Innholdsfortegnelse
44 relasjoner: Alanya, Aleksander den store, Amorgos, Antigonos I Monofthalmos, Antigonos II Gonatas, Antipatridedynastiet, De syriske kriger, Demetrios I Poliorketes, Det ptolemeiske kongedømme, Diadokenes krig, Eurydike II av Makedonia, Filinna fra Larissa, Galatia, Gresk-buddhisme, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Kartagos historie, Kassandros, Kleopatra av Makedonia, Kolofon (by), Kolossen på Rhodos, Korintkanalen, Krateros, Krigsskip i hellenistisk tid, Kynane, Lésvos, Leros, Lykia, Lysimakhos, Media (region), Menelaos (sønn av Lagos), Oldtidens Makedonia, Perdikkas, Polis, Polyainos, Ptolemaios Epigonos, Ptolemaios I Soter, Pyrrhos, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Tinos, Trakere, Trirem.
Alanya
Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Diadokene og Aleksander den store
Amorgos
Amorgos (gresk: Αμοργός) er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Se Diadokene og Antigonos I Monofthalmos
Antigonos II Gonatas
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan.
Se Diadokene og Antigonos II Gonatas
Antipatridedynastiet
Greske kolonier Antipatridedynastiet var et makedonsk dynasti (kongeslekt) som ble grunnlagt av Kassandros, sønn av Antipatros som var regent av Makedonia i tiden 321 f.Kr. og fram til 319 f.Kr. Kassandros overtok regentskapet i 317 f.Kr.
Se Diadokene og Antipatridedynastiet
De syriske kriger
Greske kolonier De syriske kriger var en rekke av seks kriger som ble utkjempet mellom Selevkideriket og det ptolemeiske kongedømme i Egypt, begge etterfølgerstater til Aleksander den stores rike, i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr.
Se Diadokene og De syriske kriger
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.).
Se Diadokene og Demetrios I Poliorketes
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Se Diadokene og Det ptolemeiske kongedømme
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Se Diadokene og Diadokenes krig
Eurydike II av Makedonia
Eurydike (gresk: Eυρυδικη; født ca 338-335 f.Kr.Carney, Elizabeth Donnely (2000): Women & Monarchy in Macedonia C, University of Oklahoma Press, s. 132 - død 317 f.Kr.), opprinnelig kun Adea, var datter av Amyntas IV, sønn av Perdikkas III, konge av Makedonia, og hans kusine Kynane, datter av Filip II og hans første hustru Audata.
Se Diadokene og Eurydike II av Makedonia
Filinna fra Larissa
Filinna (gresk: Φίλιννα) eller Filine (gresk: Φιλίνη) var en gresk danserinne fra Larissa i Thessalia på 300-tallet f.Kr.
Se Diadokene og Filinna fra Larissa
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Gresk-buddhisme
Gautama Buddha i gresk-buddhistisk stil, 100-tallet e.Kr., Gandhara (dagens vestlige Pakistan). Gresk-buddhisme refererer til den kulturelle synkretisme mellom hellenistisk kultur og buddhisme som utviklet seg i tiden fra 300-tallet f.Kr.
Se Diadokene og Gresk-buddhisme
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Diadokene og Hellenistisk sivilisasjon
Kartagos historie
Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken.
Se Diadokene og Kartagos historie
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Kleopatra av Makedonia
Kleopatra av Makedonia (gresk: Κλεοπάτρα) ca.
Se Diadokene og Kleopatra av Makedonia
Kolofon (by)
Det joniske forbund med Kolofon omtrent midt på kartet. Kolofon (gresk: Κολοφών) var en antikk gresk by i region Lydia datert fra 1000-tallet f.Kr.
Kolossen på Rhodos
Kolossen på Rhodos, som sannsynligvis ikke sto med en fot på begge sider av havnen som vist her.Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr.
Se Diadokene og Kolossen på Rhodos
Korintkanalen
Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet.
Krateros
Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).
Krigsskip i hellenistisk tid
Den berømte statuen Nike fra Samothrake på et podium som representerte forstavnen av et skip, formodentlig en ''trihemiolia''. Fra det fjerde århundret f.Kr ved innledningen på den hellenistisk tid (323 f.Kr - 31 f.Kr) dukket nye typer åredrevne krigsskip opp i det østlige Middelhavet som fortrengte den lette triremen i de dominerende marinene.
Se Diadokene og Krigsskip i hellenistisk tid
Kynane
Kynane (gresk: Kυνάνη, eller Kyna, gresk: Κύνα; død 323 f.Kr.) var en datter av Filip II og hans første hustru Audata, en illyrisk prinsesse.
Lésvos
Lésvos (eller Lesbos, gresk: Λέσβος, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, slik som på tyrkisk: Midilli) er en gresk øy nordøst i Egeerhavet.
Leros
Leros (gresk: Λέρος) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene.
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia.
Media (region)
Bergrelieff av en mann fra Media. Media (gammelpersisk: Māda, mellompersisk: ماد, Mād, babylonsk: Umman-Mand, gresk: Μηδία) er en historisk region i nordvestlige Iran som var den politiske og kulturelle hovedområdet til medere, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse, og andre iranske folk i oldtiden.
Se Diadokene og Media (region)
Menelaos (sønn av Lagos)
Kart som viser de ti oldtidsrikene på Kypros; Salamis i øst. Menelaos (gresk: Mενέλαoς; død en gang etter 284 f.Kr.) var en makedonsk hærfører i tiden under diadokenes krig på 300-tallet f.Kr., sønn av Lagos og bror av Ptolemaios I Soter, hersker av Egypt.
Se Diadokene og Menelaos (sønn av Lagos)
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Se Diadokene og Oldtidens Makedonia
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Polyainos
Polyainos (gresk: Πoλύαινoς,«mange ordtak»"; latin: Polyaenus eller Polyenus) var en gresk-makedonsk forfatter født i Bitynia som virket på 100-tallet e.Kr.
Ptolemaios Epigonos
Ptolemaios Epigonos (gresk: Πτολεμαίος Α' ο Επίγονος; født ca. 299-298 f.Kr., død februar 240 f.Kr.) var en gresk prins fra Anatolia av makedonsk og thessaliansk opphav.
Se Diadokene og Ptolemaios Epigonos
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti.
Se Diadokene og Ptolemaios I Soter
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.).
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Se Diadokene og Selevkide-dynastiet
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Se Diadokene og Selevkideriket
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene.
Se Diadokene og Selevkos I Nikator
Tinos
Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet.
Trakere
Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien.
Trirem
350px Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip.
Også kjent som Diadochi, Diadoker, Diadoki, Diadokiene.