Raskere tilgang enn browser!
117 relasjoner: Affrikater, Akkadisk, Alaskayupik, Alveolarer, Amerikansk-engelsk, Anab, Anglo-frisiske språk, Anglo-normannisk, Armensk, Ś, Athabaskiske språk, Atikamekw (språk), Avatime (språk), Ħ, Ź, Ż, Ž, Ř, Barí (språk), Baskisk, Berbice-nederlandsk, Beta, Bribri (språk), Bribris ortografi, Brittonsk (språkgruppe), C’h (bokstav), Cowgills lov, Ǥ, Ǧ, Det iberiske skriftsystem, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det latinske alfabetet, E (språk), Ejektiver, Ƚ, Ⱦ, Ƀ, Færøysk, Flamsk (språk), Fonologien til grenlandsmålet, Fransk, Gamma, Gammelgresk, Gammelkinesisk, Gammelnederlandsk, Gammelwalisisk, Garo (språk), Gigha, Glottaler, Gotisk (språk), ..., Grenlandsmål, Grimms lov, Hadza (språk), Haida (språk), Hake (diakritisk tegn), Høytysk lydforskyvning, Hebraisk, Historien til grenlandsmålet, Illativ, Indoariske språk, Ithkuil, Jenisejiske språk, Joruba (språk), Julius Cæsar, Kabylsk, Kuna (språk), Labialer, Lateraler, Latinxua Sin Wenz, Lingala, Luo (språk), Maleku (språk), Malekus ortografi, Maltesisk, Maxamed, Mayiske språk, Messapisk, Muskogeanske språk, Nafaanra, Nahuatl, Nahuatls ortografi, Naskapi (språk), Ngäbere, Nordjukagirsk, Norrøn lydlære, Norsk, Obstruenter, Oldtidens Egypt, Oromo, Osage, Palataler, Páločka, Portugisisk, Quechua, Russisk, Sibilanter, Skoltesamisk, Stemt bilabial frikativ, Stemt velar frikativ, Svensk, Swahili, Sylhetti, Tersamisk, Thai, Tsjekkisk, Umesamisk, Urslavisk, Ustemt bilabial frikativ, Ustemt palatal og velar frikativ, Ustemt velar frikativ, Uvularer, Verners lov, Vietnamesisk, Ƣ, Ʋ, Ʒ, Г. Utvid indeks (67 mer) »
Affrikater
En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.
Ny!!: Frikativer og Affrikater · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Frikativer og Akkadisk · Se mer »
Alaskayupik
Alaskayupik (også kalt yupik, yup'ik eller sentralyup'ik) er et yupik-språk i den eskimoisk-aleutiske språkfamilien.
Ny!!: Frikativer og Alaskayupik · Se mer »
Alveolarer
En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.
Ny!!: Frikativer og Alveolarer · Se mer »
Amerikansk-engelsk
Engelske språkets utbredelse i USA. Dess mørkere blåfarge jo høyere prosent engelsktalende med engelsk som morsmål i staten. Amerikansk-engelsk (engelsk: American English) er et sett med engelske dialekter som for det meste brukes i Amerikas forente stater.
Ny!!: Frikativer og Amerikansk-engelsk · Se mer »
Anab
Anab er et somalisk kvinnenavn.
Ny!!: Frikativer og Anab · Se mer »
Anglo-frisiske språk
Saterfrisisk Skraverte felt indikerer hvor flerspråklige områder er vanlige. Anglo-frisiske språk er en gruppe vestgermanske språk som består av gammelengelsk, gammelfrisisk og deres etterkommere som engelsk og frisisk.
Ny!!: Frikativer og Anglo-frisiske språk · Se mer »
Anglo-normannisk
Anglo-normannisk språk er et begrep som tradisjonelt er blitt benyttet for å referere til mangfoldet av gammelnormannisk som ble benyttet i England og til en viss grad andre steder på De britiske øyer i den anglo-normanniske perioden.
