Innholdsfortegnelse
397 relasjoner: Abbeden av Iona, Abd al-Rahman II, Abdul Rahman Al Ghafiqi, Ademar av Chabannes, Adils, Adomnán, Aega, Aegidius, Aelia Eudoxia, Agathias Scholastikos, Agnello Participazio, Ahr (vindistrikt), Aistulf, Ajjubidedynastiet, Akrokorint, Alarik II, Alba (Italia), Albert von Le Coq, Alemanner, Alfred den store, Alkuin av Tours, Alpene, Amalarik, Angelsaksere, Angelsaksisk kristendom, Anjou, Ansprand, Arnulf av Metz, Atanagild, Augustin av Canterbury, Austrasia, Auvergne (provins), Øks (symbol), Østerrike, Østerrikes historie, Østfrankerriket, Østgotere, Østromerriket, Ælle av Sussex, Æthelbald av Mercia, Æthelred II av England, Åsa Haraldsdatter, Bad Godesberg, Bad Kreuznach, Barbar, Baskere, Bayern, Belgia, Belgias historie, Benedikt av Aniane, ... Utvid indeks (347 mer) »
Abbeden av Iona
Klostergangen (søylegangen) ved klosteret på Iona.Abbed av Iona var overhode av klosteret på Iona og leder av klostersamfunnet på Iona, foruten å være overhode for en rekke andre klostre underlagt Iona i både Skottland og Irland, inkludert Durrow, Kells og, for en tid, Lindisfarne.
Se Frankere og Abbeden av Iona
Abd al-Rahman II
Abd ar-Rahman II. (arabisk: عبد الرحمن بن الحكم, ʿAbd ar-Raḥman ibn al-Ḥakam eller Abd ar-Rahman ibn al-Hakam, på spansk kalt Abderramán; født 792 i Toledo, død 22. september 852 i Córdoba) var den fjerde emir av Córdoba fra umayyadenes dynasti (822–852).
Se Frankere og Abd al-Rahman II
Abdul Rahman Al Ghafiqi
Abdul Rahman Al Ghafiqi (død 732 ved Poitiers) var en hærfører for umajjadene, wali av al-Andalus 721 og 730-732.
Se Frankere og Abdul Rahman Al Ghafiqi
Ademar av Chabannes
Manuskripttegning av St. Cybard fra Adémars hånd. 909, fol. 151r-154r) Ademar av Chabannes (født 989 i Chabannes som langt senere ble bydel av Saint-Sylvestre; død 1034, antagelig i Jerusalem) var en fransk munk tilhørende benediktinerordenen, meget kjent for sine krøniker.
Se Frankere og Ademar av Chabannes
Adils
Rolf Krake sprer gullet for å oppholde Adils og de svenske forfølgerne, av Hugo Hamilton. 1830. ''Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia''. Stockholm Adils (Aðils, Adillus, Aðísl at Uppsölum, Eadgils, Athisl, Athislus, og Adhel) var en semi-legendarisk konge i Sverige som er beregnet til å ha levd en gang på 500-tallet.
Adomnán
Sankt Adomnán av Iona (født ca. 627/628, død 23. september 704) var abbed av Iona i årene 679-704, hagiograf, statsmann og geistlig sakfører (selv om disse betegnelsene ikke ble benyttet i hans tid).
Aega
Aega (død 642) var rikshovmester (maior domus) i de frankiske kongerikene Burgund og Neustria fra 639 og til sin død.
Aegidius
Aegidius (død 465) var en romersk general og magister militum i Gallia.
Aelia Eudoxia
Aelia Eudoxia (død 4. oktober 404 i Konstantinopel) var østromersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Arcadius som regjerte fra 395 til 408.
Agathias Scholastikos
Agathias Scholastikos (født ca 536, død mellom 582 og 594), fra Myrina, en by i Anatolia i den vestlige delen av Lilleasia, var en gresk poet og historikeren bak hva som er hovedkilden for historien om keiser Justinian I den store.
Se Frankere og Agathias Scholastikos
Agnello Participazio
Angelo Participazios våpenskjold som doge av Venezia Agnello Participazio (Angelo Particiaco, latin: Agnellus Particiacus) var den tiende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den åttende som er dokumentert.
Se Frankere og Agnello Participazio
Ahr (vindistrikt)
Ahrdalen. Elven Ahrs løp. Tysklands vindistrikter Vindistriktet Ahr er en av Tysklands mest nordlige vinregioner (Anbaugebiet) og ligger i Ahrdalen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Se Frankere og Ahr (vindistrikt)
Aistulf
Den langobardiske jernkrone Det langobardiske kongerike etter Aistufs erobringer I 751 Aistulf, død desember 756, var hertug i Friuli fra 744, konge i Det langobardiske kongerike fra 749 og hertug av Spoleto fra 752 til sin død i 756.
Ajjubidedynastiet
Ayyubidedynastiet var et kurdisk dynasti bestående av arabere, kurdere, tyrkere, syrere og andre folkeslag fra Midtøsten.
Se Frankere og Ajjubidedynastiet
Akrokorint
Akrokorint (gresk: Ακροκόρινθος), Korints akropolis, er en monolittisk høyde over den antikke byen Korint.
Alarik II
Alarik II, spansk: Alarico, latin: Alaricus (død 507) etterfulgte sin far Eurik i 485 som vestgoternes konge.
Alba (Italia)
Alba (latin: Alba Pompeia) er en by og en kommune i Piemonte i Italia, i provinsen Cuneo.
Albert von Le Coq
Albert von Le Coq (født 8. september 1860 i Berlin i Tyskland. død 21. april 1930 samme sted) var en tysk arkeolog som forsket på sentralasiatiske emner.
Se Frankere og Albert von Le Coq
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Alfred den store
Alfred den store (angelsaksisk: Ælfrēd, Ælfrǣd, «alveråd» eller «vis alv»; født 849, død 26. oktober 899) var konge av Wessex fra 871 og til sin død i 899.
Se Frankere og Alfred den store
Alkuin av Tours
Alkuin (født 735 i York i England, død 19. mai 804 i Tours i Frankrike), også kjent som Alkuin av York var fra en angelsaksisk adelsfamilie.
Se Frankere og Alkuin av Tours
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Amalarik
Amalarik (gotisk: *Amalareiks; spansk: Amalarico; født 502, død 531) var konge av det vestgotiske rike i Hispania fra 511 og fram til sin død i Barcelona i 531.
Angelsaksere
Sutton Hoo-hjelmen Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland.
Angelsaksisk kristendom
Escomb kirke er en av de eldste angelsaksiske kirker i England Angelsaksisk kristendom viser til den kristendom som utviklet seg i England i tiden etter at romerne trakk seg ut av landet i 410 og fram til den normanniske invasjon og erobring i 1066.
Se Frankere og Angelsaksisk kristendom
Anjou
Det moderne ''département'' Maine-et-Loire, som i stor grad tilsvarer det tidligere riket '''Anjou'''. Anjou er et tidligere grevskap (ca. 880), et hertugdømme (1360), og en provins sentrert rundt byen Angers i den nedre Loire-dalen i vestlige Frankrike.
Ansprand
Ansprand (657–712) var konge i Det langobardiske kongerike en kort periode i 712.
Arnulf av Metz
Arnulf av Metz (tradisjonelt: født 13. august 582, død 16. august 640, biografi på Katolsk.no) var en frankisk adelsmann, biskop i Metz og rådgiver ved merovingernes hoff i Austrasia før han trakk seg tilbake til klosteret i Remiremont.
Atanagild
Atanagild (født 517, død 567) var vestgoternes konge i Hispania fra 554 til han døde.
Augustin av Canterbury
Augustin av Canterbury (ukjent fødselsår tidlig på 500-tallet, død 26. mai 604 (tradisjonell dato), eller 605) var en kristen munk som ble den første erkebiskop av Canterbury i år 597.
Se Frankere og Augustin av Canterbury
Austrasia
Kart som viser Karl den stores utvidelser (områder i lysegrønt) av det frankiske rike. Austrasia er markert i mørkt grønt. Austrasia var et historisk rike på 500-700-tallet som utgjorde den nordøstlige delen av det frankiske kongedømmet til merovinger.
Auvergne (provins)
Et stykke Auvergne (Montcombroux les Mines i Allier). Auvergne (oksitansk: Auvèrnhe/Auvèrnha) var en historisk provins i midten av sørlige Frankrike.
Se Frankere og Auvergne (provins)
Øks (symbol)
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrikes historie
Hertugdømmet Bayern på 900-tallet omfatta også dagens Østerrike. Første gangen Østerrike blei nevnt i de historiske kildene var i 996 og blei da skrevet som ''Ostarrîchi''. Østerrikes historie er prega av å ligge i skjæringspunktet mellom det østlige og vestlige Europa.
Se Frankere og Østerrikes historie
Østfrankerriket
Oppdelingen av Det karolingiske rike ved traktaten i Verdun i 843.Fra ''Histoire Et Géographie - Atlas Général Vidal-Lablache'', 1898. Østfrankerriket, Det østfrankiske rike, eller Østfrankia/Østfranken (latin: Francia orientalis), også Kongeriket av de østre frankere (latin: regnum Francorum orientalium), var i middelalderens historiografi en betegnelse på den delen av det karolingiske storriket som i hovedsak lå øst for Rhinen, og som utgjør det tidligste stadiet av Kongeriket Tyskland; det varte fra omtrent 840 fram til omtrent 962.
Se Frankere og Østfrankerriket
Østgotere
250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ælle av Sussex
Ælle (også skrevet Aelle eller Ella) er nedtegnet i de tidligste kildene som den første konge av sørsakserne, og styrte i det området som i dag er Sussex i England fra 477 og kanskje så sent som til 514.
Æthelbald av Mercia
Æthelbald (også stavet Ethelbald, eller Aethelbald) (død 757) var konge av Mercia fra 716 til 757 i hva som i dag er området Midlands i England.
Se Frankere og Æthelbald av Mercia
Æthelred II av England
Æthelred II av England eller Æthelred the Unready («den rådville»), (født ca. 968, død 23. april 1016) var konge av England i to perioder, 978–1013 og 1014–1016.
