Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Eksoplanet

Index Eksoplanet

Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

Innholdsfortegnelse

  1. 154 relasjoner: Alan Boss, Aleksander Wolszczan, Alfa Centauri Bb, Asteroidebeltet, Astronomi, Beboelig sone, Beta Pictoris b, Beta Pictoris c, COROT-1b, COROT-2, COROT-2b, COROT-7, COROT-7b, Dale Frail, Deep Impact (romsonde), Didier Queloz, Edward Guinan, Ekstragalaktisk planet, Ekstrasolar måne, Ekstraterrestrisk atmosfære, EPOXI, Epsilon Eridani b, Exo, Exoplanet Data Explorer, Extrasolar Planets Encyclopaedia, Fermis paradoks, Fomalhaut, Fomalhaut b, Gaia (romsonde), Gliese 163 c, Gliese 176 b, Gliese 436, Gliese 436 b, Gliese 581, Gliese 581 b, Gliese 581 c, Gliese 581 d, Gliese 581 e, Gliese 581 f, Gliese 581 g, Gliese 649, Gliese 667, Gliese 667 C, Gliese 876, Gliese 876 b, Gliese 876 c, Gliese 876 d, Gliese 876 e, HAT-P-11, HAT-P-11b, ... Utvid indeks (104 mer) »

Alan Boss

Alan P. Boss (født 20. juli 1951 i Lakewood i Ohio) er en astrofysiker fra USA som er ansatt hos NASA.

Se Eksoplanet og Alan Boss

Aleksander Wolszczan

Aleksander Wolszczan (født 29. april 1946 i Szczecinek) er en polsk astronom som oppdaget de første ekstrasolare planeter og pulsarplaneter.

Se Eksoplanet og Aleksander Wolszczan

Alfa Centauri Bb

Illustrasjon av Alfa Centauri Bb Alfa Centauri Bb var en antatt eksoplanet i stjernesystemet Alfa Centauri, og var med det den nærmeste kjente eksoplaneten.

Se Eksoplanet og Alfa Centauri Bb

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Se Eksoplanet og Asteroidebeltet

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Se Eksoplanet og Astronomi

Beboelig sone

Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.

Se Eksoplanet og Beboelig sone

Beta Pictoris b

Beta Pictoris b (også forkortet som β Pic b) er en eksoplanet som går i bane rundt A-type hovedserien stjernen Beta Pictoris som ligger ca 63 lysår (19.4 parsecs, eller nesten km) unna Jorden i stjernebildet Pictor.

Se Eksoplanet og Beta Pictoris b

Beta Pictoris c

Beta Pictoris c (forkortet som β Pic c) er en eksoplanet i bane rundt stjernen Beta Pictoris, og befinner seg ca 63 lysår fra Jorden i stjernebildet av Pictor.

Se Eksoplanet og Beta Pictoris c

COROT-1b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og COROT-1b COROT-1b, tidligere kalt COROT-Exo-1b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen COROT-1.

Se Eksoplanet og COROT-1b

COROT-2

COROT-2 er en stjerne som befinner seg 930 lysår unna i stjernetegnet Ørnen.

Se Eksoplanet og COROT-2

COROT-2b

Sammenligning av størrelsen til Jupiter og COROT-2b COROT-2b, tidligere kjent som COROT-Exo-2b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen COROT-2 930 lysår unna i stjernebildet Ørnen.

Se Eksoplanet og COROT-2b

COROT-7

COROT 7 eller TYC 4799-1733-1 er en stjerne og en gul dverg med tilsynelatende størrelsesklasse på 11,67 i konstellasjonen Enhjørningen.

Se Eksoplanet og COROT-7

COROT-7b

COROT-7b (tidligere benevnt COROT-Exo-7b) er en annonsert eksoplanet i bane rundt stjernen COROT-7 i stjernebildet Enhjørningen 489 lysår fra jorden.

Se Eksoplanet og COROT-7b

Dale Frail

Dale Frail (født 1961) er en canadisk radioastronom ved National Radio Astronomy Observatory (NRAO) i Socorro, New Mexico, USA.

