Innholdsfortegnelse
110 relasjoner: Angerboda, Ask og Embla, Audhumbla, Aurboda, Balder, Balderbrå, Balders drømmer, Bergelme, Bil (gudinne), Bilskirne, Bolthorn, Bor (gud), Brisingamen, Byleist, Dåin, Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, Delling, Den yngre Edda, Drage, Draupne, Eir, Elivåger, Fårbaute, Fjolne, Fjorgyn, Forsete, Frøy, Frøya (gudinne), Frigg (gudinne), Galar, Ginnungagap, Gjallarhorn, Gjevjon, Gnå, Groa, Gullveig, Gungne, Gyllenbuste, Gylve, Hel (underverdenens herskerinne), Helblinde, Hermod, Hild (valkyrje), Hjuke, Hløkk, Hod, Horg (kult), Hræsvelg, Hyme, Hyrrokkin, ... Utvid indeks (60 mer) »
Angerboda
Hel – som alle som har vesentlig betydning i Ragnarok. Illustrasjon ved Willy Pogany (1920). Angerboda (norrønt Angrboða, «sorgvarsleren») er i norrøn mytologi en jotunkvinne fra Jernskogen, og var mor til Lokes barn eller avkom: Fenrisulven, Midgardsormen, og dødsgudinnen Hel.
Ask og Embla
Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen. Ask og Embla er i norrøn mytologi de første menneskene på jorda.
Se Gylvaginning og Ask og Embla
Audhumbla
Mens Yme suger på Audhumblas jur blir Bure slikket ut av isen, maleri av Nicolai Abraham Abildgaard (1790) Audhumbla (norrønt: Auð(h)umbla) er i den norrøne mytologien urkua som ble skapt i Ginnungagap.
Aurboda
Aurboda var i norrøn mytologi hustru til jotnen Gyme.
Balder
Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.
Balderbrå
Balderbrå (Tripleurospermum inodorum) er en blomsterart i kurvplantefamilien, som har kurver med hvite tungekroner og gule rørkroner.
Balders drømmer
«Odin rir til Helheimen», illustrasjon ved W. G. Collingwood (1908). Balders drømmer (norrønt Baldrs draumar), eller Vegtamskvadet som det også kalles, er et av gudediktene i Den eldre Edda.
Se Gylvaginning og Balders drømmer
Bergelme
Yme blir drept av Odin og brødrene hans Vilje og Ve, illustrasjon av Lorenz Frølich Bergelme, Bergjelme (Bergelmir) er i norrøn mytologi den eneste jotnen som overlever den flodbølgen av blod som skyller over verden når Odin og brødrene hans, Vilje og Ve, dreper Yme.
Bil (gudinne)
Bil (norrønt Bil, mulig betydning «øyeblikk») er i norrøn mytologi ei åsynje, datter av Vedfinn og søster til Hjuke.
Se Gylvaginning og Bil (gudinne)
Bilskirne
Bilskirne (norrønt: Bílskírnir) er i norrøn mytologi guden Tors bolig.
Bolthorn
Bolthorn (Bölþorn) var en jotun i nordisk mytologi.
Bor (gud)
Bor (også skrevet Borr eller Burr) er i norrøn mytologi far til gudene Odin, Vilje og Ve.
Brisingamen
Frøya får smykket tilbake av Heimdall. Maleri av Nils Johan Olsson Blommér, 1846. Brisingamen (norrønt Brísingamen), brisingasmykket eller halsringen til dvergene, var ifølge norrøn mytologi det vidunderlige smykket som Frøya bar.
Se Gylvaginning og Brisingamen
Byleist
Byleist eller Byleift (norrønt Byleistr, Byleiptr, «bilyn», «den som bier/demper lynet/stormen») var bror av Loke i norrøn mytologi.
Dåin
Frøya rir på Hildisvina for å besøke Hyndla, Lorenz Frølich (1895). Dåin (norrønt: Dáinn) er en av dvergene i norrøn mytologi.
Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro
Asken Yggdrasil med hjortene som beiter i greinene, maleri av Friedrich Wilhelm Heine, 1886. Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro (norrønt: Dáinn, Dvalinn, Duneyrr og Duraþrór) er fire hjortedyr som ifølge Gylvaginning i Den yngre Edda løper omkring på greinene til verdenstreet Yggdrasil og beiter i løvverket.
Se Gylvaginning og Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro
Delling
Delling (norrønt Dellingr, muligens «gryning» (eller «soloppgang») eller «den lysende») er en uklar og lite kjent gud av æsene i norrøn mytologi.
Den yngre Edda
Snorre-Edda gjengitt i et islandsk manuskript fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og annet fra norrøn mytologi. Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammel skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220.
Se Gylvaginning og Den yngre Edda
Drage
Den «store dragen fra øya Rhodos» illustrert i Athanasius Kirchers ''Mundus Subterraneus'' («Den underjordiske verden») fra 1665. Den allsidige Kirchner (1602–1680) studerte en mengde fagområder, deriblant «dragologi».https://drachen.fandom.com/de/wiki/Drachologe Dragologer (på tydk) Selv den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707-1778) regnet dragen som en mulighet i naturen så seint som 1735, men avviste siden dyret som rein fantasi.https://www.alltomdrakar.se/tag/linne/ www.alltomdrakar.se Drage eller drake er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent i mange varianter fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden.
Draupne
Draupne (Draupnir, Drypner) er i den norrøne mytologien ringen til Odin.
Eir
Eir (norrønt Eir, «hjelp», «nåde», «vern», «ro»)Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 50 er i norrøn mytologi ei gudinne, ei åsynje, for legekunst.
Elivåger
Elivåger (Elivigar, Élivágar) er i den norrøne mytologien navnet på de elleve elvene som renner mot syd, fra kilden Kvergjelme under den ene roten til Yggdrasil i Nivlheim, og ut i Ginnungagap slik at Ginnungagap ble fylt av rimfrost, snø og is.
Fårbaute
Fårbaute (norrønt: Fárbauti, «den som slår hardt», eller «en som slår farlig») var en jotne i norrøn mytologi.
Fjolne
Type.
Fjorgyn
Fjorgyn eller Fjorgvin (norrønt Fjörgyn, «jord») er beskrevet i Voluspå og Hårbardsljod som moren til guden Tor, sønn av Odin.
Forsete
Forsete er i den norrøne mytologien rettferdighetsguden.
Frøy
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.
Frøya (gudinne)
Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro.
Se Gylvaginning og Frøya (gudinne)
Frigg (gudinne)
Frigg (Frigga) er i norrøn mytologi Odins kone.
Se Gylvaginning og Frigg (gudinne)
Galar
Galar (norrønt: Galarr) var i norrøn mytologi en dverg.
Ginnungagap
Ginnungagap (det vidåpne gap) er i den norrøne mytologien den dype kløften som strekker seg mellom Nivlheim og Muspelheim.
Se Gylvaginning og Ginnungagap
Gjallarhorn
islandsk manuskript fra 1700-tallet Gjallarhorn er, ifølge Snorre Sturlasons eddadikt Gylfaginning, hornet til guden Heimdall i den norrøne mytologien.
Se Gylvaginning og Gjallarhorn
Gjevjon
Detaljer fra ''Gefionspringvandet'' i København, av Anders Bundgaard (1908) Gjevjon eller Gefjon (norrønt: Gefjon eller Gefjun) er en gudinne i norrøn mytologi.
Gnå
Frigg sender Gnå, ridende på sin eksepsjonelle hest Hovvarpne i en tysk, romantisk illustrasjon (1902). Gnå (norrønt Gná) er i norrøn mytologi ei åsynje som er budbringer for Frigg.