Se Frankere og Æthelred II av England
Åsa Haraldsdatter
Åsa Haraldsdotter (født ca. 800 død ca. 834) var dronning over Vestfold, Romerike og Vingulmark.
Se Frankere og Åsa Haraldsdatter
Bad Godesberg
Bad Godesberg er en bydel i Bonn, Tyskland.
Bad Kreuznach
Bad Kreuznach, kjent og malerisk kurby og senter for vinproduksjon i Landkreis Bad Kreuznach, delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland.
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Baskere
Baskere Baskere (baskisk: euskaldunak; spansk: vascos; fransk: basques) er en etnisk folkegruppe som hovedsakelig bor i området som består av provinsene Álava, Gipuzcoa og Bizkaia i den autonome regionen Baskerland i det nordlige Spania.
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgias historie
Wappers forestilte seg den (oljemaleri, 1835). Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia.
Se Frankere og Belgias historie
Benedikt av Aniane
Benedikt av Aniane (egentlig Witiza, født omkring 750 i Languedoc, død 11. februar 821 i Kornelimünster ved Aachen) var en fransk munk, kjent som benediktinerordenens reformator.
Se Frankere og Benedikt av Aniane
Bertha av Kent
Moderne statue av den hl. dronning Bertha i Lady Wooton's Gardens i Cambridge. Bertha av Kent eller Aldeberge (født 539, død ca. 612) var dronning av kongedømmet Kent.
Bertoald
Bertoald (død 604) var frankisk rikshovmester (maior domus) i kongeriket Burgund fra en gang før 603 (da han først ble nevnt som rikshovmester under kong Teoderik II) til han døde året etter.
Bingen am Rhein
Bingen am Rhein er en by i Tyskland, i delstaten Rheinland-Pfalz, ved elven Nahe der denne renner ut i Rhinen.
Se Frankere og Bingen am Rhein
Bitburg
Bitburg (fransk: Bitbourg; luxembourgsk: Béibreg) er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz og administrasjonssenter for distriktet Eifelkreis Bitburg-Prüm.
Bonifatius
Bonifatius (født ca. 675 i Crediton i Wessex i England; død 5. juni 754 i Dokkum i Friesland) var den viktigste kristne misjonæren i Frankerriket.
Bosnia-Hercegovinas historie
Bosnias første hersker av format var Kulin Ban. Hans plate funnet i Biskupići, nær Visoko Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert.
Se Frankere og Bosnia-Hercegovinas historie
Bourgogne
Bourgogne er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrikes innland.
Bretagnes historie
Bretagnes historie kan referere til den samlede historien til den franske halvøya som ligger mellom Den engelske kanal og Biscayabukten, eller dannelsen og utviklingen av den særskilte bretonske kulturen og staten i tidlig middelalder og den påfølgende historien til denne staten fra kongedømme til hertugdømme og til den ble del av Frankrike.
Se Frankere og Bretagnes historie
Brunhilda av Austrasia
Brunhilda (født ca. 543 i det vestgotiske rike, henrettet 613 i Renève) var dronning av det frankiske riket Austrasia ved sitt ekteskap med merovingerkongen Sigibert I. I sin lange og kompliserte karriere styrte hun det østligste av de frankiske kongerikene Austrasia og Burgund i tre perioder som regent for sin sønn Childebert II fra 575 til 583; sin sønnesønn Teodebert II fra 595 og til 599; og deretter sin sønnesønns sønn Sigibert II fram til 613.
Se Frankere og Brunhilda av Austrasia
Burgund
Regionen Bourgogne Burgund er en historisk region, først et kongedømme og senere hertugdømme, i dagens Frankrike og Sveits.
Burgundere
Burgundere var en østgermansk folkegruppe som kan ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige.
Carcassonne
Carcassonne (oksitansk: Carcassona) er en befestet by i den sydfranske regionen Occitanie og er administrasjonssentrum (préfecture) i departementet Aude.
Chad av Mercia
Sankt Chad av Mercia (angelsaksisk Ceadda; født ca. 623, død 2. mars 672) var en angelsaksisk geistlig på 600-tallet.
Childebert II av Austrasia
Childebert II (født 6. april 570, død 596) var merovingerkonge av det frankiske riket Austrasia (som omfattet Provence på denne tiden) fra 575 til han døde i 595.
Se Frankere og Childebert II av Austrasia
Childebert III
Childebert III, kalt den rettferdige (fransk: le Juste) (født 670 eller antagelig 683, død 23. april 711), var sønn av Teoderik III og Clotilda (eller Doda) og var frankernes konge (695–711).
Childerik II
Childerik II (født ca. 653, død 675) var konge av Austrasia fra 662 og Neustria (inkludert Burgund) fra 673 til han døde i 675.
Childerik III
Childerik III (født ca. 717, død ca. 754) var en konge av Frankerriket fra 743 og fram til han ble avsatt av pave Sakarias i mars 751 på oppfordring av Pipin den yngre.
Chilperik av Aquitaine
Chilperik (noen ganger Childerik i krønikene fra den tiden) var sønnen til Charibert II og Gisela, herskerinnen av Amand i Gascogne, og han var for en kort tid konge av Aquitaine i 632.
Se Frankere og Chilperik av Aquitaine
Chilperik II
Chilperik II (født ca. 670, død 13. februar 721 i Nyon), født Daniel, var den yngste sønnen til Childerik II og var konge i Neustria fra 715 og frankernes enekonge fra 718 til hans død i 720.
Cividale del Friuli
Cividale del Friuli er en by med ca.
Se Frankere og Cividale del Friuli
Clermont-Ferrand
Clermont-Ferrand er en by og kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne-Rhône-Alpes sentralt i Frankrike.
Se Frankere og Clermont-Ferrand
Conspiratio barbarica
Hadrians mur, her ved Housesteads, ble brutt ved opprøret Conspiratio barbarica, en latinsk betegnelse som betyr «barbarenes sammensvergelse», var en storstilt invasjon over de romerske forsvarsverkene i nordlige romersk Britannia.
Se Frankere og Conspiratio barbarica
Cordelia
«Cordelias farvel», illustrasjon av Edwin Austin Abbey, 1898 «Cordelias andel», illustrasjon Ford Madox Brown, 1866 Cordelia var en mytisk dronning av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hennes mulige eksistens.
Dagobert
Dagobert er et fornavn som blant annet er brukt av tre frankiske konger av merovingisk ætt i tidlig middelalder.
Dagobert I
Dagobert I (latin: Dagobertus; født ca. 603,Oldfield, Paul (2014): Sanctity and Pilgrimage in Medieval Southern Italy, 1000-1200, Cambridge University Press, s. 218. død 19. januar 639) var konge av Austrasia fra 623 til 634, og konge av frankerne fra 629 til 639.
Dagobert III
Dagobert III (født ca. 699, død 715) var frankernes konge fra 711 til 715.
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
David av Wales
David av Wales (walisisk Dewi Sant, Sankt David; født ca. 500, død tradisjonelt angitt som 1. mars 589) var en walisisk geistlig; han ble senere helgenerklært og ble nasjonalhelgen for Wales.
Düren
Düren er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 100 000 innbyggere.
Den katolske kirke i Frankrike
Den katolske kirke er den dominerende trosretningen i Frankrike – mellom 50 og 90 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen.
Se Frankere og Den katolske kirke i Frankrike
Den saksiske kysten
De ni britiske saksiske kystborger nine British Saxon Shore i ''Notitia Dignitatum''. Den saksiske kysten (latin litus Saxonicum, engelsk The Saxon Shore) var en militær myndighet på slutten av romersk tid og Romerriket som besto av rekke av befestninger på begge sider av Den engelske kanal og en militær flåte.
Se Frankere og Den saksiske kysten
Desiderius
Desiderius (Daufer, Dauferius), død ca.
Despotiko
Utsikt fra Agios Georgios på Antiparos mot Panagia på Despotiko med to seler som hopper i bølgene. Despotiko (gresk: Δεσποτικό), er en gresk øy i øygruppen Kykladene som ligger i Egeerhavet.
Det armenske kongedømmet Kilikia
Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Poghosyan, S.; Katvalyan, M.; Grigoryan, G.
Se Frankere og Det armenske kongedømmet Kilikia
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Se Frankere og Det fjerde korstog
Det galliske riket
Utbryterstatene: Det galliske rike i grønt og det palmyrenske riket i gult. Også Hispania lå en kort stund under det galliske riket. Det galliske rike (latin: Imperium Galliarum) er det moderne navnet på et utbryterrike fra Romerriket som eksisterte fra 260 til 274.
Se Frankere og Det galliske riket
Det italienske kongeriket (Det tysk-romerske riket)
Det tysk-romerske riket i 1000, med italienske områder i rosa Det italienske kongedømmet (latin: Regnum Italicum) var et av kongedømmene som utgjorde Det tysk-romerske riket (800-1806), sammen med kongerikene Tyskland og Burgund.
Se Frankere og Det italienske kongeriket (Det tysk-romerske riket)
Det langobardiske kongerike
Det langobardiske kongerike (latin: regnum Langobardorum), senere Kongedømmet over Italia (latin: regnum totius Italiae), var en tidlig middelalderstat etablert av langobardene, et germansk folkeslag med opphav fra Skandinavia, på Den italienske halvøy mellom 568–569.
Se Frankere og Det langobardiske kongerike
Det ottonianske dynasti
Det ottonianske dynasti var et dynasti av germanske konger fra 919 til 1024, oppkalt etter den første keiseren Otto I av Det tysk-romerske rike, men også kjent som det saksiske dynasti etter familiens saksiske opprinnelse.
Se Frankere og Det ottonianske dynasti
Det vestgotiske rike
Gullmynt med avbildning av den vestgotiske kong Leovigild (?); 568-586. Den største utstrekningen til det vestgotiske rike, ca. 500; vist i oransje, områder tapt etter slaget ved Vouille vist i lys oransje. Det vestgotiske kongerike (latin: Regnum Gothorum) var et kongedømme som i utstrekning utgjorde hva som i dag er sørvestlige Frankrike og den iberiske halvøy (Spania og Portugal) som eksisterte fra 400- til 700-tallet.
Se Frankere og Det vestgotiske rike
Dicuil
Dicuil ga en tidlig beskrivelse av midnattssol. Dicuil eller Dicuilus var en irsk munk og geograf som ble født en gang i andre halvpart av 700-tallet.