Ny!!: Frikativer og Anglo-normannisk · Se mer »
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Ny!!: Frikativer og Armensk · Se mer »
Ś
Ś eller ś (S med akutt aksent) er en variant av bokstaven S, som brukes i noen utgaver av det latinske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ś · Se mer »
Athabaskiske språk
Athabaskiske språk, denéspråk eller athapaskanske språk er en språkfamilie blant urfolk i Nord-Amerika.
Ny!!: Frikativer og Athabaskiske språk · Se mer »
Atikamekw (språk)
Atikamekw er et algonkinsk språk som snakkes av atikamekwfolket i Québec i Canada.
Ny!!: Frikativer og Atikamekw (språk) · Se mer »
Avatime (språk)
Avatime, også kjent som afatime, sideme, sia eller siyase, er et kwa-språk som snakkes av avatimefolket øst i Ghana.
Ny!!: Frikativer og Avatime (språk) · Se mer »
Ħ
Ħ og ħ (H med strek) er den ellevte bokstaven i det maltesiske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ħ · Se mer »
Ź
Ź eller ź (Z med akutt aksent) er den 31.
Ny!!: Frikativer og Ź · Se mer »
Ż
Ż og ż (Z med prikk over) er den 32.
Ny!!: Frikativer og Ż · Se mer »
Ž
Bokstaven Ž Ž og ž (Z med hake) er en variant av bokstaven Z som finnes i mange språk.
Ny!!: Frikativer og Ž · Se mer »
Ř
Ř eller ř (R med hake) er en bokstav i det tsjekkiske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ř · Se mer »
Barí (språk)
Barí (også kalt motilón) er et chibchansk språk som snakkes av om lag 2500 medlemmer av barífolket i den tropiske regnskogen rundt Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela.
Ny!!: Frikativer og Barí (språk) · Se mer »
Baskisk
Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert språk som snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten.
Ny!!: Frikativer og Baskisk · Se mer »
Berbice-nederlandsk
Berbice-nederlandsk er et utrydningstruet kreolspråk som brukes i Guyanas kystområde.
Ny!!: Frikativer og Berbice-nederlandsk · Se mer »
Beta
Beta (stor Β, liten β eller kursiv ϐ; gammelgresk: βῆτα, romanisert av gresk: bē̂ta eller gresk: βήτα, romanisert: víta) er den andre bokstaven idet greske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Beta · Se mer »
Bribri (språk)
Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica.
Ny!!: Frikativer og Bribri (språk) · Se mer »
Bribris ortografi
Bribris ortografi ble utvikla ved Universidad de Costa Rica på slutten av 1900-tallet.
Ny!!: Frikativer og Bribris ortografi · Se mer »
Brittonsk (språkgruppe)
Brittonske språk (også kalt brytoniske eller britanniske språk) er en undergruppe av de keltiske språkene, nærmere bestemt de øykeltiske språkene.
Ny!!: Frikativer og Brittonsk (språkgruppe) · Se mer »
C’h (bokstav)
C'h eller c'h er den femte bokstaven i det bretonske alfabetet, mellom ch og d. C'h representerer en ustemt velar frikativ –.
Ny!!: Frikativer og C’h (bokstav) · Se mer »
Cowgills lov
Cowgills lov, oppkalt etter Warren Cowgill, viser til to ubeslektede lydendringer - den ene i urgresk og den andre i urgermansk.
Ny!!: Frikativer og Cowgills lov · Se mer »
Ǥ
Bokstaven Ǥ eller (G med strek) er den fjortende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ǥ · Se mer »
Ǧ
Bokstaven Ǧ Ǧ eller ǧ (G med hake) er den trettende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ǧ · Se mer »
Det iberiske skriftsystem
Iberisk skrift i konteksten av paleohispaniske språk. Lysegrønn (langs kysten av Middelhavet) er iberisk språk, mørk grå (hovedsakelig Portugal) er tartessisk språk, mørk blå (sentrale Spania) er keltiberisk språk, lys blå (hovedsakelig nordlige Portugal) er lusitanisk språk, og mørk grønn (østlige Pyreneene) er aquitansk. Foreslåtte 'dualistiske' varianten av nordøstlig iberisk (basert på Ferrer i Jané 2005) Plakett av bly fra Ullastret som benytter dualistisk tegn. Et nordøstlig iberisk som benytter ikke-dualistiske tegn. Det iberiske skriftsystem er paleohispaniske skriftsystemer som ble benyttet for skrive og lese det nå utdødde iberiske språket som ble praktisert på den østlige og sørøstlige delen av Den iberiske halvøya (dagens Spania).