Se Eksoplanet og Dale Frail

Deep Impact (romsonde)

Deep Impact er en NASA-romsonde laget for å studere oppbyggningen av kometer.

Se Eksoplanet og Deep Impact (romsonde)

Didier Queloz

Didier Patrick Queloz (født 23. februar 1966) er en sveitsisk astronom kjent for funn av eksoplaneter.

Se Eksoplanet og Didier Queloz

Edward Guinan

Edward F. Guinan er en professor ved Villanova Universitys avdeling for astronomi og astrofysikk Han og to kolleger oppdaget Neptuns ringsystem i 1968.

Se Eksoplanet og Edward Guinan

Ekstragalaktisk planet

newspaper.

Se Eksoplanet og Ekstragalaktisk planet

Ekstrasolar måne

En ekstrasolar måne, eller eksomåne, er en naturlig satellitt som roterer rundt en eksoplanet eller et ekstrasolart himmellegeme.

Se Eksoplanet og Ekstrasolar måne

Ekstraterrestrisk atmosfære

Forenklet fremstilling av solsystemet (ikke i skala) Ekstraterrestrisk atmosfære er et aktivt felt innenfor forskning, både som en side av astronomien og som et ledd i å oppnå økt innsikt i jordens atmosfære.

Se Eksoplanet og Ekstraterrestrisk atmosfære

EPOXI

Deep Impact'' brukt på EPOXI-oppdraget. EPOXI er et ubemannet NASA-romoppdrag som under ledelse av University of Maryland benyttet den eksisterende romsonden Deep Impact til å utføre en serie nye observasjoner.

Se Eksoplanet og EPOXI

Epsilon Eridani b

Epsilon Eridani b er en eksoplanet-kandidat rundt Epsilon Eridani, som ble oppdaget i 2000 av et forskerlag ledet av Artie Hatzes.

Se Eksoplanet og Epsilon Eridani b

Exo

Exo (skrevet som EXO; Hangul: 엑소) er en popgruppe fra Sør-Korea som ble opprettet av S.M. Entertainment.

Se Eksoplanet og Exo

Exoplanet Data Explorer

Exoplanet Data Explorer, også kalt Exoplanet Orbit Database, er et astronomisk nettsted.

Se Eksoplanet og Exoplanet Data Explorer

Extrasolar Planets Encyclopaedia

Extrasolar Planets Encyclopaedia er et astronomisk nettsted, grunnlagt i Paris ved Meudon Observatory av Jean Schneider i februar 1995.

Se Eksoplanet og Extrasolar Planets Encyclopaedia

Fermis paradoks

Fermis paradoks påpeker at hvis utenomjordisk liv eksisterer, så burde «de» ha kontaktet oss allerede.

Se Eksoplanet og Fermis paradoks

Fomalhaut

Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Materie rundt Fomalhaut, nede i høyre hjørne Fomalhaut bs plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken.

Se Eksoplanet og Fomalhaut

Fomalhaut b

Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006. Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut.

Se Eksoplanet og Fomalhaut b

Gaia (romsonde)

Gaia er et ESA-romteleskop.

Se Eksoplanet og Gaia (romsonde)

Gliese 163 c

Gliese 163 c, og kalt Gl 163 c er sagt å være en potensielt beboelig eksoplanet, på grunnlag av at avstanden fra stjernen Gliese 163 er passende i forhold til temperaturer som gjør det mulig at flytende kan eksistere på overflaten.

Se Eksoplanet og Gliese 163 c

Gliese 176 b

Gliese 176 b er en eksoplanet, karakterisert som en super-jord, beliggende ca.

Se Eksoplanet og Gliese 176 b

Gliese 436

Gliese 436 er en rød dverg omtrent 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven i Dyrekretsen.

Se Eksoplanet og Gliese 436

Gliese 436 b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og Gliese 436 b Gliese 436 b er en eksoplanet som roterer rundt den røde dvergen Gliese 436 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven.

Se Eksoplanet og Gliese 436 b

Gliese 581

Gliese 581 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Vekten, 20,4 lysår fra jorda.

Se Eksoplanet og Gliese 581

Gliese 581 b

Gliese 581 b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Gliese 581.

