Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
151 relasjoner: Adrasteia, Agdistis, Agesilaos II, Aineias, Akilles, Alaca Höyük, Aleksander den store, Alkibiades, Amasoner, Amfiktyoni, Anatolia, Ankhises, Antigonos I Monofthalmos, Antiokia, Antiokia i Pisidia, Antiokos III den store, Antipatros, Apollon, Ardys, Arkippus, Armenere, Artabazos I av Frygia, Artaxerxes II av Persia, Artemis, Asarhaddon, Asopos, Asurnasirpal II, Ate, Attis, Aulos, Æsop, Æsops fabler, Çorum, Bitynia, Commodus, Daktyl (mytologi), Dareios I av Persia, De eleusinske mysterier, De tre vise menn, Demetrios I Poliorketes, Den frygiske sibylle, Den gordiske knute, Den trojanske krig, Denizli, Derinkuyu undergrunnsby, Det nyassyriske rike, Diadokene, Diadokenes krig, Dionysiske mysterier, Dionysos, ... Utvid indeks (101 mer) »
Adrasteia
Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.
Agdistis
Agdistis (gresk: Ἄγδιστις) var en gudinne innenfor gresk, romersk og anatolisk mytologi som hadde både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, og var knyttet til den opprinnelige frygiske dyrkelsen av Attis og Kybele.
Agesilaos II
Agesilaos II (gresk: Ἀγησίλαος, Agesilaos; ca. 444 – ca. 360 f.Kr.) var konge av den antikke greske bystaten Sparta.
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Alaca Höyük
Det arkeologiske stedet Alaca Höyük Alaca Höyük (også stavet som Alacahüyük, Euyuk eller Evuk) er stedet for en neolittisk og hettittisk bosetning og er et viktig arkeologisk sted.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Frygia og Aleksander den store
Alkibiades
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca.
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ankhises
William Blake Richmonds ''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) Ankhises (gresk: Ἀγχίσης) var i gresk mytologi sønn av Kapys og Themiste (datter av Ilos, som var sønn av Tros).
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Se Frygia og Antigonos I Monofthalmos
Antiokia
Antiokia var navnet på mange oldtidsbyer i Orienten.
Antiokia i Pisidia
Antiokia i Pisidia Antiokia i Pisidia, alternativt Antiokia Cæsarea, gresk Ἀντιόχεια τῆς Πισιδίας, latin Antiochia Caesareia eller Antiochia Caesaria, var en by i Pisidia i det sørlige Lilleasia som er ved vegkryssene mellom Middelhavet, Egeerhavet og de sentrale regionene i Anatolia.
Se Frygia og Antiokia i Pisidia
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr.
Se Frygia og Antiokos III den store
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ardys
Ardys (gresk: Άρδυς) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 644 f.Kr. til 637 f.Kr. Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges.
Arkippus
St.
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Artabazos I av Frygia
Artabazos I, sønn av Farnakes, var en satrap i Frygia (nå det nordvestlige Tyrkia) under akamenidedynastiet i Perserriket.
Se Frygia og Artabazos I av Frygia
Artaxerxes II av Persia
Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten», født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr.
Se Frygia og Artaxerxes II av Persia
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Asarhaddon
Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Asurnasirpal II
Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr.
Ate
Ate (gresk: ἄτη) er i henhold til gresk mytologi en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.
Attis
Marmorbyste fra 100-tallet av Attis, en frygisk gudehelt i gresk mytologi, iført frygisk lue. Attis (gresk: Ἄττις) eller Atys i gresk mytologi er en frygisk helt som forbindes med Adonis og den mesopotamiske Tammuz.
Aulos
Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken.
Æsop
Dette tresnittet fra ''Vita et Fabulae'', en tysk utgave av ''Æsops fabler'' trykt i Augsburg rundt 1479, viser den vanskapte historiefortelleren og symboler og detaljer fra livet hans Fabeldikteren Æsop (''Esopus'') slik han fremstår i ''Nürnbergkrøniken'' i tysk klesdrakt fra 1493.
Æsops fabler
''Three Hundred Aesop's Fables'', en engelsk utgave av ''Æsops fabler'' fra 1867, gjendiktet av George Fyler Townsend (1814–1900). Hans versjoner av fablene er blant annet utstyrt med tydelige moralske sluttkonklusjoner og er blitt stildannende for mange senere utgaver.
Çorum
Çorum er en by nord i Tyrkia og administrasjonssenter i Çorum (provins) i Tyrkia.
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Commodus
Commodus (latin: Marcus Aurelius Commodus Antoninus Augustus; født 31. august 161, død 31. desember 192) var romersk keiser fra 180 til 192.