Groa
Groa og Heid. Heid opptrer i ''Voluspá''.http://www.heimskringla.no/wiki/Vølvens_Spaadom avsnitt 8 Groa er en volve med helbredende evner som omtales i myten om Tors kamp med jetten Rungne, kjent både fra Skaldskaparmål og Snorres Gylfaginning.
Gullveig
Gullveig løftes på spydene over ilden, illustrasjon av Lorenz Frølich Gullveig (norrønt Gullveig, fra gull og -veig, «sterk drikk»»; «styrke»; «kvinne» og kan bety «begjær etter gull» eller «gyllen drikk») er en mystisk kvinnefigur i norrøn mytologi som er nevnt utelukkende i Voluspå, et av diktene i Den eldre Edda i tilknytning til den mytologiske krigen mellom æsene og vanene.
Gungne
Gungne er spydet til Odin i den norrøne mytologien.
Gyllenbuste
Gyllenbuste (Gullinborsti, Gullinbuste, Slidrugtanne) var i norrøn mytologi Frøys galte.
Se Gylvaginning og Gyllenbuste
Gylve
Ganglere (Gylve) møter de tre høye i Åsgård. Gylve (norrønt Gylfi), også kalt for Ganglere («vandringsmann»), er i norrøn mytologi en legendarisk den første kongen over Svitjod landende til Sveafolket (tjod betyr folk), som vender seg til Åsatrua.
Hel (underverdenens herskerinne)
norrøne mytologiens Hel, herskerinne over de døde. Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde.
Se Gylvaginning og Hel (underverdenens herskerinne)
Helblinde
Helblinde (norrønt Helblindi) er i norrøn mytologi en jotne, bror av Loke og Byleist.
Hermod
Hermod hos Hel, H. A. Guerber (1909) Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder.
Hild (valkyrje)
Valkyrjene Hild, Trud og Hløkk bærer øl til einherjene. Lorenz Frølich, 1895 Hild (Hildur) er en av valkyrjene i den norrøne mytologien.
Se Gylvaginning og Hild (valkyrje)
Hjuke
Hjuke (norrønt: Hjúki) er en av æsene i norrøn mytologi og bror til månegudinnen Bil.
Hløkk
Hild, Trud og Hløkk bærer øl til einherjene. Lorenz Frølich, 1895 Hløkk, Løkk (norrønt: Hløkk) er en av valkyrjene i den norrøne mytologien.
Hod
For det norske oljefeltet med samme navn, se Hodfeltet Hod (normalisert gammelnorsk Hǫðr, «kriger») var i den norrøne mytologien den blinde broren til Balder.
Horg (kult)
Horg (norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar) er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden.
Se Gylvaginning og Horg (kult)
Hræsvelg
Hræsvelg (Ræsvelg, norrønt: Hræsvelgr) er en jotun i den norrøne mytologien.
Hyme
Tor og Hyme fisker etter Midgardsormen Hyme (norrønt: Hymir) er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.
Hyrrokkin
Hyrrokkin, tegning av Ludwig Pietsch i ''Die nordischen Göttersagen'' (1865). Hyrrokkin dytter skipet og gjør Tor rasende. Illustrasjon av Emil Doepler, ca. 1905. Det er antatt at figuren på en av de svenske billedsteinene i Hunnestadsmonumentet er en referanse til Hyrrokkin.
I begynnelsen
I begynnelsen, skapelsesmyter fra hele verden er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Tor Åge Bringsværd og Jens Braarvig og utgitt i 2000.
Se Gylvaginning og I begynnelsen
Idavollen
Æsene leker på Idavollen, tegning av Lorenz Frølich, 1895 Idavollen (norrønt: Iðavǫllr) er et mytisk sted i norrøn mytologi hvor gudene (æsene) møtes til lek og brettspill etter at de har skapt ferdig verden, eller etter at «Kosmos er ferdig innrettet.».
Karmsundet
Karmsundet ligger mellom Hardangerfjorden og Boknafjord. Karmsundbrua. Ved Avaldsnes. Vikingnaustet på Avaldsnes. Karmsundet er sundet mellom Karmøy og Haugesund/Fastlands-Karmøy.
