Innholdsfortegnelse
59 relasjoner: Abraham de Moivre, Astronomer Royal, Christian Gottlieb Kratzenstein, Cor Caroli, Cristoforo Borrus, Dykkerklokke, Egenbevegelse, Eksponentialfunksjon, Flamsteedbetegnelse, Geminiano Montanari, George Hadley, Hadleycelle, Halley Research Station, Halleys komet, Herkules (stjernebilde), James Bradley (astronom), Janez Vajkard Valvasor, Johann Georg Palitzsch, John Flamsteed, John Hadley, Klimatologi, Komet, Kristian Birkeland, Liste over antarktisekspedisjoner, Liste over kratere på månen, G-K, Liste over periodiske kometer, Magnet, Magnetisk dipol, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Robert Hooke, Schiehallion-eksperimentet, Sfærisk astronomi, Sirius, Sjøvann, Solsystemets oppdagelse og utforskning, St. Helena, Stjerneforskningens historie, Store kulehop i Herkules, Venuspassasje, Verdensbilde, Vitenskapsåret 1656, Vitenskapsåret 1677, Vitenskapsåret 1679, Vitenskapsåret 1682, Vitenskapsåret 1684, Vitenskapsåret 1686, Vitenskapsåret 1690, Vitenskapsåret 1691, Vitenskapsåret 1693, Vitenskapsåret 1701, ... Utvid indeks (9 mer) »
Abraham de Moivre
Abraham de Moivre (født 26. mai 1667 i Vitry-le-François, Frankrike, død 27. november 1754 i London, England) var en fransk matematiker.
Se Edmond Halley og Abraham de Moivre
Astronomer Royal
John Flamsteed var den første Astronomer Royal. Astronomer Royal er et embete i det kongelige hushold i Storbritannia.
Se Edmond Halley og Astronomer Royal
Christian Gottlieb Kratzenstein
Christian Gottlieb Kratzenstein (født 30. januar 1723 i Wernigerode, død 6. juli 1795 i København) var en tysk naturforsker og lege som i storparten av sitt liv arbeidet ved Universitetet i København hvor han i flere perioder var rektor.
Se Edmond Halley og Christian Gottlieb Kratzenstein
Cor Caroli
Cor Caroli (bayerbetegnelse alfa Canum Venaticorum – α CVn) er den klareste stjernen i det nordlige stjernebildet Jakthundene (Canes Venatici).
Se Edmond Halley og Cor Caroli
Cristoforo Borrus
Cristoforo Borrus (født 1583 i Milano i Italia, død 24. mai 1632 i Roma), også kalt Borri eller Burrus, var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen og som virket som misjonær i Sørøstasia og utmerket seg som matematiker og astronom.
Se Edmond Halley og Cristoforo Borrus
Dykkerklokke
Dykkerklokke i Marinemuseets utstillinger i Karlskrona i Sverige. En dykkerklokke er, i sin enkleste form, en beholder med en åpning i bunnen.
Se Edmond Halley og Dykkerklokke
Egenbevegelse
Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.
Se Edmond Halley og Egenbevegelse
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Se Edmond Halley og Eksponentialfunksjon
Flamsteedbetegnelse
En Flamsteedbetegnelse er en betegnelse for stjerner som minner mye om Bayerbetegnelse, bortsett fra at den benytter siffer i stedet for greske bokstaver.
Se Edmond Halley og Flamsteedbetegnelse
Geminiano Montanari
Geminiano Montanari (født 1. juni 1633 i Modena i Italia, død 13. oktober 1687) var en italiensk astronom, linsesliper og talsmann for den ekspesimentelle tilnærming innen naturvitenskapene.
Se Edmond Halley og Geminiano Montanari
George Hadley
George Hadley (født 12. februar 1685 i London, død 28. juni 1768) var en britisk jurist og meteorolog.
Se Edmond Halley og George Hadley
Hadleycelle
Hadleycellen fører varme og fukt fra tropene i retning mot polene. Hadleycellen er et sirkulasjonsmønster som dominerer den tropiske troposfæren med stigende bevegelser nær ekvator, og en luftstrøm mot polene 10-15 km over bakken.
Se Edmond Halley og Hadleycelle
Halley Research Station
Halley Research Station er en britisk forskningsstasjon i Antarktis.
Se Edmond Halley og Halley Research Station
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Se Edmond Halley og Halleys komet
Herkules (stjernebilde)
Herkules (latin Hercules) er det greske mytologiske navnet gitt til et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Se Edmond Halley og Herkules (stjernebilde)
James Bradley (astronom)
James Bradley (født 3. mars 1693 i Shelborne i Gloucestershire i England, død 13. juli 1762 i Chalford) var en engelsk anglikansk prest og astronom.
Se Edmond Halley og James Bradley (astronom)
Janez Vajkard Valvasor
Janez Vajkard Valvasor (tysk:Johann Weichard Valvasor), (født i mai 1641 i Ljubljana, død 19. september 1693 i Krško), var en adelsmann i det habsburgske hertugdømmet Krain (idag Slovenia), og en betydelig topograf, historiker og allviter. .