Daktyl (mytologi)
Daktyler (gresk: Δάκτυλοι; «fingrer») var i henhold til gresk mytologi en arkaisk, mytisk folk av små, mannlige og falliske vesener forbundet med Store Mor, enten som Kybele eller Rhea.
Se Frygia og Daktyl (mytologi)
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes.
Se Frygia og Dareios I av Persia
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Se Frygia og De eleusinske mysterier
De tre vise menn
I spansk og latinamerikansk tradisjon har de tre vise menn som omtales i Matteusevangeliets fortelling om Jesu fødsel, med seg gaver til barna til jul. De opptrer derfor ofte på kjøpesentre der barn kan komme med ønskene sine eller bli tatt bilde av sammen med dem. De tre vise menn, også kalt hellige tre konger, er den kristne tradisjonens vanligste tolkning av Bibelens fortellinger om de østerlandske stjernetyderne som Betlehemsstjernen angivelig førte til Betlehem og Jesu fødested.
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.).
Se Frygia og Demetrios I Poliorketes
Den frygiske sibylle
''Sibylla Phrycia'', Giovanni Carlone (1636–1713) Den frygiske sibylle var en profetisk prestinne (sibylle) knyttet til Frygia.
Se Frygia og Den frygiske sibylle
Den gordiske knute
Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811). Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs') tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia.
Se Frygia og Den gordiske knute
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Se Frygia og Den trojanske krig
Denizli
Denizli er en industriby som ligger i østenden av elvedalen som dannes av elven Büyük Menderes i Sørøst-Tyrkia, i Egeerhavsregionen ca 100 moh.
Derinkuyu undergrunnsby
Derinkuyu undergrunnsby er en underjordisk by fra antikken som ligger i det nåværende Derinkuyu-distriktet i provinsen Nevşehir i Tyrkia.
Se Frygia og Derinkuyu undergrunnsby
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Se Frygia og Det nyassyriske rike
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Dionysiske mysterier
gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.
Se Frygia og Dionysiske mysterier
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Dorylaion
Dorylaion var en antikk by i Anatolia.
Elektryon
Elektryon var i gresk mytologi sønnen til Persevs og Andromeda og var konge av Mykene.
Epiktet
Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 138) var en gresk stoisk filosof.
Eumenes II av Pergamon
Eumenes II av Pergamon (Eumenes II Soter, gresk: Εὐμένης Β), var konge i Pergamon 197-159 f.Kr.
Se Frygia og Eumenes II av Pergamon
Evterpe
Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far.
Farnabazos II av Frygia
Farnabazos II (født i tiden rundt 435 f.Kr. og død en gang etter 374 f.Kr.) Lendering, Jona:, Livius.org var i tiden mellom 413 og 387 f.Kr.
Se Frygia og Farnabazos II av Frygia
Filemon
Filemon var mottakeren av et privat brev fra Apostelen Paulus.
Filemon og Baukis
''Jupiter og Merkur hos Filemon og Baukis'', Adam Elsheimer, cirka 1608, Dresden. Rubens (1630/1633); Kunsthistorisches Museum, Wien Filemon og Baukis er den romerske dikteren Ovidius' moraliserende fabel Metamorfoser VIII som står i periferien av gresk og romersk mytologi.
Se Frygia og Filemon og Baukis
Filotas
Filotas (gresk: Φιλώτας, død oktober 330 f.Kr.) var den eldste sønnen til Parmenion, den meste erfarne og talentfulle hærføreren til Aleksander den store.
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Frygisk
Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.
Frygisk lue
Detalj fra ''Grand Camée de France'', en romersk kamé fra 100-tallet e. Kr., viser en fange fra Partia i frygisk lue, topplue fra Frygia med fremoverbøyd topp og øreklaffer. Frygisk lue, også kalt frihetslue, jakobinerlue og annet, er en historisk topplue som symboliserer frihet.
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ganymedes (mytologi)
Ganymedes (gresk: Γανυμήδης, Ganymēdēs) var i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt fra Troja.
Se Frygia og Ganymedes (mytologi)
Gordian I
Gordian I (latin: Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus; født ca. 159, død 12. april 238) var romersk keiser i en måned sammen med sin sønn Gordian II i 238, året med seks keisere.
Gordias
Gordias (gresk: Γορδίας) var navnet på minst to medlemmer av kongehuset i Frygia i oldtiden eller antikken.
Gordion
Ruinene av Gordion Deler av akropolis i Gordion Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia.
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Se Frygia og Gresk-baktriske kongedømme
Gyges
''Kandaules, konge av Lydia, viser sin avkledde kone til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri av William Etty, 1820. Dette pikante motivet illustrerer Herodots versjon av fortellingen om Gyges som i det skjulte ser dronningens nakenhet, men som selv blir sett når han sniker seg ut.
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Hekabe
Hekabe (gresk: Ἑκάβη, latinsk: Hecuba) var ifølge til gresk mytologi hustru av kong Priamos av Troja under Trojakrigen, og de fikk nitten barn, blant andre Hektor, Paris og Kassandra, alle betydelige figurer i Homers Iliaden.
Hellenistisk religion
Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.
Se Frygia og Hellenistisk religion
Herakles av Makedonia
Herakles av Makedonia (gresk: Ἡρακλῆς; født ca. 327 f.Kr. i Baktria - død 309 f.Kr.) var en påstått eller antatt illegitim sønn av Aleksander den store av kongeriket Makedonia med Barsine, datter av satrap Artabazos av Frygia.
Se Frygia og Herakles av Makedonia
Hermafroditos
Hermafroditos (gresk: Ἑρμαφρόδιτος), var i henhold til gresk mytologi det tvekjønnede avkommet til Hermes og Afrodite.
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Se Frygia og Hettittenes historie
Hierapolis
Fra Hierapolis Hierapolis (gresk: Ἱεράπολις, bokstavelig «Hellig by») var en gresk by i antikken som var lokalisert ved varme kilder i Frygia i sørvestlige Anatolia.
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Iasion
Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel»), Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt.
Idafjellet
Idafjellet, i dag kalt for Psilorítis, på Kreta. Foss og vann på grensen mellom Balıkesir og Çanakkale på Idafjellet i Anatolia, i dag kalt for Kaz Dağı. Skilt som peker mot grotten for stedet hvor Zevs ble skjult i Idafjellet på Kreta. Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia).
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Se Frygia og Indoeuropeiske språk
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Se Frygia og Interpretatio graeca
Ireneus av Lyon
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.
Isuwa
Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Kleopatra av Makedonia
Kleopatra av Makedonia (gresk: Κλεοπάτρα) ca.
Se Frygia og Kleopatra av Makedonia
Kolossai
Erkeengelen Mikaels mirakel i Kona, russisk ikon fra 1400-tallet. Romersk mynt slått i Kolossai Kolossai (gresk: Κολοσσαί, latin: Colossae), senere Kona eller Chonæ, var en by i Frygia, ca.
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Kyros den yngre
Reiseruten til Kyros den yngre, Xenofon og de titusen greske leiesoldatene. Kyros (Kuruš) den yngre, sønn av Dareios II av Persia (Dārayavahuš) og Parysatis, var en persisk fyrste og general.
Laodikea
Laodikeia (lengst i sørøst) på et kart overÅpenbaringsbokens syv menigheter Laodikea ved Lykos (gresk: Λαοδίκεια πρὸς τῷ Λύκῶ; latin: Laodicea ad Lycum; osmantyrkisk: Lâdik) var en by i Frygia i Lilleasia, ved Lykos, en bielv til Maiandros.
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Se Frygia og Liste over romerske keisere
Lorenzo Maria Balconi
Lorenzo Maria Balconi P.I.M.E. (1878–1969) var en italiensk katolsk erkebiskop, misjonær og forfatter.
Se Frygia og Lorenzo Maria Balconi
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Lykaonia
Lykaonia (gresk: Λυκαονία) var et stort område i det indre av Lilleasia som befant seg nord for Taurusfjellene.
Megabyzos
Akamenide-aristokrat, ca. 520 f.Kr. - 480 f.Kr. Megabyzos (ca. 516 f.Kr. - ca. 440 f.Kr.) var en persisk general, sønn av Zopyros som var satrap av Babylon.
Mermnade-dynastiet
Mermnade-dynastiet (Mermnade betyr «falk») var et herskerdynasti som hadde kongemakten i oldtidsriket Lydia i Lilleasia (i dagens Tyrkia) fra ca.
Se Frygia og Mermnade-dynastiet
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Midas-kvartalet
Midas-kvartalet m.fl. i Alfred Rudolf Lundgrens kart fra 1885. Midas-kvartalet, svensk: Kvarteret Midas, er et kvartal i Gamla stan i Stockholm.
Mikkelsmess
Sinai Mikkelsmess, også kjent som mikkelsmesse, (sankt)mikaelsfest og mikaeli (lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om erkeengelen Mikael.
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Montanisme
Montanismen var en kristen retning som oppsto i Oldkirken i det 2. århundre.
Mygdon av Frygia
Mygdon (gresk: Μύγδων) var en mytisk konge av Frygia, angivelig i tiden før eller under den trojanske krig.