Ny!!: Frikativer og Det iberiske skriftsystem · Se mer »
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Ny!!: Frikativer og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Frikativer og Det latinske alfabetet · Se mer »
E (språk)
E (forenklet kinesisk:; tradisjonell kinesisk:; pinyin) eller wuse/wusehua (forenklet kinesisk:; tradisjonell kinesisk:; pinyin:; bokstavelig «farget språk») er et blandingsspråk som er en blanding mellom tai-språk og kinesisk som snakkes primært i det autonome fylket Rongshui i Guangxi i Kina.
Ny!!: Frikativer og E (språk) · Se mer »
Ejektiver
En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning.
Ny!!: Frikativer og Ejektiver · Se mer »
Ƚ
og (L med en horisontal strek gjennom, i motsetning til łs skråstrek) er den 19.
Ny!!: Frikativer og Ƚ · Se mer »
Ⱦ
Ⱦ og ⱦ (T med skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes sammen med det latinske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ⱦ · Se mer »
Ƀ
og (B med strek gjennom) er en bokstav som brukes i språkene jarai og katu i Vietnam, og representerer en stemt bilabial frikativ -). Den brukes også i rekonstruksjoner av gammelengelsk og urgermansk. I Unicode kodes ƀ som U+0243 (Ƀ) og U+0180 (ƀ). B 10.
Ny!!: Frikativer og Ƀ · Se mer »
Færøysk
Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa ''Harra Pætur og Elinborg'' Færøysk (føroyskt, uttales eller) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter.
Ny!!: Frikativer og Færøysk · Se mer »
Flamsk (språk)
Dialekter i Nederland og nord i Belgia. (1) Vestflamsk, (2) Zeeuws (23) Østflamsk, (22) Brabantsk, (24) Limburgsk Flamsk er en nederlandsk dialekt som brukes sør i Nederland, i Flandern i Belgia og Frankrike av minst 1,3 millioner mennesker.
Ny!!: Frikativer og Flamsk (språk) · Se mer »
Fonologien til grenlandsmålet
Fonologien til grenlandsmålet er hvordan grenlandsmål blir uttalt.
Ny!!: Frikativer og Fonologien til grenlandsmålet · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Frikativer og Fransk · Se mer »
Gamma
Gamma (fra gresk γάμμα, gámma), Γ, γ, er den 3.
Ny!!: Frikativer og Gamma · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Frikativer og Gammelgresk · Se mer »
Gammelkinesisk
Gammelkinesisk bronseinnskrift fra 900-tallet f.Kr. Gammelkinesisk (forenklet kinesisk: 上古汉语, tradisjonell kinesisk: 上古漢語, pinyin: shànggǔ hànyǔ) er den form av kinesisk som ble talt i Kina fra omkring 1300-tallet f.Kr., under den senere del av Shangdynastiet, til grunnleggelsen av Qindynastiet i år 221 f.Kr.
Ny!!: Frikativer og Gammelkinesisk · Se mer »
Gammelnederlandsk
Gammelnederlandsk er språket som ble snakket og skrevet i den tidlige delen av middelalderen (ca. 500 – 1150) i en del av områdene som nå utgjør Nederland og Belgia samt på den franske Nordsjøkysten, i området ved Dunkerque som kalles Fransk-flandern.
Ny!!: Frikativer og Gammelnederlandsk · Se mer »
Gammelwalisisk
Gammelwalisisk (walisisk Hen Gymraeg) er den betegnelse som benyttet for å beskrive walisisk språk i tidsrommet fra rundt 800 og fram til tidlig på 1100-tallet da det utviklet seg til mellomwalisisk.
