Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Kalender

Index Kalender

En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.

Innholdsfortegnelse

  1. 135 relasjoner: Absolutt datering, Adonis, Adventskalender, Ales stener, Alien – den 8. passasjeren, Almanakk, Amfissa, Anna Laetitia Barbauld, Aristarkhos, Astronomiens historie, Aune Forlag, Aztekerkalenderen, Íslendingabók, Øystein Sunde, Æra, År, Åsmund S. Lærdal, Babylonsk kalender, Babylonsk mytologi, Bahai-kalenderen, Barnas førjulskalender (TV-program), Benu, Blokktrykk, Codex Gigas, Cro-Magnon-mennesket, Dato, Dødehavsrullene, Døende gud, De temporum ratione, Dekapolis, Den aleksandrinske krønike, Den franske republikanske kalender, Den gregorianske kalenderen, Den lange mesoamerikanske kalenderen, Desimalkalender, Det jødiske året, Digital kalender, Diokletian, Ekliptikken, Erasmus fra Formia, Etiopisk kalender, Etruskere, Etruskisk, Fasti, Februar, Fest, Furius Dionysius Filocalus, Gaysir, Germansk religion, GNOME Evolution, ... Utvid indeks (85 mer) »

Absolutt datering

Absolutt datering eller kronometrisk datering er en samlebetegnelse på metoder for spesifikk tidfesting av materiale.

Se Kalender og Absolutt datering

Adonis

Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.

Se Kalender og Adonis

Adventskalender

''Im Lande des Christkinds'', tysk adventskalender fra 1903, trykt på papp. Rutene består av små vers i en julefortelling om Christkind, som er blitt limt over med utklipte fargeillustrasjoner. Adventskalender i St. Petrikirche i Lübeck i Tyskland under et julemarked i november 2011.

Se Kalender og Adventskalender

Ales stener

Ales stener er en skipsformet steinsetting i Kåseberga på Österlen i Sverige.

Se Kalender og Ales stener

Alien – den 8. passasjeren

Alien – den 8.

Se Kalender og Alien – den 8. passasjeren

Almanakk

Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.

Se Kalender og Almanakk

Amfissa

Amfissa (gresk: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i Fokis i Hellas.

Se Kalender og Amfissa

Anna Laetitia Barbauld

Anna Laetitia Barbauld (født Aikin 20. juni 1743, død 9. mars 1825) var en prominent britisk poet, essayist, litterær kritiker og barnebokforfatter på 1700-tallet.

Se Kalender og Anna Laetitia Barbauld

Aristarkhos

Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Se Kalender og Aristarkhos

Astronomiens historie

Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket ''Cyclopaedia'', utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid.

Se Kalender og Astronomiens historie

Aune Forlag

Aune Forlag AS, tidligere kalt Knut Aune Kunstforlag A/S og ofte bare omtalt som Aune, er et norsk forlag som utgir postkort, kalendere, turistprodukter og annet.

Se Kalender og Aune Forlag

Aztekerkalenderen

Solsteinen, som viser aztekerkalenderen, utstilt på Museo Nacional de Antropología i Mexico by Aztekerkalenderen er et kalendersystem som ble brukt av aztekerne og andre mesoamerikanske folk i det sentrale Mexico.

Se Kalender og Aztekerkalenderen

Íslendingabók

Íslendingabók, eller Libellus Islandorum eller Boken om islendingene, er et historisk arbeid som omhandler Islands tidligste historie.

Se Kalender og Íslendingabók

Øystein Sunde

Øystein Olaf Sunde (født 24. januar 1947 i Oslo) er en norsk artist kjent for sitt raske gitarspill og sine humoristiske tekster.

Se Kalender og Øystein Sunde

Æra

Æra er en (vanligvis lang) periode med kjente karakteristika, for eksempel den bibelske æraen, den romerske æraen etc.

Se Kalender og Æra

År

Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet. Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen.

Se Kalender og År

Åsmund S. Lærdal

Åsmund Sigurd Lærdal (født 11. oktober 1914 i Sandeid, død 19. november 1981 i Stavanger) var en norsk industrigründer fra Stavanger.

