Antipatros fra Thessalonike, Artemis, Atargatis, Øks (symbol), Ceres (gudinne), Chloe, Daktyl (mytologi), Damofon, Danu, De bønnfallende (Evripides), De eleusinske mysterier, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Demetermerket, Despina, Despoina, Det megariske dekret, Dimităr, Dion (Hellas), Dionysos, Dmitrij, Dodekateisme, Eirene (gudinne), Eleusis, Enteogen, Enyo (mytologi), Erinyer, Europa (mytologi), Figaleia, Flius, Fruen av Auxerre, Gaia, Gortyn, Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Greske guder, Greske havguder, Greske myter og mysterier, Gudinne, Hades, Halikarnassos, Halldis Moren Vesaas, Hekate, Helios, Hellenistisk religion, ... Utvid indeks (82 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Se Demeter og Afrodite

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Se Demeter og Aiskhylos

Akilles

Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.

Se Demeter og Akilles

Antikkens greske teater

Relieff med klassiske teatermasker. Antikkens greske teater, eller antikkens greske drama, er den teaterkunst som ble utviklet og blomstret i antikkens Hellas og greskspråklige områdene i tiden mellom rundt 550 og 220 f.Kr.

Se Demeter og Antikkens greske teater

Antipatros fra Thessalonike

Antipatros fra Thessalonike (gresk: Ἀντίπατρος; død ca. 1 e.Kr.) var en gresk epigramdikter.

Se Demeter og Antipatros fra Thessalonike

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Se Demeter og Artemis

Atargatis

Atargatis (gresk: ᾈταργάτις, avledet fra Δερκετώ;Hirsch, Emil G.; König, Eduard (1906): i: Jewish Encyclopedia arameisk: ‘Atar‘atheh eller Tar‘atheh) er en vestsemittisk gudinne og den øverste gudinnen i nordlige Syria i antikken.

Se Demeter og Atargatis

Øks (symbol)

Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.

Se Demeter og Øks (symbol)

Ceres (gudinne)

Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).

Se Demeter og Ceres (gudinne)

Chloe

Chloe eller Kloe er et kvinnenavn som betyr «ungt grønt skudd» på gresk, χλόη (khlóē), og var et av de mange tilnavnene til gudinnen Demeter i gresk mytologi.

Se Demeter og Chloe

Daktyl (mytologi)

Daktyler (gresk: Δάκτυλοι; «fingrer») var i henhold til gresk mytologi en arkaisk, mytisk folk av små, mannlige og falliske vesener forbundet med Store Mor, enten som Kybele eller Rhea.

Se Demeter og Daktyl (mytologi)

Damofon

Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.

Se Demeter og Damofon

Danu

Navn på flere elver, som elven Don, her ved Polibino i Russland, ''kan'' ha sin opprinnelse i gudinnens navn. Danu eller Dana er en gudinne i irsk mytologi.

Se Demeter og Danu

De bønnfallende (Evripides)

* Denne artikkelen handler om Evripides’ tragedie «De bønnfallende».

Se Demeter og De bønnfallende (Evripides)

De eleusinske mysterier

Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.

Se Demeter og De eleusinske mysterier

De homeriske hymnene

De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.

Se Demeter og De homeriske hymnene

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

Se Demeter og De tolv olympiske guder

Demetermerket

Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon.

Se Demeter og Demetermerket

Despina

Despina, også kjent som Neptun V' er en av planeten Neptuns 14 kjente måner – nummer tre sett i fra planeten.

Se Demeter og Despina

Despoina

Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.

Se Demeter og Despoina

Det megariske dekret

Det megariske dekret var et sett med økonomiske sanksjoner som ble gitt Megara, i 433 f.Kr., av Athen kort tid før utbruddet av Peloponneskrigen.

Se Demeter og Det megariske dekret

Dimităr

Dimităr (bulgarsk: Димитър) og Dimitar (makedonsk: Димитар) er henholdsvis en bulgarsk og makedonsk form av mannsnavnet Demetrius, som har opprinnelse i det greske gudinnenavnet Demeter, og er sammensatt av de, «jord», og meter, «mor».

Se Demeter og Dimităr

Dion (Hellas)

Dion eller Dio (gresk: Δίον eller Δίο; latin: Dium) er en landsby og et tidligere kommune i det gresk prefekturet Pieria.

Se Demeter og Dion (Hellas)

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Se Demeter og Dionysos

Dmitrij

Dmitrij (russisk Дмитрий) er et russisk mannsnavn med opprinnelse i Demetrius, den latinske formen av det greske navnet Dimitrios.

