Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Antoine de Jomini, Avisåret 1934, David Irving, Dødsfall i 2012, Duff Cooper Prize, Edirne, Første verdenskrig, Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig, Konfliktåret 2012, Libanon-krigen (2006), Militærhistorie, Schlieffenplanen, Slaget om Mons, Slaget ved Midway, Slaget ved Somme, Slaget ved Verdun, Slaget ved Waterloo, Storm (krigføring), 15. mai, 1934, 2. august.
Antoine de Jomini
General Antoine de Jomini Antoine de Jomini, fullstendig navn Antoine-Henri de Jomini (født 6. mars 1779, død 22. mars 1869) var en sveitsisk offiser som tjenestegjorde både for Frankrike og Russland under Napoleonskrigene.
Ny!!: John Keegan og Antoine de Jomini · Se mer »
Avisåret 1934
Avisåret 1934 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1934.
Ny!!: John Keegan og Avisåret 1934 · Se mer »
David Irving
David John Cawdell Irving (født 24. mars 1938 i Hutton ved Brentwood i Essex i England) er en omstridt britisk forfatter og selvlært historiker som har skrevet nærmere tretti bøker om den andre verdenskrig.
Ny!!: John Keegan og David Irving · Se mer »
Dødsfall i 2012
Skuespilleren Lasse Kolstad døde 14. januar, 90 år gammel.
Ny!!: John Keegan og Dødsfall i 2012 · Se mer »
Duff Cooper Prize
Duff Cooper Prize er en britisk litterær pris som hvert år tildeles det beste verket innen historie, biografi, statsvitenskap eller (veldig sporadisk) lyrikk som er blitt gitt ut på engelsk eller fransk.
Ny!!: John Keegan og Duff Cooper Prize · Se mer »
Edirne
Selimiyemoskéen Edirne, tidligere Adrianopel, er en by i Trakia i Tyrkia, nær grensen mellom Hellas og Bulgaria.
Ny!!: John Keegan og Edirne · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: John Keegan og Første verdenskrig · Se mer »
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
Sudetendeutsche Stiftung Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936. Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning Bundesarchiv, Bild 146-1985-021-09 Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig fant sted i sluttfasen av, og etter, andre verdenskrig.
Ny!!: John Keegan og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Se mer »
Konfliktåret 2012
Ingen beskrivelse.
Ny!!: John Keegan og Konfliktåret 2012 · Se mer »
Libanon-krigen (2006)
Libanon-krigen eller Israel–Libanon-krigen 2006 (også kjent som «julikrigen» i Libanon og «den andre Libanon-krigen» i Israel) var en militær konflikt i Libanon og nordlige deler av Israel, som primært stod i mellom Hezbollah-militsen og Israel.
Ny!!: John Keegan og Libanon-krigen (2006) · Se mer »
Militærhistorie
Militærhistorie omhandler væpnede konflikters hendelsesforløp, ledelse, årsaker og virkninger.
Ny!!: John Keegan og Militærhistorie · Se mer »
Schlieffenplanen
Schlieffenplanen er betegnelsen for den tyske strategien ved begynnelsen av første verdenskrig for angrepet i vest.
Ny!!: John Keegan og Schlieffenplanen · Se mer »
Slaget om Mons
Slaget om Mons var et slag under den første verdenskrig som fant sted 23. august 1914 ved den belgiske byen Mons.
Ny!!: John Keegan og Slaget om Mons · Se mer »
Slaget ved Midway
Slaget ved Midway var et avgjørende sjøslag i Stillehavskrigen, under andre verdenskrig.
Ny!!: John Keegan og Slaget ved Midway · Se mer »
Slaget ved Somme
Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.
Ny!!: John Keegan og Slaget ved Somme · Se mer »
Slaget ved Verdun
Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet.
Ny!!: John Keegan og Slaget ved Verdun · Se mer »
Slaget ved Waterloo
Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene.
Ny!!: John Keegan og Slaget ved Waterloo · Se mer »
Storm (krigføring)
Anglo-Sakserne som kjemper til fots og forsvarer seg ved bruk av en skjoldvegg. Storming er en manøver i kamp brukt i angrep mot en fiende hvor man med maksimal hastighet nærmer seg kontakt med fienden i et forsøk på å engasjere seg i nærkamp.
Ny!!: John Keegan og Storm (krigføring) · Se mer »
15. mai
15.
Ny!!: John Keegan og 15. mai · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: John Keegan og 1934 · Se mer »
2. august
2.
Ny!!: John Keegan og 2. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
John Keegan (død 2. august 2012), John Keegan (født 15. mai 1934).