Kvergjelme
Kvergjelme (norrønt: Hvergelmir) er i den norrøne mytologien den brønnen som ligger under den ene av røttene til Yggdrasil.
Lidskjalv
Lidskjalv (norrønt: Hliðskjálf) er i den norrøne mytologien Odins høysete i borgen Valaskjalv i Åsgard.
Lin (gudinne)
Lin opptrådte både som et annet navn for Frigg, men også som en av hennes tjenere. Illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882). Lin (norrønt Hlín, «den som verner» er en gudinne, åsynje, i norrøn mytologi, og er assosiert med gudinnen Frigg. Lin opptrer i et dikt i Den eldre Edda som ble satt sammen på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder.
Se Gylvaginning og Lin (gudinne)
Liste over dyr i norrøn mytologi
Åsatroens mytologiske verdensbilde med verdenstreet Yggdrasil i sentrum Trundholmvogna, solvogna som ble dratt av Arvaker og Allsvinn Odin med Sleipner, Hugin og Munin (Gerhard Munthe, 1898) Loke og Svadilfari (Dorothy Hardy, 1909) Liste over dyr i norrøn mytologi inneholder navn på dyrefigurer som omtales i den norrøne mytologien.
Se Gylvaginning og Liste over dyr i norrøn mytologi
Liste over personer i norrøn mytologi
Balder (Elmer Boyd Smith, 1902) Liste over personer i norrøn mytologi inneholder navn på personifiserte figurer som omtales i den norrøne mytologien.
Se Gylvaginning og Liste over personer i norrøn mytologi
Liv og Livtrase
Liv og Livtrase (norrønt: Líf og Lífþrasir) er navnet på de to menneskene som skal overleve Ragnarok i norrøn gudetro.
Se Gylvaginning og Liv og Livtrase
Lodur
Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen. I bakgrunnen skimtes skapergudene, blant annet Lodur. Lodur (norrønt Lóðurr) var en obskur og dunkel gud blant æsene i norrøn mytologi.
Loke
Horsens innløp på Jylland hvor den ble brukt til å beskytte blåsebelgen mot varmen. Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt.
Lovn
Lovn (norrønt Lofn, betydning «den milde», muligens «trøst(er)», eller «kjærlig») var i norrøn mytologi en åsynje som knyttes til velvilje og vennlighet.
Luring
Loke (høyre) og Idunn, den norrøne kjærlighetsgudinnen som er gift med Brage, har ansvaret for eplene som gir evig ungdom, men blir bortført av jotnen Tjatse. Luringen Loke spiller en vesentlig del av handlingen, her en moderne fortolkning av John Bauer, 1911. Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut.
Mime (mytologi)
Odin finner Mimes hodeløse kropp. bokillustrasjon fra en svensk utgave av Den eldre Edda fra 1893. Odin drikker av Mimes brønn, for å vinne kunnskapen. Adolf Lange, 1903 Mime (norrønt Mímir) er en av jotnene eller æsene i norrøn mytologi, og ble regnet som den klokeste av alle.
Se Gylvaginning og Mime (mytologi)
Mjødhall
langhus fra vikingtiden, 28,5 meter lang. Mjødhall eller gildehall var i oldtidens Norden en egen hall eller herresete som opprinnelig var kun en stor bygning, oftest et langhus, med et enkelt rom.
Modgunn
Modgunn eller Modgud (norrønt Móðguðr) er nevnt som Gjallarbruas vokter i den norrøne mytologien.
Muspelheim
Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909. Muspellheim eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr) er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap.
Nabbe
Frøya rir på Hildisvina for å besøke Hyndla, Lorenz Frølich (1895). Nabbe (norrønt: Nabbi) er en av dvergene i norrøn mytologi.