Se Kalender og Åsmund S. Lærdal

Babylonsk kalender

Den babylonske kalender er den første virkelige kalenderen vi kjenner til.

Se Kalender og Babylonsk kalender

Babylonsk mytologi

Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener.

Se Kalender og Babylonsk mytologi

Bahai-kalenderen

Bahai-kalenderen (også kalt Badí-kalenderem) er en solkalender.

Se Kalender og Bahai-kalenderen

Barnas førjulskalender (TV-program)

Barnas førjulskalender 1970 er tittelen på en norsk julekalender for barn som gikk på NRK Barne-TV i 1970.

Se Kalender og Barnas førjulskalender (TV-program)

Benu

Benu er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en guddom knyttet til solen, skapelsen og gjenfødelse.

Se Kalender og Benu

Blokktrykk

Unge munker i Sera-klosteret i Lhasa i Tibet 1993 trykker buddhistiske skrifter ved hjelp av blokktrykk, og «gni-teknikk». Blokktrykk eller tretavletrykk er en grafisk teknikk for å trykke tegninger, tekst eller mønstre på ei overflate.

Se Kalender og Blokktrykk

Codex Gigas

Codex Gigas (latin for «den store boken») er et illuminert manuskript som oppbevares ved det Kungliga biblioteket i Stockholm.

Se Kalender og Codex Gigas

Cro-Magnon-mennesket

Fra Musée de l'Homme i Paris Skrape etter Cro-Magnon-mennesker i Louis Lartet-samlingen i Toulouse. Cro-Magnon-mennesket er en av hovedtypene til Homo sapiens, en art av mennesker av slekten Homo.

Se Kalender og Cro-Magnon-mennesket

Dato

En dato er en angivelse av et døgn i en kalender.

Se Kalender og Dato

Dødehavsrullene

Skriftrullene med avskrift. Dødehavsrullene er en samling av cirka 950 religiøse tekster fra jødisk tro og kultur, nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 90 e.Kr., som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i ørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet.

Se Kalender og Dødehavsrullene

Døende gud

''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.

Se Kalender og Døende gud

De temporum ratione

De temporum ratione («Beregningen av tid») er en latinsk avhandling skrevet i angelsaksiske England av munken Beda den ærverdige i Northumbria i 725.

Se Kalender og De temporum ratione

Dekapolis

Kart over området i Midtøsten som viser de viktigste byene, inkludert de i Dekapolis. markert i svart. Dekapolis («Ti byer», gresk: deka, ti + polis, by) var en gruppe på ti byer på den østlige grensen av det romerske riket i Judea og Syria.

Se Kalender og Dekapolis

Den aleksandrinske krønike

Den aleksandrinske krønike (Chronicum Alexandrinum, eller Chronicon Paschale/Paschal Chronicle, eller Fasti Siculi) er det konvensjonelle navnet på bysantinsk universal verdenskrønike fra 600-tallet e.Kr.

Se Kalender og Den aleksandrinske krønike

Den franske republikanske kalender

Revolusjonskalender fra 1794. Den franske republikanske kalenderen (fransk: Calendrier républicain français), noen ganger kalt den franske revolusjonskalenderen (fransk: Calendrier révolutionnaire français), er kalenderen som ble anvendt i Frankrike i noen år etter den franske revolusjons utbrudd.

Se Kalender og Den franske republikanske kalender

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Se Kalender og Den gregorianske kalenderen

Den lange mesoamerikanske kalenderen

Detalj fra tre spalter med skrifttegn fra en anddel stele fra 100-tallet, La Mojarra Stela 1. Venstre spalte gir lang datotelling 8.5.16.9.7, eller 156 e.Kr. De to til høyre er skrifttegn fra Tehuantepeceidet. Den lange mesoamerikanske kalenderen er en ikke-repeterende vigesimal og base-18 kalender som ble benyttet av flere kulturer i Mesoamerika i førkolumbisk tid, deriblant toltekerne, aztekerne og mayaene.

