Innholdsfortegnelse
56 relasjoner: Ampères kraftlov, Astronomi, Biot-Savarts lov, Birkelandstrømmer, Christopher Hansteen (astronom), Danmarks Meteorologiske Institut, Deklinatorium, Den magnetiske nordpol, Den magnetiske sydpol, Den søratlantiske anomalitet, Dipol, Dungeysyklusen, Elektromagnetisk enhetssystem, Enhetssystem, Explorer 2, Explorer I, Francesco Denza, Gaussisk målesystem, Geofysikk, Geomagnetisk storm, International Cometary Explorer, Jakob Karl Emil Chydenius, Jean-Baptiste Biot, Jorden, Jupiters magnetosfære, Karsten M. Storetvedt, Knuteteori, Kraft, Kristian Birkeland, Leningradskaja-stasjonen, Lorentz-kraft, Magnet, Magnetfelt, Magnetisk anomalitet, Magnetisk dipol, Magnetisme, Magnetopause, Mawson forskningsstasjon, Månens magnetfelt, Merkur, Merkurs magnetfelt, Multippel sklerose, Natur, Novolazarevskaja forskningsstasjon, Paleomagnetisme, Pikmin 2, Planet, Planeters evne til å opprettholde liv, Saturn, Sem Sæland, ... Utvid indeks (6 mer) »
Ampères kraftlov
Kraften mellom ledningene kan beregnes ved virkningen av magnetfeltet fra den ene på strømmen i den andre eller omvendt. Ampères kraftlov beskriver den magnetiske kraften mellom to strømførende, ledere.
Se Jordens magnetfelt og Ampères kraftlov
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Jordens magnetfelt og Astronomi
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Se Jordens magnetfelt og Biot-Savarts lov
Birkelandstrømmer
bibcode.
Se Jordens magnetfelt og Birkelandstrømmer
Christopher Hansteen (astronom)
Christopher Hansteen (født 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 samme sted) var en norsk astronom og geofysiker.
Se Jordens magnetfelt og Christopher Hansteen (astronom)
Danmarks Meteorologiske Institut
Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) er et institutt under Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet i Danmark, som ivaretar de meteorologiske samfunnsoppgaver i Danmark, herunder også landets omliggende farvann og luftrom.
Se Jordens magnetfelt og Danmarks Meteorologiske Institut
Deklinatorium
Deklinatorium, et instrument for å bestemme magnetisk deklinasjon (misvisning). Dette instrumentet er fra ca 1880 Deklinatorium er et instrument for å bestemme magnetisk misvisning (deklinasjon).
Se Jordens magnetfelt og Deklinatorium
Den magnetiske nordpol
Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punktet pila på et kompass peker mot.
Se Jordens magnetfelt og Den magnetiske nordpol
Den magnetiske sydpol
Skisse av jordens magnetfelt Den magnetiske sydpolen, eller den magnetiske sørpolen, er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.
Se Jordens magnetfelt og Den magnetiske sydpol
Den søratlantiske anomalitet
ul.
Se Jordens magnetfelt og Den søratlantiske anomalitet
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Se Jordens magnetfelt og Dipol
Dungeysyklusen
Skjematisk fremstilling av Dungeysyklusens flyt i ionosfæren. Dungeysyklusen er en syklus som ble foreslått av James Dungey (1923–2015) i 1961.
Se Jordens magnetfelt og Dungeysyklusen
Elektromagnetisk enhetssystem
Elektromagnetisk enhetssystem består av målenheter definert spesielt for magnetiske krefter og fenomen.
Se Jordens magnetfelt og Elektromagnetisk enhetssystem
Enhetssystem
En babyflaske med metriske, engelske og amerikanske volumenheter. Enhetssystem består av en samling av standariserte måleenheter som kan benyttes til å måle fysiske størrelse.
Se Jordens magnetfelt og Enhetssystem
Explorer 2
Explorer-II var en gjentakelse av oppdraget til Explorer I, men grunnet en feil under oppskytningen med bæreraketten Jupiter-C, nådde aldri Explorer-II bane.
Se Jordens magnetfelt og Explorer 2
Explorer I
Explorer I (også kjent under Satellite 1958 Alpha) var USAs første satellitt og en del av USAs bidrag til det geofysiske året som var i 1957–58.
Se Jordens magnetfelt og Explorer I
Francesco Denza
Francesco Maria Denza (født 7. juni 1834 i Napoli, død 14. desember 1894 i Roma) var en italiensk katolsk prest som virket som meteorolog og astronom.
Se Jordens magnetfelt og Francesco Denza
Gaussisk målesystem
Carl Friedrich Gauss innførte enheter for elektriske og magnetiske størrelser basert på mekaniske enheter i CGS-systemet. Gaussisk målesystem er et enhetssystem basert på de mekaniske enhetene i CGS-systemet, men som også kan benyttes for elektriske og magnetiske størrelser.
Se Jordens magnetfelt og Gaussisk målesystem
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Se Jordens magnetfelt og Geofysikk
Geomagnetisk storm
Illustrasjon av hvordan et område med infisert solvind når jorden og gir opphav til en geomagnetisk storm som blant annet trykker sammen magnetosfæren. En geomagnetisk storm (også kalt magnetisk storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm.
Se Jordens magnetfelt og Geomagnetisk storm
International Cometary Explorer
ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.