Se Eksoplanet og Gliese 581 b

Gliese 581 c

Gliese 581 c er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.

Se Eksoplanet og Gliese 581 c

Gliese 581 d

Gliese 581 d er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.

Se Eksoplanet og Gliese 581 d

Gliese 581 e

Gliese 581 e er en eksoplanet i stjernebildet Vekten som ligger ca.

Se Eksoplanet og Gliese 581 e

Gliese 581 f

Gliese 581 f eller Gl 581 f er en ubekreftet eksoplanet i planetsystemet rundt Gliese 581, beliggende ca.

Se Eksoplanet og Gliese 581 f

Gliese 581 g

Gliese 581 g er en (ubekreftet) eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjerna Gliese 581.

Se Eksoplanet og Gliese 581 g

Gliese 649

Gliese 649 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Herkules, beliggende omtrent 34 lysår fra solen.

Se Eksoplanet og Gliese 649

Gliese 667

Gliese 667, også kalt 142 G. Scorpii, er en trippelstjerne i stjernetegnet Skorpionen som befinner seg 22.1 lysår unna vårt solsystem.

Se Eksoplanet og Gliese 667

Gliese 667 C

Gliese 667 C, også kjent som GJ 667 C, er en av tre stjerner i trippelstjernesystemet Gliese 667 som befinner seg 22.1 lysår unna vårt solsystem i stjernetegnet Skorpionen.

Se Eksoplanet og Gliese 667 C

Gliese 876

Gliese 876 er en stjerne som befinner seg 15 lysår unna i stjernetegnet Vannmannen.

Se Eksoplanet og Gliese 876

Gliese 876 b

Gliese 876 b er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876.

Se Eksoplanet og Gliese 876 b

Gliese 876 c

En kunstnersk fremstilling av Gliese 876 c. Gliese 876 c er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Se Eksoplanet og Gliese 876 c

Gliese 876 d

Gliese 876 d er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Se Eksoplanet og Gliese 876 d

Gliese 876 e

røde dvergen Gliese 876. Banene til planetene rundt Gliese 876. Gliese 876 e er den fjeneste planeten fra stjernen. Gliese 876 e er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Se Eksoplanet og Gliese 876 e

HAT-P-11

HAT-P-11, også katalogisert som GSC 03561-02092, er en stjerne som befinner seg 123 lysår unna i stjernetegnet Svanen.

Se Eksoplanet og HAT-P-11

HAT-P-11b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-11b HAT-P-11b, også kalt Kepler-3b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen HAT-P-11 122 lysår unna i stjernebildet Svanen.

Se Eksoplanet og HAT-P-11b

HAT-P-1b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-1b HAT-P-1b er en eksoplanet som roterer rundt den sollignende stjernen HAT-P-1, også kjent som ADS 16402 B og den minst lyssterke komponenten av dobbelstjernen ADS 16402.

Se Eksoplanet og HAT-P-1b

HD 107148

HD 107148 er en 8.

Se Eksoplanet og HD 107148

HD 121504

HD 121504 er en stjerne av 8.

Se Eksoplanet og HD 121504

HD 121504 b

HD 121504 b er en eksoplanet som sannsynligvis er noe mindre massiv enn Jupiter.

Se Eksoplanet og HD 121504 b

HD 189733

HD 189733, også katalogisert som V452 Vulpeculae, er en dobbeltstjerne som befinner seg 63 lysår unna i stjernetegnet Reven.

Se Eksoplanet og HD 189733

HD 189733 b

HD 189733 b (også kalt HD 189733 Ab) er en eksoplanet omtrent 63 lysår unna i stjernebildet Reven.

Se Eksoplanet og HD 189733 b

HD 209458

HD 209458 er en stjerne med tilsynelatende størrelsesklasse på 8,24 i konstellasjonen Pegasus.

Se Eksoplanet og HD 209458

HD 209458 b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og HD 209458 b HD 209458 b, uoffisielt kalt Osiris, er en eksoplanet og en gasskjempe som går i bane rundt den gule dvergen HD 209458.