Se Kalender og Den lange mesoamerikanske kalenderen

Desimalkalender

En desimalkalender er en kalender delt opp i tidsenheter basert på titallssystemet.

Se Kalender og Desimalkalender

Det jødiske året

Detalj fra en jødisk middelalderkalender. Det jødiske året er et kombinert sol-/måneår — det vil si at månedene beregnes ut fra månefaser og at justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstidene.

Se Kalender og Det jødiske året

Digital kalender

En digital kalender i ukesvisning med 24-timersklokke. En digital kalender i månedsvisning med ISO-ukenummer. En digital kalender er en programvare eller gruppevare med en kalender som kan brukes til å holde oversikt over planlagte hendelser og arrangement.

Se Kalender og Digital kalender

Diokletian

Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.

Se Kalender og Diokletian

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Se Kalender og Ekliptikken

Erasmus fra Formia

St.

Se Kalender og Erasmus fra Formia

Etiopisk kalender

Den etiopiske kalender (amharisk የኢትዮጵያ ዘመን አቆጣጠር) er den viktigste av kalendrene som brukes i Etiopia.

Se Kalender og Etiopisk kalender

Etruskere

Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.

Se Kalender og Etruskere

Etruskisk

Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).

Se Kalender og Etruskisk

Fasti

før-juliansk kalender i en rekonstruert tegning. Fasti (latin fas, av fastus) var kalenderen i Romerriket.

Se Kalender og Fasti

Februar

«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).

Se Kalender og Februar

Fest

Fest, gjestebud eller gilde er ord som brukes om feiringer og glade sammenkomster av forskjellige typer, men i særdeleshet om bryllup.

Se Kalender og Fest

Furius Dionysius Filocalus

Furius Dionysius Filocalus (også Philocalus) var en romersk kalligraf.

Se Kalender og Furius Dionysius Filocalus

Gaysir

Gaysir er et norsk nettsted som har homofile og bifile menn og kvinner som sine hovedmålgrupper.

Se Kalender og Gaysir

Germansk religion

Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.

Se Kalender og Germansk religion

GNOME Evolution

Evolution eller GNOME Evolution (tidligere Novell Evolution, og Ximian Evolution før Novells oppkjøp av Ximian i 2003) er det offisielle e-post, kalender og almanakk-verktøyet for GNOME.

Se Kalender og GNOME Evolution

Gottfried Kirch

Gottfried Kirch (født 18. desember 1639 i Guben, død 25. juli 1710 i Berlin) var en tysk skolemester, kalendermaker og astronom.

Se Kalender og Gottfried Kirch

Grimanibreviaret

Alexander og Simon Bening Grimanibreviaret er et middelaldersk breviar, utført som illuminert manuskript i Gent og Brugge ca 1515-1520.

Se Kalender og Grimanibreviaret

Guo Shoujing

Guo Shoujing (født 1231 i Xingtai i det som i dag er probinsen Hebei i Kina, død 1316, kinesisk: 郭守敬; pinyin: Guō Shǒujìng; Wade-Giles: Kuo Shou-ching, stilnavn Ruosi / 若思) var en kinesisk astronom, ingeniør og matematiker.

Se Kalender og Guo Shoujing

Hammurabi

Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.

Se Kalender og Hammurabi

Høymiddelalderen

Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.

Se Kalender og Høymiddelalderen

Heliakisk oppgang

Heliakisk oppgang (latinisert form av gresk heliakos, «av solen», fra helios, «solen») henviser til et celest objekt (stjerne, planet eller månen) som inntreffer årlig når den blir første gang synlig over horisonten i øst i et kort øyeblikk før soloppgangen, det vil si første gang man ser himmellegemet om morgenen.

Se Kalender og Heliakisk oppgang

Helligdager i verden

Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet.

Se Kalender og Helligdager i verden

Hemmings Motor News

Hemmings Motor News er et månedlig magasin rettetet mot forhandlere og samlere av antikke, klassiske og eksotiske sportsbiler.

