Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Freden i Tartu

Index Freden i Tartu

Freden i Tartu, også kalt freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes.

21 relasjoner: Den estiske uavhengighetskrigen, Estland, Estlands forsvar, Estlands forsvarshistorie, Estlands historie, Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk, Ingermanland, Ivangorod, Jaan Poska, Ladoga, Narva, Nordingermanland, Operasjon Sølvrev, Peipus, Petsamo län, Petserimaa, Petsjenga, Petsjenga (by), Petsjory, Skoltesamer, Tartu.

Den estiske uavhengighetskrigen

Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.

Ny!!: Freden i Tartu og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »

Estland

Republikken Estland er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Freden i Tartu og Estland · Se mer »

Estlands forsvar

Estlands riksvåpen Estlands forsvar (på estisk Eesti Kaitsevägi) er de militære styrkene til republikken Estland.

Ny!!: Freden i Tartu og Estlands forsvar · Se mer »

Estlands forsvarshistorie

Estisk marineinfanteri fra krysseren «Vambola» i 1919. Estlands forsvarshistorie omfatter to periode: Den første perioden som fri republikk i mellomkrigstiden og den andre perioden etter Sovjetunionens fall i 1991.

Ny!!: Freden i Tartu og Estlands forsvarshistorie · Se mer »

Estlands historie

ImageSize.

Ny!!: Freden i Tartu og Estlands historie · Se mer »

Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk

Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk har både ved Estlands frigjøring fra Tsar-Russland i 1918 og fra Sovjetunionen i 1991 vært preget av at landets første prioritet har vært å oppnå internasjonal diplomatisk anerkjennelse og full suverenitet.

Ny!!: Freden i Tartu og Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk · Se mer »

Ingermanland

... Ingermanland (russisk: Ижора eller Ингерманландия, Izjorskaja zemlja, finsk: Inkeri, estisk: Ingeri eller Ingerimaa) er et historisk landskap.

Ny!!: Freden i Tartu og Ingermanland · Se mer »

Ivangorod

Ivangorod (russisk: Ивангород, estisk: Jaanilinn) er en by i Leningrad oblast i Russland.

Ny!!: Freden i Tartu og Ivangorod · Se mer »

Jaan Poska

Poska signerer Tartu-traktaten Jaan Poska (født i Jõgeva vald, død 7. mars 1920 i Tallinn) var en estisk jurist og politiker.

Ny!!: Freden i Tartu og Jaan Poska · Se mer »

Ladoga

Ladoga (russisk: Ла́дожское Óзеро – Ladozjskoje Ozero, finsk: Laatokka) er en innsjø i republikken Karelia og Leningrad oblast i det nordvestlige Russland, like nordøst for St. Petersburg.

Ny!!: Freden i Tartu og Ladoga · Se mer »

Narva

Borgen Hermannsfeste i Narva Kirke i Narva Deler av festningsanlegget i Narva Gamlebyen. Det forhenværende rådhuset i midten av bildet Narvas nåværende rådhus beliggende ved grenseovergangen til Russland Panoramabilde mot syd som viser tydelige eksempler på «sovjetisk» arkitektur Annet bilde av sovjetisk arkitektur. Bygningen ligger sentralt i byen ved det nåværende rådhuset, og grensen til Russland Narva er den tredje største byen i Estland.

Ny!!: Freden i Tartu og Narva · Se mer »

Nordingermanland

Nordingermanland er en betegnelse for den nordre delen av Ingermanland, området mellom Ladogasjøen og Neva-elven som under navnet Pohjois-Inkeri søkte tilslutning til Finland rundt 1919/20.

Ny!!: Freden i Tartu og Nordingermanland · Se mer »

Operasjon Sølvrev

Operasjon Sølvrev (tysk: Silberfuchs) fra 29.

Ny!!: Freden i Tartu og Operasjon Sølvrev · Se mer »

Peipus

Peipus (estisk: Peipsi-Pihkva järv, russisk: Чудско-Псковское озеро) er en stor innsjø på grensa mellom Estland og Russland.

Ny!!: Freden i Tartu og Peipus · Se mer »

Petsamo län

Petsamo län (finsk: Petsamon lääni) var et len i Finland.

Ny!!: Freden i Tartu og Petsamo län · Se mer »

Petserimaa

Petserimaa eller Petseri maakond var tidligere fylke i Estland, opprettet i 1920.

Ny!!: Freden i Tartu og Petserimaa · Se mer »

Petsjenga

Kart over Petsjengaområdet, hvor grønt område er den del av Fiskerhalvøya som Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter Vinterkrigen, mens det øvrige måtte avstås etter fortsettelseskrigen, bortsett fra det røde området, ''Jäniskoski'' som Finland solgte til Sovjetunionen i 1947 i bytte mot de tyske eiendommene sovjeterne konfiskerte i Finland Klosterkirken i Petsjenga ca. 1890. Foto: Ellisif Wessel / Norsk Folkemuseum Petsjenga (russisk: Печенга, skoltesamisk: Peäccam, finsk: Petsamo, eldre dansk-norsk navneform: Peisen) i sørlige del av Pasvikdalen er et russisk område på 10 470 km² i distriktet med samme navn.

Ny!!: Freden i Tartu og Petsjenga · Se mer »

Petsjenga (by)

Petsjenga (russisk: Пече́нга, finsk: Petsamo, nordsamisk: Beahcán, skoltesamisk: Peäccam) er en mindre bymessig bosetning i Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland.

Ny!!: Freden i Tartu og Petsjenga (by) · Se mer »

Petsjory

Eldre kart over det historiske Võrumaa fylke, med det kulturelle landskapet Setumaa markert i grønt. Byen Petseri (Petsjory) ligger tydelig langs den svarte grenselinjen midt i landskapet. Petsjory (russisk: Печоры, estisk: Petseri) er en by i Pskov oblast i Russland.

Ny!!: Freden i Tartu og Petsjory · Se mer »

Skoltesamer

Skoltesamer, bare skolter eller østsamer er en samisk minoritet bosatt i grensetraktene mellom Russland, Finland og Norge (Neiden).

Ny!!: Freden i Tartu og Skoltesamer · Se mer »

Tartu

Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².

Ny!!: Freden i Tartu og Tartu · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den russisk-finske Tartu-traktaten, Freden i Dorpat, Tartu-traktaten.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »