Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Giganter

Index Giganter

Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.

Innholdsfortegnelse

  1. 22 relasjoner: Astraios, Dryade, Gaia, Gresk mytologi, Greske mytologiske vesener, Hera, Hippolytos, Hyperion (mytologi), Jotun, Kratinos den yngre, Kronos, Lamia (mytologi), Moirer, Nefilim, Poseidon, Rhea (mytologi), Tarhund, Titaner, Troll, Tyfon (mytologi), Uranos, Zevs.

Astraios

Astraios (gresk: Ἀστραῖος, «fra stjernene») var i gresk mytologi en av andre generasjons titaner og han var sønn av titanen Krios og hans halvsøster Eurybia.

Se Giganter og Astraios

Dryade

''The Dryad'' av Evelyn De Morgan. Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær.

Se Giganter og Dryade

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Se Giganter og Gaia

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Giganter og Gresk mytologi

Greske mytologiske vesener

Sirene var et vesen som var halvt kvinne, halvt fugl. Greske mytologiske vesener viser til overmenneskelige eller umenneskelige vesener i gresk mytologi, som store kjemper, uhyrer, monster, drager og fabeldyr.

Se Giganter og Greske mytologiske vesener

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Se Giganter og Hera

Hippolytos

Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος; «slipper løs hester») er i henhold til gresk mytologi en sønn av helten Thesevs og enten amasonen Antiope eller Hippolyta.

Se Giganter og Hippolytos

Hyperion (mytologi)

Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Se Giganter og Hyperion (mytologi)

Jotun

Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.

Se Giganter og Jotun

Kratinos den yngre

Kratinos den yngre (gresk: Κράτινος; 300-tallet f.Kr.) var en komedieforfatter innenfor den epoken som kalles for den greske mellomste komedie (mese).

Se Giganter og Kratinos den yngre

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Se Giganter og Kronos

Lamia (mytologi)

Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.

Se Giganter og Lamia (mytologi)

Moirer

Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.

Se Giganter og Moirer

Nefilim

Nefilim (hebraisk: נְפִילִים, ne-fi-lim, entall נָפִיל, nafil, «de som har falt» og liknende, oftest fritt oversatt med «kjempe», norsk flertallsform også nefilimer) er gåtefulle, store og mektige skapninger eller folk i jødisk mytologi.

Se Giganter og Nefilim

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Se Giganter og Poseidon

Rhea (mytologi)

Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Se Giganter og Rhea (mytologi)

Tarhund

Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.

Se Giganter og Tarhund

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Se Giganter og Titaner

Troll

Theodor Kittelsens trolltegninger har i høy grad preget vår oppfatning av hvordan troll ser ut. Han har blant annet gitt det hale. Her ''Trollet som grunner på hvor gammelt det er'' fra 1911. Troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med røtter til norrøn mytologi.

Se Giganter og Troll

Tyfon (mytologi)

Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.

Se Giganter og Tyfon (mytologi)

Uranos

Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.

Se Giganter og Uranos

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Giganter og Zevs