Se Eksoplanet og HD 209458 b

HD 28185 b

En kunstnersk fremstilling av HD 28185 b, sett fra horisonten til en tenkt, jordlignende måne. HD 28185 b er en eksoplanet som roterer rundt den sol-lignende stjernen HD 28185, 138 lysår unna i stjernebildet Floden.

Se Eksoplanet og HD 28185 b

HD 75289 b

HD 75289 b er en eksoplanet i bane rundt stjernen HD 75289 i stjernebildet Seilet.

Se Eksoplanet og HD 75289 b

HD 92788 b

HD 92788 b er en eksoplanet omtrent 107 lysår unna i stjernebildet Sekstanten.

Se Eksoplanet og HD 92788 b

HD 96167 b

HD 96167 b har en kometlignende bane, her sammenlignet med baner i solsystemet. HD 96167 b er en eksoplanet som roterer omkring stjernen HD 96167 omkring 280 lysår unna i konstellasjonen Begeret.

Se Eksoplanet og HD 96167 b

Hot Jupiter

En kunstners fremstilling av en «hot Jupiter»-planet. Hot Jupiter er en klasse av eksoplaneter hvis masse ligger nær eller over Jupiters (1,9 kg).

Se Eksoplanet og Hot Jupiter

Hot Neptun

Hot Neptun er en klasse av eksoplaneter som roterer svært nær en stjerne (vanligvis mindre enn en astronomisk enhet), og som har en masse som tilsvarer den til Uranus eller Neptun.

Se Eksoplanet og Hot Neptun

HR 8799 c

HR 8799 c er en eksoplanet beliggende ca.

Se Eksoplanet og HR 8799 c

Interstellar planet

En interstellar planet eller fri planet er et objekt som har en masse som tilsvarer en planets, og som ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne, men som ferdes gjennom rommet som et selvstendig objekt.

Se Eksoplanet og Interstellar planet

James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopets første publiserte bilde. James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå.

Se Eksoplanet og James Webb-teleskopet

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Se Eksoplanet og Jupiter

Jupitermasse

Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.

Se Eksoplanet og Jupitermasse

Kapteyn b

Kapteyn b er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergen Kaptayns stjerne.

Se Eksoplanet og Kapteyn b

Kapteyn c

Kapteyn c er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergen Kaptayns stjerne.

Se Eksoplanet og Kapteyn c

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.

Se Eksoplanet og Karbondioksid

Keck-observatoriet

Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.

Se Eksoplanet og Keck-observatoriet

Kepler-10

Kepler-10, tidligere kjent som KOI-72, er en sol-lignende stjerne i stjernebildet Dragen, beliggende unna jorden.

Se Eksoplanet og Kepler-10

Kepler-10b

Kepler-10b er en eksoplanet som kretsar rundt stjernen Kepler-10.

Se Eksoplanet og Kepler-10b

Kepler-11

Kepler-11 er en sol-lignende stjerne med et bekreftet system på minimum seks eksoplaneter med korte omløpstider.

Se Eksoplanet og Kepler-11

Kepler-11b

En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11b er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.

Se Eksoplanet og Kepler-11b

Kepler-11c

En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11c er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.

Se Eksoplanet og Kepler-11c

Kepler-186f

Kepler-186f er en eksoplanet svært lik jorden.

Se Eksoplanet og Kepler-186f

Kepler-20

Kepler-20 er en stjerne 950 lysår fra jorden, i stjernebildet Lyren med et planetsystem av fem kjente planeter.

Se Eksoplanet og Kepler-20

Kepler-20e

Kepler-20e og Kepler-20f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20.

Se Eksoplanet og Kepler-20e

Kepler-20f

Kepler-20-plantene e og f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20f er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren.

Se Eksoplanet og Kepler-20f

Kepler-22b

Kepler-22b er den første eksoplaneten bekreftet av NASAs Kepler-teleskop å gå i bane i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne.

Se Eksoplanet og Kepler-22b

Kepler-438

Kepler-438 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Lyren, omtrent 470 lysår fra jorden.

Se Eksoplanet og Kepler-438

Kepler-438b

Kepler-438b (også kjent som KOI-3284.01) er en eksoplanet med bekreftet masse tilnærmet jorden, sannsynligvis steinete og i bane innenfor den beboelige sonen til den røde dvergstjernen Kepler-438, omtrent fra jorden i stjernebildet Lyren.

