Raskere tilgang enn browser!
171 relasjoner: Abu’l Fida, Adana Şakirpaşa lufthavn, Ahab av Israel, Akamenidedynastiet, Alanya, Aleksander den store, Aleppo armensk-apostoliske bispedømme, Alexandria, Alp Arslan, Anatolia, Andikythira, Andromakhe, Andronikos I Komnenos, Antelias, Antigonos I Monofthalmos, Antiochia ad Taurum, Antiokia, Antiokos IX Kyzikenos, Antiokos VIII Grypos, Apollonios fra Tyana, Aratos, Arima (andre betydninger), Armenere, Armenia, Armensk, Asarhaddon, Aspar, Asurbanipal, Augustus, İskenderunbukta, Østromerriket, Baal, Balduin I av Jerusalem, Bohemond I av Antiokia, Bohemond III av Antiokia, Ceyhan (elv), De kilikiske portene, De syriske kriger, Demetrios I Poliorketes, Den amanske port, Den armensk-katolske kirke, Den armenske diasporaen, Den fransk-syriske krig, Den gresk-ortodokse patriark av Antiokia, Den katolske kirke i Libanon, Det armenske kongedømmet Kilikia, Det første triumvirat, Det nyassyriske rike, Det nybabylonske rike, Det osmanske dynastiet, ..., Det palestinske folk, Diadokene, Diadokenes krig, Dilos, Diogenes Laertios, Epiphaneia, Epiphaneia (Kilikia), Europa (mytologi), Første slavekrig, Filemon fra Sicilia, Filip II Filorhomaios, Florianus, Folkemordet på armenerne, Fraates III av Partia, Fyrstedømmet Antiokia, Galateia, Galatia, Gallienus, Grevskapet Edessa, Harun al-Rashid, Havfolkene, Hera, Hettittene, Hettittenes historie, Holocaust, Huset Hauteville, Ilkhanatet, Isaak Komnenos av Kypros, Isak II Angelos, Jarhibol, Johannes II Komnenos, Jovianus, Kaftor, Kantharos, Kartagos historie, Kimmeriere, Kizzuwatna, Kleopatra, Kleopatra Selene I, Konsilet i Nikea, Konstantin Kalamanos, Konstantius II, Korintkrigen, Korstog, Kosmas og Damian, Krateros, Krigsskip i hellenistisk tid, Kvirinius, Kyros den store, Kyros den yngre, Labarna I, Lamia (mytologi), Levanten, Liste over overflateformasjoner på Europa, Lucius Cornelius Sulla, Lykaonia, Mamertinerfengselet, Manuel I Komnenos, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Medere, Mellomarmensk, Mithras-kulten, Myrine, Nektanebos II, Neriglissar, Nikanor, Nikeforos II, Nurfjellene, Oldtidsrike, Pakores I av Partia, Pamfylia, Partia, Páfos, Perserkrigene, Pescennius Niger, Pisidia, Pompeius, Pontos (oldtidsrike), Ptolemaios av Kypros, Ptolemaios Filadelfos, Ptolemaios II Filadelfos, Publius Servilius Vatia Isauricus, Qaitbay, Raymond av Poitiers, Romersk provins, Sahag II av Kilikia, Salmanassar III, San Remo-konferansen, Sankerib, Sargon II, Selevkos I Nikator, Selevkos IV Filopator, Selevkos VI Epifanes, Sjørøveri, Slaget ved Edessa, Slaget ved Kypros, Slaget ved Marathon, Slaveri i antikkens Hellas, Stor-Khorasan, Syrisk-hettittiske stater, Tancred, fyrste av Galilea, Tarsus, Tatikios, Teofilos, Theodor av Tarsus, Tiglat-Pileser I, Tigranes II av Armenia, Trajan, Tyana, Tyfon (mytologi), Valerianus, Vestarmensk, Vologases I av Partia, Vologases V av Partia, Vonones I av Partia, 102 f.Kr., 30. egyptiske dynasti, 63 f.Kr., 802 Epyaxa, 92 f.Kr.. Utvid indeks (121 mer) »
Abu’l Fida
Abu'l Fida (eller Ismail Abu'l-Feda, arabisk: أبو الفداء|d.
Ny!!: Kilikia og Abu’l Fida · Se mer »
Adana Şakirpaşa lufthavn
Adana lufthavn eller Adana Şakirpaşa lufthavn (tyrkisk: Adana Havalimanı) er en internasjonal lufthavn som er lokalisert i Adana i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Adana Şakirpaşa lufthavn · Se mer »
Ahab av Israel
Ahab (hebraisk: – ʾAḥʾāḇ, «bror av faren»; i eldre oversettelser Akab; gresk:; latin: Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).