Didrikssagaen
Didrikssagaen (norrønt Þiðrekssaga, Thidreksaga, Thidrekssaga, Niflungasaga, eller Vilkina saga), eller Saga om Didrik av Bern (norrønt Þiðreks saga af Bern), er en norsk høvisk riddersaga om eventyrene til helten Didrik av Bern (Dietrich von Bern) som er (antagelig) basert på den historiske Teoderik den store, østgotisk konge, som regjerte fra 474 til sin død i 526.
Dijle
Dijle ved Mechelen Dijles beliggenhet Dijle (nederlandsk) eller Dyle (fransk) er ei elv i det sentrale Belgia.
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ditmarsken
Ditmarsken (tysk: Dithmarschen, lavtysk) er en krets og et historisk landskap i Hertugdømmet Holstein, nå i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland.
Dorestad
Dorestads beliggenhet i viktige handelsruter Frankisk gull ''Tremissis'' med kristent kors, slått av myntslageren Madelinus i Dorestad på midten av 600-tallet Dorestad var en av de viktigste og mest suksessrike internasjonale handelssteder i Nordvest-Europa fra 600-tallet til midten av 800-tallet.
Duncan I av Skottland
Duncan I av Skottland (skotsk-gælisk: Donnchad mac Crínáin; Donnchadh mac Crìonain i moderne skotsk-gælisk. født ca. 1001, død 15. august 1040) var skottenes konge i Alba.
Se Frankere og Duncan I av Skottland
Ebroin
Ebroin (fransk: Ébroïn, død i 681) var frankisk rikshovmester ved to anledninger.
Einhard
Einhard som skriver. Einhard (feilaktig oversatt til Eginhard) (født ca. 770 i Maingau i Austrasia i Frankerriket, død 14. mars 840 i Seligenstadt i Frankerriket) var en frankisk lærd og historiker.
Eksarkatet Ravenna
Kart over det østromersk-langobardiske Italia Eksarkatet Ravenna var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.
Se Frankere og Eksarkatet Ravenna
Ems (elv)
H.P.Burger (2008) Ems nær Telgte Stefan Füsers Ems (nederlandsk: Eems) er en elv nordvest i Tyskland.
Englands historie
Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden.
Se Frankere og Englands historie
Eorcenberht av Kent
Eorcenberht (død 14. juli 664) var konge av det angelsaksiske Kent i dagens England fra 640 til sin død.
Se Frankere og Eorcenberht av Kent
Erkinoald
Erkinoald (fransk: Erchenout, død 658) etterfulgte Aega som rikshovmester i Neustria i 641 og etterfulgte Flakoad i Burgund i 642 og beholdt embetet til han døde i 658.
Ermin av Lobbes
Den hl. Ermins sarkofag i sognekirken i Lobbes Abbediet Lobbes i dag Ermin av Lobbes (latin: Erminus; også Erwin og Ervin; født i Saint-Erme-Outre-et-Ramecourt Herly (Ercliacum) ved Sissonne i Frankrike, død 25. april 737 i Lobbes i Hainault i Belgia) var abbedbiskop av abbediet Lobbes.
Se Frankere og Ermin av Lobbes
Eternal Darkness: Sanity’s Requiem
Eternal Darkness: Sanity's Requiem (ofte forkortet til Eternal Darkness) er et psykologisk skrekk-spill utviklet av Silicon Knights og utgitt av Nintendo til Nintendo GameCube.
Se Frankere og Eternal Darkness: Sanity’s Requiem
Eugenius II
Eugenius II (født ca. 780 i Roma, død 27. august 827 samme sted) var pave fra 11. mai 824 til sin død).
Eurik
Eurik (spansk: Eurico, født 420, død 28. desember 484) var den yngre broren til Teoderik II og hersket som vestgoternes konge, med Toulouse som hovedstad, fra 466 til han døde.
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europas historie
Europas historie omhandler historien til verdensdelen Europa, som det moderne mennesket har bebodd i nesten 40 000 år.
Se Frankere og Europas historie
Evrytania
Evrytania (gresk Ευρυτανία, latin Eurytania) var et prefektur i Hellas.
Excerpta Latina Barbari
Excerpta Latina Barbari er i dag oppbevart i Bibliothèque nationale de France i Paris Excerpta Latina Barbari («Utdrag i dårlig latin») er en latinsk oversettelse av en liten gresk krønike som ble skrevet en gang på 400- eller tidlig på 500-tallet i Alexandria i Egypt.
Se Frankere og Excerpta Latina Barbari
Faramund
Faramund (antatt født ca. 365, død 430) er en legendarisk tidlig konge av de saliske frankerne, første gang omtalt i den anonyme karolinske historieverket Liber historiae Francorum fra begynnelsen av 700-tallet, og hvor verkets agenda var å «konstruere en særskilt fortid for en særskilt folkegruppe.» I motsetningen til senere frankiske høvdinger, som fremmet kristendommen for å kunne alliere seg med kirken, var Faramund, som andre av de første frankiske høvdingene i Gallia, hedninger.
Farang
Farang(https://sml.snl.no/farang), er en epidemi av smittsom sykdom.
Fergus I av Dalriada
Fergus I av Dalriada eller skotsk gælisk Fergus Mór mac Eirc var en legendarisk konge av Dalriada.
Se Frankere og Fergus I av Dalriada
Ferrex
Ferrex var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens.
Flaochad
Flaochad (eller Flaochat) var rikshovmester i det frankiske kongedømmet Burgund fra 639 og til 642.
Foederati
Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.
Folkevandringsriker
Folkevandringsriker oppstod i løpet av 400–tallet, etter at det vestromerske riket kollapset.
Se Frankere og Folkevandringsriker
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Se Frankere og Folkevandringstiden
Frank
Frank er en opprinnelig engelsk variant av mannsnavnet Frans, som er en tysk kortform av det latinske navnet Franciscus.
Frankenthal
Frankenthal er en by i regionen Pfalz i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Se Frankere og Frankfurt am Main
Frankisk
Frankisk kan sikte til.
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrikes historie
Frankrikes historie handler om en av Europas eldste nasjonalstater.
Se Frankere og Frankrikes historie
Frans
Frans er et nederlandsk, skandinavisk og finsk mannsnavn med opprinnelse i det senlatinske navnet Franciscus som betød «franskmann».
Fransk litteratur
Fransk litteratur omfatter generelt litteratur skrevet på fransk, spesielt av franske borgere, men begrepet kan også henvise til litteratur skrevet av forfattere som bor i Frankrike, men taler andre språk enn fransk.
Se Frankere og Fransk litteratur
Fredegars krønike
Tegning i det eldste manuskriptet. Personene er antatt å representere Eusebius av Cæsarea og Hieronymus. Fredegars krønike (fransk: La chronique de Frédégaire) er den konvensjonelle tittelen som er benyttet for en frankisk krønike fra 600-tallet som antagelig ble skrevet i Burgund.
Se Frankere og Fredegars krønike
Frisere
Frislandene Friserne bor i det nederlandske distriktet Friesland og i de tyske områdene Øst-Friesland (i Niedersachsen) og Nordfrisland (i Schleswig-Holstein).
Fristaden Frankfurt
Fristaden Frankfurt (tysk: Freie Stadt Frankfurt) var en bystat som eksisterte i ulike former fra 1372 til 1866 og som bestod av byen Frankfurt am Main.
Se Frankere og Fristaden Frankfurt
Fruška Gora
Satellittbilde av Fruška Gora Fruška Gora (serbisk: Фрушка гора, kroatisk: Fruška gora, ungarsk: Tarcal-hegység, foreldet tysk: Frankenwald) er en lav fjellkjede på høyre side av Donau sør for Novi Sad i den serbiske provinsen Vojvodina; en mindre vestlig del ligger i Kroatia.
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallienus
Gallienus (latin: Publius Licinius Egnatius Gallienus Augustus; født ca. 218, død 268) var romersk keiser sammen med sin far Valerianus (Valerian) fra 253 til 260, og alene fra 260 til 268.
Gallo-romersk kultur
Gallo-romerske skulpturer, funnet i Ingelheim. Gallisk kriger kledd i romersk hamata med en kappe over samtidig som han bærer en torque, gallisk halsring. Gallo-romersk kultur henviser til den romerskpregede kulturen i Gallia mellom senantikken og tidlig middelalder.
Se Frankere og Gallo-romersk kultur
Galswintha
Galswintha (født 540, død 568) var dronning av det frankiske riket Neustria som hustru av merovingerkongen Kilperik I (539–584).
Gamle Sachsen
Gamle Sachsen (tysk: Altsachsen) er det informative navnet på hjemlandet til det germanske folkeslaget sakserne i det nordvestlige hjørnet av det nåværende Tyskland.
Gammelfransk
Gammelfransk er en betegnelse for et historisk fransk språk og på den periode i det franske språkets utvikling i tiden rundt år 800 til år 1300.
Gepidene
Et gepidisk belte avdekket ved funnstedet Apahida i Romania Gepidene var den ene av de tre gotiske (germanske) folkeslagene som dannet et eget kongedømme i tidlig middelalder.
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Germania Inferior
Germania Inferior Germania Inferior var en provins i Romerriket på vestbredden av Rhinen, i dag sørlige og vestlige Nederland, nordlige deler av Flandern og den delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland som ligger vest for Rhinen.
Se Frankere og Germania Inferior
Germania Superior
Provins beliggenhet i Romerriket. Germania Superior eller Øvre Germania var en romersk provins fra år 90 e.Kr.
Se Frankere og Germania Superior
Germansk religion
Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.
Se Frankere og Germansk religion
Gesalek
Gesalek (gotisk: *Gaisalaiks, «danser med spyd»; spansk: Gesaleico; død 512) var vestgoternes konge fra 507 til 511.
Gesta Francorum
Gesta Francorum («frankernes gjerninger») eller fullstendig tittel De Gesta Francorum et aliorum Hierosolimitanorum («Gjerningene til frankerne og de andre pilegrimene i Jerusalem») er en latinsk krønike fra det første korstog skrevet i tiden rundt 1100–1101 av en anonym forfatter som hadde forbindelse til Bohemund I av Antiokia.