Se Demeter og Dmitrij

Dodekateisme

'''Hellenism''' logo Gresk tradisjonelle ritualer framført av medlemmer av greske YSEE. Dodekateisme (gresk: Δωδεκαθεϊσμός, fra δώδεκα, dodeka, «tolv» + θεϊσμός, theïsmós, «tro på gudene».

Se Demeter og Dodekateisme

Eirene (gudinne)

Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.

Se Demeter og Eirene (gudinne)

Eleusis

Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.

Se Demeter og Eleusis

Enteogen

Ordet enteogen er en moderne term avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος (enteos) og γενέσθαι (genestai).

Se Demeter og Enteogen

Enyo (mytologi)

Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares.

Se Demeter og Enyo (mytologi)

Erinyer

Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.

Se Demeter og Erinyer

Europa (mytologi)

Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.

Se Demeter og Europa (mytologi)

Figaleia

Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis. Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia.

Se Demeter og Figaleia

Flius

Lokalisering av Flius, skrevet som «Phlius» Flius (gresk: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, Flioûs, latin: Phlius) var en antikk gresk by i det nordvestlige Argolida på Peloponnes i nærheten av elven Asopos’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon.

Se Demeter og Flius

Fruen av Auxerre

«Fruen av Auxerre» i Louvre. Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris.

Se Demeter og Fruen av Auxerre

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Se Demeter og Gaia

Gortyn

Ruiner av fortidens Gortyn Det romerske amfiteateret. Gortyn (gresk: Γόρτυν; også Gortys (Γόρτυν) eller Gortyna (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av Kreta, 45 km fra den moderne hovedstaden Heraklion.

Se Demeter og Gortyn

Gresk kunst i antikken

Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.

Se Demeter og Gresk kunst i antikken

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Demeter og Gresk mytologi

Gresk religion i antikken

Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.

Se Demeter og Gresk religion i antikken

Greske guder

Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.

Se Demeter og Greske guder

Greske havguder

Greske havguder var mangfoldige i henhold til gresk mytologi, og filosofen Platon bemerket at grekere var som frosker som satt rund en dam — deres mange byer lå langs kysten av Middelhavet fra det greske fastlandet til Anatolia, Libya, Sicilia og sørlige Italia.

Se Demeter og Greske havguder

Greske myter og mysterier

Kore.''»Redaktør Frost i innledningen til boken. Greske myter og mysterier er en bok i serien Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003.

Se Demeter og Greske myter og mysterier

Gudinne

Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.

Se Demeter og Gudinne

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.

Se Demeter og Hades

Halikarnassos

Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.

Se Demeter og Halikarnassos

Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas (født 18. november 1907 i Trysil, død 8. september 1995 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.

Se Demeter og Halldis Moren Vesaas

Hekate

''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.

Se Demeter og Hekate

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Se Demeter og Helios

Hellenistisk religion

Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.

Se Demeter og Hellenistisk religion

Hellig bryllup

Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.

Se Demeter og Hellig bryllup

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Se Demeter og Hera

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Demeter og Hesiod

Hettittisk mytologi

det sen-hettittiske rike, 13. århundre f.Kr. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18.

Se Demeter og Hettittisk mytologi

Hymenaios

Hymenaios (gresk: Ὑμέναιος; latin: Hymenaeus) eller Hymen (gresk: Ὑμήν) var i henhold til gresk mytologi og antikkens skikker en gud for bryllup, ekteskaplige seremonier, inspirerende fester og sanger.

Se Demeter og Hymenaios

Hyperion (mytologi)

Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Se Demeter og Hyperion (mytologi)

Iakkhos

Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller daimon og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter.

Se Demeter og Iakkhos

Iasion

Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel»), Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt.

Se Demeter og Iasion

Iberere

Etnologi av Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga. Iberere (latin: Hibērī, fra gresk: Ιβηρία) var en rekke folkeslag som i greske og romerske kilder, som blant annet Hekataios av Miletos, Avienus, Herodotos og Strabon, identifiserte med dette navnet for de østlige og sørlige kystene av Den iberiske halvøy, i det minste fra 500-tallet f.Kr.

Se Demeter og Iberere

Ibrahim Abouleish

Ibrahim Abouleish (født 23. mars 1937 i Mashtul, død 15. juni 2017 i Kairo) var en egyptiskfødt østerriksk kjemiker, utviklingsaktivist og antroposof.

Se Demeter og Ibrahim Abouleish

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Demeter og Inanna

Interpretatio graeca

Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.

Se Demeter og Interpretatio graeca

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Se Demeter og Ishtar

Isis

Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.

Se Demeter og Isis

Jambe

En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».

Se Demeter og Jambe

Kaja Thorne

Kaja Thorne (født 25. august 1942) er en norsk billedkunstner og illustratør.

