Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
84 relasjoner: Acheiropoieton, Aimée du Buc de Rivéry, Alemdar (Istanbul), Alexios IV Angelos, Andronikos I Komnenos, Ani (historisk by), Anna av Jerusalem, At Meydani, Østromerriket, Balduin I av Konstantinopel, Berezansteinen, Blachernae, Bysantinsk arkitektur, Bysantinsk kunst, Bysantinsk litteratur, Bytorget i Capri, Den guddommelige liturgi, Den hellige lanse, Den justinianske pesten, Det fjerde korstog, Det osmanske rike, Det store palasset i Istanbul, Det store skisma 1054, Enrico Dandolo, Giorgios I av Konstantinopel, Gli, Halime Sultan, Ikonoklasme, Isak II Angelos, Isidor av Thessalonika, Isidoros fra Milet, Islamsk arkitektur, Istanbul, Johannes av Brienne, Johannes IV av Konstantinopel, Johannes Khrysostomos, Josef Hymneskriveren, Justinian I den store, Kapitél (arkitektur), Katedral, Katedralen i Sevilla, Konstantin VII, Konstantin XI Palaiologos, Konstantinopel, Konstantinske dynasti, Kunst, Leiesoldat, Markuskirken, Marmaraøya, Mehmet II, ... Utvid indeks (34 mer) »
Acheiropoieton
ikon fra 1100-tallet. Christus Pantokrator, ikon i Katarinaklosteret på Sinai. Acheiropoeter (Acheiropoieton, i plural acheiropoieta, gresk: «ikke skapt av menneskehånd») er et hellig, såvel hedensk som kristent, bilde som man tror er blitt skapt uten menneskelig medvirkning, det vil si ved et under.
Se Hagia Sofia og Acheiropoieton
Aimée du Buc de Rivéry
Slavemarkedet i Alger - ''Mannier Hoe de Gevange Kristen Slaven tot Algiers Verkoft Werden''. Slavemarkedet i Alger, 1832. Et annet slavemarked i området. Fantasibilde av det keiserlige harem i Istanbul. Aimée du Buc de Rivéry (født den 4. desember 1768 i Pointe Royale på Martinique i De vestindiske øyer, død i eller etter august 1788) Royal French Women in the Ottoman Sultans' Harem: The Political Uses of Fabricated Accounts from the Sixteenth to the Twenty-first Century, Journal of World History, vol.
Se Hagia Sofia og Aimée du Buc de Rivéry
Alemdar (Istanbul)
Alemdar er en bydel i den historiske delen av Istanbul.
Se Hagia Sofia og Alemdar (Istanbul)
Alexios IV Angelos
Alexios IV Angelos (gresk: Ἀλέξιος Δʹ Ἄγγελος; født ca. 1182, død 8. februar 1204) var bysantinsk keiser fra august 1203 til januar 1204.
Se Hagia Sofia og Alexios IV Angelos
Andronikos I Komnenos
Andronikos I Komnenos (gresk: Ἀνδρόνικος Αʹ Κομνηνός), født ca.
Se Hagia Sofia og Andronikos I Komnenos
Ani (historisk by)
Ani (armensk: Անի, gresk: Ἄνιον Anion, latin: Abnicum; georgisk: ანისი Anisi, tyrkisk: Ani) er en armensk ruinby som ligger ved elva Akhurjan nær Kars i nåværende østre Tyrkia.
Se Hagia Sofia og Ani (historisk by)
Anna av Jerusalem
Anna var ifølge tradisjonen jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem, er Jakobs protoevangelium fra det 2.
Se Hagia Sofia og Anna av Jerusalem
At Meydani
At Meydanı At Meydanı er det nåværende tyrkiske navnet på den plassen i Istanbul som var Konstantinopels hippodrom (gresk: Ἱππόδρομος τῆς Κωνσταντινουπόλεως, Hippódromos tēs Kōnstantinoupóleōs).