Ny!!: Frikativer og Gammelwalisisk · Se mer »
Garo (språk)
Garo, eller mande, er et tibetoburmansk språk som hovedsakelig tales av garofolket i delstaten Meghalaya i India og tilgrensende deler av i Bangladesh.
Ny!!: Frikativer og Garo (språk) · Se mer »
Gigha
Gigha (skotsk-gælisk: Giogha) er en øy utenfor vestkysten av Kintyre i Skottland.
Ny!!: Frikativer og Gigha · Se mer »
Glottaler
Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.
Ny!!: Frikativer og Glottaler · Se mer »
Gotisk (språk)
Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.
Ny!!: Frikativer og Gotisk (språk) · Se mer »
Grenlandsmål
Det sentrale grenlandsområdet. Grenlandsmål eller grenlandsk er det tradisjonelle norske talemålet i det litt upresist definerte området Grenland.
Ny!!: Frikativer og Grenlandsmål · Se mer »
Grimms lov
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.
Ny!!: Frikativer og Grimms lov · Se mer »
Hadza (språk)
Hadza er et isolert språk som snakkes av mindre enn tusen hadzafolk rundt Eyasisjøen i Tanzania.
Ny!!: Frikativer og Hadza (språk) · Se mer »
Haida (språk)
Haida (IFA: /ˈhaɪdə/) også kjent som xaat kíl, xaadas kíl, xaayda kil og xaad kil, er et isolert språk som snakkes av det nordamerikanske urfolket haida i Alaska og Britisk Columbia.
Ny!!: Frikativer og Haida (språk) · Se mer »
Hake (diakritisk tegn)
En hake eller hácek (ˇ) er et diakritisk tegn som ser ut som en liten v som plasseres over en bokstav.
Ny!!: Frikativer og Hake (diakritisk tegn) · Se mer »
Høytysk lydforskyvning
Det høytyske språkområdet deles inn i overtysk (grønt) og middeltysk (blått), og skiller seg fra det nedertyske språkområdet (gult). Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk.
Ny!!: Frikativer og Høytysk lydforskyvning · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Frikativer og Hebraisk · Se mer »
Historien til grenlandsmålet
Historien til grenlandsmålet er grundigst skildret i Dalene (1953).
Ny!!: Frikativer og Historien til grenlandsmålet · Se mer »
Illativ
Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».
Ny!!: Frikativer og Illativ · Se mer »
Indoariske språk
Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Frikativer og Indoariske språk · Se mer »
Ithkuil
En frase på den originale versjonen av Ithkuil Skrevet med sitt eget skript center Uttalt versjon av frasen: center Transliterert til det latinske alfabet: Pull̀ uíqišx ma’wałg eřyaufënienˉ päţwïç aŭë’yaļt xne’wïļta’şui tua kit öllá yaqazmuiv li’yïrzişka’ p’amḿ aìlo’wëčča šu’yehtaş.
Ny!!: Frikativer og Ithkuil · Se mer »
Jenisejiske språk
Jenisejiske språk er en språkfamilie blant jenisejerne i det sentrale Sibir og ubeslektet med andre paleosibirske språk.
Ny!!: Frikativer og Jenisejiske språk · Se mer »
Joruba (språk)
Joruba (på joruba) er et dialektkontinuum i Vest-Afrika med over 22 millioner brukere.
Ny!!: Frikativer og Joruba (språk) · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Frikativer og Julius Cæsar · Se mer »
Kabylsk
Kabylsk (kabylsk taqbaylit, IPA) er et berbisk språk som snakkes av den berbiske folkegruppen kabylene hovedsakelig i Kabylia, et fjellområde nord og nordøst i Algerie.
Ny!!: Frikativer og Kabylsk · Se mer »
Kuna (språk)
Kuna (dulegaya, dulegagga, gunagaya eller gunagagga) er et språk som snakkes av rundt 60 000 medlemmer av kuna-folket i Panama og Colombia, hovedsakelig på de panamanske San Blas-øyene i det selvstyrte territoriet Kuna Yala.
