Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Himjar

Index Himjar

Sørlige Arabia, ca 100 f.Kr. Himjar i fiolett. Sørlige Arabia, ca 230 e.Kr. Himjar i rødt. Ḥimjar eller Det himjarittiske rike (arabisk:, Mamlakat Ḥimyar, sørarabisk: 𐩢𐩣𐩺𐩧𐩣, hebraisk), historisk referert til av grekere og romere som Det homerittiske rike, var en kongerike i oldtidens Jemen i tiden 110 f.Kr.

Innholdsfortegnelse

  1. 15 relasjoner: Aretas av Najran, Atargatis, Ezana, Før-islamske Arabia, Fulgence Fresnel, Hadramautisk, Joseph Halévy, Kaleb av Aksum, Kongeriket Aksum, Meroë, Periplus Maris Erythraei, Qataban, Røkelseveien, Saba, Sabeisk.

Aretas av Najran

Aretas eller Arethas av Najran (arabisk: الحارث بن کعب, romanisert: al-Ḥārith bin-Kaʿb, født i 427 i byen Najran i kongeriket Himjar sørøst på den arabiske halvøy; martyrdrept tradisjonelt tidfestet til 24. oktober i 523 i Najran) var lederen for den kristne kirke i Najran på begynnelsen av 600-tallet.

Se Himjar og Aretas av Najran

Atargatis

Atargatis (gresk: ᾈταργάτις, avledet fra Δερκετώ;Hirsch, Emil G.; König, Eduard (1906): i: Jewish Encyclopedia arameisk: ‘Atar‘atheh eller Tar‘atheh) er en vestsemittisk gudinne og den øverste gudinnen i nordlige Syria i antikken.

Se Himjar og Atargatis

Ezana

sørarabisk) og gresk (siden vist her). ʿĒzānā (ge'ez: ዔዛና; uten vokaler: ዐዘነ; ʿzn; også stavet Aezana og Aizan med variasjoner) var herskeren over Kongedømmet Aksum i deler av dagens Tigray i Nord-Etiopia, Eritrea og Jemen, fra ca.

Se Himjar og Ezana

Før-islamske Arabia

Nabateernes handelsruter i det før-islamske Arabia. Før-islamske Arabia refererer til den arabiske sivilisasjon som eksisterte på Den arabiske halvøy før islam oppsto på 630-tallet, og siden dominerte alt kulturelt, politisk og religiøst liv i det samme området og bortenfor.

Se Himjar og Før-islamske Arabia

Fulgence Fresnel

Fulgence Fresnel (født 15. april 1795 i Mathieu i Frankrike, død 30. november 1855 i Bagdad i Irak) var en fransk orientalist og diplomat.

Se Himjar og Fulgence Fresnel

Hadramautisk

Hadramautisk er et utdødd semittisk språk og var det østligste av de fire kjente språkene i den gamle sørarabiske undergruppen av de semittiske språkene.

Se Himjar og Hadramautisk

Joseph Halévy

Joseph Halévy (født 15. desember 1827 i Edirne i Det osmanske rike, død 21. januar 1917 i Paris) var en fransk-jødisk orientalist og professor i etiopisk i Paris.

Se Himjar og Joseph Halévy

Kaleb av Aksum

Kaleb (død ca 540 e.Kr.) er kanskje den best dokumenterte om enn ikke den best kjente kongen av kongeriket Aksum.

Se Himjar og Kaleb av Aksum

Kongeriket Aksum

Aksum og sørlige Arabia mot slutten av GDRTs styre på 200-tallet. Kongeriket Aksum eller Det aksumittiske rike (ge'ez: አክሱም) var en viktig handelsnasjon i det nordøstlige Afrika.

Se Himjar og Kongeriket Aksum

Meroë

Dronningens pyramide i Meroë. Meroë var grekernes og romernes navn på hovedstaden i fortidens etiopiske rike og på området mellom Nilen, Atbara og Den blå Nilen.

Se Himjar og Meroë

Periplus Maris Erythraei

Navn, ruter og steder i ''Periplus Maris Erythraei''. Periplus Maris Erythraei (gresk: Περίπλους τῆς Ἐρυθράς Θαλάσσης; «rundreise i Rødehavet») er en gresk nedtegnelse om en rundreise som beskriver navigering og handelsmuligheter fra romerske egyptiske havner som Berenike langs kysten av Rødehavet og andre langs Nordøst-Afrika og India.

Se Himjar og Periplus Maris Erythraei

Qataban

Kongeriket Qataban (lyseblått) omkring 230 e.Kr. Qataban eller Kataban (katabansk; 𐩤𐩩𐩨𐩬, romanisert: qtbn, Qatabān) var et sørsemittisk talende, førislamsk kongerike sør på den arabiske halvøy i området Jemen fra tidlig på 600 f.Kr.

Se Himjar og Qataban

Røkelseveien

Ørkenbyene i Negevørkenen (Shivta) var knyttet til Middelhavet som var enden på antikkens handelsrute med røkelse og krydder. Røkelseveien var en handelsrute i antikken som besto av et nettverk av betydelige handelsruter som knyttet verden ved Middelhavet med de østlige og asiatiske kildene til røkelse og krydder.

Se Himjar og Røkelseveien

Saba

Kongeriket Saba og andre oldtidsområder omkring Rødehavet rundt 230 e.Kr. Sabeernes myteomspunne, førkristne og førislamske land lå trolig i dagens Nord-Jemen. Saba (hebraisk: שבא, Šeḇā; arabisk: سبأ, Sabāʾ; gammel sørarabisk:; geez: ሳባ, Saba) er et oldtidsrike nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og i Koranen.

Se Himjar og Saba

Sabeisk

Votivstele med sabeisk inskripsjon rettet til sabeernes hovedgud Almaqah og som nevner fem andre sørarabiske guder, to regjerende herskere og to guvernører: «Ammī'amar sønn av Ma'dīkarib dedisert til Almaqah Ra'suhumū. Med 'Athtar, med Almaqah, med dhāt-Ḥimyam, med dhât-Ba'dân, med Waddum, med Karib'īl, med Sumhu'alī, med 'Ammīrayam og med Yadhrahmalik.» Alabaster, ca.

Se Himjar og Sabeisk

Også kjent som Himjarriket, Himyar.