Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Herakleios

Index Herakleios

Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.

Innholdsfortegnelse

  1. 43 relasjoner: Aegyptus, Africa (romersk provins), Alexandria, Annales Cambriae, Armenias historie, Østromerriket, Basileus, Bosnia-Hercegovinas historie, Bysantinsk litteratur, Den aleksandrinske krønike, Den hellige gravs kirke, Det sanne kors, Det store palasset i Istanbul, Doctrina Jacobi nuper baptizati, Dominatet, Edessa (Mesopotamia), Fokas, Herakliske dynasti, Heraklonas Konstantin, Honorius I, Ichoyahb II, Johannes IV, Kartago, Kavadh II av Persia, Khosrau II av Persia, Konstantin III (østromersk keiser), Liste over østromerske keisere, Manuel I Komnenos, Maximus bekjenneren, Nahrawankanalen, Oldtidens Egypt, Oratorio del Santissimo Crocifisso, Perserriket, Romersk Syria, Sasanideriket, Senantikken, Severinus, Shahrbaraz av Persia, Slaget ved al-Qādisiyyah, Sofronius I av Jerusalem, Theme (Det bysantinske rike), Tyrkias historie, Vestromerriket.

Aegyptus

Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.

Se Herakleios og Aegyptus

Africa (romersk provins)

Romerriket ca. år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya.

Se Herakleios og Africa (romersk provins)

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Se Herakleios og Alexandria

Annales Cambriae

''Annales Cambriae'': side fra manuskript '''A''' Annales Cambriae (latin for Annalene fra Wales) er et kompleks av latinske krønike satt sammen eller avledet fra forskjellige kilder ved byen St David's i Wales, den gang i det historiske walisiske kongeriket Dyfed.

Se Herakleios og Annales Cambriae

Armenias historie

Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.

Se Herakleios og Armenias historie

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Herakleios og Østromerriket

Basileus

Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas.

Se Herakleios og Basileus

Bosnia-Hercegovinas historie

Bosnias første hersker av format var Kulin Ban. Hans plate funnet i Biskupići, nær Visoko Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert.

Se Herakleios og Bosnia-Hercegovinas historie

Bysantinsk litteratur

Bysantinsk evangeliebok fra 1000-tallet; dens vakre presentasjon illustrerer den dekorative stil som tidsalderen fremmet. Kart over Konstantinopel (1422) ved florentinsk kartografen Cristoforo Buondelmonti''Liber insularum Archipelagi'', Bibliothèque nationale de France, Paris.

Se Herakleios og Bysantinsk litteratur

Den aleksandrinske krønike

Den aleksandrinske krønike (Chronicum Alexandrinum, eller Chronicon Paschale/Paschal Chronicle, eller Fasti Siculi) er det konvensjonelle navnet på bysantinsk universal verdenskrønike fra 600-tallet e.Kr.

Se Herakleios og Den aleksandrinske krønike

Den hellige gravs kirke

Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.

Se Herakleios og Den hellige gravs kirke

Det sanne kors

Giottos fremstilling av Kristus på korset i en freske fra ca. 1300. Det sanne kors er det korset Jesus Kristus etter kristen tro døde på.

Se Herakleios og Det sanne kors

Det store palasset i Istanbul

Oversikt over mosaikkgulvet Foto: Nina Aldin Thune Det store palasset i Istanbul ble oppdaget under utgravninger i 1930.

Se Herakleios og Det store palasset i Istanbul

Doctrina Jacobi nuper baptizati

Doctrina Jacobi nuper baptizati (Læren til den nydøpte Jacob) er et kristent anti-jødiske polemiske skrift.

Se Herakleios og Doctrina Jacobi nuper baptizati

Dominatet

Dominatet (284-476 e.kr), det sene Romerriket, var den siste av de to fasene av Romerriket og en sentral del i utviklingen av europeisk rettshistorie.

Se Herakleios og Dominatet

Edessa (Mesopotamia)

Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa. Viser stedet Edessa i dagens Tyrkia. Edessa (gresk: Eδεσσα) er det historiske navnet på en syrisk by i det nordlige Mesopotamia som ble grunnlagt på nytt på et antikt sted av Selevkos I Nikator.

Se Herakleios og Edessa (Mesopotamia)

Fokas

Flavius Fokas (latin: Flavius Phocas Augustus; gresk: Φωκᾶς, Fokas; død 5. oktober 610) var bysantinsk keiser fra 602 til 610.

Se Herakleios og Fokas

Herakliske dynasti

Østromerrikets utbredelse rundt 550, før det herakliske dynasti overtok makten Det herakliske dynasti var en keiserslekt som satt ved makten i Østromerriket fra 610 til 711.

Se Herakleios og Herakliske dynasti

Heraklonas Konstantin

Heraklonas (f. 626 i Lazica i det nåværende Georgia, død trolig år 641 på Rhodos) var bysantinsk keiser fra februar til september i år 641.

