Raskere tilgang enn browser!
84 relasjoner: Actis (mytologi), Aietes, Akheloos, Alfeios, Andimilos, Antipatros fra Sidon, Aplu, Apollon, Ares, Ariadne, Artemis, Ateisme, Cautha, Colosseum, Daktyl (mytologi), De homeriske hymnene, De sibyllinske bøkene, De tolv olympiske guder, Det gylne skinn, Dodekanesene, Enteogen, Eos, Faidra, Frixos, Gallisk hane, Gresk mytologi, Greske guder, Hades, Hefaistos, Heliadene, Heliakisk oppgang, Heliogabalus, Helios (andre betydninger), Helium, Hellig bryllup, Hestestridsvogn, Hyperion (mytologi), Ikaros, Interpretatio graeca, Iolkos, Jason (gresk mytologi), Jonisk gresk, Julian den frafalne, Kejser og Galilæer, Khariter, Kirke (gresk mytologi), Kolossen på Rhodos, Korint, Leukothea, Makareus, ..., Medeia, Medeia (skuespill), Messerschmitt-Bölkow-Blohm, Mithras-kulten, Myriagon, Nabateere, Nero, Odysseen, Odyssevs, Okeanos, Paean, Pasifaë, Persefone, Phaeton (planet), Phaeton-kvartalet, Phoebus-kvartalet, Planet, Porfyrios av Gaza, Proklos, Python (mytologi), Rhodos, Rhodos (by), Selene, Sol Invictus, Solen, Solgud, Styx, Theia, Thesan, Tilos, Titaner, Urindoeuropeisk religion, Validus, 3200 Phaethon. Utvid indeks (34 mer) »
Actis (mytologi)
I gresk mytologi var Actis en av Heliadene; syv sønner og en datter av Rhodos og Helios.
Ny!!: Helios og Actis (mytologi) · Se mer »
Aietes
Aietes (gresk: Αἰήτης) var en mytologisk konge i oldtidsriket Kolchis som lå ved østkysten av Svartehavet i dagens Georgia.
Ny!!: Helios og Aietes · Se mer »
Akheloos
Akheloos (gresk: Ἀχελῷος, Achelōos) var i henhold til gresk mytologi en beskyttende guddom av «sølvsusende» elven Akheloos, som han ga navn til.
Ny!!: Helios og Akheloos · Se mer »
Alfeios
Alfeios (gresk: Ἀλφειός, i betydningen «hvitlig/hvitaktig»), var i henhold til gresk mytologi en elvegud og en elv,Schmitz, Leonhard (1867): i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.
Ny!!: Helios og Alfeios · Se mer »
Andimilos
Andimilos (tidligere Antimelos, gresk: Αντίμηλος) er en gresk øy i Kykladene, 20 km nordvest for Milos.
Ny!!: Helios og Andimilos · Se mer »
Antipatros fra Sidon
Antipatros fra Sidon (gresk: Ἀντίπατρος) eller Antipatros Sidonios (Ἀντίπατρος Σιδώνιος) i Anthologia Graeca, var en antikk gresk poet på andre halvdel av 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Helios og Antipatros fra Sidon · Se mer »
Aplu
LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden.
Ny!!: Helios og Aplu · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Helios og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Helios og Ares · Se mer »
Ariadne
''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.
Ny!!: Helios og Ariadne · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Helios og Artemis · Se mer »
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ny!!: Helios og Ateisme · Se mer »
Cautha
Cautha (også Catha) er i etruskisk mytologi en solgudinne, datter av solen selv.
Ny!!: Helios og Cautha · Se mer »
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Ny!!: Helios og Colosseum · Se mer »
Daktyl (mytologi)
Daktyler (gresk: Δάκτυλοι; «fingrer») var i henhold til gresk mytologi en arkaisk, mytisk folk av små, mannlige og falliske vesener forbundet med Store Mor, enten som Kybele eller Rhea.
Ny!!: Helios og Daktyl (mytologi) · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Helios og De homeriske hymnene · Se mer »
De sibyllinske bøkene
Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.
Ny!!: Helios og De sibyllinske bøkene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Helios og De tolv olympiske guder · Se mer »
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Ny!!: Helios og Det gylne skinn · Se mer »
Dodekanesene
Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.
Ny!!: Helios og Dodekanesene · Se mer »
Enteogen
Ordet enteogen er en moderne term avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος (enteos) og γενέσθαι (genestai).