Se Kalender og Hemmings Motor News

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Kalender og Hesiod

Hettittisk mytologi

det sen-hettittiske rike, 13. århundre f.Kr. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18.

Se Kalender og Hettittisk mytologi

Hindukalender

Hindukalenderen er en kalender som benyttes i hinduismen og har eksistert helt siden Vedaen ble skrevet, men med diverse tiltak og tilpasninger.

Se Kalender og Hindukalender

Hundedagene

Stjernebildet Sirius, Hundestjernen, gjengitt i et astronomisk manuskript fra 800-tallet Hundedagene, eller røtmåneden, varer etter vår kalender fra 23. juli til 23. august, noen steder regnes hundedagene fra 24.

Se Kalender og Hundedagene

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Kalender og Inanna

Ingeborg-psalteret

Samuel salver David til konge. Ingeborg-psalteret (Chantilly, Musée Condé, MS 9) er et illuminert manuskript fra slutten av 1100-tallet.

Se Kalender og Ingeborg-psalteret

Islamsk kalender

Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har 354 døgn fordelt på 12 måneder.

Se Kalender og Islamsk kalender

John Dee

John Dee (født 13. juli 1527, død desember 1608 eller mars 1609) var en engelsk matematiker, astronom, astrolog, okkultist, navigator, imperialist Roberts, R. Julian (2004; utgave online mai 2006): i: Oxford Dictionary of National Biography.

Se Kalender og John Dee

Johnny Bergh

Johnny Odd Bergh (født 6. mai 1934 på Austrheim, oppvokst i Bergen, død 23. desember 2014 i Bærum) var en norsk produsent, manusforfatter og regissør som har stått sentralt i utviklingen av norsk TV.

Se Kalender og Johnny Bergh

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Se Kalender og Jul

Julepynt

Nevit Dilmen Dagmar Anders Infrogmation Julepynt er kjøpte eller hjemmelagede gjenstander av for eksempel stoff, metall, plast eller ting fra naturen som blir brukt til å pynte og sette opp tablå med i hjemmene og på mange offentlige steder til jul.

Se Kalender og Julepynt

Juliansk dag

Juliansk dag (JD), eller juliansk dato, er antall dager som har gått siden startdatoen i den julianske dagkalenderen.

Se Kalender og Juliansk dag

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.

Se Kalender og Julius Cæsar

Kalender (Apple)

Kalender (engelsk: Calendar), kjent som iCal før OS X Mountain Lion ble utgitt i juli 2012, er et kalenderprogram som følger med operativsystemet OS X fra Apple.

Se Kalender og Kalender (Apple)

Kalenderreform

Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten ''Gi oss våre elleve dager'', en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre.

Se Kalender og Kalenderreform

Karbondatering

Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.

Se Kalender og Karbondatering

Karneia

Apollon med horn, ''Apollo Karneios'', 400-tallet f.Kr. Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse høytider i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes.

Se Kalender og Karneia

Kefalos

''Kefalos og Eos'', maleri av Nicolas Poussin (ca 1630) Prokris' død, maleri av Paolo Veronese, 1580-82. Kefalos (gresk: Κέφαλος) er et gresk oldtidsnavn, benyttet både for helter i gresk mytologi og som et teoforisk navn av historiske personer.

Se Kalender og Kefalos

Kirkeåret

Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.

Se Kalender og Kirkeåret

Kosmos

Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.

Se Kalender og Kosmos

Kronologi

Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s.

Se Kalender og Kronologi

Kvadratrotdagen

Kvadratrotdagen henspiller på en kalendermessig og matematisk pussighet hvor både dagen og måneden i en dato tilsvarer kvadratroten til de to siste tallene i årstallet.

Se Kalender og Kvadratrotdagen

Liber Linteus

Utdrag fra ''Liber Linteus Zagrebiensis''. Mumien på det arkeologiske museum i Zagreb. Liber Linteus Zagrabiensis (også mer sjeldent kjent som Liber Agramensis) (latin for Lerretboken fra Zagreb eller Agramboken) er den lengste etruskiske teksten og den eneste bevarte boken på lerret.