Se Herakleios og Heraklonas Konstantin

Honorius I

Honorius I (født i Campania, død 12. oktober 638) var pave fra 27. oktober 625 til sin død.

Se Herakleios og Honorius I

Ichoyahb II

Ichoyahb II (Jesaja II) var katolikos-patriarken av Østens kirke i Persia fra 628 til 645.

Se Herakleios og Ichoyahb II

Johannes IV

Illustrasjon fra ''The Lives and Times of the Popes'' av Chevalier Artaud de Montor, New York: The Catholic Publication Society of America, 1911. Det ble opprinnelig tegnet fra fantasien og publisert i 1842. Johannes IV (født i Salona i Dalmatia, død 12. oktober 642 i Roma) var pave fra den 24.

Se Herakleios og Johannes IV

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Se Herakleios og Kartago

Kavadh II av Persia

Kavadh II Sheroe, oppr.

Se Herakleios og Kavadh II av Persia

Khosrau II av Persia

Kong Khosrau II fremstilt som rytter i festning (Taq-e-Bostan). Gullmynt med Khosrau IIs bilde. Khosrau II Parvez, «den seirende» (død 28. februar 628), var konge av Persia fra 590 til 628.

Se Herakleios og Khosrau II av Persia

Konstantin III (østromersk keiser)

Konstantin III (gresk: Κωνσταντῖνος Γ΄, født 3. mai 612, død 20. april eller 24./26. mai 641) var østromersk (bysantinsk) keiser i fire måneder i 641.

Se Herakleios og Konstantin III (østromersk keiser)

Liste over østromerske keisere

type.

Se Herakleios og Liste over østromerske keisere

Manuel I Komnenos

Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.

Se Herakleios og Manuel I Komnenos

Maximus bekjenneren

Maximus bekjenneren, også kjent som Maximus teologen og Maximus av Konstantinopel, (sannsynligvis født i 580, død 13. august 662) var en kristen munk, teolog og forfatter.

Se Herakleios og Maximus bekjenneren

Nahrawankanalen

Foto fra 1909, Gertrude Bell. Abbasidenes Irak, med Nahrawanlanalen markert. Nahrawankanalen var den største kanalen anlagt i oldtiden i Det nære østen.

Se Herakleios og Nahrawankanalen

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Herakleios og Oldtidens Egypt

Oratorio del Santissimo Crocifisso

Oratorio del Santissimo Crocifisso Oratorio del Santissimo Crocifisso (nummer 287) på Giovanni Battista Nollis Romakart fra 1748. Oratoriets innertak. Oratorio del Santissimo Crocifisso er et oratorium i Roma, viet til Det hellige kors.

Se Herakleios og Oratorio del Santissimo Crocifisso

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Herakleios og Perserriket

Romersk Syria

Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.

Se Herakleios og Romersk Syria

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Se Herakleios og Sasanideriket

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Se Herakleios og Senantikken

Severinus

Severinus, som fremstilt i basilikaen Sankt Paul utenfor murene. Severinus (død 2. august 640 i Roma) var pave fra 638 til sin død.

Se Herakleios og Severinus

Shahrbaraz av Persia

Shahrbaraz (død 9. juni 630) var general i den persiske armé under Khosrau II.

Se Herakleios og Shahrbaraz av Persia

Slaget ved al-Qādisiyyah

Slaget ved al-Qādisiyyah (arabisk: معركة القادسيّة‎; Ma'rakat al-Qādisiyyah; farsi: نبرد قادسيه), også stavet Qadisiyya, Qadisiyyah og Kadisiya, var et avgjørende slag ved al-Qādisiyyah i dagens Irak i 636 mellom arabiske muslimske Rashidun-hæren og hæren til det persiske Sasanide-dynastiet under den første perioden med muslimsk ekspansjon.

Se Herakleios og Slaget ved al-Qādisiyyah

Sofronius I av Jerusalem

Sofronius av Jerusalem eller Sofronius Sofisten var den ortodokse patriarken i Jerusalem fra 634 og fram til sin død, den 11.

Se Herakleios og Sofronius I av Jerusalem

Theme (Det bysantinske rike)

Bysantinske ''themata'' i Anatolia, ca. 750. Theme, eller themata, (gresk: θέμα; flertall: θέματα, thema) var de fremste administrative enhet fra 600-tallet i det bysantinske rike (Østromerriket).

Se Herakleios og Theme (Det bysantinske rike)

Tyrkias historie

Tyrkia er blant de eldste kulturområdene i verden i henhold til geografisk plassering, men republikken Tyrkia som arvtager til Det osmanske rike er av nyere dato, skapt da sultan Mehmet VI ble kastet av den nye republikanske forsamlingen i Tyrkia i 1922.

Se Herakleios og Tyrkias historie

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Se Herakleios og Vestromerriket

Også kjent som Herakleios (død 11. februar 641), Heraklios, Heraklius.