Raskere tilgang enn browser!
57 relasjoner: Alkalitet, Alunskifer, Anion, Arendalsfeltet, Areologi, Ariel (måne), Ødegården Verk, Bouri-feltet, Ceres (dvergplanet), Cerusitt, Dolomitt, Ediacara, Energikilde, Forvitring, Fyllitt, Fysiske konsekvenser av global oppvarming, Hadeland Bergverksmuseum, Havforsuring, Huang Shan, Industrimineral, Insekttåken, Jupiters magnetosfære, Kalk, Kalkbrenning, Kalsiumkarbonat, Karbonatitt, Karbondioksid, Karbonfangst og -lagring, Karbonholdig kondritt, Karbonyl, Klorid, Kondritt, Løselighet, Liste over mineraler, Litiumkarbonat, Luossajärvi, Magnesium, Magnesiumkarbonat, Meath (grevskap), Meteoritt, Mineral, Miragoânesjøen, Oksosyrer, Ordinær kondritt, Organisk forbindelse, Radioaktive mineraler, Skarn, Snøballjorden, Sulfittprosessen, Titania, ..., Trigonalt plant molekylgeometri, Tufa, Umbriel (måne), Uorganisk forbindelse, Uorganisk kjemi, Varmepunkt, Vitenskapsåret 1756. Utvid indeks (7 mer) »
Alkalitet
Alkalitet, eller alkalinitet, er vannets evne til å nøytralisere sterk syre ved en bestemt pH-verdi.
Ny!!: Karbonat og Alkalitet · Se mer »
Alunskifer
Alunskifer er en sedimentær bergart som består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Karbonat og Alunskifer · Se mer »
Anion
Et anion er et negativt ladet ion, det vil si at det er flere elektroner enn protoner i partikkelen.
Ny!!: Karbonat og Anion · Se mer »
Arendalsfeltet
Arendalsfeltet og noen av de jernverk som mottok malm derfra. Karl Ragnar Gjertsen Arendalsfeltet er en geologisk provins mellom Fevik og Tvedestrand i Aust-Agder, hovedsakelig beliggende innenfor Arendal kommune.
Ny!!: Karbonat og Arendalsfeltet · Se mer »
Areologi
Areologi, eller Mars' geologi, refererer seg til den vitenskapelige studien av overflaten, skorpen og det indre av planeten Mars.
Ny!!: Karbonat og Areologi · Se mer »
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ny!!: Karbonat og Ariel (måne) · Se mer »
Ødegården Verk
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872.
Ny!!: Karbonat og Ødegården Verk · Se mer »
Bouri-feltet
Bouri-feltet er et olje- og gassfelt i blokk NC-41 i Middelhavet, 120 kilometer utenfor kysten av Libya.
Ny!!: Karbonat og Bouri-feltet · Se mer »
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Ny!!: Karbonat og Ceres (dvergplanet) · Se mer »
Cerusitt
Cerussitt, blykarbonat eller blyhvitt, er et mineral som består av blykarbonat (PbCO3), og er en viktig erts for bly.
Ny!!: Karbonat og Cerusitt · Se mer »
Dolomitt
Dolomitt Dolomitt er et bergartsdannende karbonat-mineral som består av kalsium magnesium karbonat (CaMg (CO3)2).
Ny!!: Karbonat og Dolomitt · Se mer »
Ediacara
Tidsur hvor ediacara (grønn skrift) er markert som den siste perioden av neoproterozoikum (lys blått). Tall angir antall millioner år før nåtid. Ediacara er en geologisk periode (oppkalt etter Ediacara Hills i Australia) som utgjør den siste perioden i den neoproterozoiske æra innenfor fanerozoikum, for 635 – 542 millioner år siden.
Ny!!: Karbonat og Ediacara · Se mer »
Energikilde
Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.
Ny!!: Karbonat og Energikilde · Se mer »
Forvitring
Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.
Ny!!: Karbonat og Forvitring · Se mer »
Fyllitt
Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart.