Se Frankere og Gesta Francorum
Gilde (forening)
''«Veverlaugets formenn»'', maleri av Rembrandt, 1662. Gilde var i middelalderen en forening eller sammenslutning av likestilte medlemmer som gikk sammen for å fremme felles interesser.
Se Frankere og Gilde (forening)
Giovanni I Participazio
Giovanni I Participazio (eller Particiaco) (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert.
Se Frankere og Giovanni I Participazio
Giustiniano Participazio
Giustiniano Participazio (også kalt Partecipazio eller Particiaco, engelsk: Justinian, latin: Agnellus Iustinianus Particiacus) (død i 829) var den ellevte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den niende som er dokumentert.
Se Frankere og Giustiniano Participazio
Godescalc-evangelieboken
Godescalc-evangelieboken er et manuskript på latin skapt av den frankiske skriftlærde Godescalc og befinner seg i dag i Bibliothèque nationale de France.
Se Frankere og Godescalc-evangelieboken
Godinus
Godinus (fransk: Godin) etterfulgte sin far Warnakar II som rikshovmester (maior domus) i det frankiske kongeriket Burgund i 626 og beholdt posisjonen kun i kort tid, fram til 627.
Goiswinta
Goiswintha eller Goisuintha (født ca. 530, død 589) var dronning av det vestgotiske kongeriket i Hispania og Septimania.
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Gotisk (språk)
Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.
Gregor I den store
Gregor I den store (født ca. 540, død 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død.
Se Frankere og Gregor I den store
Gregor II
St. Bonifatius i Heidelberg Gregor II (født 669 i Roma, død 11. februar 731 i Roma) var pave fra 19.
Gregorius av Tours
Sankt Gregorius av Tours (født ca. 538, død 17. november 594) var en gallo-romersk historiker og biskop av Tours.
Se Frankere og Gregorius av Tours
Grevskapet Tripoli
thumb Grevskapet Tripoli (1109–1289) var den siste av korsfarerstatene som ble grunnlagt i Levanten.
Se Frankere og Grevskapet Tripoli
Grimuald
Grimuald (Grimoald), ca.
Gudrød Sigfredsson Veidekonge
Gudrød Sigfredsson Veidekonge (fødselsår ukjent, død 810) var en dansk konge i tiden 804-810, også karakterisert som en sagnkonge ettersom han vanskelig kan verifiseres.
Se Frankere og Gudrød Sigfredsson Veidekonge
Gunderik
Gunderik (født 379, død 428) var vandalenes og alanernes (407–428) konge og førte vandalene i invasjonen av det vestlige Romerriket i det 5. århundre.
Harald Blåtann
Harald Gormsson Blåtann, norrønt Haraldr Blátǫnn, (født ca. 930 kanskje i Jelling, dødsdag tradisjonelt angitt som 1. november 985, 986 eller 987) regnes som Danmarks første reelle konge, som med utgangspunkt i en mindre region ble konge over hele det som i dag er Danmark.
Harald Hårfagre
Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca.
Se Frankere og Harald Hårfagre
Hekseprosessene
«Die drei Hexen» av Johann Heinrich Füssli. Tyske torturmetoder brukt i hekseprosessene rundt 1509. Hekseprosessene eller trolldomsprosessene i Europa fra om lag 1420 til rundt 1750 innebar rettslig forfølgelse av mennesker som var blitt beskyldt for såkalt trolldomskriminalitet i en eller annen form.
Se Frankere og Hekseprosessene
Helgoland
Helgoland (nordfrisisk: Deät Lun, engelsk: Heligoland) er to øyer i Nordsjøen, cirka 70 kilometer utenfor vestkysten av Schleswig-Holstein.
Hersfeldklosteret
Utsyn over klosterruinene fra tårnet av bykirken. Hersfeldklosteret: kirkeruinene Hersfeldklosteret var et viktig benediktinsk rikskloster i byen Bad Hersfeld i Hessen (tidligere i Hessen-Nassau), Tyskland, ved sammenløpet av elvene Geisa, Haune og Fulda.
Se Frankere og Hersfeldklosteret
Hertugdømmet Bayern
Hertugdømmet Bayern er et hertugdømme som har eksistert i flere perioder, først som et delvis selvstendig hertugdømme, så som en provins under Frankerriket (788-911), og så igjen som markgrevskap og hertugdømme igjen fra 911 til 1253, før det ble delt i Oberbayern og Niederbayern, og så i en rekke andre inndelinger fram til 1503.
Se Frankere og Hertugdømmet Bayern
Hertugdømmet Brabant
Kart som viser hertugdømmet Brabants lokalisering i dagens Belgia og Nederland Hertugdømmet Brabant var en historisk region i Nederlandene.
Se Frankere og Hertugdømmet Brabant
Herulere
Herulere, herulerheruler i Store norske leksikon på snl.no.
Hišām ibn ʿAbd al-Malik
Hišām ibn ʿAbd al-Malik (arabisk:; født 691, død 6. februar 743 AD/71-125 AH) var den tiende kalifen av Umajjadekalifatet fra 724 til 743.
Se Frankere og Hišām ibn ʿAbd al-Malik
Hildegard von Bingen
Musikkeksempel: antifonen «O frondens virga» fra ''Ordo Virtutum''. Hildegard von Bingen (født sommerhalvåret 1098 i Bermersheim vor der Höhe eller Niederhosenbach, på niederhosenbach.de død 17. september 1179 i Kloster Rupertsberg ved Bingen) var en tysk benediktinerabbedisse, mystiker og komponist.
Se Frankere og Hildegard von Bingen
Hildeprand
Hildeprand, død etter 744, var medkonge under kong Liutprand i Det langobardiske kongerike fra ca.
Hildesheim
Hildesheim er en by i Niedersachsen, Tyskland.
Historia regum Britanniae
Illustrasjon i et manuskript fra 1400-tallet av ''Historia regum Britanniae'' hvor britenes konge Vortigern og Ambros ser på en kamp mellom to drager. Historia regum Britanniae (Historien om kongene av Britannia) er en latinsk krønike og pseudohistorisk verk skrevet av Geoffrey av Monmouth ca.
Se Frankere og Historia regum Britanniae
Holger Danske
Holger Danske, dansk sagnhelt og ridder i Karl den stores hær, framstilt av billedhuggeren H.P. Pedersen-Dan i 1907 som viking i nasjonalromantisk stil. Statuen ble bestilt til Marienlyst Hotel i Helsingør der bronseavstøpningen fortsatt står. Gipsmodellen ble lagret i kjelleren under Kronborg slott i Helsingør og etterhvert mer berømt.
Honoré d’Urfé
Honoré d'Urfé, marki de Valromey, comte de Châteauneuf (født 11. februar 1568, død 1. juni 1625) var en fransk renessanseforfatter av romaner og småskrifter, kjent for den pastorale romanen L’Astrée (Astreas historie), utgitt i årene 1607–1627, som skildret idealisert kjærlighet, men i en kompleks fortellerstruktur som pekte framover mot den barokke romanen.
Honorius
Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.
Hugo Capet
Hugo Capet (fransk Hugues Capet) (født ca. 938–940, død 24. oktober 996 usikker dato) var fransk konge fra 987 til sin død i 996.
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA.
Huset Capet
Huset Capet, eller det direkte kapetingiske dynasti (fransk Les Capétiens, la Maison capétienne), stundom også benevnt Det franske hus (la maison de France), eller ganske enkelt kapetingerne, var den kongeslekt som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328.
Ilia
Ilia eller Elis (gresk Ηλεία) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas.
Iliadens historiske korrekthet
kart over Troad (Troas) Hellas slik den er beskrevet i Homers ''Iliaden''. Iliadens historiske korrekthet angår graden av det historiske grunnlaget for Homers epos Iliaden.
Se Frankere og Iliadens historiske korrekthet
Irland i tidlig middelalder
Irland i tidlig middelalder omhandler perioden i Irlands historie fra de første plyndringstoktene fra Vikingene til Normannernes invasjon, fra ca.
Se Frankere og Irland i tidlig middelalder
Irminsul
Karl den store skal ha betraktet Irminsul som et hedensk symbol og ødelagt dette søyleformede treet eller stolpen i 772. Irminsul var en betydningsfull søyle, pilar eller stolpe i saksernes germanske hedendom.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italias historie i senantikken og middelalderen
Italias historie i senantikken og middelalderen strekker seg fra perioden fra Det romerske keiserrikets deling mellom vest og øst i 395 og Vestromerriket oppløsning 4. september 476, og fram til innledningen av den italienske renessansen fra slutten av 1300-tallet.
Se Frankere og Italias historie i senantikken og middelalderen
Jernbyrd
Gerhard Munthe til ''Heimskringla. Jernbyrd (norrønt járnburðr), jernprøve eller ildprøve er en betegnelse på en prøve - en av flere typer gudsdommer - brukt frem til sen middelalder for å teste om noen snakket sant.
Jersey
Jersey, «Området Jersey», er en kronbesittelse i Den engelske kanal, rett utenfor kysten av Normandie i Frankrike.
Judas Makkabeus
Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.
Se Frankere og Judas Makkabeus
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Frankere og Justinian I den store
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Karl Martell
Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.
Karloman, sønn av Karl Martell
Karloman (født ca. 710, død 17. august 754) var sønn av Karl Martell og hans kone Chrotrud.
Se Frankere og Karloman, sønn av Karl Martell
Kärnten
Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Kildebert I
Kildebert I (fransk: Childebert, «stor kriger»; født ca. 496, død 13. desember 558) var en frankisk konge fra merovingerdynastiet.
Kirkestaten
Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.
Klodio
Klodio (født ca.
Klodvig I
Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Klodvig II
Klodvig II (moderne fransk «Louis», moderne tysk «Ludwig») (født 637, død 27. november 657) etterfulgte sin far Dagobert I i 639 som konge i Neustria og Burgund.
Klodvig III
Klodvig III var konge av Austrasia fra 675 til 676.
Klodvig IV
Klodvig IV (noen ganger Klodvig III dersom den andre Klodvig III regnes som en tronraner) (født 682, død 695), sønn av Teoderik III, var navnet frankernes enekonge fra 691, da han var ni år gammel og til han døde fire år senere.