Naglfare
Naglfares hustru Natt på hesten Rimfakse, maleri av Peter Nicolai Arbo. Naglfare var sannsynligvis en jotun i norrøn mytologi som er omtalt av Snorre Sturlason i Gylvaginning, første del av Den yngre Edda.
Natt (mytologi)
Natt rir på sin hest Rimfakse, maleri av Peter Nicolai Arbo. Natt eller Natti (norrønt: Nátt) er i norrøn mytologi ei gyger, datter av jotnen Norve, og beskrives som den guddom som en personifisering av natten.
Se Gylvaginning og Natt (mytologi)
Nidhogg
Nidhogg og Yggdrasils rot, illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 17. årh. Nidhogg (norrønt: Níðhǫggr) er i den norrøne mytologien den ormen som bor under den ene av røttene til verdenstreet Yggdrasil.
Nivlheim
Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl.
Njord
«Njord lengter etter havet», illustrasjon av W. G. Collingwood (1908). Njord (norrønt Njǫrðr, muligens fra urnordiske Nerthuz, oldgermansk *Nerþuz, således beslektet med navnet Njord, se Nerthus) er sjøfartens eller havets gud i norrøn mytologi.
Norrøn kosmologi
Odin og hans to brødre skaper verden fra Ymes lik, tegning av Lorenz Frølich, 1908 Norrøn kosmologi er en førkristen hedensk forestilling i Norden om verden og universet.
Se Gylvaginning og Norrøn kosmologi
Norrøn litteratur
Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca.
Se Gylvaginning og Norrøn litteratur
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.
Se Gylvaginning og Norrøn mytologi
Norve
Norve eller Narve (norrønt: Nǫrr, dativ Nǫrvi, Nǫrfi, Narfi) er i norrøn mytologi en av jotnene, far til Natt (norrønt Nátt, Nótt), ei gyger som ble gift med jotnen Naglfare.
Rind
Rind (norrønt Rindr, latin Rinda) er en gudinne i norrøn mytologi som fikk sønnen Våle med Odin for gutten skulle hevne sin halvbror Balders død.
Ringhorne
Odin hvisker de siste ord til den døde Balder, illustrasjon av W.G. Collingwood, 1908. Tor sparker dvergen Lét ombord i Balders brennende skip, illustrasjon av Emil Doepler, ca 1905. Ringhorne (norrønt Hringhorni, skipet med «ring (solsymbol?) på stammen (forstavnen)») er i norrøn mytologi et storslått skip i Åsgård som Balder eide, og omtalt som «det største av alle skip», noe som også ble sagt om Naglfar, skipet til Muspelheim.
Såga
Såga og Odin samtaler mens de holder hvert sitt gullbeger, illustrasjon av Lorenz Frølich (1895). Såga (norrønt Sága, «hun som ser alt») er en av de mange gudinnene eller åsynjer som er nevnt i Den yngre Edda og hvor hun står nest etter Frigg.
Særimne
Særimne (norrønt Sæhrímnir, «sotet sjødyr») er i norrøn mytologi den galten som hver dag spises i Valhall, når Odin ber sammen til etegilde.
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna (norsk: Tåtten om Sørli eller sagaen om Hedin og Høgna) er en kort fortelling fra Den større saga om Olav Tryggvason (Olafs saga Tryggvasonar en mesta) som er nedtegnet i Flateyjarbók.
Se Gylvaginning og Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna
Siv (gudinne)
Siv (John Charles Dollman, 1909) Siv (norrønt: Síf) var i norrøn mytologi en av åsynjene (gudinnene) og var gift med guden Tor.
Se Gylvaginning og Siv (gudinne)
Sjavn
Sjavn eller Sjovn, Sjofna (norrønt Sjöfn, i sammenheng med sjafni, «kjærlighet» er i norrøn mytologi en gudinne som assosieres med kjærlighet. I den grad hun er en selvstendig gudinne, var hun muligens den som fikk både menn som kvinner til å tenke på sex, og ville man tenne attrå mellom mennesker, var Sjavn den man påkalte.
