Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Aiolere, Akhaiere, Dorere, Dorisk gresk, Elis, Grekere, Gresk mytologi, Havfolkene, Hellas’ historie, Herakleidene, Indoeuropeere, Jernalderen, Milet, Mykene, Mykensk gresk, Pelasgere, Proselenos, Sikyon, Syrisk-hettittiske stater.
Aiolere
Aiolere (gresk: αιολεις, latin: aeoles og aeolii), også kalt for æolere, eolere eller aeolere, var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne).
Ny!!: Den doriske invasjon og Aiolere · Se mer »
Akhaiere
Akhaiere eller akadiere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi) tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon.
Ny!!: Den doriske invasjon og Akhaiere · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Den doriske invasjon og Dorere · Se mer »
Dorisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Dorisk gresk var en gresk dialekt i antikkens Hellas.
Ny!!: Den doriske invasjon og Dorisk gresk · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Den doriske invasjon og Elis · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Den doriske invasjon og Grekere · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Den doriske invasjon og Gresk mytologi · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Den doriske invasjon og Havfolkene · Se mer »
Hellas’ historie
Hellas' historie går tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid før 1500 f.Kr., selv om det bare har vært en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.
Ny!!: Den doriske invasjon og Hellas’ historie · Se mer »
Herakleidene
Herakleidene (gammelgresk: Ἡρακλεῖδαι) er i gresk mytologi de tallrike etterkommerne av Herakles, og i snevrere forstand etterkommerne av Hyllos, den eldste sønnen av Herakles og Deianeira.
Ny!!: Den doriske invasjon og Herakleidene · Se mer »
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.
Ny!!: Den doriske invasjon og Indoeuropeere · Se mer »
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Ny!!: Den doriske invasjon og Jernalderen · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Den doriske invasjon og Milet · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Den doriske invasjon og Mykene · Se mer »
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Ny!!: Den doriske invasjon og Mykensk gresk · Se mer »
Pelasgere
Pineios. Pelasgere (gresk: Πελασγοί, Pelasgoí) var betegnelsen som en del forfattere i antikkens Hellas benyttet på befolkninger som var enten forfedrene til grekerne eller som var et urfolk i Hellas før grekerne.
Ny!!: Den doriske invasjon og Pelasgere · Se mer »
Proselenos
Proselenos (gamle gresk: Προσέληνος) er ideen om at de gamle arkadierne var en gruppe mennesker eldre enn Månen (Selene på gresk).
Ny!!: Den doriske invasjon og Proselenos · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Den doriske invasjon og Sikyon · Se mer »
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.
Ny!!: Den doriske invasjon og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »
