Innholdsfortegnelse
4 relasjoner: Ius gentium, Ius honorarium, Pretor, Ulpian.
Ius gentium
Ius gentium (latin, «folkenes rett») betegnet i romerretten den delen av retten som ordnet forholdet til utlendinger (peregrini).
Ius honorarium
Ius honorarium (av latin honos «embete») var den romerske embetsretten som ble utøvet av de romerske embetsmennene, særlig pretoren (ius praetorium, «pretorretten»), for å utfylle og videreutvikle den nedarvede romerske retten (ius civile, «sivilrett» eller «borgerrett»).
Se Ius civile og Ius honorarium
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ulpian
Domitius Ulpianus (født 170 i Tyr, død 228 e.Kr. i Roma) eller Ulpian var en romersk senklassisk jurist og embetsmann.