Innholdsfortegnelse
132 relasjoner: Afrodite, Aiskhylos, Akilles, Antikkens greske teater, Antipatros fra Thessalonike, Artemis, Atargatis, Øks (symbol), Ceres (gudinne), Chloe, Daktyl (mytologi), Damofon, Danu, De bønnfallende (Evripides), De eleusinske mysterier, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Demetermerket, Despina, Despoina, Det megariske dekret, Dimităr, Dion (Hellas), Dionysos, Dmitrij, Dodekateisme, Eirene (gudinne), Eleusis, Enteogen, Enyo (mytologi), Erinyer, Europa (mytologi), Figaleia, Flius, Fruen av Auxerre, Gaia, Gortyn, Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Greske guder, Greske havguder, Greske myter og mysterier, Gudinne, Hades, Halikarnassos, Halldis Moren Vesaas, Hekate, Helios, Hellenistisk religion, ... Utvid indeks (82 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Antikkens greske teater
Relieff med klassiske teatermasker. Antikkens greske teater, eller antikkens greske drama, er den teaterkunst som ble utviklet og blomstret i antikkens Hellas og greskspråklige områdene i tiden mellom rundt 550 og 220 f.Kr.
Se Demeter og Antikkens greske teater
Antipatros fra Thessalonike
Antipatros fra Thessalonike (gresk: Ἀντίπατρος; død ca. 1 e.Kr.) var en gresk epigramdikter.
Se Demeter og Antipatros fra Thessalonike
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Atargatis
Atargatis (gresk: ᾈταργάτις, avledet fra Δερκετώ;Hirsch, Emil G.; König, Eduard (1906): i: Jewish Encyclopedia arameisk: ‘Atar‘atheh eller Tar‘atheh) er en vestsemittisk gudinne og den øverste gudinnen i nordlige Syria i antikken.
Øks (symbol)
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Chloe
Chloe eller Kloe er et kvinnenavn som betyr «ungt grønt skudd» på gresk, χλόη (khlóē), og var et av de mange tilnavnene til gudinnen Demeter i gresk mytologi.
Daktyl (mytologi)
Daktyler (gresk: Δάκτυλοι; «fingrer») var i henhold til gresk mytologi en arkaisk, mytisk folk av små, mannlige og falliske vesener forbundet med Store Mor, enten som Kybele eller Rhea.
Se Demeter og Daktyl (mytologi)
Damofon
Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.
Danu
Navn på flere elver, som elven Don, her ved Polibino i Russland, ''kan'' ha sin opprinnelse i gudinnens navn. Danu eller Dana er en gudinne i irsk mytologi.
De bønnfallende (Evripides)
* Denne artikkelen handler om Evripides’ tragedie «De bønnfallende».
Se Demeter og De bønnfallende (Evripides)
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Se Demeter og De eleusinske mysterier
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Se Demeter og De homeriske hymnene
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Se Demeter og De tolv olympiske guder
Demetermerket
Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon.
Despina
Despina, også kjent som Neptun V' er en av planeten Neptuns 14 kjente måner – nummer tre sett i fra planeten.
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Det megariske dekret
Det megariske dekret var et sett med økonomiske sanksjoner som ble gitt Megara, i 433 f.Kr., av Athen kort tid før utbruddet av Peloponneskrigen.
Se Demeter og Det megariske dekret
Dimităr
Dimităr (bulgarsk: Димитър) og Dimitar (makedonsk: Димитар) er henholdsvis en bulgarsk og makedonsk form av mannsnavnet Demetrius, som har opprinnelse i det greske gudinnenavnet Demeter, og er sammensatt av de, «jord», og meter, «mor».
Dion (Hellas)
Dion eller Dio (gresk: Δίον eller Δίο; latin: Dium) er en landsby og et tidligere kommune i det gresk prefekturet Pieria.
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Dmitrij
Dmitrij (russisk Дмитрий) er et russisk mannsnavn med opprinnelse i Demetrius, den latinske formen av det greske navnet Dimitrios.
Dodekateisme
'''Hellenism''' logo Gresk tradisjonelle ritualer framført av medlemmer av greske YSEE. Dodekateisme (gresk: Δωδεκαθεϊσμός, fra δώδεκα, dodeka, «tolv» + θεϊσμός, theïsmós, «tro på gudene».
Eirene (gudinne)
Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.