Se Kalender og Liber Linteus

Mandag

Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.

Se Kalender og Mandag

Martyrologi

Martyrologium eller martyrologi (av gresk martyr (vitne) og logos (fortegnelse), latin Calendatirum sanctorum) er en utførlig kalender med korte notiser om inneværende datos viktigere martyrer og helgener.

Se Kalender og Martyrologi

Matematikkens historie

Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.

Se Kalender og Matematikkens historie

Mayakalender

Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, ''La Mojarra Stele 1''. Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras.

Se Kalender og Mayakalender

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Se Kalender og Mayakulturen

Måned

Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.

Se Kalender og Måned

Månekalender

Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år.

Se Kalender og Månekalender

Meath (grevskap)

Meath (irsk: An Mhí, «Midten») er et grevskap i provinsen Leinster i Irland.

Se Kalender og Meath (grevskap)

Megalittiske monument

Megalittgrav i Mane Braz i Bretagne Stonehenge i Wiltshire i Storbritannia, en av verdens mest kjente megalittiske monument. Megalittiske monument er steinsettinger fra steinalderen og den eldre vesteuropeiske bronsealderen, vanligvis oppført av en eller flere store megalitter.

Se Kalender og Megalittiske monument

Mengxi Bitan

Mengxi Bitan er et oppslagsverk fra 1088 skrevet av polyhistoren Shen Kuo (1031-1095) i Songdynastiets tid (960-1279) i Kina.

Se Kalender og Mengxi Bitan

Mesopotamisk mytologi

Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca.

Se Kalender og Mesopotamisk mytologi

Millennium

Et millennium er en periode på ett tusen år, også kalt årtusen.

Se Kalender og Millennium

Motbok

«Motbok» - Åmål systembolag (1920). Forside «Motbok» - Åmål systembolag (1920). Rekvisisjonsdel «Motbok» - Åmål systembolag (1920). Innkjøpsdel Motbok var en personlig bok som utgjorde et ledd i et statlig system for overvåking av enkeltpersoners innkjøp av alkohol på det svenske Systembolaget.

Se Kalender og Motbok

Mozilla Firefox

Mozilla Firefox er verdens tredje mest benyttede nettleser.

Se Kalender og Mozilla Firefox

Musealmanakk

Almanach des Muses 1767Musealmanakk (fransk: Almanach des Muses, tysk: Musen-Almanach) var en skjønnlitterær utgivelse fra midten av 1700-tallet til slutten av 1850-årene, populær hos det dannete borgerskap.

Se Kalender og Musealmanakk

Navnedager i begynnelsen av juni på en tsjekkisk kalender med blindeskrift. ''(Foto: Hynek Hanke)'' Svensk navnedagsfeiring, malt av Carl Larsson i 1898. En persons navnedag er den dag som ifølge almanakken er tilegnet personens fornavn.

Se Kalender og Navnedag

Netvibes

Mike Arrington og Tariq Krim, grunnleggere av Netvibes. Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live.

Se Kalender og Netvibes

Nouruz

kurdisk jente som feirer Nouruz i Palangan, (Kamyaran) Kurdistan-provins, Vest-Iran Et Nowroz-frimerke i Aserbajdsjan Haftsin-bord (Sfrei HewtSin) i Sardasht, Kurdistan Nouruz, Nevruz eller Newroz (persisk) (ny dag) er betegnelsen på nyttårsmarkeringen i mange kulturer.

Se Kalender og Nouruz

Nyttår

Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.

Se Kalender og Nyttår

Oktav (liturgi)

En oktav er i kristen liturgisk sammenheng en periode på åtte dager som følger etter en viktig festdag i kirkeåret.

Se Kalender og Oktav (liturgi)

Olympiade

Olympia Olympiade (fra gresk Ὀλυμπιάς, Olympiás), NAOB betegner enten en periode på fire år (tiden mellom to olympiske leker) eller en feiring av de olympiske lekene.

Se Kalender og Olympiade

Ormulum

Ormulum eller Orrmulum er et britisk manuskript fra 1100-tallet bestående av bibelske tolkninger, skrevet i tidlig mellomengelsk av en munk som het Orm (eller Ormin).