Ny!!: Karbonat og Fyllitt · Se mer »
Fysiske konsekvenser av global oppvarming
NASA/Saskia Madlener Fysiske konsekvenser av global oppvarming har å gjøre med endring av jordens klimasystem og andre fysiske systemer på grunn av global oppvarming.
Ny!!: Karbonat og Fysiske konsekvenser av global oppvarming · Se mer »
Hadeland Bergverksmuseum
Hadeland Bergverksmuseum i Lunner i Viken er et av museene i Randsfjordmuseet.
Ny!!: Karbonat og Hadeland Bergverksmuseum · Se mer »
Havforsuring
Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære.
Ny!!: Karbonat og Havforsuring · Se mer »
Huang Shan
Panorama over noen av toppene thumb Huang Shan (på kinesisk: 黄山, pinyin: Huángshān, med betydningen «Gulfjellet») er en fjellkjede sør i Anhui-provinsen i østre Kina.
Ny!!: Karbonat og Huang Shan · Se mer »
Industrimineral
Industrimineraler er fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper.
Ny!!: Karbonat og Industrimineral · Se mer »
Insekttåken
Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen.
Ny!!: Karbonat og Insekttåken · Se mer »
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Ny!!: Karbonat og Jupiters magnetosfære · Se mer »
Kalk
Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.
Ny!!: Karbonat og Kalk · Se mer »
Kalkbrenning
Kalkbrenning er den kjemiske prosess som omdanner kalkstein eller kalsiumkarbonat (CaCO3) til kalsiumoksid (CaO(s)), «brent kalk» eller «ulesket kalk», ved oppvarming til ca.
Ny!!: Karbonat og Kalkbrenning · Se mer »
Kalsiumkarbonat
Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet.
Ny!!: Karbonat og Kalsiumkarbonat · Se mer »
Karbonatitt
Karbonatitt fra Jacupiranga i Brasil. Denne steinen består av kalsitt, magnetitt og olivin. Karbonatittlava i vulkanen Ol Doinyo Lengai i Tanzania. Karbonatitt er en kalkspatbergart av magmatisk opprinnelse.
Ny!!: Karbonat og Karbonatitt · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Karbonat og Karbondioksid · Se mer »
Karbonfangst og -lagring
mini Karbonfangst og håndtering er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.
Ny!!: Karbonat og Karbonfangst og -lagring · Se mer »
Karbonholdig kondritt
Karbonholdig kondritt eller C-kondritt er en klasse av kondritt-meteoritter bestående av minst 7 kjente grupper og mange ugrupperte meteoritter.
Ny!!: Karbonat og Karbonholdig kondritt · Se mer »
Karbonyl
Karbonyl Karbonyl er en funksjonell gruppe i et organisk molekyl.
Ny!!: Karbonat og Karbonyl · Se mer »
Klorid
Et klorid er en forbindelse av det kjemiske grunnstoffet klor der klor har oksidasjonstallet –I.
Ny!!: Karbonat og Klorid · Se mer »
Kondritt
Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.
Ny!!: Karbonat og Kondritt · Se mer »
Løselighet
Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold.
Ny!!: Karbonat og Løselighet · Se mer »
Liste over mineraler
Det finnes over 4 800 forskjellige mineraler.
Ny!!: Karbonat og Liste over mineraler · Se mer »
Litiumkarbonat
Litiumkarbonat (Li2CO3) er en kjemisk forbindelse av litium og karbonat.
Ny!!: Karbonat og Litiumkarbonat · Se mer »
Luossajärvi
Kiruna sett fra isen på Luossajärvi. Luossajärvi (nordsamisk: Luossajávri) er en drøyt 260 hektar stor innsjø i Kiruna, ved Luossavaaras sørvestlige side.
Ny!!: Karbonat og Luossajärvi · Se mer »
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Ny!!: Karbonat og Magnesium · Se mer »
Magnesiumkarbonat
Magnesiumkarbonat (MgCO3) er en hvit forbindelse av magnesium og karbonat.