Klotar I
Klotar I (født ca. 497, død 29. november 561), på fransk også omtalt som «den gamle» (le Vieux), var konge av frankerne, og en av de fire sønnene til Klodvig I fra merovingerdynastiet.
Klotar II
Klotar II (født 584, død 18. oktober 629), også kalt «den store» (le Grand) eller «den unge» (le Jeune), var konge av Neustria og fra 613 frankernes enekonge.
Klotar III
Klotar III (født 652, død 673) var den eldste sønnen til Klodvig II, konge av Neustria og Burgund og hans hustru Balthild.
Komárno
Komárno (ungarsk: Komárom, tysk: Komorn) er en by i Slovakia.
Kongedømmet Kent
Kongedømmet Kent Kongedømmet Kent (angelsaksisk: Cantaware Rīce (kongeriket til kenterne); latin: Regnum Cantuariorum) var et angelsaksisk kongerike i tidlig middelalder i et område som i dag er sørøstlige England.
Se Frankere og Kongedømmet Kent
Kongedømmet Navarra
Kongedømmet Navarra i 1400 (mørk grønn). Kongedømmet Navarra (spansk: Reino de Navarra; baskisk: Nafarroako Erresuma, fransk: Royaume de Navarre; latin: Regnum Navarrae), opprinnelig kongedømmet Pamplona, var et europeisk, baskiskbasert kongedømme som lå på begge sider av fjellkjeden Pyreneene langs Atlanterhavet mellom dagens Spania og Frankrike.
Se Frankere og Kongedømmet Navarra
Kongedømmet Sussex
Det tradisjonelle grevskapet Sussex Kongedømmet Sussex (angelsaksisk Sūþseaxna rīce, «kongeriket til sørsakserne») var i tidlig middelalder en saksisk bosetning og senere en uavhengig kongerike, et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England.
Se Frankere og Kongedømmet Sussex
Kongeriket Soissons
Kongeriket Soissons, eller besittelsen Soissons, viser innen historiografien til en reststat i Vestromerriket i det nordlige Gallia, beliggende mellom elvene Somme og Seinen.
Se Frankere og Kongeriket Soissons
Konsilet i Clermont
sengotisk setting i denne dekorasjonen fra ''Livre des Passages d'Outre-mer'', fra ca. 1490 (Bibliothèque National) Konsilet i Clermont var en blandet synode av geistlige og lekmenn i den katolske kirke som ble avholdt 27. november 1095 i Clermont i Frankrike.
Se Frankere og Konsilet i Clermont
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Frankere og Konstantin den store
Konstantin III (vestromersk keiser)
Se også Konstantin III, keiser i Østromerriket 641.
Se Frankere og Konstantin III (vestromersk keiser)
Konstantius I Klorus
Konstantius I Klorus (latin: Marcus Flavius Valerius Constantius Herculius Augustus;Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 147 født 31. mars ca. 250, død 25. juli 306) var romersk keiser fra 293 til 306, vanligvis kjent som Konstantius Klorus (gresk: Κωνστάντιος Χλωρός, Kōnstantios Khlōrós, bokstavelig «Konstantius den bleike»).
Se Frankere og Konstantius I Klorus
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
La Franciade
La Franciade (Frankiaden, 1572) er tittelen på et nasjonalt epos skrevet på fransk av Pierre de Ronsard (1524–1585), leder for den litterære gruppen La Pléiade, forsøkte å hedre kong Karl IX av Frankrike i storslått klassisk dikt i henhold til de strenge gresk-romerske forbilder.
Ladenburg
Ladenburg i 1900 Ladenburg er en by i det nordvestlige Baden-Württemberg i Tyskland.
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Latinsk litteratur
La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.
Se Frankere og Latinsk litteratur
Leir (konge)
Kong Leir og hans tre døtre, fra et manuskript på 1200-tallet. Leir var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens.
Liber historiae Francorum
Liber historiae Francorum («Boken om frankernes historie») er en anonym krønike fra 700-tallet om frankernes historie.
Se Frankere og Liber historiae Francorum
Lingua franca
Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.
Liste over frankiske konger
Følgende er en liste over frankernes konger.
Se Frankere og Liste over frankiske konger
Liste over frankiske rikshovmestre
Rikshovmestrene (Major Domus) var de øverste embetsmennene til merovingerkongene.
Se Frankere og Liste over frankiske rikshovmestre
Liste over konger i Det langobardiske kongerike
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden.
Se Frankere og Liste over konger i Det langobardiske kongerike
Liste over kriger Frankrike har deltatt i
Kategori:Frankrikes historie Frankrike Kriger.
Se Frankere og Liste over kriger Frankrike har deltatt i
Liutprand
Liutprand, født 685/690, død januar 744, var konge i Det langobardiske kongerike fra 712 til 744.
Liuvigild
Liuvigild (Leuvigild, Leuvigildo, Leovigild, Leovigildo, Leogild) var vestgoternes konge fra 569 til 21. april 586.
Ljudevit Posavski
Ljudevit Posavski var en hertug av pannoiansk Kroatia, nordøst i landet, mellom elvene Drava og Sava.
Se Frankere og Ljudevit Posavski
Lotharingia
Delingen av det karolingske rike. Lotharingia i fiolett i midten, Vestfrankerriket i rødt til venstre og Østfrankerriket i grønt til høyre. Lotharingia (latin: Lotharii regnum) var et kongedømme i Vest-Europa i tidlig middelalder som etterfulgte det karolingske rike.
Lourdes
Lourdes (oksitansk Lorda) er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Luigi Pulci
Luigi Pulci (født 15. august 1432 i Firenze, død 11. november 1484 i Padova) var en italiensk poet i løpet av den tidlige italienske renessansen, mest berømt for sitt høystemte, men parodiske epos Morgante, 1483 (senere utvidet av ham til det som fagfolk kaller Morgante maggiore - Den større Morgante) om en kjempe som ble kristen og deretter fulgte ridderen Orlando (Roland), som var blitt populære fra og med Matteo Maria Boiardos verk Orlando Innamorato (Den forelskede Orlando).
Luxembourg (by)
Byen Luxembourg (luxembourgsk: Lëtzebuerg, tysk: Luxemburg), også kjent som Luxembourg by (luxembourgsk: Stad Lëtzebuerg, fransk: Ville de Luxembourg, tysk: Luxemburg Stadt), er en kommune med bystatus og hovedstaden i Storhertugdømmet Luxembourg.
Se Frankere og Luxembourg (by)
Maastricht
Maastricht i provinsen Limburg. Kart over bykommunen Maastricht (2015). Maastricht (limburgisk dialekt: Mestreech) er navnet på en kommune og også en by i provinsen Limburg i Nederland.
Maifeld (Berlin)
Utsyn fra Glockenturm, Maifeld i forgrunnen (2012) Plasseringen av Maifeld i Olympiaparken i Berlin Maifeld (norsk: Maisletta) er en 90 000m² stor gresslette og arena i Olympiaparken i Berlin, beliggende i Westend, Charlottenburg-Wilmersdorf.
Se Frankere og Maifeld (Berlin)
Maior domus
Maior domus eller rikshovmester var en tittel og et embete i tidlig middelalder som hovedsakelig ble brukt i de frankiske kongedømmene på 600- og 700-tallet.
Majorian
Majorian (født ca. 420, død 7. august 461) var vestromersk keiser fra 1. april 457 til 3. august 461.
Manihalvøya
Kart over Hellas hvor Peloponnes er framhevet. Mani er den midterste halvøya på Peloponnes. Manihalvøya (gresk: Μάνη, Mánē), også lenge kjent ved sitt middelaldernavn Maina eller Maïna, er en geografisk og kulturell enhet i Hellas.
Mantova
Mantova (på noen språk også kalt Mantua) er en by i provinsen Mantova i Lombardia i Italia med omkring 65 000 innbyggere.
Marcus Claudius Tacitus
Tacitus (latin: Marcus Claudius Tacitus Augustus;Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 873 født ca. 200, død juni 276) var romersk keiser fra 275 til 276.
Se Frankere og Marcus Claudius Tacitus
Marki de Sade
Donatien Alphonse François, marki de Sade, (født 2. juni 1740, død 2. desember 1814) var en fransk aristokrat, revolusjonær politiker, filosof og forfatter, berømt eller beryktet for sin libertarianske seksualitet og livsstil.
Marseille
Marseille er en by ved Frankrikes middelhavskyst.
Massakren i Verden (Niedersachsen)
Den ''Sachsenhain'', et minnesmerke fra Nazi-epoken til massakren i Verden der Aller, Tyskland Massakren i Verden var en hendelse der den frankiske kongen Karl den store beordret død over 4 500 saksere i oktober 782.
Se Frankere og Massakren i Verden (Niedersachsen)
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Medardus
Medardus eller Medard (født 456 Salency i Picardie i Frankerriket, død 8. juni 545 i Noyon) var en frankisk biskop, senere regnet som helgen med minnedagen 8.
Merovingere
Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.
Middelnedertysk
Middelnedertysk er et moderne begrep som brukes med varierende inklusivitet om et utviklingsstadium i nedertysk og eventuelt nederlandsk.
Se Frankere og Middelnedertysk
Mikael I Rangabe
Mikael I Rangabe (gresk: Μιχαὴλ A' Ῥαγγαβέ, Michaēl Rhangabe; født ca. 770, død 11. januar 844) var østromersk keiser fra 811 til 813.
Se Frankere og Mikael I Rangabe
Mikael III
Michael III (gresk: Μιχαήλ Γ), født 19.
Miriquidi
Miriquidi («mørk skog») var navnet på de store og nesten ugjennomtrengelige skogene som en gang dekte områdene omkring Erzgebirge i det sørsøstlige Tyskland og nordlige Tsjekkia.
Nafarroa Beherea
Nafarroa Beherea (fransk: Basse-Navarre, spansk: Baja Navarra, norsk: Nedre Navarra) er en av det historiske Baskerlands syv provinser og en region i det franske departementet Pyrénées-Atlantiques.
Se Frankere og Nafarroa Beherea
Nantes
Nantes er en by og kommune i Loire-Atlantique i regionen Pays-de-la-Loire vest i Frankrike.