Se Demeter og Kaja Thorne

Karikatur

James Gillray, 1805 Under andre verdenskrig ble karikaturer en viktig del av de krigførende lands propaganda, som i denne amerikanske plakaten tegnet av Arthur Szyk i 1942. Motivet viser Mussolini, Hideki Tojo og Hitler syke av syfilis og gonoré. En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt.

Se Demeter og Karikatur

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Se Demeter og Klassisk tid

Knidos

Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis.

Se Demeter og Knidos

Kore

Kore kan på norsk bety.

Se Demeter og Kore

Kore (skulptur)

«Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.

Se Demeter og Kore (skulptur)

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Se Demeter og Korfu

Kreousa (Troja)

Kreousa (gresk: Κρέουσα, Kreousa; navnet betyr ganske enkelt «prinsesse») var en legendarisk prinsesse i Troja, og i henhold til gresk mytologi datter av kong Priamos av Troja og Hekabe.

Se Demeter og Kreousa (Troja)

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Se Demeter og Kronos

Ktoniske guder

Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».

Se Demeter og Ktoniske guder

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Se Demeter og Kybele

Kykeon

Trollkvinnen Kirke rekker Odyssevs et beger kykeon tilsatt trylledrikk. Kykeon (gresk: κυκεών, fra κυκάω, «å røre, blande, mikse») var en drikk i antikkens Hellas, laget av vann og bygg med ulike tilsetninger.

Se Demeter og Kykeon

Kyrene

Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.

Se Demeter og Kyrene

Ladon

Ladon (gresk: Λάδωνας, Ládonas) er en elv på halvøya Peloponnes i Hellas.

Se Demeter og Ladon

Lykosura

Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.

Se Demeter og Lykosura

Lysithea (måne)

Lysithea er en prograd irregulær satellitt som går i bane rundt Jupiter.

Se Demeter og Lysithea (måne)

Malierne

Malierne var et folk i antikken som levde ved munningen av elven Sperkheios i Hellas.

Se Demeter og Malierne

Marco Casagrande

60 Minute Man, Veneziabiennalen, Casagrande & Rintala, 2002 Treasure Hill, Taiwan, 2003 Marco Casagrande (født 7. mai 1971 i Åbo, Finland) er en finsk arkitekt, forfatter og professor i arkitektur.

Se Demeter og Marco Casagrande

Mat Zemlja

Mor Jord får graset å gro Mat Zemlja eller Mat – Syra Zemlja (kyrillisk: Мать Земля́ eller Мать – Сыра́ Земля́, Moder Jord) er en guddom som personifiserer jorden i slavisk mytologi.

Se Demeter og Mat Zemlja

Melissa

Melissa er et kvinnenavn, av det greske ordet melissa (.

Se Demeter og Melissa

Mithras-kulten

Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.

Se Demeter og Mithras-kulten

Mitridates II av Partia

Mitridates II (persisk: مهرداد‎, Mehrdād, gresk: Μιθραδάτης) var konge av Partia fra 121 til 91 f.Kr.

Se Demeter og Mitridates II av Partia

Moder jord

Jorden Forhistorisk modergudinne eller «Moder jord». Moder jord er blant sett på som en fruktbarhetgudinne som sørget for avling om høsten. Moder jord er en utbredt personifisering av naturen og jorden.

Se Demeter og Moder jord

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Se Demeter og Modergudinne

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.

Se Demeter og Mykensk kultur

Mysteriereligion

Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.

Se Demeter og Mysteriereligion

Mytilene

Mytilene (alternativt Mytilini eller Mitilini, gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lésvos på de nordlige egeiske øyer i Hellas.

Se Demeter og Mytilene

Nemesis

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).

Se Demeter og Nemesis

Nikomedeia

Kart med lokaliseringen av Nikomedeia. Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.

Se Demeter og Nikomedeia

Olympierene

Olympierne er en felles betegnelse for de olympiske gudene.

Se Demeter og Olympierene

Orfeus

Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.

Se Demeter og Orfeus

Overflødighetshorn

Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.

Se Demeter og Overflødighetshorn

Oxyrhynchus

Lokaliseringen av Oxyrhynchus. Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya.

Se Demeter og Oxyrhynchus

Paros

Paros (gresk: Πάρος; venetiansk: Paro) er en gresk øy i det sentrale Egeerhavet innenfor øygruppen Kykladene.

Se Demeter og Paros

Pelevs

Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.

Se Demeter og Pelevs

Pella

Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.

Se Demeter og Pella

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Se Demeter og Peloponneskrigen

Pelops

Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.

