Innholdsfortegnelse
18 relasjoner: Bølgeligning, Den generelle relativitetsteorien, Ekvipotensialflate, Felt (fysikk), Gravitasjon, Gravitasjonsfelt, Kjemisk potensial, Laplace-ligningen, Legendre-polynom, Metrisk tensor, Newtons gravitasjonslov, Poisson-ligningen, Potensial, Potensiell energi, Saturn, Tidekraft, Tyngdeakselerasjon, Tyngdekraft.
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Se Gravitasjonspotensial og Bølgeligning
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Gravitasjonspotensial og Den generelle relativitetsteorien
Ekvipotensialflate
Ekvipotensialflater rundt to motsatt ladete kuler. En ekvipotensialflate er et område av rommet hvor et potensial har en konstant verdi.
Se Gravitasjonspotensial og Ekvipotensialflate
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Se Gravitasjonspotensial og Felt (fysikk)
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Se Gravitasjonspotensial og Gravitasjon
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Se Gravitasjonspotensial og Gravitasjonsfelt
Kjemisk potensial
Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.
Se Gravitasjonspotensial og Kjemisk potensial
Laplace-ligningen
sirkler ''r''.
Se Gravitasjonspotensial og Laplace-ligningen
Legendre-polynom
Grafisk fremstilling av de fem første Legendre-polynomene ''Pn''(''x''). Legendre-polynom er polynom av en variabel som er av stor viktighet i matematikk og fysikk.
Se Gravitasjonspotensial og Legendre-polynom
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Se Gravitasjonspotensial og Metrisk tensor
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Gravitasjonspotensial og Newtons gravitasjonslov
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se Gravitasjonspotensial og Poisson-ligningen
Potensial
Potensial refererer generelt til en foreløpig urealisert evne.
Se Gravitasjonspotensial og Potensial
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Gravitasjonspotensial og Potensiell energi
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Se Gravitasjonspotensial og Saturn
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Se Gravitasjonspotensial og Tidekraft
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Se Gravitasjonspotensial og Tyngdeakselerasjon
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.