Narbonne
Narbonne er en kommune i departementet Aude i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Navarra
Navarra (baskisk: Nafarroa; spansk: Navarre) er en provins i det nordlige Spania, men også en autonom region.
Nederlands historie
Nederlands historie er historien om et maritimt folk som fikk en oppblomstring i de lavtliggende kyststrøkene i utkanten av nordvestlige Europa.
Se Frankere og Nederlands historie
Neustria
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med Bretagne vest for seg i hvitt. Neustria (i betydningen «ny land» i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf.
Niall Noigíallach
Niall Noigíallach (gammelirsk for «har ni gisler») eller Niall av de ni gisler (engelsk: Niall of the Nine Hostages) er en legendarisk og delvis historisk overkonge av Irland.
Se Frankere og Niall Noigíallach
Nibelungen
Det tyske navnet Nibelungen og de norrøne navneformene Niflung og Niflungr er i germansk og norrøn mytologi navnet på den kongelige slekt av burgundere som bosatte seg i Worms.
Nibelungenlied
Det eldste kjente manuskript, «Håndskrift C», til ''Nibelungenkvadet''. Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen.
Nikeforiske dynasti
Solidus (mynt) med avbildning av keiser Nikeforos I Det nikeforiske dynasti var et bysantinsk aristokratisk familiedynasti med navn etter keiser Nikeforos I som regjerte i Konstantinopel fra 802 til 811.
Se Frankere og Nikeforiske dynasti
Nikeforos I
Nikeforos I (gresk: Νικηφόρος), død 26.
Nithard
Nithard (latin: Nithardus; født ca. 795/800, død 14. juni 844) var en frankisk greve, historieskriver, abbed og også dattersønn av Karl den store.
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Normannisk arkitektur
engelsk romansk arkitektur. Kraftige søyler alternerer med knipper av slankere søyler Tancred styrte»(fra 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica) Normannisk arkitektur er betegnelsen for typer av romansk arkitektur som ble utviklet av normannerne i land som var under deres innflytelse på 1000-tallet og 1100-tallet.
Se Frankere og Normannisk arkitektur
Novalesaklosteret
Versione ad alta risoluzione. Facciata. Novalesaklosteret (Abbazia di Novalesa) er et benediktinerkloster i regionen Piemonte i Italia.
Se Frankere og Novalesaklosteret
Obelerio degli Antenori
Obelerio degli Antenori, også kalt Antenoreo var den niende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den syvende som er dokumentert.
Se Frankere og Obelerio degli Antenori
Obotrittere
side.
Oldtidens frisere
Midt på kartet vises også frisernes område, omgitt av nabostammer. Fargene viser til deres bruk av ulike båttyper. Oldtidens frisere, latin Frisii, i motsetningen til de senere frisere fra middelalderen og framover, var en germansk stamme som levde i de lavtliggende, nedre regionen i dagens Nederland, mellom Zuiderzee og elven Ems.
Se Frankere og Oldtidens frisere
Olympiaparken i Berlin
Berlins olympiaanlegg og Murellenberg Olympiaparken i Berlin (tysk: Olympiapark Berlin) befinner seg i Westend i den administrative bydel Charlottenburg-Wilmersdorf.
Se Frankere og Olympiaparken i Berlin
Paladin
Paladinene, tidvis kjent som De tolv adelsmenn, var de fremste krigerne ved Karl den stores hoff, ifølge middelalderens sagnkrets Franske emner (fransk: «Matière de France»).
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Paschalis I
Paschalis I (født 775 i Roma, død 11. februar 824 i Roma) var pave fra 25. januar 817 til sin død.
Pauline Stafford
Pauline Stafford er en britisk historiker.
Se Frankere og Pauline Stafford
Paulus Diaconus
Tegning af Paulus Diaconus i et tidlig manuskript Paulus Diaconus (født ca. 720 i Cividale del Friuli i Italia, død 13. april sannsynligvis 799 i Monte Cassino), også kjent som Warnefred og Cassinensis (dvs. fra Monte Cassino), var en benediktinermunk og langobardisk historiker mest kjent for sitt ufullstendige verk Historia gentis Langobardorum, og var blant Saxos viktigste kilder.
Se Frankere og Paulus Diaconus
Pelagius II
Pelagius II (født ca. 520 i Roma, død 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 til han døde av pest 7.
Picard (hunderase)
Picard (FCI #176), som også kalles Berger Picard og Berger de Picardie, er en hunderase fra Nord-Frankrike med en trolig opprinnelse fra de østlige beiteområdene i den historiske provinsen Picardie.
Se Frankere og Picard (hunderase)
Pipin av Herstal
Pipin av Herstal (fransk: Pépin, født ca. 635, død 16. desember 714) var en frankisk statsmann og militær leder som var den faktiske herskeren av Frankerriket som rikshovmester (maior domus) i Austrasia fra 680 og av Neustria og Burgund fra 687 til han døde i 714.
Se Frankere og Pipin av Herstal
Pipin av Landen
Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin I, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (født 580, død 27. februar 640), var rikshovmester (maior domus) i det frankiske riket Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca.
Se Frankere og Pipin av Landen
Pipin den yngre
Pipin den yngre (fransk: Pépin le Bref, nederlandsk: Pepijn de Korte og tysk: Pippin der Kleine, Pippin der Kurze eller Pippin der Jüngere) (født 714, død 24. september 768), ofte kjent under oversettelsen Pipin den lille eller med rekketall Pipin III, var frankernes konge fra 751 til 768.
Se Frankere og Pipin den yngre
Pipinidene
Pipinidene eller arnulfingerne er medlemmene i en familie av frankisk adel som tjente som rikshovmestre, de facto–herskere, i de frankiske kongedømmene Neustria og Austrasia som ble nominelt styrt av merovingerne.
Poreč
Hovedgaten Dekumanska i Poreč Poreč er en by i Kroatia på vestkysten av Istria om lag 45 km nordvest for byen Pula.
Porrex I
Porrex I var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens.
Postumus
Marcus Cassianius Latinius Postumus var en romersk keiser av germansk batavisk opprinnelse.
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Probus
Probus (latin: Marcus Aurelius Probus Augustus; født ca. 19. august 232, død september/oktober 282) var romersk keiser fra 276 og til 282.
Pula
Pula (italiensk: Pola) er en by på halvøya Istria i Kroatia, og ligger helt sør på halvøya ved Adriaterhavet.
Rabanus Maurus
Rabanus Maurus Magnentius (født i 780 i Mainz, død 4. februar 856 i Winkel i Rheingau), også kjent som Hrabanus eller Rhabanus, var en frankisk benediktinermunk, erkebiskopen av Mainz i Tyskland og teolog.
Ragenfrid
Ragenfrid (død 731) var rikshovmester i Neustria og Burgund fra 715 da han fylte vakuumet i Neustria som ble skapt av Pipin av Herstals død, til 718 da Karl Martell etablerte seg endelig over hele det frankiske kongedømmet.
Ragnar Lodbrok
Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en nordisk sagnkonge.
Ratchis
Ratchis (også stavet Rachis, Raditschs, Radics, Radiks), død etter 757, var hertug av Friuli fra 739 til 744 og konge i Det langobardiske kongerike fra 744 til 749.
Rædwald av East Anglia
Rædwald (angelsaksisk: Rædwald; latin: Raedwaldus, Reduald; død 624) var en konge av East Anglia, et angelsaksisk kongrike i tidlig middelalder som omfattet dagens engelske grevskap Norfolk og Suffolk.
Se Frankere og Rædwald av East Anglia
Reccared I
Reccared I (født ca 559, død 21. desember 601) var vestgoternes konge, og hersket fra 586 til sin død i 601.
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Se Frankere og Republikken Venezia
Res gestae saxonicae
Otto I av Det tysk-romerske rike Res gestae saxonicae (eller Res gestae saxonicae sive annalium libri tres, Saksernes dådsverk eller Tre annaler) er en saksisk krønike fra siste del av 900-tallet skrevet i Tyskland av Widukind av Corvey.
Se Frankere og Res gestae saxonicae
Rheine
Rheine er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 75 000 innbyggere.
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ripuariske frankere
De ripuariske frankerne (latin: Ripuarii) var en undergruppe av frankerne som bodde i et område langs midtre deler av Rhinen i romertiden.
Se Frankere og Ripuariske frankere
Roderik
Roderik (spansk: Rodrigo, arabisk: لذريق «Ludhriq», død 19. juli 711) skal ha vært den siste vestgotiske kongen fra 709 til 711.
Rollo av Normandie
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Rollo (født ca. 860, død ca. 928 var en vikinghøvding som styrte et område i det som senere ble kjent som Normandie fra ca. 911 til sin død. Rollo ble stamfar til den normanniske herskerslekten, hertugene av Normandie, og kan ha vært identisk med Gange-Rolv.
Se Frankere og Rollo av Normandie
Romanos II Porfyrogennetos
Romanos II (eller Romanus) Porfyrogennetos (greske: Ρωμανός Β), født 938, død 15.
Se Frankere og Romanos II Porfyrogennetos
Romernes konge
Tittelen Romernes konge (latin: Rex Romanorum) – ikke til forveksling med de mytiske konger av Rom – ble benyttet av de tysk-romerske keiserne etter at de hadde blitt bekreftet som keisere, men før de hadde blitt kronet av paven.
Romersk krigshistorie
Dette er en kronologisk oppføring av hendelser relatert til Romersk krigshistorie.
Se Frankere og Romersk krigshistorie
Rurik
Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av Apollinarij Vasnetsov. Rurik (født ca. 830, død ca. 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, og bygget Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.
Saint-Sulpice
Saint-Sulpice er en katolsk kirke i Paris, Frankrike.
Saint-Valery-sur-Somme
Saint-Valery-sur-Somme er en kommune i departementet Somme i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Se Frankere og Saint-Valery-sur-Somme
Sainte-Geneviève (kloster i Paris)
Sainte-Geneviève var et kloster som ble bygget i begynnelsen av 500-tallet av den frankiske kong Klodvig I og hans gemal Clotilda.
Se Frankere og Sainte-Geneviève (kloster i Paris)
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Salem (Baden)
Salem er en kommune med 11 152 innbyggere ved Bodensjøen i Baden.
