Innholdsfortegnelse
36 relasjoner: Antiqvitates Americanæ, Baffinøya, Bjørn Jernside, Den norrøne bosetningen på Grønland, Eirik Raude, Eirik Raudes kolonisering av Grønland, Frøydis Eiriksdatter, Grønlendingenes saga, Gudrid Torbjørnsdatter, Hauksbók, Helluland, Hvítramannaland, Igalikup Kangerlua, Island, Kjetil Flatnese, Leiv Eiriksson, Liste over islendingesagaene, Mesterverk fra verdenslitteraturen, Norrøn litteratur, Orakel, Seid, Skålholtsbok yngsta, Skiapod, Skjoldmø, Skræling, Tanfielddalen, Tasermiut, Thorvald Åsvaldsson, Tjodhilds kirke, Torfinn Karlsevne, Torvald Eiriksson, Tunulliarfik, Vínlandsagaene, Vinland, Voluspå, og andre norrøne helligtekster, Volve.
Antiqvitates Americanæ
Antiqvitates Americanæ var en banebrytende bok da den ble publisert i 1837, og gjorde kjent i alle europeiske land og i Nord-Amerika de gamle islandske historiene om Vinland fra Vínlandsagaene som består av Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga.
Se Eirik Raudes saga og Antiqvitates Americanæ
Baffinøya
Kart over Baffinøya. Odinfjellet på 2 147 moh. er Baffinøyas høyeste fjelltopp. Satellittbilde av Baffin Island, hvor isbreen ''Barnes Ice Cap'' er tydelig. Luftfoto av øyas administrasjonssenter og eneste by, Iqaluit. Baffinøya (engelsk: Baffin Island, vikingenes Helluland) er en av de arktiske øyer i nordlige Canada i territoriet Nunavut.
Se Eirik Raudes saga og Baffinøya
Bjørn Jernside
Bjørn Jernside, latin bier cotae ferrae, Björn Járnsíða, var en viking som herjet i Frankrike på 800-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Bjørn Jernside
Den norrøne bosetningen på Grønland
Den norrøne bosetningen på Grønland var utvandrere fra Norge og Island som bosatte seg på Grønland på slutten av 900-tallet i forbindelse med landnåmet i vest.
Se Eirik Raudes saga og Den norrøne bosetningen på Grønland
Eirik Raude
Fjellet Sermitsiaq ved Nuuk på Grønland. Eirik Raude (født ca. 950 på Jæren, død ca. 1003 på Grønland) (norrønt Eiríkr rauði) var en norrøn oppdager som grunnla den første bosetning på det land som han kalte for Grønland.
Se Eirik Raudes saga og Eirik Raude
Eirik Raudes kolonisering av Grønland
De norrøne bygdene på Grønland. Eirik Raudes kolonisering av Grønland begynte i 985.
Se Eirik Raudes saga og Eirik Raudes kolonisering av Grønland
Frøydis Eiriksdatter
Rekonstruksjon av norrøn bosetning på Vinland, dagens L'Anse aux Meadows.Frøydis Eiriksdatter (norrønt Freydís Eiríksdóttir) var ei beryktet norrøn kvinne som seilte til Vinland i Nord-Amerika tidlig på 1000-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Frøydis Eiriksdatter
Grønlendingenes saga
Grønlendingenes saga er en islendingesaga.
Se Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga
Gudrid Torbjørnsdatter
Gudrid Torbjørnsdatter (norrønt Guðríður Þorbjarnardóttir) er kjent fra Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga.
Se Eirik Raudes saga og Gudrid Torbjørnsdatter
Hauksbók
Hauksbók fra de Arnamagnæanske samlinger i København (manuskript AM 544 side 4 Hauksbók er en samling med norrøne håndskrifter fra middelalderen.
Se Eirik Raudes saga og Hauksbók
Helluland
Helluland (norsk: «Helleland») er navnet gitt til et av tre landområder oppdaget av Bjarni Herjólfsson, besøkt av Leiv Eriksson, og videre utforsket av Þorfinnr «Karlsefni» Þórðarson omtrent år 1000, ved Nord-Amerikas nordatlantiske kyst.
Se Eirik Raudes saga og Helluland
Hvítramannaland
Hvítramannaland (norsk: «Hvitemennsland»), også kjent som Store Irland/Stor-Irland (norrøn: Írland hið mikla eller Írland it mikla; latin: Hibernia Major), og på latin som Albania, var et land hevdet å ligge i nærheten av Vinland.
Se Eirik Raudes saga og Hvítramannaland
Igalikup Kangerlua
Qaqortoq kommune Igalikup Kangerlua (Igalikofjorden eller Einarsfjorden) er en fjord i Qaqortoq kommune på sydvestkysten av Grønland.