Se Demeter og Eirene (gudinne)
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Enteogen
Ordet enteogen er en moderne term avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος (enteos) og γενέσθαι (genestai).
Enyo (mytologi)
Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares.
Erinyer
Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Se Demeter og Europa (mytologi)
Figaleia
Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis. Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia.
Flius
Lokalisering av Flius, skrevet som «Phlius» Flius (gresk: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, Flioûs, latin: Phlius) var en antikk gresk by i det nordvestlige Argolida på Peloponnes i nærheten av elven Asopos’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon.
Fruen av Auxerre
«Fruen av Auxerre» i Louvre. Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris.
Se Demeter og Fruen av Auxerre
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Gortyn
Ruiner av fortidens Gortyn Det romerske amfiteateret. Gortyn (gresk: Γόρτυν; også Gortys (Γόρτυν) eller Gortyna (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av Kreta, 45 km fra den moderne hovedstaden Heraklion.
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Se Demeter og Gresk kunst i antikken
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Se Demeter og Gresk religion i antikken
Greske guder
Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.
Greske havguder
Greske havguder var mangfoldige i henhold til gresk mytologi, og filosofen Platon bemerket at grekere var som frosker som satt rund en dam — deres mange byer lå langs kysten av Middelhavet fra det greske fastlandet til Anatolia, Libya, Sicilia og sørlige Italia.
Greske myter og mysterier
Kore.''»Redaktør Frost i innledningen til boken. Greske myter og mysterier er en bok i serien Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003.
Se Demeter og Greske myter og mysterier
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.
Halikarnassos
Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.
Halldis Moren Vesaas
Halldis Moren Vesaas (født 18. november 1907 i Trysil, død 8. september 1995 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.
Se Demeter og Halldis Moren Vesaas
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Hellenistisk religion
Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.
Se Demeter og Hellenistisk religion
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Hettittisk mytologi
det sen-hettittiske rike, 13. århundre f.Kr. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18.
Se Demeter og Hettittisk mytologi
Hymenaios
Hymenaios (gresk: Ὑμέναιος; latin: Hymenaeus) eller Hymen (gresk: Ὑμήν) var i henhold til gresk mytologi og antikkens skikker en gud for bryllup, ekteskaplige seremonier, inspirerende fester og sanger.
Hyperion (mytologi)
Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Se Demeter og Hyperion (mytologi)
Iakkhos
Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller daimon og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter.
Iasion
Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel»), Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt.
Iberere
Etnologi av Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga. Iberere (latin: Hibērī, fra gresk: Ιβηρία) var en rekke folkeslag som i greske og romerske kilder, som blant annet Hekataios av Miletos, Avienus, Herodotos og Strabon, identifiserte med dette navnet for de østlige og sørlige kystene av Den iberiske halvøy, i det minste fra 500-tallet f.Kr.
Ibrahim Abouleish
Ibrahim Abouleish (født 23. mars 1937 i Mashtul, død 15. juni 2017 i Kairo) var en egyptiskfødt østerriksk kjemiker, utviklingsaktivist og antroposof.
Se Demeter og Ibrahim Abouleish
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Se Demeter og Interpretatio graeca
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Jambe
En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».
Kaja Thorne
Kaja Thorne (født 25. august 1942) er en norsk billedkunstner og illustratør.
Karikatur
James Gillray, 1805 Under andre verdenskrig ble karikaturer en viktig del av de krigførende lands propaganda, som i denne amerikanske plakaten tegnet av Arthur Szyk i 1942. Motivet viser Mussolini, Hideki Tojo og Hitler syke av syfilis og gonoré. En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt.
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Knidos
Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis.
Kore
Kore kan på norsk bety.
Kore (skulptur)
«Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Kreousa (Troja)
Kreousa (gresk: Κρέουσα, Kreousa; navnet betyr ganske enkelt «prinsesse») var en legendarisk prinsesse i Troja, og i henhold til gresk mytologi datter av kong Priamos av Troja og Hekabe.
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kykeon
Trollkvinnen Kirke rekker Odyssevs et beger kykeon tilsatt trylledrikk. Kykeon (gresk: κυκεών, fra κυκάω, «å røre, blande, mikse») var en drikk i antikkens Hellas, laget av vann og bygg med ulike tilsetninger.
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ladon
Ladon (gresk: Λάδωνας, Ládonas) er en elv på halvøya Peloponnes i Hellas.