Ny!!: Helios og Enteogen · Se mer »
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Ny!!: Helios og Eos · Se mer »
Faidra
Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa.
Ny!!: Helios og Faidra · Se mer »
Frixos
Frixos (gresk: Φρίξος) var i gresk mytologi en mytisk sønn av kong Athamas i Boiotia og hans hustru, nymfen Nefele.
Ny!!: Helios og Frixos · Se mer »
Gallisk hane
girondenerne i Bordeaux Den galliske hane er et symbol for Frankrike og franskmenn, og et fransk nasjonalsymbol.
Ny!!: Helios og Gallisk hane · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Helios og Gresk mytologi · Se mer »
Greske guder
Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.
Ny!!: Helios og Greske guder · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Helios og Hades · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Helios og Hefaistos · Se mer »
Heliadene
''Phaetons døtre forvandlet til popler' av Santi di Tito. Freske i Palazzo Vecchio, 2. del av 15. århundre. Heliadene (gresk: Ἡλιάδες, Heliádes, «soldøtrene») er i gresk mytologi Helios' døtre: Phaetusa, Lampetia, Aigle, døtre av Phaeton, som de uten Helios' spente foran himmelvognen, og som de så nedstyrtet med.
Ny!!: Helios og Heliadene · Se mer »
Heliakisk oppgang
Heliakisk oppgang (latinisert form av gresk heliakos, «av solen», fra helios, «solen») henviser til et celest objekt (stjerne, planet eller månen) som inntreffer årlig når den blir første gang synlig over horisonten i øst i et kort øyeblikk før soloppgangen, det vil si første gang man ser himmellegemet om morgenen.
Ny!!: Helios og Heliakisk oppgang · Se mer »
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Ny!!: Helios og Heliogabalus · Se mer »
Helios (andre betydninger)
Helios har ulike betydninger.
Ny!!: Helios og Helios (andre betydninger) · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Helios og Helium · Se mer »
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Ny!!: Helios og Hellig bryllup · Se mer »
Hestestridsvogn
En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.
Ny!!: Helios og Hestestridsvogn · Se mer »
Hyperion (mytologi)
Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Helios og Hyperion (mytologi) · Se mer »
Ikaros
Ikaros og Daidalos Ikaros (gresk: Ἴκαρος, Íkaros; etruskisk: Vikare; latin: Icarus) er i gresk mytologi sønn av håndverkeren og kunstneren Daidalos.
Ny!!: Helios og Ikaros · Se mer »
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Ny!!: Helios og Interpretatio graeca · Se mer »
Iolkos
Iolkos (gresk: Ἰωλκός) er en antikk by i Thessalia, og i dag en gresk landsby og en tidligere kommune i Magnesia, Thessalia.
Ny!!: Helios og Iolkos · Se mer »
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Helios og Jason (gresk mytologi) · Se mer »
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Ny!!: Helios og Jonisk gresk · Se mer »
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Ny!!: Helios og Julian den frafalne · Se mer »
Kejser og Galilæer
Kejser og Galilæer: et verdenshistorisk skuespill er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1873.
Ny!!: Helios og Kejser og Galilæer · Se mer »
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Ny!!: Helios og Khariter · Se mer »
Kirke (gresk mytologi)
Kirke (gresk: Κίρκη, Kírkē, «falk») var en mindre gudinne i gresk mytologi og er framstilt som en trollkvinne eller heks, tidvis som en nymfe.
Ny!!: Helios og Kirke (gresk mytologi) · Se mer »
Kolossen på Rhodos
Kolossen på Rhodos, som sannsynligvis ikke sto med en fot på begge sider av havnen som vist her.Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Helios og Kolossen på Rhodos · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Helios og Korint · Se mer »
Leukothea
Leukothea (gresk: Λευκοθέα; «den hvite gudinne») var i henhold til gresk mytologi et av aspektene som en gammel havgudinne ble gjenkjent, i dette tilfellet som en forvandlet nymfe.
Ny!!: Helios og Leukothea · Se mer »
Makareus
Makareus (Μακαρεύς) eller Makar (Μάκαρ) var i henhold til gresk mytologi den første kongen på greske øya Lesbos nordøst i Egeerhavet.
Ny!!: Helios og Makareus · Se mer »
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Ny!!: Helios og Medeia · Se mer »
Medeia (skuespill)
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia; latin: Medea) er en antikk gresk tragedie skrevet av Evripides basert på myten om Jason og Medeia, en kvinne fra Kolkis (i dagens Georgia); datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, og barnebarn av solguden Helios.