Se Eirik Raudes saga og Igalikup Kangerlua
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Se Eirik Raudes saga og Island
Kjetil Flatnese
Kjetil Flatnese (norrøn:Ketil flatnefr) var en norsk herse som levde på midten av 800-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Kjetil Flatnese
Leiv Eiriksson
Leiv Eiriksson oppdaget Amerika, maleri av Christian Krohg, 1893. Leiv Eiriksson (norrønt Leifr Eiríksson), også kalt Leiv den hepne (dvs. heldige) (født ca. 973, død ca. 1020), var en norrøn oppdagelsesreisende som huskes for å være den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika via Atlanterhavet rundt år 1000.
Se Eirik Raudes saga og Leiv Eiriksson
Liste over islendingesagaene
Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som ættesagaer) og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte sagatiden, fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Liste over islendingesagaene
Mesterverk fra verdenslitteraturen
Mesterverk fra verdenslitteraturen er en bokserie på 26 bind, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i årene 1973–76, redigert av Johan Borgen og Edvard Beyer.
Se Eirik Raudes saga og Mesterverk fra verdenslitteraturen
Norrøn litteratur
Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca.
Se Eirik Raudes saga og Norrøn litteratur
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Se Eirik Raudes saga og Orakel
Seid
kumler.»https://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel.
Skålholtsbok yngsta
Skálholtsbok yngsta, eller AM 81a fol., er et islandsk manuskript fra 1400-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Skålholtsbok yngsta
Skiapod
Skiapod (av gresk: σκιάποδες.
Se Eirik Raudes saga og Skiapod
Skjoldmø
''Hervors død'' av Peter Nicolai Arbo. Skjoldmøy (norrønt skjaldmær) var i henhold til norrøn litteratur kvinner som slåss som krigere på lik fot med menn.
Se Eirik Raudes saga og Skjoldmø
Skræling
Beothuk-indianere eller skrælinger.Skræling er den betegnelse som norrøne oppdagere kalte urbefolkningen i Nord-Amerika på begynnelsen av 1000-tallet som de møtte på Grønland og Vinland (Newfoundland).
Se Eirik Raudes saga og Skræling
Tanfielddalen
Tanfielddalen (engelsk: Tanfield Valley) er et arkeologisk område på Baffinøya, i det canadiske territoriet Nunavut.
Se Eirik Raudes saga og Tanfielddalen
Tasermiut
Nanortalik kommune Tasermiut (Ketilsfjord) er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland.
Se Eirik Raudes saga og Tasermiut
Thorvald Åsvaldsson
Torvald Åsvaldsson (Þorvaldr Ásvaldsson) var far til Eirik Raude, mannen som oppdaget og befolket Grønland på slutten av 900-tallet.
Se Eirik Raudes saga og Thorvald Åsvaldsson
Tjodhilds kirke
Gjenreist versjon av Tjodhilds kirke ved Brattahlíð, ved dagens Qassiarsuk. Tjodhilds kirke eller Tjodhildkirken er en kirke i Brattahlíð (Qassiarsuk) på Grønland.
Se Eirik Raudes saga og Tjodhilds kirke
Torfinn Karlsevne
Kart som viser den mulige sjøvegen til Vinland. Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000.
Se Eirik Raudes saga og Torfinn Karlsevne
Torvald Eiriksson
Torvald Eiriksson (norrønt Þorvaldr Eiríksson) var sønn av Eirik Raude og bror av Leiv Eiriksson.
Se Eirik Raudes saga og Torvald Eiriksson
Tunulliarfik
Narsaq kommune Tunulliarfik (Eriksfjorden) er en fjord i Narsaq kommune, syd i Grønland.
Se Eirik Raudes saga og Tunulliarfik
Vínlandsagaene
270px Vinlandsagaene er to islendingesaga skrevet uavhengig av hverandre tidlig på 1200-tallet; Grønlendingenes saga (Grænlendinga Saga) og Eirik Raudes saga (Eiríks Saga Rauða).
Se Eirik Raudes saga og Vínlandsagaene
Vinland
Et frimerke fra 1992, var en islandsk-norsk-færøysk fellesutgivelse som markerte ca. 1000 års-jubileet for Vinlandsferden og 500-årsjubileet for Christofer Columbus. Vinland er navnet Leiv Eiriksson ga et landområde han oppdaget da han ca.
Se Eirik Raudes saga og Vinland
Voluspå, og andre norrøne helligtekster
Odin møter en volve i Hel; fra Balders drømmer. Lorenz Frølich, 1895 Kong Håkon taler til trønderne; fra det siterte avsnittet av Håkon den godes saga. Christian Krohg, 1899 Voluspå, og andre norrøne helligtekster er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003.
Se Eirik Raudes saga og Voluspå, og andre norrøne helligtekster
Volve
Volven Veleda, som Jules Lenepveu tenkte seg henne. danmarkskrønike, 1898. En volve (alternativt vala, spákona) (norrønt: vǫlva.