Se Edmond Halley og Janez Vajkard Valvasor
Johann Georg Palitzsch
Johann Georg Palitzsch (født 11. juni 1723 i Prohlis ved Dresden, død 22. februar 1788) var en tysk amatørastronom.
Se Edmond Halley og Johann Georg Palitzsch
John Flamsteed
Samtidig tegning av Flamsteed. Byste av Flamsteed i Royal Observatory Greenwich. John Flamsteed (født 19. august 1646 i Derby i England, død 31. desember 1719) var en engelsk astronom.
Se Edmond Halley og John Flamsteed
John Hadley
John Hadley (født 16. april 1682 i Bloomsbury i London, død 14. februar 1744 i East Barnet i Hertfordshire) var en engelsk matematiker, oppfinneren av oktant, forløperen til sekstanten, omkring 1730.
Se Edmond Halley og John Hadley
Klimatologi
Klimatologi er læren om klimatiske forhold, definert som de værforholdene midlet over enn viss periode og er en gren av fagene meteorologi og naturgeografi.
Se Edmond Halley og Klimatologi
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Se Edmond Halley og Kristian Birkeland
Liste over antarktisekspedisjoner
Liste over antarktisekspedisjoner er en kronologisk liste over sentrale oppdagelsesreiser og ekspedisjoner til Antarktis og sørlige farvann.
Se Edmond Halley og Liste over antarktisekspedisjoner
Liste over kratere på månen, G-K
Dette er en underside av liste over kratere på månen.
Se Edmond Halley og Liste over kratere på månen, G-K
Liste over periodiske kometer
Periodiske kometer er her definert som kometer som har en omløpsbane på mindre enn 200 år.
Se Edmond Halley og Liste over periodiske kometer
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Se Edmond Halley og Magnetisk dipol
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5.
Se Edmond Halley og Philosophiæ naturalis principia mathematica
Robert Hooke
Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.
Se Edmond Halley og Robert Hooke
Schiehallion-eksperimentet
Schiehallions isolert plassering og fjellets symmetriske form egner seg godt til eksperimentet. Schiehallion-eksperimentet var et eksperiment som ble gjennomført i det 18.
Se Edmond Halley og Schiehallion-eksperimentet
Sfærisk astronomi
Sfærisk astronomi er grenen av astronomi som brukes til å bestemme objekters posisjon på himmelkula, observert på en spesiell dato, tid og sted på jorda.
Se Edmond Halley og Sfærisk astronomi
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Sjøvann
Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001 Sjøvann eller havvann er vann i havet.
Solsystemets oppdagelse og utforskning
Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år.
Se Edmond Halley og Solsystemets oppdagelse og utforskning
St. Helena
St.
Se Edmond Halley og St. Helena
Stjerneforskningens historie
Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien.
Se Edmond Halley og Stjerneforskningens historie
Store kulehop i Herkules
Store kulehop i Herkules (katalogisert som Messier 13 eller M13 og NGC 6205) er en kulehop bestående av rundt stjerner i stjernebildet Herkules.
Se Edmond Halley og Store kulehop i Herkules
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Se Edmond Halley og Venuspassasje
Verdensbilde
Verdensbilde kan defineres som kjernen av kultur, som samhandler, berører og sterkt påvirker et hvert aspekt av kulturen vår.
Se Edmond Halley og Verdensbilde
Vitenskapsåret 1656
Vitenskapsåret 1656 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1656.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1656
Vitenskapsåret 1677
Vitenskapsåret 1677 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1677.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1677
Vitenskapsåret 1679
Malpastunnelen.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1679
Vitenskapsåret 1682
Vitenskapsåret 1682 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1682.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1682
Vitenskapsåret 1684
Vitenskapsåret 1684 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1684.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1684
Vitenskapsåret 1686
Vitenskapsåret 1686 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1686.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1686
Vitenskapsåret 1690
Den første dampmaskin med stempel, 1690 Ole Borch Vitenskapsåret 1690 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1690.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1690
Vitenskapsåret 1691
Vitenskapsåret 1691 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1691.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1691
Vitenskapsåret 1693
Vitenskapsåret 1693 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1693.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1693
Vitenskapsåret 1701
Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1701
Vitenskapsåret 1712
Diagram over en Newcomen-dampmaskin Vitenskapsåret 1712 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1712.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1712
Vitenskapsåret 1714
Vitenskapsåret 1714 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1714.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1714
Vitenskapsåret 1715
Vitenskapsåret 1715 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1718.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1715
Vitenskapsåret 1718
Geoffroys affinitetstabell.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1718
Vitenskapsåret 1729
Vitenskapsåret 1729 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1729.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1729
Vitenskapsåret 1742
Vitenskapsåret 1742 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1742.
Se Edmond Halley og Vitenskapsåret 1742
1742
1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
25. januar
25.
Se Edmond Halley og 25. januar
8. november
8.
Se Edmond Halley og 8. november
Også kjent som Edmond Halley (død 25. januar 1742), Edmond Halley (født 8. november 1656), Edmund Halley.