Se Kalender og Ormulum

Paleolitikum

beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania. Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»), regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.

Se Kalender og Paleolitikum

Pierre Joseph de Beauchamp

Joseph de Beauchamp (Kobberstikk etter en tegning med Physionotrace; 1798) Pierre Joseph de Beauchamp (født 28. juni 1752 i Vesoul; død 18. november 1801 i Nice) var en fransk misjonær, diplomat, geograf og astronom.

Se Kalender og Pierre Joseph de Beauchamp

Pinup

Klassisk pinupbilde av skuespillerinnen Gloria Anderson fra den amerikanske hærens uketidsskrift ''Yank, the Army Weekly'' 31. mars 1944. amerikanske Sheila Ryan fra den amerikanske hærens uketidsskrift ''Yank, the Army Weekly''. En pinup er opprinnelig et bilde av en vakker og ofte lettkledd eller endog naken ung kvinne, i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, besøkt 21.08.2009, i Ordnett.no, besøkt 21.08.2009 med et erotisk tilsnitt.

Se Kalender og Pinup

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen.

Se Kalender og Pompeius

Pontifikalkollegiet

Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.

Se Kalender og Pontifikalkollegiet

Prehistorisk Britannia

Prehistorisk Britannia er perioden fra de første menneskene kom til De britiske øyer og fram til begynnelsen på den skriftlige dokumenterte historien Storbritannia.

Se Kalender og Prehistorisk Britannia

Primstav

Primstav - sommer- og vinterside. Primstav -detalj - start sommerside. Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke.

Se Kalender og Primstav

Referansedata

Referansedata er data som brukes til å klassifisere eller kategorisere andre data.

Se Kalender og Referansedata

Religiøs lov

Alle de store verdensreligionene har formulert religiøse lover for hvordan de troende skal leve.

Se Kalender og Religiøs lov

Restskatt

Restskatt er et pengekrav fra skattemyndighetene til en skattyter etter avregning av foregående års skatteoppgjør.

Se Kalender og Restskatt

Rite

En rite er en, ofte religiøs, handling eller hendelse som består av eller inneholder et eller flere ritualer.

Se Kalender og Rite

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Se Kalender og Romersk religion

Runekalender

«Påsketavle» – Fra 1140–1671. Med gyldentall og 532 års syklus. Kilde: Sverige Runinskrifter av Erik Brate (1857–1924) En runekalender er en kalender med runetegn.

Se Kalender og Runekalender

Sankt Eustachius

Sankt Eustachius' visjon, av Antonio Pisano.Sankt Eustachius, også kjent som Eustace, var en legendarisk kristen martyr som etter sigende levde på 100-tallet e.Kr.

Se Kalender og Sankt Eustachius

Søndagsbokstav

En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.

Se Kalender og Søndagsbokstav

Schøyen-samlingen

Antikk gresk amulett, MS 5236. Det er gjort for påkalle guden Phoebos Apollo. Datert til 500-tallet f.Kr., dets lamell (tynne blader) av gull er et tidlig eksempel på blokktrykk. Schøyen-samlingen (engelsk Schøyen Collection) er den største private manuskriptsamlingen i verden, lokalisert i Oslo og i London.

Se Kalender og Schøyen-samlingen

September

September er årets niende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.

Se Kalender og September

Skapelsesmyte

bot.

Se Kalender og Skapelsesmyte

Slaget i Bergen 1181

Slaget i Bergen 1181 var det første av flere større bondeoppstander mot birkebeinerne i Norge.

Se Kalender og Slaget i Bergen 1181

Smartkjøleskap

CES i 2011. Et smartkjøleskap brukes gjerne for å betegne et kjøleskap som kan kommunisere med omgivelsene, for eksempel over internett.

Se Kalender og Smartkjøleskap

Solkalender

En solkalender er en kalender hvis dato indikerer årstiden eller solas tilsynelatende posisjon i forhold til stjernene.