Se Jordens magnetfelt og International Cometary Explorer
Jakob Karl Emil Chydenius
Jakob Karl Emil Chydenius (født 1833 i Jakobstad, død 1864 i Stockholm) var en finsk fysiker.
Se Jordens magnetfelt og Jakob Karl Emil Chydenius
Jean-Baptiste Biot
Jean-Baptiste Biot (født 21. april 1774 i Paris, død 3. februar 1862 samme sted) var en fransk fysiker og matematiker.
Se Jordens magnetfelt og Jean-Baptiste Biot
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Se Jordens magnetfelt og Jorden
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Se Jordens magnetfelt og Jupiters magnetosfære
Karsten M. Storetvedt
Karsten Martin Storetvedt (født 23. juni 1935) er (nå pensjonert) professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen (UiB).
Se Jordens magnetfelt og Karsten M. Storetvedt
Knuteteori
Trekløverknuten eller trikvetra har tre krysninger. Knuteteori er den delen av topologien som beskriver de matematiske egenskapene til knuter.
Se Jordens magnetfelt og Knuteteori
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Se Jordens magnetfelt og Kraft
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Se Jordens magnetfelt og Kristian Birkeland
Leningradskaja-stasjonen
Leningradskaja-stasjonen var en sovjetisk stasjon i Antarktis på nordkysten av Victoria Land ved Oates Coast).HDRn ble åpnet den 25. februar 1971 av medlemmer av Den 15. sovjetiske antarktisekspedisjonen. Stasjonen ble lukket i 1991. Mens den var i drift ble det drevet forskning på meteorologi, jordmagnetisme, oseanografi og glasiologi.
Se Jordens magnetfelt og Leningradskaja-stasjonen
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Jordens magnetfelt og Lorentz-kraft
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Se Jordens magnetfelt og Magnet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Jordens magnetfelt og Magnetfelt
Magnetisk anomalitet
Bangui magnetske anomalitet i sentral-Afrika og Kursk-anomaliteten i Øst-Europa (begge i rødt) I geofysikken er en magnetisk anomalitet en lokal variasjon i Jordens magnetfelt som resulterer fra variasjoner i kjemien eller magnetismen til fjell.
Se Jordens magnetfelt og Magnetisk anomalitet
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Se Jordens magnetfelt og Magnetisk dipol
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Se Jordens magnetfelt og Magnetisme
Magnetopause
Skisse over jordens magnetosfære, med magnetopausen markert i blått. Solen er langt til venstre utenfor bildet, slik at solvinden blåser fra venstre mot høyre. En magnetopause er innen romfysikken den yttergrensen som avgrenser en magnetosfære mot rommet utenfor.
Se Jordens magnetfelt og Magnetopause
Mawson forskningsstasjon
Mawson Station sett fra Welch Island mot David Range. Mawson Station er en helårsbemannet forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Mac Robertson Land.
Se Jordens magnetfelt og Mawson forskningsstasjon
Månens magnetfelt
Total magnetfeltstyrke på månens overflate avledet fra Lunar Prospector electron reflectometer-eksperimentet. Månens magnetfelt er svært svakt sammenlignet med jordens.
Se Jordens magnetfelt og Månens magnetfelt
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Se Jordens magnetfelt og Merkur
Merkurs magnetfelt
Grav som viser den relative styrken til Merkurs magnetfelt. Merkurs magnetfelt er omtrent en magnetisk dipol (som betyr at feltet bare har to magnetiske poler) som er betydelig, og tilsynelatende globalt på planeten Merkur.
Se Jordens magnetfelt og Merkurs magnetfelt
Multippel sklerose
Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsesykdom i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen).
Se Jordens magnetfelt og Multippel sklerose
Natur
Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.
Se Jordens magnetfelt og Natur
Novolazarevskaja forskningsstasjon
Novolazarevskaja i Schirmacheroasen Novolazarevskaja (russisk: Станция Новолазаревская, til daglig forkortet Novo) er en russisk forskningsstasjon i Antarktis.
Se Jordens magnetfelt og Novolazarevskaja forskningsstasjon
Paleomagnetisme
midthavsrygg. Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter.
Se Jordens magnetfelt og Paleomagnetisme
Pikmin 2
Pikmin 2 er et sanntidsstrategispill utviklet og utgitt av Nintendo til GameCube i 2004.
Se Jordens magnetfelt og Pikmin 2
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Jordens magnetfelt og Planet
Planeters evne til å opprettholde liv
ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeters evne til å opprettholde liv varierer, da planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv.
Se Jordens magnetfelt og Planeters evne til å opprettholde liv
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Se Jordens magnetfelt og Saturn
Sem Sæland
Sem Sæland (1874–1940) var en norsk fysiker.
Se Jordens magnetfelt og Sem Sæland
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Se Jordens magnetfelt og Solstorm
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Jordens magnetfelt og Solsystemet
Svensk vitenskapshistorie
Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696. Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel. Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin. Berzelius malt i 1843. Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902. Theodor Svedberg. Svante Arrhenius.
Se Jordens magnetfelt og Svensk vitenskapshistorie
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Se Jordens magnetfelt og Venus
Vitenskapsåret 1600
Vitenskapsåret 1600 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1600.
Se Jordens magnetfelt og Vitenskapsåret 1600
Waal (interglasial)
Waal integlasial var en varm periode i Nord-Europa som satte inn omtrent 1 300 000 år BP.
Se Jordens magnetfelt og Waal (interglasial)
Også kjent som Geomagnetisme, Jordas magnetfelt.