Skade
Skade jakter i fjellene. Mary H. Foster, 1901. samekvinne på ski, bearbeidet fra Olaus Magnus, 1555. Skade velger ektemann. Mary H. Foster, 1901. Skade (norrønt Skaði) er i norrøn mytologi datter av den drepte jotnen Tjatse (Þjazi el. Þjatsi).
Skaldekvad
right Skaldekvad er en type norrøn diktekunst som sto sentralt i vikingtidens samfunn og kultur.
Skaldskaparmål
Siv hodet på en stubbe mens Loke lurer bak for å klippe håret hensyn, i henhold til en myte som er gjengitt i ''Skáldskaparmál''. Tegning A. Chase, 1894 Samme myte som viser Loke kutter det lange håret til Siv. Tegning av Willy Pogany, 1920 Skaldskaparmál – Skaldediktningens språk – er den midterste og største delen av Den yngre Edda av Snorre Sturlason.
Se Gylvaginning og Skaldskaparmål
Skinfakse
Dag rir på hesten Skinfakse, maleri av Peter Nicolai Arbo (1874) Skinfakse (Norrønt: Skinfaxi, skinnende man) er i norrøn mytologi den hesten Dag rir på over himmelen hver dag.
Skuld
...''den yngste av nornene, ho som heiter Skuld''... Frimerke fra Færøyene av Anker Eli Petersen som avbilder nornene (2003). Skuld (norrønt Skuld, trolig fra verbet skulu, «å skulle») er i norrøn mytologi den yngste av nornene, den som representerer framtiden.
Snø den gamle
Jotnen Snø, er som navnet antyder, en mytologisk personifisering av snø og vinter. Snø. Snø er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som synes å være en personifisering av snø, og som er vagt definert i norrøn mytologi.
Se Gylvaginning og Snø den gamle
Snøbjørn Galte
Den fraktale kystlinja på østlige Grønland med dens mange fjorder. Nederst ses Scoresby Sund, verdens lengste fjord. Snøbjørn Galte Holmsteinsson (født ca. 910, død 978) er den første norrøne mann og europeer som gikk i land på Grønland og dermed også Nord-Amerika.
Se Gylvaginning og Snøbjørn Galte
Snotra
Snotra (norrønt Snotra, «Den vise» er en gudinne som er assosiert med visdom og den som vet hva som er høvelig framferd. Hun er kun attestert i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og moderne forskere har forsøkt redegjøre for gudinnen.
Svartalvheim
Svartalvheim (norrønt Svartalfheim) er i norrøn mytologi en av de ni verdener og hjemmet til svartalvene i henhold til Snorre Sturlason i Den yngre Edda.
Se Gylvaginning og Svartalvheim
Syn (gudinne)
Syn (norrønt Syn, «nekting») er gudinne, åsynje, som i norrøn mytologi er den som nekter uvelkomne gjester å komme inn for døra.
Se Gylvaginning og Syn (gudinne)
Tanngrisner og Tanngnjost
«Thor kører sine bukke», skulpturgruppe av Carl Bonnesen reist på Carlsberg Bryghus i København 1906, viser den norrøne tordenguden Tors vogn med geitebukkene Tanngrisner og Tanngnjost foran. Tanngrisner, eller Tanngrisne, (norrønt Tanngrisnir, «den som har glisne tenner») og Tanngnjost (Tanngnjóstr, Tanngiost, «den som skjærer tenner») er i nordisk mytologi de to bukkene som trekker vogna til tordenguden Tor med hammeren over himmelen.
Se Gylvaginning og Tanngrisner og Tanngnjost
Trud
Valkyrjene Hild, Trud og Hløkk bærer øl til einherjene. Lorenz Frølich, 1895 Trud (Þrúðr) er i den Norrøne mytologien datter til Tor og Siv, og søster til Mode.
Trymskvadet
Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved Carl Larsson. Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya.