Ny!!: Kilikia og Ahab av Israel · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Akamenidedynastiet · Se mer »
Alanya
Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Alanya · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Kilikia og Aleksander den store · Se mer »
Aleppo armensk-apostoliske bispedømme
Aleppo bispedømme er et av tre bispedømmer som den armenske apostoliske kirke har i Syria.
Ny!!: Kilikia og Aleppo armensk-apostoliske bispedømme · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Kilikia og Alexandria · Se mer »
Alp Arslan
keiser Romanus IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Alp Arslan (født 1029, død 15. desember 1072) var den andre sultan i seldsjukk-dynastiet og barnebarn av Seldsjuk, dynastiets eponym.
Ny!!: Kilikia og Alp Arslan · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Kilikia og Anatolia · Se mer »
Andikythira
Andikythira, eller Antikythera (gresk: Αντικύθηρα), er en gresk øy på om lag 20 kvadratkilometer.
Ny!!: Kilikia og Andikythira · Se mer »
Andromakhe
Andromakhe sørger over HektorMaleri av Jacques-Louis David Andromakhe (gresk: Ἀνδρομάχη) var i gresk mytologi den hengivne og trofaste hustruen til den trojanske helten Hektor, og mor til Astyanax.
Ny!!: Kilikia og Andromakhe · Se mer »
Andronikos I Komnenos
Andronikos I Komnenos (gresk: Ἀνδρόνικος Αʹ Κομνηνός), født ca.
Ny!!: Kilikia og Andronikos I Komnenos · Se mer »
Antelias
Kart over Libanon med Antilyas Antelias eller Antilyas (arabisk: أنطلياس) er en by i Libanon, umiddelbart (5 km) nord for Beirut.
Ny!!: Kilikia og Antelias · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Kilikia og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antiochia ad Taurum
Antiochia ad Taurum (Αντιόχεια τουΤαύρου; «Antiokia i Taurus») var en hellenistisk oldtidsby i Taurusfjellene i Kilikia (senere provinsen Commagene) i Anatolia.
Ny!!: Kilikia og Antiochia ad Taurum · Se mer »
Antiokia
Antiokia var navnet på mange oldtidsbyer i Orienten.
Ny!!: Kilikia og Antiokia · Se mer »
Antiokos IX Kyzikenos
Antiokos IX Kyzikenos (død 96 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 114 til 96 f.Kr. Han var sønn av Antiokos VII Sidetes og Kleopatra Thea. Da hans far døde i Partia og hans onkel Demetrios II Nikator kom tilbake på tronen i 129 f.Kr. og tok sin hustru Kleopatra Thea tilbake (som hadde vært gift med hans far Antiokos VII mens onkelen satt i fangenskap i Partia), sendte hans mor ham til den greske byen Kyzikos i Bosporos (derav hans tilnavn Kyzikenos). I 115 f.Kr. fikk Antiokos IX seg en hær på Kypros da han giftet seg med Kleopatra IV av Egypt, som før hun ble skilt var noen måneder dronning av ptolemeiske Egypt sammen med sin ektemann og bror Ptolemaios IX Lathyros. Antiokos IX kom deretter tilbake til Syria for å kreve tronen fra sin halvbror og fetter Antiokos VIII Grypos, den lovmessige kongen. Han okkuperte den sørlige delen av Syria og i 113 f.Kr. erobret han hovedstaden Antiokia, men Grypos beholdt området Kilikia rett ved. I 112 f.Kr. beseiret Kyzikenos sine motstandere, men samtidig ble Kleopatra IV tatt til fange og drept. I løpet av sommeren det samme året tapte han Antiokia., Livius.org Begge to henvendte seg til Egypt for allierte: Grypos allierte seg med Ptolemaios X Aleksander mens Antiokos IX Kyzikenos ble støttet av Ptolemaios IX Lathyros. I 103 f.Kr. giftet Grypos seg med Kleopatra Selene I, datter av Ptolemaios VIII Euergetes og søster av Kleopatra IV, men sommeren 96 f.Kr. døde han av naturlige årsaker. Han hustru Kleopatra Selene vendte seg da til Antiokos IX Kyzikenos og giftet seg med ham. Kyzikenos var da ikke langt unna fra å forene hele Selevkideriket. Imidlertid dukker det opp en ny rival om tronen, Selevkos VI Epifanes, den eldste sønnen til Antiokos VIII Grypos, og han fortsatte styret til sin far. Brødrene Demetrios III Eukairos og Filip I Filadelfos, begge sønner av Antiokos VIII Grypos med dennes andre hustru Tryfaena. Med støtte fra Ptolemaios IX Lathyros erobret de Damaskus. I disse kampene ble Antiokos IX Kyzikenos nedkjempet og drept i 96 f.Kr. Han ble etterfulgt av sin sønn Antiokos X Eusebes i et svekket Selevkiderike.