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Hagia Sofia og Østromerriket
Balduin I av Konstantinopel
Balduin I av Konstantinopel (født juli 1172, død 1205), som den første keiser av Det latinske riket av Konstantinopel, som Balduin IX, greve av Flandern, og som Balduin VI av Hainaut, var en av de meste framtredende lederne av det fjerde korstog som resulterte i plydningen og erobringen av Konstantinopel, erobringen av den større delen av Det bysantinske riket, og dannelsen av Det latinske riket, også kjent som Romania (ikke til å bli forvekslet med den moderne staten Romania).
Se Hagia Sofia og Balduin I av Konstantinopel
Berezansteinen
Berezansteinen, katalogisert som X UaFv1914;47 i Samnordisk runetekstdatabase, ble funnet i 1905 av Ernst von Stern, professor i Odessa, på Berezanøya eller Sankt Aitherios øy, som ligger ved utløpet av Dnepr i Svartehavet.
Se Hagia Sofia og Berezansteinen
Blachernae
Enkelt kart Detaljert kart Blachernae var en forstad nordvest i det gamle Konstantinopel.
Bysantinsk arkitektur
Basilica di Sant'Apollinare in Classe Bysantinsk arkitektur er først og fremst de kirkene som ble bygget i Det bysantinske riket.
Se Hagia Sofia og Bysantinsk arkitektur
Bysantinsk kunst
'''Kristus''' Den mest berømte av de gjenværende mosaikkene i Hagia Sofia i Istanbul (tidligere Konstantinopel). I det søndre galleriet troner Kristus inntil jomfru Maria og Johannes Døperen. Mosaikk fra 1100-tallet. Bysantinsk kunst refererer vanligvis til den kunsten som ble produsert i Det bysantiske riket (Østromerriket) fra keiser Justinianus' styre på midten av 500-tallet til Konstantinopels undergang i 1453.
Se Hagia Sofia og Bysantinsk kunst
Bysantinsk litteratur
Bysantinsk evangeliebok fra 1000-tallet; dens vakre presentasjon illustrerer den dekorative stil som tidsalderen fremmet. Kart over Konstantinopel (1422) ved florentinsk kartografen Cristoforo Buondelmonti''Liber insularum Archipelagi'', Bibliothèque nationale de France, Paris.
Se Hagia Sofia og Bysantinsk litteratur
Bytorget i Capri
Piazza Umberto I Piazza Umberto I eller Piazza Umberto Primo fra 1930-tallet La Piazzetta, som betyr «den lille plassen» (kallenavn «det lille teater i verden») er den mest berømte plassen i Capri i Italia.
Se Hagia Sofia og Bytorget i Capri
Den guddommelige liturgi
Den guddommelige liturgi: Prest som gjør tjeneste ved alteret Den guddommelige liturgi er Den ortodokse kirkes ord for messe, og står i den bysantiske tradisjon.
Se Hagia Sofia og Den guddommelige liturgi
Den hellige lanse
Jesus blir stukket i siden med et spyd, Fra Angelico (ca. 1440), det dominikanske klosteret San Marco, Firenze. Den hellige lanse er navnet som ble gitt lansen som ble stukket i Jesu side i Johannes' beretning om korsfestelsen.
Se Hagia Sofia og Den hellige lanse
Den justinianske pesten
Pesten i senantikken er oppkalt den bysantinske keiser Justinian I. Den justinianske pesten eller «den senantikke svartedauden» var en pandemi som rammet Østromerriket (Det bysantinske riket), inkludert hovedstaden Konstantinopel, i årene 541–542 e.Kr.
Se Hagia Sofia og Den justinianske pesten
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Se Hagia Sofia og Det fjerde korstog
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Se Hagia Sofia og Det osmanske rike
Det store palasset i Istanbul
Oversikt over mosaikkgulvet Foto: Nina Aldin Thune Det store palasset i Istanbul ble oppdaget under utgravninger i 1930.
Se Hagia Sofia og Det store palasset i Istanbul
Det store skisma 1054
----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
Se Hagia Sofia og Det store skisma 1054
Enrico Dandolo
Enrico Dandolo (også anglifisert til Henry Dandolo og på latin Henricus Dandulus; født i 1107?, død 21. juni 1205) var doge av Republikken Venezia fra 1192 og frem til sin død.