Saliske frankere
Saliske frankerne var en undergruppe av frankerne som hadde skilt seg ut da de flyttet til det nederlandske kystområdet og migrerte gjennom Belgia til det nordlige Gallia.
Se Frankere og Saliske frankere
Salomon av Bretagne
Salomon av Bretagne (også kalt Salomon de Poher, bretonsk: Salaun; født i 825 eller 835; død 25. juni 874 i La Martyre i Bretagne) var en fyrste av bretonerne på 900-tallet og som uavhengig konge førte landet til det største maktvelde i dets historie.
Se Frankere og Salomon av Bretagne
Salorno
Salorno sett fra Castello di Salorno Castello di Salorno (tysk ''Haderburg'') Salorno (italiensk) eller Salurn (tysk) ligger ca.
Samos rike
Omtrentlig utstrekning av Samos rike Samos rike var et vestslavisk rike som oppsto på 600-tallet.
Sørgermansk mytologi
Gjengivelse av runeinskripsjon på Pforzen-brosjen. (cf. Düwel, side 19) Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen.
Se Frankere og Sørgermansk mytologi
Schelde
Scheldes løp Antwerpen Schelde (fransk: l'Escaut, engelsk: Scheldt) er en 350 km lang elv i vest-Europa, med et fall på 95 meter fra kilde til utløp, hoveddelen av dette er i Frankrike (75 meter).
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Septimania
Septimania i 537 Septimania (fransk: Septimanie; oksitansk: Septimània; katalansk: Septimània) var den vestlige regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis i dagens Frankrike som hadde kommet inn under herredømmet til vestgoterne i 462 da Septimania ble avstått til deres konge Teoderik II.
Sidonius Apollinaris
Sidonius Apollinaris (født 5. november ca. 430, død ca. august 489), også nevnt som Gaius Sollius Modestus Apollinaris Sidonius, var en poet, diplomat og biskop.
Se Frankere og Sidonius Apollinaris
Siegburg
Siegburg, by i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestlige Tyskland, senter for kretsen Rhein-Sieg.
Simeon I av Bulgaria
Simeon (eller Symeon) I den store (Симеон I Велики, translitterert Simeon I Veliki; IPA) regjerte over Bulgaria fra 893 til 927,Lalkov, Rulers of Bulgaria, s. 23-25.
Se Frankere og Simeon I av Bulgaria
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken».
Slaget ved Chalons
Slaget ved Châlons eller slaget på De katalauniske marker fant sted i 451 mellom de allierte styrkene og foederati ledet av den romerske generalen Flavius Aëtius og vestgoternes kong Teoderik på den ene siden og hunerne ledet av deres kong Attila og deres allierte.
Se Frankere og Slaget ved Chalons
Slaget ved Manzikert
keiser Romanos IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Hærenes fremrykning Slaget ved Manzikert ble utkjempet 26. august 1071 mellom det bysantinske riket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet.
Se Frankere og Slaget ved Manzikert
Slaget ved Poitiers
Slaget ved Poitiers (også kalt slaget ved Tours, må ikke forveksles med slaget ved Poitiers i 1356) ble utkjempet den 10. oktober 732 mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en muslimsk invasjonsarmé ledet av Abdul Rahman Al Ghafiqi mellom byene Tours og Poitiers i Frankrike.
Se Frankere og Slaget ved Poitiers
Slaget ved Vouillé
Slaget ved Voillé eller Campus Vogladensis ble utkjempet i de nordlige grenseområdene til det vestgotiske territoriet, på et lite sted nær Poitiers, Gallia, våren 507 mellom frankerne ledet av Klodvig og vestgoterne til Alarik II, erobreren av Hispania.
Se Frankere og Slaget ved Vouillé
Sompting
Sompting er en landsby og et verdslig sogn i kystdistriktet Adur i grevskapet West Sussex i England.
Spanias historie
Spanias historie er i særlig grad kjent for tre forhold: At Spania fra 711 til 1492 var en del av den muslimske verden; at landet som sjøfartsnasjon i de følgende århundrene var en europeisk stormakt og verdensomfattende imperiebygger; og at landet inntil 1975 var en fascistisk diktaturstat under general Franco som følge av den spanske borgerkrigen 1936-39.
Se Frankere og Spanias historie
Spartas historie
Denne artikkelen tar for seg Spartas historie fra byen ble grunnlagt til dagens by, men konsentrerer seg hovedsakelig om den spartanske staten på høyden av sin makt fra det 6. til det 4. århundre f.Kr.
Se Frankere og Spartas historie
St. Augustine’s Abbey
St.
Se Frankere og St. Augustine’s Abbey
Stefan III
Stefan III, fra 1500-tallet til 1960 oppgitt som Stefan IV, latin: Stephanus IV (født 720 på Sicilia, død 24. januar 772 i Roma) var pave i Roma fra 1. august 768 til sin død 24.januar 772.
Strasbourg
Strasbourg rundt 1600-tallet Bykart fra 1888 Strasbourg (fransk uttale:, tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike.
Sulpicius Alexander
Sulpicius Alexander (slutten av 300-tallet) var en romersk historiker som det er lite informasjon om.
Se Frankere og Sulpicius Alexander
Svebere
Sveberne var et germansk folkeslag.
Sverd
Et kraftig, sveitsisk tohånds langsverd fra 1450-tallet. Sverd er betegnelse på et blankvåpen til å hogge, kutte eller stikke med.
Svinefylking
Skjematisk framstilling av en svinefylking Amerikanske marinesoldater poser i en kildeformasjon i 1918 Antikkens makedonske kavaleri framstilt i en skjematisk kileformasjon Svinefylking (norrønt: svínfylking) er norsk betegnelse på gammel en hæroppstilling, formet som spiss kileformet fylking for en offensiv kamptaktikk.
Syagrius
Syagrius (født 430, død 486/487) var den siste romersk hærfører i en romersk reststat i nordlige Gallia, nå kalt for kongeriket Soissons.
Tel Aviv
Tel Aviv-Jaffa er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på 405 500 og har et landareal på 52 km².
Teodebald I
Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; født ca. 535, død 555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555.
Teodebert I
Teudebert I (fransk: Thibert eller Théodebert) (født ca. 500, død 547/548) var frankisk konge av i Metz og Reims, eller også kalt for Austrasia fra 533 og til sin død i 548.
Teoderik den store
Teoderik den store (født 12. mai 454, død 30. august 526) var konge over østgoterne (475–526), konge av Italia (493–526), regent av vestgoterne (511–526) på vegne av sitt barnebarn Amalarik, og en patricius av Romerriket.
Se Frankere og Teoderik den store
Teoderik I av vestgoterne
Teodorik I av vestgoterne (død 20. juni 451 nær Chalons), noen ganger kalt Teoderid og på spansk og italiensk Teodorico, var vestgoternes konge fra 419 til 451.
Se Frankere og Teoderik I av vestgoterne
Teoderik II
Teoderik II (fransk: Thierry eller Théodoric) (født 587, død 613) var frankisk konge av Burgund (595–613) og Austrasia (612–613).
Teoderik III
Teoderik III (fransk: Thierry) (født 654, død 691) var konge av Neustria (inkludert Burgund) ved to anledninger (673 og 675–691) og konge av Austrasia fra 679 til han døde.
Teoderik IV
Teoderik IV (fransk: Thierry) var frankernes konge fra 721 til han døde i 737.
Teudigisel
Teudigisel (latin Theudigisclus, spansk Teudiselo, Teudigiselo eller Teudisclo, død i desember 549 i Sevilla) var vestgoternes konge i Hispania i et år (548–549).
Teudis
Teudis (født 470, død juni 548 i Sevilla) var vestgoternes konge i Hispania fra 531 til 548.
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Se Frankere og Tidlig middelalder
Tolbiac (Paris Metro)
Tolbiac er en metrostasjon i Paris' 13. arrondissement.
Se Frankere og Tolbiac (Paris Metro)
Tomahawk
Tomahawk med pipe, datert til tidlig 1800-tall Tradisjonelt formet tomahawk gjort av Steve Opperman Tomahawk er en indianerøks i form av en håndøks med et rett skaft.
Totila
Totila, opprinnelig navn Baduila (død 1. juli 552) var den nest siste kongen over østgoterne (ostrogotene), og han regjerte fra 541 til 552.
Traktaten i Verdun
Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.
Se Frankere og Traktaten i Verdun
Trell
Beowulfs trell stjeler et beger fra den sovende dragen, som dermed hevner seg på omgivelsene inntil Beowulf og Wiglaf lykkes i å drepe den. 1908. En trell (norrøn: þræll) var norrøn betegnelse på slave eller livegne i skandinaviske land i vikingtiden.
Tremissis
Tremissis eller tremis, (Greek: τριμίσιον, trimision), var en liten romersk gullmynt som ble benyttet i senantikken.
Treveri
En moderne rekonstruksjon av en treveriensk bosetning ved Altburg. Treveri eller Treviri var en gallisk stamme som var bosatt i Moseldalens nedre del innenfor de sørlige utkanten av Arduenna Silva (Ardennene), en del av det utstrakte Silva Carbonaria i det som i dag er Luxembourg, sørøstlige Belgia og vestlige Tyskland.
Trieste
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Umag
Umag er en by på halvøya Istria i Kroatia, og er landets aller vestligste by mot Triestebukta og Italia.
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Venantius Fortunatus
Venantius Fortunatus leser sine dikt for Radegund. Maleri av Lawrence Alma-Tadema (1862). Venantius Honorius Clementianus Fortunatus (født ca. 530, død ca. 600/609) var en latinsk poet og komponist av salmesanger, og en biskop i den romersk-katolske kirke.
Se Frankere og Venantius Fortunatus
Vendeltiden
båtgrav i nærheten av Vendels kyrka. Vendeltiden er en epoke i svensk historie som av tradisjon har fått betegnelsen.
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Verden (distrikt)
Verden (tysk uttale) er en ''Kreis'' (distrikt) i sentrum av Niedersachsen, Tyskland.
Se Frankere og Verden (distrikt)
Verdens historie
Jorden sett fra verdensrommet. Verdens historie, eller menneskehetens historie dekker historien til planeten Jorden og menneskene på den fra de tidligste tider og fram til i dag.