Se Eksoplanet og Kepler-438b

Kepler-452

Kepler-452 er en G-klasse-stjerne beliggende ca.

Se Eksoplanet og Kepler-452

Kepler-452b

Kepler-452b er en planet i bane rundt G-klasse-stjernen Kepler-452.

Se Eksoplanet og Kepler-452b

Kepler-62f

Sammenligning i størrelse mellom planetene Kepler-69c, Kepler-62e, Kepler-62f og Jorden. Kepler-62f er en eksoplanet (planet utenfor solsystemet), som er oppdaget i bane rundt stjernen Kepler-62.

Se Eksoplanet og Kepler-62f

Kepler-69

Kepler-69 (KOI-172, 2MASS J19330262+4452080, KIC 8692861) er en sollignende gul dvergstjerne i stjernebildet Svanen som ble oppdaget i 2013.

Se Eksoplanet og Kepler-69

Kepler-69c

Kepler-69c (også kjent under KOI-nummeret KOI-172.02) er en super-jord og eksoplanet, som er ca.

Se Eksoplanet og Kepler-69c

Kepler-7b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og Kepler-7b Kepler-7b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen Kepler-7 i stjernebildet Lyren.

Se Eksoplanet og Kepler-7b

Kepler-9b

Kepler-9b er en av de første planetene som ble oppdaget utenfor vårt eget solsystem (eksoplanet) av NASAs Keplerteleskop.

Se Eksoplanet og Kepler-9b

Keplerteleskopet

Tegning av Kepler-teleskopet. Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn.

Se Eksoplanet og Keplerteleskopet

KIC 8462852

8462852, i blant kalt «Tabby», er en hovedseriestjerne av type F beliggende i stjernebildet Svanen, omtrent fra jorden.

Se Eksoplanet og KIC 8462852

Kozai-mekanismen

Innen himmelmekanikk forårsaker Kozai-mekanismen, eller Lidov–Kozai-mekanismen, periodiske vekslinger mellom inklinasjonen og eksentrisiteten til en bane.

Se Eksoplanet og Kozai-mekanismen

LHS 1140b

LHS 1140b er en super-jord eksoplanet som kretser rundt en rød dverg, 40 lysår fra jorden i stjernebildet Hvalfisken.

Se Eksoplanet og LHS 1140b

Lyskurve

I astronomi brukes en lyskurve til å illustrere lysintensiteten av et himmellegeme ved hjelp av en graf, som en funksjon av tid.

Se Eksoplanet og Lyskurve

Mini-Neptun

Mini-Neptun er en klasse av eksoplaneter som har en masse som er betydelig lavere enn massen til Neptun og Uranus i vårt solsytem, men som ellers ligner på Neptun med deres tykke atmosfære.

Se Eksoplanet og Mini-Neptun

MOA-2007-BLG-192Lb

MOA-2007-BLG-192-L b er en eksoplanet.

Se Eksoplanet og MOA-2007-BLG-192Lb

My Arae c

My Arae c, også kjent som HD 160691 c, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen My Arae 50,6 lysår unna i stjernebildet Alteret.

Se Eksoplanet og My Arae c

Nebularhypotesen

Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.

Se Eksoplanet og Nebularhypotesen

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Se Eksoplanet og Neptun (planet)

Oak Ridge Observatory

Oak Ridge Observatory, også kjent som George R. Agassiz Station, er et astronomisk observatorium beliggende i Harvard i Massachusetts.

Se Eksoplanet og Oak Ridge Observatory

Observatoire de Haute-Provence

Observatoire de Haute-Provence (OHP, Haute-Provence Observatorium) ble etablert i 1937 som en nasjonal observatorium for franske astronomer.

Se Eksoplanet og Observatoire de Haute-Provence

OGLE-2005-BLG-390Lb

OGLE-2005-BLG-390Lb er en eksoplanet som kretser rundt stjernen OGLE-2005-BLG-390L, som befinner seg lysår fra jorden, nær sentrum av Melkeveien.