Ny!!: Karbonat og Magnesiumkarbonat · Se mer »
Meath (grevskap)
Meath (irsk: An Mhí, «Midten») er et grevskap i provinsen Leinster i Irland.
Ny!!: Karbonat og Meath (grevskap) · Se mer »
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Ny!!: Karbonat og Meteoritt · Se mer »
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Ny!!: Karbonat og Mineral · Se mer »
Miragoânesjøen
Miragoânesjøen (fransk: Étang de Miragoâne) er en innsjø i provinsen Nippes i det sørlige Haiti.
Ny!!: Karbonat og Miragoânesjøen · Se mer »
Oksosyrer
Oksosyrer er syrer som inneholder oksygenatomer.
Ny!!: Karbonat og Oksosyrer · Se mer »
Ordinær kondritt
Ordinær kondritt ''NWA 869'' Ordinær kondritt (også kalt O-kondritter) er en klasse steinete meteoritter av kondritt.
Ny!!: Karbonat og Ordinær kondritt · Se mer »
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Ny!!: Karbonat og Organisk forbindelse · Se mer »
Radioaktive mineraler
Radioaktive mineraler er en betegnelse for mineral som inneholder de radioaktive grunnstoffene uran og thorium, og datterprodukt som blir dannet ved nedbryting av disse.
Ny!!: Karbonat og Radioaktive mineraler · Se mer »
Skarn
Skarn: mikrofotografi i polarisert lys Skarn er en metamorf bergart, vanligvis med rød og/eller grønn farge, men fins også i svart, grått, hvitt og brunt.
Ny!!: Karbonat og Skarn · Se mer »
Snøballjorden
Forestilling av Snøballjorden for 716 millioner år siden flercellet liv i jordas historie. Snøballjorden (av engelsk: Snowball Earth) er en vitenskapelig hypotese om at det meste av jorden har vært dekket av is.
Ny!!: Karbonat og Snøballjorden · Se mer »
Sulfittprosessen
Sulfittfabrikken på Köpmanholmen i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet. Sulfittprosessen er en prosess for fremstilling av papirmasse fra ved.
Ny!!: Karbonat og Sulfittprosessen · Se mer »
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Ny!!: Karbonat og Titania · Se mer »
Trigonalt plant molekylgeometri
I kjemi er trigonal planar en molekylær geometrimodell med ett atom i sentrum og tre atomer i hjørnene av en likesidet trekant, kalt perifere atomer, alt i ett plan.
Ny!!: Karbonat og Trigonalt plant molekylgeometri · Se mer »
Tufa
Tufasøyler i Monosjøen, California. Tufa er en type kalkstein dannet ved utfelling av karbonatmineraler fra vann under moderat temperatur.
Ny!!: Karbonat og Tufa · Se mer »
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Ny!!: Karbonat og Umbriel (måne) · Se mer »
Uorganisk forbindelse
Saltet kobolt(II)klorid er en uorganisk forbindelse Uorganiske forbindelser er kjemiske forbindelser som ikke er organiske, dvs.
Ny!!: Karbonat og Uorganisk forbindelse · Se mer »
Uorganisk kjemi
Silikon's anvendelse varierer fra brystimplantat til Silly Putty. *'''E:''' Grubbs' katalysator vant Nobelprisen i kjemi 2005 for Robert H. Grubbs. *'''F:''' Zeolitter er anvendelige som molekylfilter. *'''G:''' Kobber(II)acetat overrasket Teoretisk kjemi med sin diamagnetisme. Uorganisk kjemi er læren om all kjemi som ikke omhandler organiske molekyler.
Ny!!: Karbonat og Uorganisk kjemi · Se mer »
Varmepunkt
Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.
Ny!!: Karbonat og Varmepunkt · Se mer »
Vitenskapsåret 1756
Vitenskapsåret 1756 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1756.
Ny!!: Karbonat og Vitenskapsåret 1756 · Se mer »