Ny!!: Kilikia og Antiokos IX Kyzikenos · Se mer »
Antiokos VIII Grypos
Antiokos VIII Grypos (født ukjent - død 96 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 125 til 96 f.Kr. Han var sønn av Demetrios II Nikator og Kleopatra Thea. Hans tilnavn Grypos betydde «ørnenese», men han ble også kalt for Epifanes, Kallinikos og Filometor.
Ny!!: Kilikia og Antiokos VIII Grypos · Se mer »
Apollonios fra Tyana
Apollonios fra Tyana (gresk: Ἀπολλώνιος ὁ Τυανεύς) (født ca. år 15, død ca. år 100) var en gresk filosof og taler fra Tyana i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia.
Ny!!: Kilikia og Apollonios fra Tyana · Se mer »
Aratos
Aratos fra Soloi. Aratos var en gresk poet fra Soloi i Kilikia på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Aratos · Se mer »
Arima (andre betydninger)
Arima er en bykommune på Trinidad og Tobago, men ordet har flere betydninger.
Ny!!: Kilikia og Arima (andre betydninger) · Se mer »
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Ny!!: Kilikia og Armenere · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Kilikia og Armenia · Se mer »
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Ny!!: Kilikia og Armensk · Se mer »
Asarhaddon
Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Asarhaddon · Se mer »
Aspar
Flavius Ardabur Aspar (født ca. 400, død 471) var en østromersk patrisier og magister militum («general») av alansk-gotisk opphav.
Ny!!: Kilikia og Aspar · Se mer »
Asurbanipal
Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.
Ny!!: Kilikia og Asurbanipal · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Kilikia og Augustus · Se mer »
İskenderunbukta
İskenderunbukta (tyrkisk: İskenderun Körfezi) er en bukt i det østlige Middelhavet.
Ny!!: Kilikia og İskenderunbukta · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Kilikia og Østromerriket · Se mer »
Baal
Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».
Ny!!: Kilikia og Baal · Se mer »
Balduin I av Jerusalem
Balduin I av Jerusalem, tidligere Balduin I av Edessa, født Balduin av Boulogne (fransk: Baudouin de Boulogne; født 1058?, død 2. april 1118) var en av lederne i det første korstog som ble den første greve av Edessa og så den andre hersker og første titulerte konge av Jerusalem.
Ny!!: Kilikia og Balduin I av Jerusalem · Se mer »
Bohemond I av Antiokia
frankiske styrker forserer murene i beleiringen av Antiokia, i en gravering av Gustave Doré. Bohemond I (også stavet Bohemund eller Boamund; født ca. 1058, død 3. mars 1111), prins av Taranto og prins av Antiokia, var en av lederne i det første korstog siden han ledet hele korsfarerhæren frem til erobringen av Antiokia.
Ny!!: Kilikia og Bohemond I av Antiokia · Se mer »
Bohemond III av Antiokia
Bohemond III var fyrste av korsfarerstaten Antiokia fra 1163 til 1201.
Ny!!: Kilikia og Bohemond III av Antiokia · Se mer »
Ceyhan (elv)
Ceyhan er ei elv i den sørlige delen av Tyrkia, nær grensa mot Syria.
Ny!!: Kilikia og Ceyhan (elv) · Se mer »
De kilikiske portene
De kikiliske portene (tyrkisk Külek Boazi eller Gulek Bogazi) utgjør hovedpasset gjennom Taurus-fjellene i det sørøstre Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og De kilikiske portene · Se mer »
De syriske kriger
Greske kolonier De syriske kriger var en rekke av seks kriger som ble utkjempet mellom Selevkideriket og det ptolemeiske kongedømme i Egypt, begge etterfølgerstater til Aleksander den stores rike, i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Kilikia og De syriske kriger · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Kilikia og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Den amanske port
Den amanske port (latinsk Amani Portae) eller Bahçepasset (tyrkisk Bahçe Geçidi) er en fjellovergang i provinsen Osmaniye sør i det sentrale Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Den amanske port · Se mer »
Den armensk-katolske kirke
Hovedsetet, bygget i 1749, i den lille byen Bzoummar i Libanon, rundt 36 km nordøst for Beirut, mellom 920 og 950 moh Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի) er én av den katolske kirkens 23 særkirker.
