Innholdsfortegnelse
127 relasjoner: Absoluttverdi, Adrien-Marie Legendre, Akselerasjon, Algebraisk funksjon, Ampères kraftlov, Analog regnemaskin, Analysens fundamentalteorem, Anvendt matematikk, Arkimedes, Aryabhata, Augustin Louis Cauchy, «Jødespørsmålet», Émile Picard, Bølge, Bergseminaret, Betafunksjon, Biot-Savarts lov, Charles Vernon Boys, Christiaan Huygens, Clausius-Clapeyron-ligningen, Derivasjon, Differensial (matematikk), Differensialform, Differensialligning, Dispersjon (optikk), Eksponentialfunksjon, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk induksjon, Elektromotorisk spenning, Elliptisk integral, Enrico Fermi, Eulers tall, Fasevektor, Filosofiens historie, Flateintegral, Fluks, Fourier-transformasjon, Funksjon (matematikk), Gammafunksjon, Gjennomsnitt, Grassmann-algebra, Gravitasjon, Gravitasjonspotensial, Greens teorem, Grenseverdi, Hydrostatisk ligning, Hypsometrisk ligning, Integrasjonsregler, Integrering, ... Utvid indeks (77 mer) »
Absoluttverdi
Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.
Se Integrasjon og Absoluttverdi
Adrien-Marie Legendre
Adrien-Marie Legendre (født 18. september 1752 i Paris, død 10. januar 1833 i Auteuil) var en fransk matematiker.
Se Integrasjon og Adrien-Marie Legendre
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Se Integrasjon og Akselerasjon
Algebraisk funksjon
En algebraisk funksjon ble opprinnelig definert som en matematisk funksjon som kunne uttrykkes ved de fire algebraiske regneoperasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og rotutdragning.
Se Integrasjon og Algebraisk funksjon
Ampères kraftlov
Kraften mellom ledningene kan beregnes ved virkningen av magnetfeltet fra den ene på strømmen i den andre eller omvendt. Ampères kraftlov beskriver den magnetiske kraften mellom to strømførende, ledere.
Se Integrasjon og Ampères kraftlov
Analog regnemaskin
Polsk analog regnemaskin AKAT-1 En analog regnemaskin er en maskin for komplekse tekniske beregninger der verdiene for variable og løsninger er representert av fysiske størrelser som lengde, volum, tid, trykk, varme, elektrisk strøm, elektrisk spenning, elektrisk motstand, kapasitans og frekvens.
Se Integrasjon og Analog regnemaskin
Analysens fundamentalteorem
Analysens fundamentalteorem sier at de to sentrale operasjonene i analysen, derivasjon og integrasjon, er hverandres inverser.
Se Integrasjon og Analysens fundamentalteorem
Anvendt matematikk
Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt.
Se Integrasjon og Anvendt matematikk
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Augustin Louis Cauchy
Augustin Louis Cauchy (født 21. august 1789 i Paris, død 23. mai 1857 i Sceaux) var en fransk matematiker.
Se Integrasjon og Augustin Louis Cauchy
«Jødespørsmålet»
Brev fra den tyske riksmarksalk Hermann Göring til rikssikkerhetssjef Reinhard Heydrich datert juli 1941 der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på jødespørsmålet») og lover all støtte til tiltakene.
Se Integrasjon og «Jødespørsmålet»
Émile Picard
Charles Émile Picard (født 24. juli 1856 i Paris, død 11. desember 1941 samme sted) var en fransk matematiker.
Se Integrasjon og Émile Picard
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bergseminaret
Bergseminaret var under navnet «Det Kongelige Norske Bergseminarium» en av Europas første institusjoner for høyere utdannelse i bergteknikk.
Se Integrasjon og Bergseminaret
Betafunksjon
Función beta. Representación de la función para valores reales positivos de ''x'' e ''y''. Betafunksjonen er en matematisk funksjon av to variable og er direkte relatert til Eulers gammafunksjon Γ(z).
Se Integrasjon og Betafunksjon
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Se Integrasjon og Biot-Savarts lov
Charles Vernon Boys
Charles Vernon Boys (født 15. mars 1855 i Rutland i England, død 30. mars 1944 i Andover i Hampshire) var en britisk naturvitenskapsmann, kjent for sine nøyaktige og innovative eksperimentelle arbeider.
Se Integrasjon og Charles Vernon Boys
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Se Integrasjon og Christiaan Huygens
Clausius-Clapeyron-ligningen
Clausius-Clapeyron-ligningen uttrykker sammenhengen mellom trykk og temperatur ved en faseovergang.
Se Integrasjon og Clausius-Clapeyron-ligningen
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Differensial (matematikk)
tangentlinjen i punktet ''x'' øker over en liten forandring Δ''x''. Differensial benyttes i matematikken til å beskrive variasjon av en kontinuerlig funksjon som skyldes en liten forandring i dens argument.
Se Integrasjon og Differensial (matematikk)
Differensialform
kileprodukt av 1-formene '''ε''', '''η''' og '''ω'''. Differensialform er navnet på generaliserte funksjoner som benyttes i differensialgeometri og topologi på mangfoldigheter og er uavhengig av deres koordinatisering.
Se Integrasjon og Differensialform
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Integrasjon og Differensialligning
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Se Integrasjon og Dispersjon (optikk)
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Se Integrasjon og Eksponentialfunksjon
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se Integrasjon og Elektrisk potensial
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Integrasjon og Elektrisk strøm
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Se Integrasjon og Elektromagnetisk induksjon
Elektromotorisk spenning
Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.
Se Integrasjon og Elektromotorisk spenning
Elliptisk integral
Elliptisk integral er navnet som benyttes på en bestemt type integral som opptrer ved beregning av buelengden til en ellipse og i mange andre sammenhenger.
Se Integrasjon og Elliptisk integral
Enrico Fermi
Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien.
Se Integrasjon og Enrico Fermi
Eulers tall
En plakat med de ti tusen første desimalene i Eulers tall ''e''. Eulers tall er en matematisk konstant med en numerisk verdi som tilnærmet er lik 2,71828 og betegnes med bokstaven e. Denne betegnelsen ble gitt av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler som oppdaget de fleste av tallets spesielle egenskaper.
Fasevektor
vektoren i nederste figur gir svingningen vist over. En fasevektor (engelsk: phasor&thinsp) er en matematisk fremstilling av en harmonisk svingning eller bølge som en roterende vektor i det komplekse planet.
Filosofiens historie
Filosofiens historie er idéene og tenkning over tid. erkjennelsen av konseptet «rødt»? «Tenkeren», av Auguste Rodin Filosofiens historie er studiet av filosofiske idéer og konsepter over tid.
Se Integrasjon og Filosofiens historie
Flateintegral
Flateintegral brukes ved å integrere for en variabel, f.eks.
Se Integrasjon og Flateintegral
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Fourier-transformasjon
Fouriertransformasjon er i matematikk en operator som avbilder en funksjon f(t) inn på en ny funksjon F(\omega) ved hjelp av integrasjon.
Se Integrasjon og Fourier-transformasjon
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Se Integrasjon og Funksjon (matematikk)
Gammafunksjon
reelle verdier av argumentet. Den divergerer når dette er et negativt heltall. Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk.
Se Integrasjon og Gammafunksjon
Gjennomsnitt
Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon.
Se Integrasjon og Gjennomsnitt
Grassmann-algebra
Et parallellepiped definert ved vektoren '''a''', '''b''' og '''c''' har et volum gitt ved kileproduktet '''a''' ∧ '''b''' '''∧ c'''.
Se Integrasjon og Grassmann-algebra
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Se Integrasjon og Gravitasjonspotensial
Greens teorem
Greens teorem gir forholdet mellom et linjeintegral langs en enkel lukket kurve C og dobbeltintegralet over planet D. \oint_(P\, dx + Q\, dy).
Se Integrasjon og Greens teorem
Grenseverdi
I matematikk er en grenseverdi (kortform grense) en verdi som en funksjon nærmer seg, når funksjonsargumentet nærmer seg et bestemt punkt, eller uendelig.
Hydrostatisk ligning
Den hydrostatiske ligningen er en ligning for å regne ut hvordan lufttrykket (eller lufttettheten) endrer seg med høyden.
Se Integrasjon og Hydrostatisk ligning
Hypsometrisk ligning
Hypsometrisk ligning er en ligning som gir forholdet mellom lufttrykket og tykkelsen av et atomsfærelag så lenge man har konstant temperatur og gravitasjon.
Se Integrasjon og Hypsometrisk ligning
Integrasjonsregler
Disse integrasjonsreglene er eksempler på integraler.
Se Integrasjon og Integrasjonsregler
Integrering
Integrering kan vise til.