Se Eksoplanet og OGLE-2005-BLG-390Lb

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Se Eksoplanet og Planet

Planetdefinisjon

''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.

Se Eksoplanet og Planetdefinisjon

Planeters evne til å opprettholde liv

ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeters evne til å opprettholde liv varierer, da planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv.

Se Eksoplanet og Planeters evne til å opprettholde liv

Planetsystem

En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.

Se Eksoplanet og Planetsystem

Planetvandring

Planetvandringer oppstår når en planet eller andre satellitter rundt en stjerne vekselvirker med en skive av gass eller planetesimaler, noe som fører til en endring i satellittenes baneparametere, spesielt store halvakse.

Se Eksoplanet og Planetvandring

Pollux b

Pollux b, også kjent som Beta Geminorum b (β Geminorum b) og HD 62509 b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen Pollux.

Se Eksoplanet og Pollux b

Proxima Centauri

Proxima Centauri (nylatin for «nærmest Kentauren» - dictionary.com) er den stjernen som ligger nærmest solen, og tilhører stjernebildet Kentauren og trippelstjernesystemet Alfa Centauri.

Se Eksoplanet og Proxima Centauri

Proxima Centauri b

Proxima Centauri b (også kalt Proxima b) er en eksoplanet i bane innenfor den beboelige sonen til den røde dvergstjernen Proxima Centauri, den stjernen som ligger nærmest solen.

Se Eksoplanet og Proxima Centauri b

PSR B1257+12

PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden.

Se Eksoplanet og PSR B1257+12

PSR B1257+12 A

PSR B1257+12 A er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.

Se Eksoplanet og PSR B1257+12 A

PSR B1257+12 B

PSR B1257+12 c (ex PSR B1257+12 B) eller Poltergeist er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.

Se Eksoplanet og PSR B1257+12 B

Rød dverg

En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.

Se Eksoplanet og Rød dverg

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Se Eksoplanet og Solsystemet

Solsystemets oppdagelse og utforskning

Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år.

Se Eksoplanet og Solsystemets oppdagelse og utforskning

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Se Eksoplanet og Solsystemets opprinnelse og utvikling

Space Interferometry Mission

Et bilde på hvordan SIM kunne ha sett ut Space Interferometry Mission også kjent som SIM PlanetQuest, var et planlagt romteleskop som utvikles av NASA.

Se Eksoplanet og Space Interferometry Mission

Spitzer-teleskopet

Framstilling av Spitzer-teleskopet slik det vil kretse, og «forfølge» Jorden Spitzer-teleskopet (tidligere kjent som Space Infrared Telescope Facility – SIRTF), er det fjerde og siste av NASA sine store, rombaserte observatorium, i det såkalte «Great Observatories program».

Se Eksoplanet og Spitzer-teleskopet

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Se Eksoplanet og Stjerne

Stjerneforskningens historie

Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien.

Se Eksoplanet og Stjerneforskningens historie

Super-jord

Illustrasjon av antatt størrelse på super-jorden Kepler-10b (høyre) sammenlignet med jorden. En super-jord er en eksoplanet med en masse som er høyere enn jordens, men betraktelig under massen til solsystemets minste gasskjemper Uranus og Neptun – begge mer eller mindre 15 jordmasser.

Se Eksoplanet og Super-jord

Svanen

Svanen (latin: Cygnus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.

Se Eksoplanet og Svanen

Tau Ceti

Tau Ceti (τ Cet / τ i Hvalfisken) er en stjerne som ofte nevnes av science fiction-forfattere ettersom den ligner på Solen både i masse og spektralklasse.

Se Eksoplanet og Tau Ceti

Terrestrial Planet Finder

Terrestrial Planet Finder - TPF-I Terrestrial Planet Finder var et planlagt romteleskop i to deler (TPF-I, Infrared astronomical interferometer og TPF-C, Visible Light Coronagraph), som skulle skytes opp av NASA i 2014 (TPF-I) og 2020 (TPF-C).