Se Frankere og Verdens historie
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Veszprém
Veszprém (tysk Weißbrunn, slovakisk Vesprím, kroatisk Vesprim, Besprim, serbisk Vesprim eller Весприм) er en av de eldste byene i Ungarn, og var en viktig middelalderby.
Viken (historisk område)
Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen i hovedsak betegner det moderne Bohuslän eller deler av Bohuslän.
Se Frankere og Viken (historisk område)
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden.
Vilhelm I av Normandie
Statue av Vilhelm Langsverd, som en del av statuerekken ''De seks hertuger av Normandie'' i Falaise. Vilhelm I av Normandie, også kalt for Vilhelm Langsverd, fransk Guillaume Longue Épée (død 17. desember 942), var jarl av Normandie og sønn av vikinghøvdingen Rollo.
Se Frankere og Vilhelm I av Normandie
Vitenskapsåret 790
Vitenskapsåret 790 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 790.
Se Frankere og Vitenskapsåret 790
Vitenskapsåret 800
Vitenskapsåret 800 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 800.
Se Frankere og Vitenskapsåret 800
Vitenskapsåret 844
Vitenskapsåret 844 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 844.
Se Frankere og Vitenskapsåret 844
Walafrid Strabo
Walafrid (eller Walahfrid), (født ca. 808 i Schwaben, død 18. august 849) var en frankisk eller tysk benediktinermunk og teologisk forfatter.
Se Frankere og Walafrid Strabo
Waltharius
Den kjempende Walther. Illustrasjon i manuskript, Universitetsbiblioteket i Heidelberg Waltharius er et latinsk dikt fra middelalderen som ble skrevet på grunnlag av en populær tradisjon av episke dikt i Tyskland og som siden har gått tapt.
Wamba
A. Carnicero, 1750-53). Wamba var vestgoternes konge i Spania fra 672 til 680.
Waratton
Waratton (død 686) var rikshovmester i Neustria og Burgund ved to anledninger, på grunn av at han opplevde å bli avsatt av sine egen sønn.
Warnakar II
Warnakar II (fransk: Warnachaire eller Garnier) var rikshovmester (maior domus) i det frankiske kongeriket Burgund (613–626) og for en kort tid Austrasia (612–613).
Willibrord av Utrecht
Willibrord (født 658, død 7. november 739) var en katolsk benediktinermunk fra Northumbria i England.
Se Frankere og Willibrord av Utrecht
Xanten
Xanten er en by i det vestlige Tyskland i Kreis Wesel som ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Zeeuws
Området der zeeuws brukes i det nederlandskspråklige området Zeeuws (Zeêuws på dialekten, Zeeuws på nederlandsk) er navnet på en gruppe dialekter i det sørvestlige Nederland, hovedsakelig i provinsen Zeeland.
Zemun
Plasseringen av Zemun i Beograd. Zemun (serbisk: Земун, ungarsk: Zimony, tysk: Semlin) er en av de 17 bykommunene i Beograd by.
10. oktober
10.
13. august
13.
13. januar
13.
16. august
16.
16. desember
16.
17. november
17.
19. januar
19.
2. mars
2.
23. april
23.
24. september
24.
27. november
27.
300
Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen.
4. desember
4.
699
699 (DCXCIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Også kjent som Franker, Frankerne.
, Bertha av Kent, Bertoald, Bingen am Rhein, Bitburg, Bonifatius, Bosnia-Hercegovinas historie, Bourgogne, Bretagnes historie, Brunhilda av Austrasia, Burgund, Burgundere, Carcassonne, Chad av Mercia, Childebert II av Austrasia, Childebert III, Childerik II, Childerik III, Chilperik av Aquitaine, Chilperik II, Cividale del Friuli, Clermont-Ferrand, Conspiratio barbarica, Cordelia, Dagobert, Dagobert I, Dagobert III, Danmark, David av Wales, Düren, Den katolske kirke i Frankrike, Den saksiske kysten, Desiderius, Despotiko, Det armenske kongedømmet Kilikia, Det fjerde korstog, Det galliske riket, Det italienske kongeriket (Det tysk-romerske riket), Det langobardiske kongerike, Det ottonianske dynasti, Det vestgotiske rike, Dicuil, Didrikssagaen, Dijle, Dilos, Ditmarsken, Dorestad, Duncan I av Skottland, Ebroin, Einhard, Eksarkatet Ravenna, Ems (elv), Englands historie, Eorcenberht av Kent, Erkinoald, Ermin av Lobbes, Eternal Darkness: Sanity’s Requiem, Eugenius II, Eurik, Europa, Europas historie, Evrytania, Excerpta Latina Barbari, Faramund, Farang, Fergus I av Dalriada, Ferrex, Flaochad, Foederati, Folkevandringsriker, Folkevandringstiden, Frank, Frankenthal, Frankerriket, Frankfurt am Main, Frankisk, Frankrike, Frankrikes historie, Frans, Fransk litteratur, Fredegars krønike, Frisere, Fristaden Frankfurt, Fruška Gora, Gallia, Gallienus, Gallo-romersk kultur, Galswintha, Gamle Sachsen, Gammelfransk, Gepidene, Germanere, Germania, Germania Inferior, Germania Superior, Germansk religion, Gesalek, Gesta Francorum, Gilde (forening), Giovanni I Participazio, Giustiniano Participazio, Godescalc-evangelieboken, Godinus, Goiswinta, Gotere, Gotisk (språk), Gregor I den store, Gregor II, Gregorius av Tours, Grevskapet Tripoli, Grimuald, Gudrød Sigfredsson Veidekonge, Gunderik, Harald Blåtann, Harald Hårfagre, Hekseprosessene, Helgoland, Hersfeldklosteret, Hertugdømmet Bayern, Hertugdømmet Brabant, Herulere, Hišām ibn ʿAbd al-Malik, Hildegard von Bingen, Hildeprand, Hildesheim, Historia regum Britanniae, Holger Danske, Honoré d’Urfé, Honorius, Hugo Capet, Hunere, Huset Capet, Ilia, Iliadens historiske korrekthet, Irland i tidlig middelalder, Irminsul, Italia, Italias historie i senantikken og middelalderen, Jernbyrd, Jersey, Judas Makkabeus, Justinian I den store, Karl den store, Karl Martell, Karloman, sønn av Karl Martell, Kärnten, Köln, Kildebert I, Kirkestaten, Klodio, Klodvig I, Klodvig II, Klodvig III, Klodvig IV, Klotar I, Klotar II, Klotar III, Komárno, Kongedømmet Kent, Kongedømmet Navarra, Kongedømmet Sussex, Kongeriket Soissons, Konsilet i Clermont, Konstantin den store, Konstantin III (vestromersk keiser), Konstantius I Klorus, Korsfarer, La Franciade, Ladenburg, Langobarder, Latinsk litteratur, Leir (konge), Liber historiae Francorum, Lingua franca, Liste over frankiske konger, Liste over frankiske rikshovmestre, Liste over konger i Det langobardiske kongerike, Liste over kriger Frankrike har deltatt i, Liutprand, Liuvigild, Ljudevit Posavski, Lotharingia, Lourdes, Louvre, Luigi Pulci, Luxembourg (by), Maastricht, Maifeld (Berlin), Maior domus, Majorian, Manihalvøya, Mantova, Marcus Claudius Tacitus, Marki de Sade, Marseille, Massakren i Verden (Niedersachsen), Maximianus, Medardus, Merovingere, Middelnedertysk, Mikael I Rangabe, Mikael III, Miriquidi, Nafarroa Beherea, Nantes, Narbonne, Navarra, Nederlands historie, Neustria, Niall Noigíallach, Nibelungen, Nibelungenlied, Nikeforiske dynasti, Nikeforos I, Nithard, Normannere, Normannisk arkitektur, Novalesaklosteret, Obelerio degli Antenori, Obotrittere, Oldtidens frisere, Olympiaparken i Berlin, Paladin, Paris, Paschalis I, Pauline Stafford, Paulus Diaconus, Pelagius II, Picard (hunderase), Pipin av Herstal, Pipin av Landen, Pipin den yngre, Pipinidene, Poreč, Porrex I, Postumus, Priamos, Probus, Pula, Rabanus Maurus, Ragenfrid, Ragnar Lodbrok, Ratchis, Rædwald av East Anglia, Reccared I, Republikken Venezia, Res gestae saxonicae, Rheine, Rhinen, Ripuariske frankere, Roderik, Rollo av Normandie, Romanos II Porfyrogennetos, Romernes konge, Romersk krigshistorie, Rurik, Saint-Sulpice, Saint-Valery-sur-Somme, Sainte-Geneviève (kloster i Paris), Saksere, Salem (Baden), Saliske frankere, Salomon av Bretagne, Salorno, Samos rike, Sørgermansk mytologi, Schelde, Senantikken, Septimania, Sidonius Apollinaris, Siegburg, Simeon I av Bulgaria, Sjørøveri, Slaget ved Chalons, Slaget ved Manzikert, Slaget ved Poitiers, Slaget ved Vouillé, Sompting, Spanias historie, Spartas historie, St. Augustine’s Abbey, Stefan III, Strasbourg, Sulpicius Alexander, Svebere, Sverd, Svinefylking, Syagrius, Tel Aviv, Teodebald I, Teodebert I, Teoderik den store, Teoderik I av vestgoterne, Teoderik II, Teoderik III, Teoderik IV, Teudigisel, Teudis, Tidlig middelalder, Tolbiac (Paris Metro), Tomahawk, Totila, Traktaten i Verdun, Trell, Tremissis, Treveri, Trieste, Tyskland, Umag, Vandaler, Venantius Fortunatus, Vendeltiden, Venezia, Verden (distrikt), Verdens historie, Vesten, Vestgotere, Vestromerriket, Veszprém, Viken (historisk område), Viking, Vilhelm I av Normandie, Vitenskapsåret 790, Vitenskapsåret 800, Vitenskapsåret 844, Walafrid Strabo, Waltharius, Wamba, Waratton, Warnakar II, Willibrord av Utrecht, Xanten, Zeeuws, Zemun, 10. oktober, 13. august, 13. januar, 16. august, 16. desember, 17. november, 19. januar, 2. mars, 23. april, 24. september, 27. november, 300, 4. desember, 699.