Se Kalender og Solkalender

Stigmata

En ung padre Pio viser sine sårmerker. Stigmata (flertall av entall stigma), er i kristen mystikk, særlig katolsk, legemlige merker, arr eller smerter som sammenfaller med Kristi lidelse - dvs.

Se Kalender og Stigmata

Stjerneforskningens historie

Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien.

Se Kalender og Stjerneforskningens historie

Svarte fredag (1978)

På trykk i den iranske visa ''Kayhan'' 22. februar 1979 Den svarte fredagen (persisk: جمعه سیاه / Jome-ye Siaah) var en serie av masseprotester den 8. september 1978 (17 Shahvrivar 1357 i lokal kalender) i Teheran, den persiske hovedstaden i monarkiet Persia.

Se Kalender og Svarte fredag (1978)

Tid

Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.

Se Kalender og Tid

Tidsblokkering

Benjamin Franklin er en av de tidlige kjente brukerne av tidsblokkering Tidsblokkering er en produktivitetsteknikk for personlig tidsstyring hvor en periode (vanligvis en dag eller uke) er delt inn i mindre segmenter for spesifikke oppgaver eller gjøremål.

Se Kalender og Tidsblokkering

Torsdag

Torsdag er i Norge ukas fjerde dag (etter endring fra 1. januar 1973), og oppkalt etter den norrøne guden Tor.

Se Kalender og Torsdag

Ukenummer

Ukenummer eller ukesnummer kan vise til flere ulike kalendariske inndelinger av året i nummererte arbeidsuker.

Se Kalender og Ukenummer

Windows 8

Windows 8 er en utgave av operativsystemet Windows utviklet av Microsoft for PC-er, slik som stasjonære PC-er, bærbare datamaskiner, nettbrett og HTPC til privat og profesjonell bruk.

Se Kalender og Windows 8

0

År 0 er et anakronistisk begrep som i nyere tid gjerne brukes om starten på en tidsregning, men som ikke ble anvendt den gang de gjeldende tidsregninger ble innført, idet tallet 0 ennå ikke var i alminnelig bruk, selv om man kjente til idéen på 560-tallet da årsregning etter Kristi fødsel ble innført.

Se Kalender og 0

1. mai

1.

Se Kalender og 1. mai

19. juli

19.

Se Kalender og 19. juli

Også kjent som Kalendarisk, Kalendere, Kalenderer.

, Gottfried Kirch, Grimanibreviaret, Guo Shoujing, Hammurabi, Høymiddelalderen, Heliakisk oppgang, Helligdager i verden, Hemmings Motor News, Hesiod, Hettittisk mytologi, Hindukalender, Hundedagene, Inanna, Ingeborg-psalteret, Islamsk kalender, John Dee, Johnny Bergh, Jul, Julepynt, Juliansk dag, Julius Cæsar, Kalender (Apple), Kalenderreform, Karbondatering, Karneia, Kefalos, Kirkeåret, Kosmos, Kronologi, Kvadratrotdagen, Liber Linteus, Mandag, Martyrologi, Matematikkens historie, Mayakalender, Mayakulturen, Måned, Månekalender, Meath (grevskap), Megalittiske monument, Mengxi Bitan, Mesopotamisk mytologi, Millennium, Motbok, Mozilla Firefox, Musealmanakk, Navnedag, Netvibes, Nouruz, Nyttår, Oktav (liturgi), Olympiade, Ormulum, Paleolitikum, Pierre Joseph de Beauchamp, Pinup, Pompeius, Pontifikalkollegiet, Prehistorisk Britannia, Primstav, Referansedata, Religiøs lov, Restskatt, Rite, Romersk religion, Runekalender, Sankt Eustachius, Søndagsbokstav, Schøyen-samlingen, September, Skapelsesmyte, Slaget i Bergen 1181, Smartkjøleskap, Solkalender, Stigmata, Stjerneforskningens historie, Svarte fredag (1978), Tid, Tidsblokkering, Torsdag, Ukenummer, Windows 8, 0, 1. mai, 19. juli.