Interpolasjon
Interpolasjon er i matematikk en prosess for å tilnærme en funksjon i et punkt ved hjelp av kjente funksjonsverdier i nærliggende punkt.
Se Integrasjon og Interpolasjon
Jadis
Jadis, også kalt Den hvite heksen eller Heksa hvit, er en figur fra C. S. Lewis' bokserie om Narnia.
John Wallis
John Wallis (født 23. november 1616 i Ashford, død 28. oktober 1703 i Oxford) var en engelsk teolog og matematiker.
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Se Integrasjon og Joseph-Louis Lagrange
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Integrasjon og Kinetisk energi
Kjemiens historie
«Alkymisten», maleri av William Fettes Douglas. Smelting av jern i middelalderen Kjemiens historie kan sies å begynne med Robert Boyles fraskilling av kjemien fra alkymien i verket The Sceptical Chymist (1661).
Se Integrasjon og Kjemiens historie
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Se Integrasjon og Klassisk mekanikk
Konvergens
Konvergens (fra fransk convergence, av nylatin convergentia (genitiv convergentis), presens partisipp av konvergere) betyr «samling, sammenfall» som antonym til divergens (spredning).
Konvergens (matematikk)
Konvergens er i matematikk en egenskap knyttet til uendelige følger, rekker og produkt samt til uekte integral og innebærer at disse har en endelig grenseverdi.
Se Integrasjon og Konvergens (matematikk)
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter.
Se Integrasjon og Krumlinjete koordinater
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Se Integrasjon og Kulekoordinater
Kvadratkomplettering
Kvadratkomplettering Kvadratkomplettering er en teknikk i algebra med det grunnleggende formål å redusere en variabel med et polynom av annen grad i en ligning eller i et matematisk uttrykk, slik at det fremkommer et lineært polynomisk uttrykk i annen potens.
Se Integrasjon og Kvadratkomplettering
Laplacetransformasjon
Laplacetransformasjon er en matematisk operasjon som overfører en funksjon fra tidsdomenet til frekvensdomenet.
Se Integrasjon og Laplacetransformasjon
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Se Integrasjon og Ligning (matematikk)
Liste over integraler av inverse trigonometriske funksjoner
Følgende er en liste over ubestemte integraler (antideriverte) til uttrykk som involverer de inverse trigonometriske funksjonene.
Se Integrasjon og Liste over integraler av inverse trigonometriske funksjoner
Liste over integraler av trigonometriske funksjoner
Det følgende er en liste over integraler (antideriverte funksjoner) av trigonometriske funksjoner.
Se Integrasjon og Liste over integraler av trigonometriske funksjoner
Logaritme
''e'', blå grunntall 10 og cyan bruker grunntall ½. Logaritmen med grunntall b til et tall a er den eksponenten c som grunntallet må opphøyes i for å gi tallet: Grunntallet kalles også basis for logaritmen.
Louis-Antoine de Bougainville
Louis Antoine de Bougainville. Louis-Antoine de Bougainville (født 11. november 1729 i Paris, død 31. august 1811 samme sted) var en fransk sjøfarer, oppdagelsesreisende og forfatter.
Se Integrasjon og Louis-Antoine de Bougainville
Lp-rom
Innen matematikk er -rommene funksjonsrom definert som en naturlig generalisering av p-normen for endeligdimensjonale vektorrom.
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Se Integrasjon og Magnetisk dipol
Magnetisk flukskvant
Lukket kurve (sort) i superleder (gul) rundt åpent område (hvitt) hvor magnetisk fluks kan gå gjennom. Et magnetisk flukskvant er den minste verdi den magnetiske fluksen kan ha når den går gjennom en lukket sløyfe i en superleder under bestemte forhold.
Se Integrasjon og Magnetisk flukskvant
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Se Integrasjon og Massesentrum
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Se Integrasjon og Matematikkens historie
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Se Integrasjon og Matematisk analyse
Mathematica
Mathematica er et program fra for å løse og visualisere matematiske problemer.
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Se Integrasjon og Matrisemekanikk
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Integrasjon og Maxwells likninger
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Se Integrasjon og Metrisk tensor
Mikrotilstand
I statistisk mekanikk beskriver en mikrotilstand en spesifikk detaljert, mikroskopisk konfigurasjon av et termodynamisk system som systemet går gjennom under sine termiske fluktuasjoner.