Se Gylvaginning og Trymskvadet
Ull (norrøn mytologi)
Illustrasjon fra et Islandsk manuskript fra 18. århundre viser Ullr på ski med bue. Ull (Ullr), også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi, er sønn av Siv, tordenguden Tors hustru.
Se Gylvaginning og Ull (norrøn mytologi)
Utgard
Utgård lå utenfor allfarveg, langt bort og vanskelig til, der hvor jotnene bor. Her fra Dyrhaugstindane i Jotunheimen. Utgard (norrønt Útgarðar) var i norrøn mytologi det stedet hvor jotnene holdt til.
Utgards-Loke
Tor og jotnen Skryme, Louis Huard, 1900 Thorkild hos Udgardsloke, illustrasjon av Louis Moe til ''Gesta Danorum'' 1898 Utgards-Loke (norrønt: Útgarða-Loki) var en av jotnene i norrøn mytologi og er omtalt i Gylvaginning, første del av Snorre Sturlasons Den yngre Edda.
Se Gylvaginning og Utgards-Loke
Vaner
''Frøya'', en av vanene, illustrasjon av John Bauer (1882-1918). Vaner (norrønt vanr, vanir) er i norrøn mytologi en gudeslekt (den andre slekten er æsene).
Var (gudinne)
Var (Norrønt Vǫr, muligens i betydningen «den varsomme»Simek (2007:368).) er en gudinne som er knyttet til visdom, så vis at ingen kan skjule en hemmelighet for henne.
Se Gylvaginning og Var (gudinne)
Varulv
Kobberstikk fra 1700-tallet av en varulv som angriper. Illustrasjon til den sveitsiske teologen Johann Geiler von Kaisersbergs ''Die Emeis'' opprinnelig fra 1516, en prekensamling som blant annet tar for seg heksekunster og folketro. Varulv eller lykantrop (av gresk λυκάνθρωπος, dannet av λύκος, lukos, «ulv», og άνθρωπος, anthrōpos, «menneske») er ifølge gammel folketro og mytologi et menneske eller en hamløper som er omskapt eller kan omskape seg til ulv.
Våle (guddom)
Våle eller Åle (norrønt Váli) er i norrøn mytologi en sønn av Odin som avlet fram som hevner av Balder ved en voldtekt av jotnekvinnen Rind.
Se Gylvaginning og Våle (guddom)
Vår (gudinne)
Vår (norrønt Vár) er gudinne, åsynje, som er i norrøn mytologi den som vokter over eder som mennesker inngår, og avtaler mellom kvinner og menn, og hun straffer de som bryter disse.
Se Gylvaginning og Vår (gudinne)
Vêrfolne
Vêrfolne, også Vedurfolnir og Vedrfolnir (norrøn: Veðurfölnir eller Veðrfölnir; «vindbleket»,Byock (2005:26)., «vindvisnet», eller «storm-blek»Lindow (2001:312). Orchard (1997:174).) er innen norrøn mytologi en hauk som sitter mellom øynene på ørnen Vidofnir som sitter på toppen av verdenstreet Yggdrasil.
Vedfinn
Vedfinn (norrønt: Viðfinnr) er i norrøn mytologi far til Bil og Hjuke som følger månen på sin ferd over himmelen.
Vigrid (mytologi)
Vigrid, norrønt Vigriðr og islandsk Vígríður, er i norrøn mytologi vollen der det siste og avgjørende slaget mellom æser og jotner skal stå ved ragnarok.
Se Gylvaginning og Vigrid (mytologi)
Voluspå, og andre norrøne helligtekster
Odin møter en volve i Hel; fra Balders drømmer. Lorenz Frølich, 1895 Kong Håkon taler til trønderne; fra det siterte avsnittet av Håkon den godes saga. Christian Krohg, 1899 Voluspå, og andre norrøne helligtekster er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003.
Se Gylvaginning og Voluspå, og andre norrøne helligtekster
Yggdrasil
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg.
Også kjent som Gylfaginning.