Myrine
En amasone avbildet på gresk keramikk som rødfigur på sort bunn, ca. 510–500 f.Kr. Myrine eller Myrina (også Myrene) var i gresk mytologi navnet på først og fremst en mytisk amasonedronning, men også på minst to andre figurer.
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11.
Nikea
Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).
Nikeforos I
Nikeforos I (gresk: Νικηφόρος), død 26.
Niketas Khoniates
Niketas Khoniates (gresk: Νικήτας Χωνιάτης; født ca. 1155, død 1217), stundom kalt for Akominatos (Ακομινάτος), var en bysantinsk-gresk historiker som hans bror Mikhael Khoniates, som han fulgte fra deres fødested Kolossai (senere Khonai eller Chonæ), en by i Frygia, og til Konstantinopel.
Se Frygia og Niketas Khoniates
Novatian
Novatian (født ca 200 i Frygia i Det romerske rike, død 258 i Roma) var motpave fra mars 251 til 258.
Novatus
«Sankt Novatus», maleri bak hovedalteret i kirken Santa Pudenziana i Roma. Utført av Bernardino Nocchi (1803). Den hellige Novatus (død ca 151) var en meget tidlig kristen helgen.
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Se Frygia og Oldtidens Makedonia
Oldtidsrike
Oldtidsrike er et begrep som brukes om statsdannelser i tiden fra ca.
Orestes (Evripides)
Orestes (gresk: Ὀρέστης) er en av de siste av de bevarte tragediene av den greske forfatteren Evripides.
Se Frygia og Orestes (Evripides)
Paflagonia
Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.
Papias
Papias (gammelgresk: Παπίας Ἱεραπόλεως/ὁ Ἱεραπολίτης. født ca 60. død ca 130 e.Kr.) var en skikkelse i kristendommens tidlige historie.
Paris (mytologi)
greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Pisidia
Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Romersk Asia
Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Scipio Africanus
Publius Cornelius Scipio Africanus Major (Latin: P·CORNELIVS·P·F·L·N·SCIPIO·AFRICANVS) (født 235 f.Kr., død 183 f.Kr.) var en general i den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk.
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Silenos
Den drukne Silenos, romersk skulptur fra 100-tallet e.Kr. (Louvre) Silenos (gresk Σειληνός) var en gammel gresk jordbruksguddom, en gud for dansen i vinpressen, som etter hvert ble en gud for fyll og drukkenskap.
Stater
Stater (gresk: στατήρ, bokstavelig betydning «vekt») var i antikken en gresk myntenhet som tilsvarte to drakmer (iblant fire etter enkelte kilder).
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Teodoros I Laskaris
Teodoros I Laskaris eller Teodoros I Komnenos Laskaris, (Gresk: Θεόδωρος Α 'Λάσκαρις), født ca.
Se Frygia og Teodoros I Laskaris
Tertullianus
Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.
Thalia
Thalia eller Thaleia (gresk: Θαλία eller Θάλεια, «gledesbringende», «blomstrende», fra gammelgresk θάλλειν, thállein; «å blomstre», «å være frodig») er i henhold til gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi.
The Battle of Olympus
The Battle of Olympus er et side-scrolling eventyrspill i 2D, satt i oldtidens Hellas, hvor man styrer en ung gresk helt som skal kapre tilbake sin frarøvede kjæreste, Helene, fra klørne til guden Hades.
Se Frygia og The Battle of Olympus
Tidlig kristendom
date.
Se Frygia og Tidlig kristendom
Tissafernes
Tissafernes (død 395 f.Kr.) var en persisk satrap, barnebarn av Hydarnes.
Topçambaba-fjellet
Madrankaba-fjellene, Babadagı Topçambaba Dağı (tidligere Baba Dağı eller Baba Dagh) er et fjell i provinsen Aydin i sørvestlige Tyrkia.
Se Frygia og Topçambaba-fjellet
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Tuse kirke
Hideko Bondesen Tuse kirke er en kirke fra 1200-tallet som ligger i Holbæk kommune, på Nordvestsjælland.
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Tyrkias historie
Tyrkia er blant de eldste kulturområdene i verden i henhold til geografisk plassering, men republikken Tyrkia som arvtager til Det osmanske rike er av nyere dato, skapt da sultan Mehmet VI ble kastet av den nye republikanske forsamlingen i Tyrkia i 1922.
Xenofon fra Efesos
Xenofon fra Efesos var forfatter av Ephesiaka, en av de få bevarte romaner fra antikken, også kjent som en av kildene til Shakespeares Romeo og Julie.
Se Frygia og Xenofon fra Efesos
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Også kjent som Frygerne.