Se Integrasjon og Mikrotilstand
Monte Carlo-metoden
Monte Carlo-metoden for beregning av pi: Man beregner andel tilfeldige punkter som havner innenfor sirkelen, og deler på totalt antall genererte punkter i et gitt område Monte Carlo-metoden er en bredt anvendt klasse med algoritmer som anvendes for å simulere ulike fysiske og matematiske system.
Se Integrasjon og Monte Carlo-metoden
Napiers logaritme
Forsiden til ''Mirifici logarithmorum''. Napiers logaritmer var det første eksempel på det som senere utviklet seg til moderne logaritmer.
Se Integrasjon og Napiers logaritme
Naturlig logaritme
Plot av den naturlige logaritmefunksjonen ln ''x'' når argumentet ligger i intervallet 0 Naturlig logaritme til et positivt, reelt tall er logaritmen til tallet når grunntallet i logaritmen er Eulers tall e.
Se Integrasjon og Naturlig logaritme
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Integrasjon og Newtons gravitasjonslov
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Se Integrasjon og Newtons skallteorem
Nicolas de Condorcet
Marie Jean Antoine Nicolas de Caritat, marquis de Condorcet (født 17. september 1743 i Ribemont i Aisne, død 28. mars 1794 i Bourg-l'Égalité (Bourg-la-Reine)), var en fransk filosof, matematiker og tidlig statsviter, som blant annet utviklet Condorcet-metoden.
Se Integrasjon og Nicolas de Condorcet
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Se Integrasjon og Niels Henrik Abel
Normalfordeling
Normalfordelingen Normalfordelingen, eller Gauss-kurven, er i matematikken (hovedsakelig i sannsynlighetsteori og statistikk) den desidert viktigste fordelingen.
Se Integrasjon og Normalfordeling
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Se Integrasjon og Numerisk analyse
Partisjon (mengdelære)
En partisjon av en mengde M er i matematikk en oppdeling av mengden i ikke-tomme, disjunkte delmengder, slik at unionen av undermengdene er lik M. Ethvert element i M er dermed inneholdt i én og kun én av delmengdene.
Se Integrasjon og Partisjon (mengdelære)
Pi
En sirkel med diameter lik 1 har en omkrets lik pi. Den matematiske konstanten (symbol: pi (minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel:.
PID-regulator
PID-regulator (proporsjonal, integrasjon, derivasjon) er en algoritme som brukes i reguleringsteknikken for å regulere elektrisk og mekaniske apparater som motorer, pumper, varmeelement, vifter, ventiler og andre pådragsorganer for å få stabile nivåer, temperaturer, tykkelser, vekter, volumer, eller mengder av andre slag.
Se Integrasjon og PID-regulator
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se Integrasjon og Poisson-ligningen
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltallseksponenter.
Poyntings vektor
vektor '''E''' × '''H''' står vinkelrett både på det elektriske '''E''' og det magnetiske feltet '''H'''. Poyntings vektor angir fluks av energi i et elektromagnetisk felt.
Se Integrasjon og Poyntings vektor
Primitiv funksjon
Primitiv funksjon (også kalt antiderivert funksjon eller stamfunksjon) er et begrep innenfor matematisk analyse.
Se Integrasjon og Primitiv funksjon
Rekyl
En gammel forladekanon, hvor kanonen vil rulle bakover med stor kraft når skuddet avfyres. Kanonen stoppes av tauene festet til skipssiden. Rekyl er i dagligtale oppfattet som den tilbakevirkende bevegelsesmengden (kraft ganger tid, SI-enhet newtonsekund) fra et våpen som avfyres.
Riemann-flate
genus ''g''.
Se Integrasjon og Riemann-flate
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Se Integrasjon og Riemanns differensialgeometri
Romberg-integrasjon
Romberg-integrason er en metode innen numerisk analyse til å beregne verdien av bestemte integral.
Se Integrasjon og Romberg-integrasjon
Simpson-integrasjon
Simpson-approksimasjonen består i å erstatte funksjonen ''y.
Se Integrasjon og Simpson-integrasjon
SIR-modell
Typisk tidsutvikling av en epidemi i SIR-modellen i en popu-lasjon med 1000 individer. Usmittette ''S '' vises i '''blått''', infiserte ''I '' i '''rødt''' og resistente ''R '' i '''grønt'''.