Se Hagia Sofia og Enrico Dandolo
Giorgios I av Konstantinopel
Georgios var patriark av Konstantinopel (679–686).
Se Hagia Sofia og Giorgios I av Konstantinopel
Gli
Gli (født cirka 2004, død 7. november 2020) var en tyrkisk europeisk korthårskatt fra Istanbul som er mest kjent for å ha bodd i Hagia Sophia.
Halime Sultan
Halime Sultans grav befinner seg i Mustafa Is türbe i Hagia Sophia i Istanbul. Halime Sultan (osmantyrkisk: حلیمه سلطان; født i 1576 fra Abkhasia i Det osmanske rike, død i 1623 i Istanbul) var mor til sultan Mustafa I og hadde tittelen validesultan i hans to herskerperioder (1617–1618 og 1622–1623).
Se Hagia Sofia og Halime Sultan
Ikonoklasme
Mosaikken i apsiden i Hagia Sofia i Istanbul er blant de første som ble laget etter ikonoklasmen Irenekirken i Istanbul har bevart apsiden med kors slik det var tillatt under ikonoklasmen Ikonoklasme eller billedstorm er ødeleggelse og fjerning av bilder, synlige symboler og monumenter på grunn av religiøse eller politiske oppfatninger.
Isak II Angelos
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet.
Se Hagia Sofia og Isak II Angelos
Isidor av Thessalonika
Isidor av Thessalonikas liturgibok Isidor av Thessalonika (født mellom 1380 og 1390 et sted sør i Grekenland, død 27. april 1463 i Roma) var en biskop som ivrig arbeidet for en union mellom den ortodokse kirke og den katolske kirke.
Se Hagia Sofia og Isidor av Thessalonika
Isidoros fra Milet
Isidores fra Milet (født 442, død 537) var en seinantikk arkitekt, fysiker og matematiker. Han var fra byen Milet.
Se Hagia Sofia og Isidoros fra Milet
Islamsk arkitektur
Den islamske arkitekturen har tradisjonelt vært orientert mot det abstrakte og geometriske, på samme måte som islamsk kunst i alminnelighet.
Se Hagia Sofia og Islamsk arkitektur
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Johannes av Brienne
Johannes av Brienne (Johannes I, født ca. 1170, død 27. mars 1237) var konge av Jerusalem fra 1210 til 1212, regent fra 1212 til 1225, og keiser i Det latinske riket i Konstantinopel fra 1229 til 1237.
Se Hagia Sofia og Johannes av Brienne
Johannes IV av Konstantinopel
Johannes IV av Konstantinopel (død 2. september 595), også kjent som Johannes Nesteutes (gresk: Ιωάννης Νηστευτής, «Johannes fasteren»), var den 33.
Se Hagia Sofia og Johannes IV av Konstantinopel
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13.
Se Hagia Sofia og Johannes Khrysostomos
Josef Hymneskriveren
Josef Hymneskriveren (født 816 i Syrakus, Sicilia, død 3. april 886 i Konstantinopel) var en siciliansk prest og basilianermunk.
Se Hagia Sofia og Josef Hymneskriveren
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Hagia Sofia og Justinian I den store
Kapitél (arkitektur)
Søyleordener etter Claude Perrault 1676 Kapitél (fra latin caput, «hode») eller kapitel betegner i arkitekturen et søylehode.
Se Hagia Sofia og Kapitél (arkitektur)
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Katedralen i Sevilla
Katedralen i Sevilla Detaljbilde Christofer Columbus' sarkofag Inne i katedralen Katedralen i Sevilla (spansk: La Catedral de Sevilla, fullstendig navn: Catedral de Santa María de la Sede) er en romersk katolsk katedral i Sevilla i spanske Andalucía.
Se Hagia Sofia og Katedralen i Sevilla
Konstantin VII
Zoe. Konstantin VII Porphyrogennetos eller Porphyrogenitus, «den lillafødte» (gresk: Κωνσταντίνος Ζʹ Πορφυρογέννητος; født 18. mai 905 i Konstantinopel, død 9.