Lykosura
Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.
Lysithea (måne)
Lysithea er en prograd irregulær satellitt som går i bane rundt Jupiter.
Malierne
Malierne var et folk i antikken som levde ved munningen av elven Sperkheios i Hellas.
Marco Casagrande
60 Minute Man, Veneziabiennalen, Casagrande & Rintala, 2002 Treasure Hill, Taiwan, 2003 Marco Casagrande (født 7. mai 1971 i Åbo, Finland) er en finsk arkitekt, forfatter og professor i arkitektur.
Se Demeter og Marco Casagrande
Mat Zemlja
Mor Jord får graset å gro Mat Zemlja eller Mat – Syra Zemlja (kyrillisk: Мать Земля́ eller Мать – Сыра́ Земля́, Moder Jord) er en guddom som personifiserer jorden i slavisk mytologi.
Melissa
Melissa er et kvinnenavn, av det greske ordet melissa (.
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Mitridates II av Partia
Mitridates II (persisk: مهرداد, Mehrdād, gresk: Μιθραδάτης) var konge av Partia fra 121 til 91 f.Kr.
Se Demeter og Mitridates II av Partia
Moder jord
Jorden Forhistorisk modergudinne eller «Moder jord». Moder jord er blant sett på som en fruktbarhetgudinne som sørget for avling om høsten. Moder jord er en utbredt personifisering av naturen og jorden.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Se Demeter og Mysteriereligion
Mytilene
Mytilene (alternativt Mytilini eller Mitilini, gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lésvos på de nordlige egeiske øyer i Hellas.
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Nikomedeia
Kart med lokaliseringen av Nikomedeia. Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.
Olympierene
Olympierne er en felles betegnelse for de olympiske gudene.
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Overflødighetshorn
Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.
Se Demeter og Overflødighetshorn
Oxyrhynchus
Lokaliseringen av Oxyrhynchus. Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya.
Paros
Paros (gresk: Πάρος; venetiansk: Paro) er en gresk øy i det sentrale Egeerhavet innenfor øygruppen Kykladene.
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Pella
Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Se Demeter og Peloponneskrigen
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Peplos Kore
Peplos Kore, ca. 530 f.Kr., Athen, Akropolismuseet. Peplos Kore en Kore-skulptur fra arkaisk tidsperiode ca.
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Plutos
Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.
Pomona
Pomona, den romerske gudinnen for den fruktbar overflod i gammel romersk religion og mytologi, også mer særskilt for frukt, frukttrær, og frukthager.
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Potnia
Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.
Potnia Theron
Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.
Ragnhild Nilsen
Ragnhild Nilsen (tidligere Grødal) (født 6. mars 1958) er en norsk forfatter, musiker, coach og foredragsholder.
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Romersk religion
Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.
Se Demeter og Romersk religion
Selinunte
Selinunte (gresk: Σελινοῦς, Selinous; latin: Selinūs) var en antikk gresk by på sørvestkysten av Sicilia i hva som er dagens Italia.
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Sirene (mytologi)
Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Se Demeter og Sirene (mytologi)
Skapelsesmyte
bot.
Stageira
Rester av bymurene fra antikkens Stageira Stageira eller Stagira (gresk: 'Στάγειρα Stágeira; opprinnelig Στάγειρος Stágeiros) var en by antikkens Hellas.
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Telibinu
Telibinu eller Telipinu (kileskrift: 𒀭𒋼𒂊𒇷𒁉𒉡𒌑, leses: Te(-e)-li-pí-nu(-ú); hattisk: Talipinu eller Talapinu.
The Dinner Party
Donald Woodman The Dinner Party (Middagsselskapet) er en kunstinstallasjon av den feministiske bildekunstneren Judy Chicago.
Se Demeter og The Dinner Party
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Thesmoforia
Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr. Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone.
Thorikos
Ruinene av Thorikos i Attikí, hvor det ble drevet gruvedrift etter sølv og bly. Thorikos var en antikk gresk by i sørlige Attikí i Hellas hvor det ble myntet penger i bly og sølv.
Tinos
Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet.
Trias (religion)
En Trias (eller triade) er innen religionsvitenskapen betegnelse på en tregudersgruppe av noe slag.
Se Demeter og Trias (religion)
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Trofonios
Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, 1675. Trofonios (gresk: Τροφώνιος) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
402 Chloë
402 Chloë er en hovedbelteasteroide.