Ny!!: Frikativer og Kuna (språk) · Se mer »
Labialer
Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).
Ny!!: Frikativer og Labialer · Se mer »
Lateraler
Lateraler er språklyder som oppstår når lufta strømmer forbi begge sider av tunga.
Ny!!: Frikativer og Lateraler · Se mer »
Latinxua Sin Wenz
Avisen Dazhung Bao (大眾报, pinyin: ''Dazhong Bao''), publisert på Latinxua i 1932 Latinxua Sin Wenz (拉丁化新文字; pinyin: Lādīnghuà Xīn Wénzì) også kjent som Sin Wenz, Latinxua Sinwenz, Zhongguo Latinxua Sin Wenz, Beifangxua Latinxua Sin Wenz eller Latinxua) er et lite benyttet system for romanisering av mandarin. Den ble som regel skrevet uten tonetegn ut fra formodningen om at rett tone fremgå av konteksten. Systemet har i sitt bokstavvalg meget til felles med pinyin. Men palatale frikativer skrives med samme bokstaver som velare plosiver, slik at Beijing blir skrevet «Beiging» på Sin Wenz. Blant andre avvik er at x benyttes både for lyden og lyden, slik at tegnene 畫 (pinyin: huà) og 下 (pinyin: xià) skrives som «xua» og «xia». Latinxua er historisk interessant blant annet fordi dette romaniseringssystemet var benyttet istedenfor kinesiske tegn av personer som er oppvokst med kinesisk som førstespråk. Det ble utviklet av Sovjetunionen og benyttet av kinesiske innvandrere i landet. Arbeidet med systemet begynte i Russland i 1928. Det ble raskt konkludert at det latinske alfabet tjente hensikten bedre enn kyrillisk skrift. En prototype av systemet ble lansert i 1929 i Moskva av den kinesiske lærde Qu Qiubai (1899–1935) og den russiske lingvist V.S. Kolokolov (1896–1979). Systemet forelå i sin endelige form i 1931, og ble støttet av en rekke kinesiske intellektuelle, som Guo Moruo og Lu Xun. Det ble benyttet blant 100.000 kinesiske gjestearbeidere i Sovjetunionen i en periode på fem år. Senere ble det fra 1940 til 1942 benyttet i det kommunistiskkonrollerte området som omfattet grenseområdene mellom Shaanxi, Gansu og Ningxia i det nordlige Kina. Det ble benyttet i over 300 publikasjoner med et opplag på ca. en halv million, men ble så på det nærmeste henlagt i 1933. Senere var det en kortere periode i bruk igjen; i november 1949 tok jernbanene i det nordøstre Kina i bruk Latinxua Sin Wenz for alle sine telekommunikasjoner. Til slutt avskaffet Folkerepublikken Kina bruken. Kategori:Romaniseringssystemer for mandarin Kategori:Fonetikk.
Ny!!: Frikativer og Latinxua Sin Wenz · Se mer »
Lingala
Lingala (lingala) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes i Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo.
Ny!!: Frikativer og Lingala · Se mer »
Luo (språk)
Luo (uttalt) er et nilosaharisk språk som snakkes av rundt 4,4 millioner av luofolket i Kenya og Tanzania som bor ved østkysten av Victoriasjøen og områder sør for dette.
Ny!!: Frikativer og Luo (språk) · Se mer »
Maleku (språk)
Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.
Ny!!: Frikativer og Maleku (språk) · Se mer »
Malekus ortografi
Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning.
Ny!!: Frikativer og Malekus ortografi · Se mer »
Maltesisk
''Il-Kantilena'', den eldste teksten skrevet på maltesisk. Maltesisk (maltesisk: Malti) er et semittisk språk avledet fra senmiddelalderens siculo-arabisk med romanske strata (lag) som snakkes av det maltesiske folket.