Ny!!: Kilikia og Den armensk-katolske kirke · Se mer »
Den armenske diasporaen
Den armenske diasporaen er armenerne som bor utenfor Armenia og Republikken Nagorno-Karabakh.
Ny!!: Kilikia og Den armenske diasporaen · Se mer »
Den fransk-syriske krig
Den fransk-syriske krig (fransk: la Guerre franco-syrienne) ble utkjempet fra 1919 til 1921 mellom den tredje franske republikk og det arabiske kongedømmet Syria.
Ny!!: Kilikia og Den fransk-syriske krig · Se mer »
Den gresk-ortodokse patriark av Antiokia
Den gresk-ortodokse patriark av Antiokia og hele Østen er en ortodoks patriark og overhodet for den ortodokse kirke i Antiokia.
Ny!!: Kilikia og Den gresk-ortodokse patriark av Antiokia · Se mer »
Den katolske kirke i Libanon
Den katolske kirke i Libanon er hovedsakelig representert ved orientalske katolske kirker.
Ny!!: Kilikia og Den katolske kirke i Libanon · Se mer »
Det armenske kongedømmet Kilikia
Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Poghosyan, S.; Katvalyan, M.; Grigoryan, G. et al. Cilician Armenia (Կիլիկյան Հայաստան). Sovjetisk-armensk leksikon, vol v, Jerevan, Armensk SSR: Armenian Academy of Sciences, 1979, s. 406-428 Det lå ved Iskenderunbukta i Middelhavet i det som i dag er det sørlige Tyrkia. Kongedømmet forble uavhengig fra rundt 1078 til 1375. Kilikia ble grunnlagt av rubenide-dynastiet, en sidegren av det større bagratid-dynastiet som ved forskjellige tidspunkt satt på tronen i Armenia og Georgia. Hovedstaden var Sis. Kilikia var en sterk alliert av de europeiske korsfarerne og så på seg selv som kristendommens bastion i øst. Det fungerte også som samlingspunkt for armensk nasjonalisme og kultur, siden Armenia var under fremmed okkupasjon på denne tiden. Kong Levon av Armenia hjalp til med å bygge opp Kilikias økonomi og handel, etter hvert som handelen med europeiske handelsmenn vokste. Betydelige byer og festninger i kongedømmet inkluderte havnen Korikos, Lampron, Partzerpert, Vahka (dagens Feke), Hromkla, Tarsus, Anazarbe, Til Hamdoun, Mamistra (dagens Misis), Adana og havnen Aias som fungerte som en vestlig terminal mot øst. Pisanerne, genoveserne og venetianerne etablerte kolonier i Aias gjennom avtaler med det armenske Kilikia i det 13. århundret. Marco Polo dro for eksempel ut på sin reise til Kina fra Aias i 1271.
Ny!!: Kilikia og Det armenske kongedømmet Kilikia · Se mer »
Det første triumvirat
Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Det første triumvirat · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Det nyassyriske rike · Se mer »
Det nybabylonske rike
Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Det nybabylonske rike · Se mer »
Det osmanske dynastiet
Det osmanske dynastiets våpenskjold Det osmanske dynastiet regjerte Det osmanske riket fra 1281 til 1923.
Ny!!: Kilikia og Det osmanske dynastiet · Se mer »
Det palestinske folk
Det palestinske folk (arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinere (الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) viser til arabisktalende folk med opphav i Palestina.
Ny!!: Kilikia og Det palestinske folk · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Kilikia og Diadokene · Se mer »
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Ny!!: Kilikia og Diadokenes krig · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Kilikia og Dilos · Se mer »
Diogenes Laertios
Diogenes Laertios (gresk: Διογένης Λαέρτιος, latinisert Diogenes Laërtius) var en gresk filosofihistoriker, som levde rundt år 200 e.Kr.
Ny!!: Kilikia og Diogenes Laertios · Se mer »
Epiphaneia
Epiphaneia kan sikte til.
Ny!!: Kilikia og Epiphaneia · Se mer »
Epiphaneia (Kilikia)
Akvadukt i Epiphaneia Epiphaneia (gresk: Ἐπιφανεία), opprinnelig Oiniandos, var en antikkens by på Kilikias sletter sørøst i Lilleasia, i dag i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Epiphaneia (Kilikia) · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Kilikia og Europa (mytologi) · Se mer »
Første slavekrig
Den første slavekrigen (ca. 135 f.Kr.-132 f.Kr.) var en mislykket slavereisning mot romerne på Sicilia.