Ny!!: Helios og Medeia (skuespill) · Se mer »
Messerschmitt-Bölkow-Blohm
Messerschmitt-Bölkow-Blohm (MBB) var en tysk fly- og helikopterprodusent som ble opprettet i 1968.
Ny!!: Helios og Messerschmitt-Bölkow-Blohm · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Helios og Mithras-kulten · Se mer »
Myriagon
I geometri er en myriagon en polygon med titusen (10 000) sider.
Ny!!: Helios og Myriagon · Se mer »
Nabateere
Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.
Ny!!: Helios og Nabateere · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Helios og Nero · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Helios og Odysseen · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Helios og Odyssevs · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Helios og Okeanos · Se mer »
Paean
Paean eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis.
Ny!!: Helios og Paean · Se mer »
Pasifaë
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.
Ny!!: Helios og Pasifaë · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Helios og Persefone · Se mer »
Phaeton (planet)
Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers, som formulerte hypotesen om planeten Phaeton Phaeton, Phaëton eller Phaethon, er en hypotetisk planet som tidligere ble antatt å ha eksistert mellom banene til Mars og Jupiter.
Ny!!: Helios og Phaeton (planet) · Se mer »
Phaeton-kvartalet
Kvartalene Phaeton og Pygmalion på et kart av Alfred Rudolf Lundgren fra 1885 Phaeton svensk: Kvarteret Phaeton (eldre rettskrivning Phaëton) er et kvartal i Gamla stan i Stockholm.
Ny!!: Helios og Phaeton-kvartalet · Se mer »
Phoebus-kvartalet
A.R. Lundgrens kort fra 1885. Phoebus-kvartalet svensk: Kvarteret Phoebus er et kvartal i Gamla stan i Stockholm.
Ny!!: Helios og Phoebus-kvartalet · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Helios og Planet · Se mer »
Porfyrios av Gaza
Porfyrios (av Gaza, født i 353 i Thessalonica i den romerske provins Makedonia, død 26. februar 421 i Gaza i provinsen Syria Palaestina) var en gresk biskop av Gaza fra året 395 og til sin død.
Ny!!: Helios og Porfyrios av Gaza · Se mer »
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Ny!!: Helios og Proklos · Se mer »
Python (mytologi)
Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden.
Ny!!: Helios og Python (mytologi) · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Helios og Rhodos · Se mer »
Rhodos (by)
Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas.
Ny!!: Helios og Rhodos (by) · Se mer »
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Ny!!: Helios og Selene · Se mer »
Sol Invictus
Mynt med keiser Probus' bilde, fra ca. 280, med ''Sol Invictus'' ridende på en quadriga, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre). Sol Invictus («den ubeseirede sol»), eller, Deus Sol Invictus («Guden den ubeseirede sol») var solguden i den senromerske statsreligion.
Ny!!: Helios og Sol Invictus · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Helios og Solen · Se mer »
Solgud
Solgud eller solguddom er en helligdom som representerte solen, eller aspekter av solen, vanligvis ved solens symbol, makt eller styrke.
Ny!!: Helios og Solgud · Se mer »
Styx
Gustav Doré (1832–1883) Styx (gresk Στύξ, «hat» og «avsky») er i gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom jorden og underverdenen.
Ny!!: Helios og Styx · Se mer »
Theia
Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Helios og Theia · Se mer »
Thesan
Thesan var i henhold til etruskisk mytologi en gudinne for soloppgang og ble assosiert med livets generasjoner («liv-død-liv»), forutanelser og i forlengelsen også fødsel og barsel.
Ny!!: Helios og Thesan · Se mer »
Tilos
Tilos (gresk: Τήλος; antikk form: Telos) er en liten gresk øy og kommune i Egeerhavet.
Ny!!: Helios og Tilos · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Helios og Titaner · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Helios og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Validus
Validus Engros AS er et norsk konsernselskap som eier en rekke selskaper og merkevarer innen helsekost, toll- og avgiftsfri handel og kosmetikk.
Ny!!: Helios og Validus · Se mer »
3200 Phaethon
3200 Phaethon er en Apollo-, Merkur-, Venus- og Mars-kryssende asteroide med uvanlige data, og kan være en utdødd komet.
Ny!!: Helios og 3200 Phaethon · Se mer »