Ny!!: Frikativer og Maltesisk · Se mer »
Maxamed
Maxamed er en somalisk variant av mannsnavnet Muhammad, som er avledet av det arabiske ordet hamid som betyr «lovpriset».
Ny!!: Frikativer og Maxamed · Se mer »
Mayiske språk
Mayiske språk, eller mayaspråk, utgjør en språkfamilie som snakkes i Mexico og det nordlige Mellom-Amerika.
Ny!!: Frikativer og Mayiske språk · Se mer »
Messapisk
Messapisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i antikken ble snakket i de sørligste delene av dagens Italia.
Ny!!: Frikativer og Messapisk · Se mer »
Muskogeanske språk
Muskogeanske språk eller muskogee-språk er en språkfamilie som snakkes i sørøstlige USA.
Ny!!: Frikativer og Muskogeanske språk · Se mer »
Nafaanra
Nafaanra (IPA) er et niger-kongospråk i senufogruppa som snakkes av om lag 61 000 mennesker nord i Ghana og like over grensa til Elfenbenskysten.
Ny!!: Frikativer og Nafaanra · Se mer »
Nahuatl
Nahuatl (IPA), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico.
Ny!!: Frikativer og Nahuatl · Se mer »
Nahuatls ortografi
Nahuatls ortografi beskriver metodene og konvensjonene som har blitt tatt i bruk for å uttrykke variantene av nahuatl i et gitt skriftsystem, og settet av bokstaver, grafemer og diakritiske tegn som har blitt brukt til dette formålet.
Ny!!: Frikativer og Nahuatls ortografi · Se mer »
Naskapi (språk)
Naskapi er et algonkinsk språk som snakkes av naskapifolket i Quebec og Labrador i Canada.
Ny!!: Frikativer og Naskapi (språk) · Se mer »
Ngäbere
Ngäbere (guaymí, ngäbe, movere) er et chibchansk språk som snakkes av rundt 165 500 mennesker i Mellom-Amerika, hovedsakelig i Panama.
Ny!!: Frikativer og Ngäbere · Se mer »
Nordjukagirsk
Nordjukagirsk, eller tundrajukagirsk, er det ene av to jukagirske språk.
Ny!!: Frikativer og Nordjukagirsk · Se mer »
Norrøn lydlære
Norrøn lydlære er læren om uttalen av norrønt språk.
Ny!!: Frikativer og Norrøn lydlære · Se mer »
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Ny!!: Frikativer og Norsk · Se mer »
Obstruenter
En obstruent (latin obstruere) er en konsonantlyd som dannes ved å lukke for luftstrømmen, slik at lufttrykket øker i munnhulen.
Ny!!: Frikativer og Obstruenter · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Frikativer og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oromo
Oromo er en gruppe kusjittiske språk som snakkes i Etiopia og Kenya av folkegruppen oromoer.
Ny!!: Frikativer og Oromo · Se mer »
Osage
Osage er et tidligere siouxspråk som ble snakket av osagefolket i Oklahoma.
Ny!!: Frikativer og Osage · Se mer »
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Ny!!: Frikativer og Palataler · Se mer »
Páločka
Páločka eller palotsjka (russisk: pálotsjka - liten stav) (majuskel:, minuskel) er en bokstav som brukes sammen med det kyrilliske alfabetet når det brukes til å skrive kaukasiske språk.
Ny!!: Frikativer og Páločka · Se mer »
Portugisisk
Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Frikativer og Portugisisk · Se mer »
Quechua
Quechua (qhichwa simi / runa shimi / runa simi / runaq simin) er et språk som tales av rundt 10 millioner mennesker i Andesfjellene i Sør-Amerika.
Ny!!: Frikativer og Quechua · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Frikativer og Russisk · Se mer »
Sibilanter
Sibilanter er en gruppe språklyder som utgjør en undergruppe av frikativer.
Ny!!: Frikativer og Sibilanter · Se mer »
Skoltesamisk
Skoltesamisk er nr. '''6''' på dette kartet. Skoltesamisk (skoltesamisk: sääʹmǩiõll), også kalt østsamisk (nuõrttsääʹmǩiõll), er et østsamisk språk som blir talt av skoltesamer.