Sofja Kovalevskaja
Sofja Vasiljevna Kovalevskaja (russisk Софья Васильевна Ковалевская, opprinnelig Sofja Vasiljevna Korvin-Krukovskaja; født i Moskva, død i Stockholm) var en russisk matematiker.
Se Integrasjon og Sofja Kovalevskaja
Stirlings formel
fakultetsfunksjonen med tilnærmingen gitt ved Stirlings formel. Stirlings formel er en approksimasjon til fakultetsfunksjonen for store verdier av argumentet oppkalt etter den skotske matematiker James Stirling.
Se Integrasjon og Stirlings formel
Stjernestruktur
hovedserien. Stjerner med ulik masse og alder har varierende indre struktur.
Se Integrasjon og Stjernestruktur
Svak derivert
En svak derivert er en generalisering av konseptet deriverbarhet, for funksjoner som ikke er deriverbare, men likevel, under visse betingelser, integrerbare.
Se Integrasjon og Svak derivert
Svensk vitenskapshistorie
Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696. Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel. Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin. Berzelius malt i 1843. Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902. Theodor Svedberg. Svante Arrhenius.
Se Integrasjon og Svensk vitenskapshistorie
Tetthetsfunksjon
Sannsynlighetstettheten for en normalfordeling med forskjellige standardavvik. Tetthetsfunksjonen (også kalt sannsynlighetstettheten eller frekvensfunksjonen) brukes i statistikken til å gi et bilde av hvor sannsynlige ulike resultater er i forhold til hverandre, til forskjell fra fordelingsfunksjonen som gir sannsynligheten for å komme til venstre for et gitt punkt x på tallaksen.
Se Integrasjon og Tetthetsfunksjon
Thomas Simpson
''Miscellaneous tracts'', 1757. Thomas Simpson (født 20. august 1710 i Market Bosworth, død 14. mai 1761 samme sted) var en engelsk matematiker.
Se Integrasjon og Thomas Simpson
Tidlig moderne tid
Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.
Se Integrasjon og Tidlig moderne tid
Trapesintegrasjon
I trapesapproksimasjonen settes arealet under kurven mellom ''a'' og ''b'' lik med arealet til det røde trapeset. Trapesintegrasjon er en metode i numerisk analyse til beregning av verdien til et bestemt integral av en funksjon.
Se Integrasjon og Trapesintegrasjon
Trelegemeproblemet
Den kaotiske bevegelsen for tre interagerende, nesten like partikler. Trelegemeproblemet går ut på å bestemme bevegelsen til tre legemer (eller flere) med nesten samme masse, som gjensidig påvirker hverandre med en kraft.
Se Integrasjon og Trelegemeproblemet
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Integrasjon og Trigonometrisk funksjon
Utfyllingsmetode
Arkimedes benyttet utfyllingsmetoden til å finne arealet innenfor en sirkel. Utfyllingsmetode eller ekshausjonsmetode kalles en fremgangsmåte for beregning av areal eller volum av geometriske figurer eller objekt.
Se Integrasjon og Utfyllingsmetode
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Se Integrasjon og Vektoranalyse
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Vitenskapsåret 1615
Vitenskapsåret 1615 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1615.
Se Integrasjon og Vitenskapsåret 1615
Vitenskapsåret 1635
Vitenskapsåret 1635 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1635.
Se Integrasjon og Vitenskapsåret 1635
Vitenskapsåret 1689
Vitenskapsåret 1689 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1689.
Se Integrasjon og Vitenskapsåret 1689
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Volume of fluid-metoden
Aniszewski Wojciech, 2011 Volume of fluid-metoden (VOF) er innen numerisk væskedynamikk (engelsk computational fluid dynamics forkortet CFD) en teknikk for modellering av frie overflater på væsker.
Se Integrasjon og Volume of fluid-metoden
Werner Romberg
Werner Romberg (født 16. mai 1909 i Berlin, død 5. februar 2003 i Heidelberg) var en tysk-norsk matematiker.
Se Integrasjon og Werner Romberg
Zu Chongzhi
Zu Chongzhi (kinesisk: 祖冲之, pinyin: Zǔ Chōngzhī, Wade-Giles: Tsu Ch'ung-chih; født 429 i Jiankang (Nanjing) i Kina, død 500 eller 501) var en kinesisk matematiker og astronom.
Også kjent som Bestemt integral, Integral, Integral (matematikk), Integralregning, Integralrekning, Integrand, Integrere, Linjeintegral, Ubestemt integral.