Se Eksoplanet og Terrestrial Planet Finder

Thüringer Landessternwarte (TLS) Karl Schwarzschild-Observatorium

Karl Schwarzschild-Observatorium Alfred-Jensch teleskopet Thüringer Landessternwarte (TLS) Karl Schwarzschild-Observatorium er et astronomisk observatorium i Tautenburg, 10 km nordøst for Jena, i Saale-Holzland-Kreis i Thüringen, Tyskland.

Se Eksoplanet og Thüringer Landessternwarte (TLS) Karl Schwarzschild-Observatorium

Transiting Exoplanet Survey Satellite

Transiting Exoplanet Survey Satellite (TESS) er et romteleskop som utgjør en del av NASAs Explorer-program.

Se Eksoplanet og Transiting Exoplanet Survey Satellite

TrES-4b

Sammenligning av størrelsene til TrES-4 og Jupiter TrES-4b er en eksoplanet oppdaget i 2006 og annonsert i 2007 av Trans-Atlantic Exoplanet Survey ved bruk av transitmetoden.

Se Eksoplanet og TrES-4b

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Se Eksoplanet og Vann

Venus’ atmosfære

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.

Se Eksoplanet og Venus’ atmosfære

Vinkelavstand

Vinkelavstand (også vinkelseparasjon, tilsynelatende avstand eller tilsynelatende separasjon) er innen matematikken og naturvitenskapelige emner (inklusive astronomi og geofysikk) størrelsen på vinkelen mellom to retninger til to ulike objekter sett fra en observatør.

Se Eksoplanet og Vinkelavstand

Vitenskapsåret 1988

Vitenskapsåret 1988 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1988.

Se Eksoplanet og Vitenskapsåret 1988

Vitenskapsåret 1992

Vitenskapsåret 1992 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1992.

Se Eksoplanet og Vitenskapsåret 1992

Vitenskapsåret 2014

Vitenskapsåret 2014 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2014.

Se Eksoplanet og Vitenskapsåret 2014

WASP-12b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og WASP-12b WASP-12b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen WASP-12.

Se Eksoplanet og WASP-12b

WASP-17b

WASP-17b er en eksoplanet i stjernebildet Skorpionen som går i bane rundt stjernen WASP-17.

Se Eksoplanet og WASP-17b

16 Cygni

16 Cygni, eller 16 Cyg, er en trippelstjerne omkring 69 lysår unna i stjernetegnet Svanen.

Se Eksoplanet og 16 Cygni

16 Cygni Bb

En kunstnersk fremstilling av 16 Cygni Bb med planetariske ringer. 16 Cygni Bb, også kalt HD 186427 b, er en eksoplanet som roterer rundt den sol-lignende stjernen 16 Cygni B, den ene av to sol-lignende stjerner i trippelstjernen 16 Cygni, 69 lysår unna i stjernebildet Svanen.

Se Eksoplanet og 16 Cygni Bb

1998

1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Eksoplanet og 1998

1SWASP J140747.93-394542.6

1SWASP J140747.93-394542.6, forkortet 1SWASP J140747 og J1407, er en stjerne som ligner på solen i konstellasjonen Kentauren.

Se Eksoplanet og 1SWASP J140747.93-394542.6

2018

2018 (MMXVIII) i den gregorianske kalenderen var et normalår som begynte på en mandag.

Se Eksoplanet og 2018

2023

Den kinesiske ballongen over Billings i Montana, 1. februar 2023. 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.

Se Eksoplanet og 2023

51 Pegasi

51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus.

Se Eksoplanet og 51 Pegasi

55 Cancri

55 Cancri, også katalogisert Rho1 Cancri eller forkortet 55 Cnc, er en dobbeltstjerne beliggende ca.

Se Eksoplanet og 55 Cancri

55 Cancri b

55 Cancri b (forkortet 55 Cnc b), av og til betegnet 55 Cancri Ab (for å skille den fra stjernen 55 Cancri B), også kalt Galileo, er en eksoplanet i bane rundt den sollignende stjernen 55 Cancri A, med en omløpstid på 14,65 dager.

Se Eksoplanet og 55 Cancri b

55 Cancri c

55 Cancri c (forkortet 55 Cnc c), også kalt Brahe, er en eksoplanet i bane rundt den sollignende stjernen 55 Cancri A, med en omløpttid på 44,34 dager.