Ny!!: Frikativer og Skoltesamisk · Se mer »
Stemt bilabial frikativ
En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.
Ny!!: Frikativer og Stemt bilabial frikativ · Se mer »
Stemt velar frikativ
En stemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.
Ny!!: Frikativer og Stemt velar frikativ · Se mer »
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Ny!!: Frikativer og Svensk · Se mer »
Swahili
Swahili (kiswahili) er et bantuspråk som brukes i Tanzania, Kongo, Kenya, Mayotte, Mosambik, Somalia, Sør-Afrika og Uganda.
Ny!!: Frikativer og Swahili · Se mer »
Sylhetti
Sylhetti eller Syloti (silɔʈi) er et indoarisk språk som tales i Surmadalen i den nordøstlige delen av Bangladesh, i Barakdalen i den nordøstlige indiske delstaten Assam, samt det nordlige Tripuradistriktet i Tripura.
Ny!!: Frikativer og Sylhetti · Se mer »
Tersamisk
Tersamisk (tersamisk: saam'ekiill, са̄мекӣлл; kildinsamisk: Taarr'j saam' kiill Та̄ррьй са̄мь кӣлл; russisk: jokan'gsko-saamskij jazyk йоканьгско-саамский og tersko-saamskij jazyk терско-саамский язык) er et utdødd østsamisk språk som ble snakket av tersamer.
Ny!!: Frikativer og Tersamisk · Se mer »
Thai
Thai er et tai-språk som tales i Thailand, hvor det er nasjonalspråk og offisielt språk.
Ny!!: Frikativer og Thai · Se mer »
Tsjekkisk
Tsjekkisk er et vestslavisk språk som tales av omkring 12 millioner mennesker (1999).
Ny!!: Frikativer og Tsjekkisk · Se mer »
Umesamisk
Umesamisk (umesamisk: ubmejesámiengiälla) er et vestsamisk språk.
Ny!!: Frikativer og Umesamisk · Se mer »
Urslavisk
Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene.
Ny!!: Frikativer og Urslavisk · Se mer »
Ustemt bilabial frikativ
En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.
Ny!!: Frikativer og Ustemt bilabial frikativ · Se mer »
Ustemt palatal og velar frikativ
Ustemt palatal og velar frikativ er en term som brukes om flere lignende lyder som brukes i de fleste dialekter av svensk for å realisere fonemet.
Ny!!: Frikativer og Ustemt palatal og velar frikativ · Se mer »
Ustemt velar frikativ
En ustemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.
Ny!!: Frikativer og Ustemt velar frikativ · Se mer »
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Ny!!: Frikativer og Uvularer · Se mer »
Verners lov
Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.
Ny!!: Frikativer og Verners lov · Se mer »
Vietnamesisk
Vietnamesisk (eller mer sjeldent) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker.
Ny!!: Frikativer og Vietnamesisk · Se mer »
Ƣ
Bokstaven Ƣ Ƣ og ƣ (Gha) er en bokstav som har blitt brukt i latinsk rettskriving for tyrkiske språk i det tidligere Sovjetunionen (frem til 1940, da latinsk skrift ble byttet ut med kyrillisk skrift, og ƣ ble byttet ut med ғ).
Ny!!: Frikativer og Ƣ · Se mer »
Ʋ
Ʋ og ʋ (V med krok) er en bokstav som brukes bl.a. i språket ewe der den representerer en stemt bilabial frikativ (IPA). Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der den representerer stemt labiodental approksimant.
Ny!!: Frikativer og Ʋ · Se mer »
Ʒ
Ʒ og ʒ er den sjette bokstaven i det skoltesamiske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Ʒ · Se mer »
Г
Г (minuskel: г) er den fjerde bokstaven i det kyrilliske alfabetet.
Ny!!: Frikativer og Г · Se mer »
Omdirigeringer her:
Frikativ, Frikativ konsonant, Spirant.