Se Hagia Sofia og Konstantin VII
Konstantin XI Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos (gresk: Konstantínos Dragásis Paleológos Κωνσταντῖνος Δραγάσης Παλαιολόγος, også kjent under navnet Konstantin Dragatses, født 9.
Se Hagia Sofia og Konstantin XI Palaiologos
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Hagia Sofia og Konstantinopel
Konstantinske dynasti
Konstantinske dynasti har navn etter Konstantin den store, som holder en modell av sin nye hovedstad, Konstantinopel, i hendene. Mosaikk i Hagia Sofia, ca. 1000 Konstantinske dynasti er det uformelle betegnelsen på den herskende familien i Romerriket fra Konstantius Klorus (død 305) til Julianus II døde i 363.
Se Hagia Sofia og Konstantinske dynasti
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Leiesoldat
Hvite leiesoldater med kongolesiske soldater i 1964. Leiesoldat er en soldat som lar seg kjøpe til betalt tjeneste i et fremmed lands militærapparat.
Markuskirken
Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia.
Se Hagia Sofia og Markuskirken
Marmaraøya
Marmaraøya er ei tyrkisk øy i Marmarahavet.
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Mihrab
Mihrab (persisk مهراب or محراب, arabisk ألمحراب pl. محاريب, noen ganger mehrab eller mehraab) er en nisje i en moskévegg, som viser qibla, dvs bønneretningen mot Kaba.
Mikael I Rangabe
Mikael I Rangabe (gresk: Μιχαὴλ A' Ῥαγγαβέ, Michaēl Rhangabe; født ca. 770, død 11. januar 844) var østromersk keiser fra 811 til 813.
Se Hagia Sofia og Mikael I Rangabe
Mikael VIII Palaiologos
Mikael VIII Palaiologos (gresk: Μιχαὴλ Ηʹ Παλαιολόγος), født 1223, død 11.
Se Hagia Sofia og Mikael VIII Palaiologos
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Nikaopprøret
En obelisk fra Hippodromen i Istanbul Nikaopprøret (gresk: Στάση τουΝίκα) var et opprør som over en uke rystet Konstantinopel i januar 532.
Se Hagia Sofia og Nikaopprøret
Nikea
Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).
Novgorod
Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.
Orlando Figes
Orlando Figes (født 20. november 1959 i London) er en britisk historiker og forfatter.
Se Hagia Sofia og Orlando Figes
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Polatsk
Polatsk, 1579 Polatsk (belarusisk: По́лацк (По́лацак)), eller Polotsk (russisk: По́лоцк), er en by i Belarus.
Prokopios
Cæsarea. Romersk teater i Cæsarea, Israel. Prokopios fra Cæsarea (gresk: Προκόπιος ο Καισαρεύς; latin: Procopius; født ca. 500 i Caesarea Maritima, død ca. 565 i Konstantinopel) var en historiker fra Østromerriket.
Rabban Bar Sauma
Rabban Bar Sauma reiste fra Beijing i øst, til Roma, Paris og Bordeaux i vest, og møtte de mest sentrale herskerne på den tiden. Rabban Bar Sauma (Bar Ṣaumā, syrisk: ܒܪ ܨܘܡܐ, født ca. 1220 sannsynligvis i Beijing, død januar 1294 i Bagdad, omtalt i kildene i forbindelse med perioden 1280–1288) var en syro-orientalsk kristen reisende prest og diplomat som var født i Beijing omkring midt på 1200-tallet.
Se Hagia Sofia og Rabban Bar Sauma
Romersk kunst
Ektepar fra Pompeii, romersk veggmaleri, ''Paquius Proculus og hans hustru''. Napoli. Portrett av Gnæus Domitius Corbulo, romersk general, i marmor. Roma Romersk kunst omfatter de visuelle kunster som ble skapt i antikkens Roma og i områdene underlagt Romerriket.
Se Hagia Sofia og Romersk kunst
Runer i Hagia Sofia
Tre runeinnskrifter er kjent fra den bysantinske kirken Hagia Sofia i Istanbul.
Se Hagia Sofia og Runer i Hagia Sofia
Santa Sofia-kirken (Capri)
Santa Sofia-kirken ligger i sentrum av Anacapri på Capri i Italia.