Se Eksoplanet og 55 Cancri c

55 Cancri d

55 Cancri d (forkortet 55 Cnc d), også kalt Lippershey, er en eksoplanet i bane rundt den sollignende stjernen 55 Cancri A. Planeten ligger med omtrent samme avstand fra sin stjerne som Jupiter ligger fra solen, og den er den femte og ytterste kjente planeten i sitt planetsystem.

Se Eksoplanet og 55 Cancri d

55 Cancri e

55 Cancri e (forkortet 55 Cnc e), også kalt Janssen, er en eksoplanet i bane rundt den sollignende stjernen 55 Cancri A. Planeten har en masse tilsvarende omtrent 8,63 jordmasser og en diameter omtrent det dobbelte av jordens,, og er derfor klassifisert som en av de første oppdagede super-jordene i bane rundt en hovedseriestjerne.

Se Eksoplanet og 55 Cancri e

55 Cancri f

55 Cancri f (forkortet55 Cnc f), også betegnet Rho1 Cancri f og kalt Harriot, er en eksoplanet beliggende omtrent 41 lysår unna jorden, i stjernebildet Krepsen (krabben).

Se Eksoplanet og 55 Cancri f

61 Virginis b

61 Virginis b (forkortet 61 Vir b) er en eksoplanet i bane rundt stjernen 61 Virginis i stjernebildet Jomfruen.

Se Eksoplanet og 61 Virginis b

61 Virginis d

61 Virginis d (forkortet 61 Vir d) er en foreslått eksoplanet i bane rundt stjernen 61 Virginis i stjernebildet Jomfruen.

Se Eksoplanet og 61 Virginis d

Også kjent som Eksoplaneter, Ekstrasolar planet, Ekstrasolare planeter, Exoplanet, Exoplaneter.

, HAT-P-1b, HD 107148, HD 121504, HD 121504 b, HD 189733, HD 189733 b, HD 209458, HD 209458 b, HD 28185 b, HD 75289 b, HD 92788 b, HD 96167 b, Hot Jupiter, Hot Neptun, HR 8799 c, Interstellar planet, James Webb-teleskopet, Jupiter, Jupitermasse, Kapteyn b, Kapteyn c, Karbondioksid, Keck-observatoriet, Kepler-10, Kepler-10b, Kepler-11, Kepler-11b, Kepler-11c, Kepler-186f, Kepler-20, Kepler-20e, Kepler-20f, Kepler-22b, Kepler-438, Kepler-438b, Kepler-452, Kepler-452b, Kepler-62f, Kepler-69, Kepler-69c, Kepler-7b, Kepler-9b, Keplerteleskopet, KIC 8462852, Kozai-mekanismen, LHS 1140b, Lyskurve, Mini-Neptun, MOA-2007-BLG-192Lb, My Arae c, Nebularhypotesen, Neptun (planet), Oak Ridge Observatory, Observatoire de Haute-Provence, OGLE-2005-BLG-390Lb, Planet, Planetdefinisjon, Planeters evne til å opprettholde liv, Planetsystem, Planetvandring, Pollux b, Proxima Centauri, Proxima Centauri b, PSR B1257+12, PSR B1257+12 A, PSR B1257+12 B, Rød dverg, Solsystemet, Solsystemets oppdagelse og utforskning, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Space Interferometry Mission, Spitzer-teleskopet, Stjerne, Stjerneforskningens historie, Super-jord, Svanen, Tau Ceti, Terrestrial Planet Finder, Thüringer Landessternwarte (TLS) Karl Schwarzschild-Observatorium, Transiting Exoplanet Survey Satellite, TrES-4b, Vann, Venus’ atmosfære, Vinkelavstand, Vitenskapsåret 1988, Vitenskapsåret 1992, Vitenskapsåret 2014, WASP-12b, WASP-17b, 16 Cygni, 16 Cygni Bb, 1998, 1SWASP J140747.93-394542.6, 2018, 2023, 51 Pegasi, 55 Cancri, 55 Cancri b, 55 Cancri c, 55 Cancri d, 55 Cancri e, 55 Cancri f, 61 Virginis b, 61 Virginis d.