Se Demeter og Pelops

Peplos Kore

Peplos Kore, ca. 530 f.Kr., Athen, Akropolismuseet. Peplos Kore en Kore-skulptur fra arkaisk tidsperiode ca.

Se Demeter og Peplos Kore

Perikles

Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).

Se Demeter og Perikles

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Se Demeter og Persefone

Pluton (gud)

Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.

Se Demeter og Pluton (gud)

Plutos

Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.

Se Demeter og Plutos

Pomona

Pomona, den romerske gudinnen for den fruktbar overflod i gammel romersk religion og mytologi, også mer særskilt for frukt, frukttrær, og frukthager.

Se Demeter og Pomona

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Se Demeter og Poseidon

Potnia

Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.

Se Demeter og Potnia

Potnia Theron

Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.

Se Demeter og Potnia Theron

Ragnhild Nilsen

Ragnhild Nilsen (tidligere Grødal) (født 6. mars 1958) er en norsk forfatter, musiker, coach og foredragsholder.

Se Demeter og Ragnhild Nilsen

Rhea (mytologi)

Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Se Demeter og Rhea (mytologi)

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Se Demeter og Romersk religion

Selinunte

Selinunte (gresk: Σελινοῦς, Selinous; latin: Selinūs) var en antikk gresk by på sørvestkysten av Sicilia i hva som er dagens Italia.

Se Demeter og Selinunte

Semele

Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.

Se Demeter og Semele

Sirene (mytologi)

Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.

Se Demeter og Sirene (mytologi)

Skapelsesmyte

bot.

Se Demeter og Skapelsesmyte

Stageira

Rester av bymurene fra antikkens Stageira Stageira eller Stagira (gresk: 'Στάγειρα Stágeira; opprinnelig Στάγειρος Stágeiros) var en by antikkens Hellas.

Se Demeter og Stageira

Tantalos

Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.

Se Demeter og Tantalos

Telibinu

Telibinu eller Telipinu (kileskrift: 𒀭𒋼𒂊𒇷𒁉𒉡𒌑, leses: Te(-e)-li-pí-nu(-ú); hattisk: Talipinu eller Talapinu.

Se Demeter og Telibinu

The Dinner Party

Donald Woodman The Dinner Party (Middagsselskapet) er en kunstinstallasjon av den feministiske bildekunstneren Judy Chicago.

Se Demeter og The Dinner Party

Themis

Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.

Se Demeter og Themis

Thesmoforia

Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr. Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone.

Se Demeter og Thesmoforia

Thorikos

Ruinene av Thorikos i Attikí, hvor det ble drevet gruvedrift etter sølv og bly. Thorikos var en antikk gresk by i sørlige Attikí i Hellas hvor det ble myntet penger i bly og sølv.

Se Demeter og Thorikos

Tinos

Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet.

Se Demeter og Tinos

Trias (religion)

En Trias (eller triade) er innen religionsvitenskapen betegnelse på en tregudersgruppe av noe slag.

Se Demeter og Trias (religion)

Triptolemos

Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.

Se Demeter og Triptolemos

Trofonios

Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, 1675. Trofonios (gresk: Τροφώνιος) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.

Se Demeter og Trofonios

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Demeter og Zevs

402 Chloë

402 Chloë er en hovedbelteasteroide.

Se Demeter og 402 Chloë

, Hellig bryllup, Hera, Hesiod, Hettittisk mytologi, Hymenaios, Hyperion (mytologi), Iakkhos, Iasion, Iberere, Ibrahim Abouleish, Inanna, Interpretatio graeca, Ishtar, Isis, Jambe, Kaja Thorne, Karikatur, Klassisk tid, Knidos, Kore, Kore (skulptur), Korfu, Kreousa (Troja), Kronos, Ktoniske guder, Kybele, Kykeon, Kyrene, Ladon, Lykosura, Lysithea (måne), Malierne, Marco Casagrande, Mat Zemlja, Melissa, Mithras-kulten, Mitridates II av Partia, Moder jord, Modergudinne, Mykensk kultur, Mysteriereligion, Mytilene, Nemesis, Nikomedeia, Olympierene, Orfeus, Overflødighetshorn, Oxyrhynchus, Paros, Pelevs, Pella, Peloponneskrigen, Pelops, Peplos Kore, Perikles, Persefone, Pluton (gud), Plutos, Pomona, Poseidon, Potnia, Potnia Theron, Ragnhild Nilsen, Rhea (mytologi), Romersk religion, Selinunte, Semele, Sirene (mytologi), Skapelsesmyte, Stageira, Tantalos, Telibinu, The Dinner Party, Themis, Thesmoforia, Thorikos, Tinos, Trias (religion), Triptolemos, Trofonios, Zevs, 402 Chloë.