Se Hagia Sofia og Santa Sofia-kirken (Capri)
Sarayburnu
Sarayburnu (tyrkisk: Sarayburnu, eller Palassodden; kjent på engelsk som Seraglio Point) er den store og brede odden i bydelen Fatih i Istanbul som skiller Det gylne horn fra Marmarahavet.
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
St. Sofia-katedralen
St.
Se Hagia Sofia og St. Sofia-katedralen
St. Sofia-katedralen (Kyiv)
St.
Se Hagia Sofia og St. Sofia-katedralen (Kyiv)
Sultan Ahmed-moskeen
Den blå moské Den blå moské Moskeen sett fra borggården. Sultan Ahmed-moskeen (tyrkisk: Sultanahmet Camii, ofte kalt den blå moskeen) er en stor muslimsk moske, kledd i blå tegl, som står i Istanbul, Tyrkia.
Se Hagia Sofia og Sultan Ahmed-moskeen
Teodoros I Laskaris
Teodoros I Laskaris eller Teodoros I Komnenos Laskaris, (Gresk: Θεόδωρος Α 'Λάσκαρις), født ca.
Se Hagia Sofia og Teodoros I Laskaris
Tessera
Et mosaikkbilde bestående av tessera. Tessera eller tessella (fra gammelgresk τέσσαρες téssares, «fire» (4) og derfra til latin tessera «kube/terning», flertall tesserae) er et lite, vanligvis terningformet stykke av glass, marmor eller andre steinsorter, gull eller sølv, som er brukt i mosaikker.
The Amazing Race Australia 2
The Amazing Race Australia 2 var den andre sesongen av den australske realityserien.
Se Hagia Sofia og The Amazing Race Australia 2
Theodora II
Theodora II (født omkring 805/807 i Elissa i Paflagonia, død tradisjonelt satt til 11. februar 867 i Konstantinopel) var en bysantinsk keiserinne, gift i 830 med den bysantinske keiser Theofilos og regent etter hans død i mange år.
Theofylaktos av Konstantinopel
Theofylaktos Lekapenos, eller Lecapenus (gresk: Θεοφύλακτος Λακαπηνός, Theophylaktos Lakapenos, født 917, død 27. februar 956) var økumenisk patriark av Konstantinopel fra 2.
Se Hagia Sofia og Theofylaktos av Konstantinopel
Trdat
Hagia Sophia Trdat (født ca. 950, død 1020) (armensk: Տրդատ ճարտարապետ), kjent på latin som Tiridates, var det armenske Bagratuni-dynastiets sjefarkitekt.
Tyrkias historie
Tyrkia er blant de eldste kulturområdene i verden i henhold til geografisk plassering, men republikken Tyrkia som arvtager til Det osmanske rike er av nyere dato, skapt da sultan Mehmet VI ble kastet av den nye republikanske forsamlingen i Tyrkia i 1922.
Se Hagia Sofia og Tyrkias historie
Urne
mayasivilsasjonen. Urne (fra latin urna) er en vase, vanligvis dekket og uten håndtak, og med en smal nakke over en sokkel i bunnen.
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
Verdens sju nye underverk
Finalistene til verdens sju nye underverker. Verdens sju nye underverk er en foreslått revidering av Antipatros fra Sidon sin liste over Verdens syv underverker fra 140 f.Kr., som er den mest kjente av flere tilsvarende lister.
Se Hagia Sofia og Verdens sju nye underverk
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck.
Se Hagia Sofia og Verdens syv underverker
Westminsterkatedralen
Mariakapellet Westminsterkatedralen er den romersk-katolske hovedkirke i England, og et 1900-talls eksempel på bysantinsk arkitektur.
Se Hagia Sofia og Westminsterkatedralen
What I’ve Done
What I've Done er den første singlen fra Linkin Parks tredje studioalbum ''Minutes to Midnight''.
Se Hagia Sofia og What I’ve Done
27. desember
27.
Se Hagia Sofia og 27. desember
Også kjent som Ayasofya, Hagia Sofia (åpnet 27. desember 537), Hagia Sofiakirken, Hagia Sophia, Hagia Sophiakirken.