Ny!!: Kilikia og Første slavekrig · Se mer »
Filemon fra Sicilia
Filemon (gresk: Φιλήμων; født ca. 362, død ca. 262 f.Kr.) var en poet og dramatiker i tiden under den nye komedie i Athen.
Ny!!: Kilikia og Filemon fra Sicilia · Se mer »
Filip II Filorhomaios
Filip II Filorhomaios (født ukjent - død en gang etter 58 f.Kr.) («glad i romere») eller Barypos («tungfot») var sønnen til selevkidekongen Filip I Filadelfos.
Ny!!: Kilikia og Filip II Filorhomaios · Se mer »
Florianus
Florianus (latin: Marcus Annius Florianus Augustus; engelsk: FlorianJones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 367, fransk: Florien; ukjent fødsel, død september 276) var romersk keiser i noen måneder i 276.
Ny!!: Kilikia og Florianus · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Kilikia og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Fraates III av Partia
Fraates III (persisk: فرهاد سوم) var konge av Partia fra 70 til 57 f.Kr. Han etterfulgte sin aldrende far Sinatrukes som i henhold til Lukian styrtet den foregående kongen ved makt i ca.
Ny!!: Kilikia og Fraates III av Partia · Se mer »
Fyrstedømmet Antiokia
Kart fra 1135 Kart fra 1190 Fyrstedømmet Antiokia var den andre av korsfarerstatene, opprettet under det første korstoget.
Ny!!: Kilikia og Fyrstedømmet Antiokia · Se mer »
Galateia
Falconets skulptur fra 1763 (Walters Art Gallery, Baltimore) Pygmalion og Galatea, maleri av Ernest Normand, 1886 Galateia eller Galatea (gresk: Γαλάτεια; «den melkehvite») er et navn som har blitt brukt om en statue av elfenbein som forestiller Pygmalion fra Kypros.
Ny!!: Kilikia og Galateia · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Kilikia og Galatia · Se mer »
Gallienus
Gallienus (latin: Publius Licinius Egnatius Gallienus Augustus; født ca. 218, død 268) var romersk keiser sammen med sin far Valerianus (Valerian) fra 253 til 260, og alene fra 260 til 268.
Ny!!: Kilikia og Gallienus · Se mer »
Grevskapet Edessa
thumb Grevskapet Edessa var en av korsfarerstatene i det 12. århundre og lå rundt en byen Edessa.
Ny!!: Kilikia og Grevskapet Edessa · Se mer »
Harun al-Rashid
Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet.
Ny!!: Kilikia og Harun al-Rashid · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Kilikia og Havfolkene · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Kilikia og Hera · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Kilikia og Hettittene · Se mer »
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Ny!!: Kilikia og Hettittenes historie · Se mer »
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Ny!!: Kilikia og Holocaust · Se mer »
Huset Hauteville
Våpenskjoldet til slekten Hauteville. Hauteville (fransk: Maison de Hauteville, italiensk: Casa d'Altavilla) er en normannisk adelsslekt som hadde sitt opprinnelige område i Coutances på Cotentinhalvøya i Normandie.
Ny!!: Kilikia og Huset Hauteville · Se mer »
Ilkhanatet
Ilkhanatet eller Il-khanatet var en av de fire inndelingene innen mongolimperiet.
Ny!!: Kilikia og Ilkhanatet · Se mer »
Isaak Komnenos av Kypros
Våpenskjoldet til Isaak Komenos av Cyprus Kapp Andreas, hvor Isaak etter sigende ble tatt til fange av korsfarerne. Isaak Komnenos eller Comnenus (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; født ca. 1155, død 1195/1196 i Margat), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog.
Ny!!: Kilikia og Isaak Komnenos av Kypros · Se mer »
Isak II Angelos
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet.
Ny!!: Kilikia og Isak II Angelos · Se mer »
Jarhibol
Jarhibol (yrḥbwl - Yarḥibol) var opprinnelig verneguden for kilden Efca i Palmyra.
Ny!!: Kilikia og Jarhibol · Se mer »
Johannes II Komnenos
Johannes II Komnenos (gresk: Ἰωάννης Β’ Κομνηνός; født 3. september 1087 i Konstantinopel, død 8. april 1143 i Taurusfjellene) var østromersk (bysantinsk) keiser fra 1118 til 1143.
Ny!!: Kilikia og Johannes II Komnenos · Se mer »
Jovianus
Flavius Jovianus (latin: Flavius Iovianus Augustus; gresk: Ἰοβιανός; født 331, død 17. februar 364) var en romersk keiser fra 363 til 364.
Ny!!: Kilikia og Jovianus · Se mer »
Kaftor
Kaftor eller Caphtor var trolig et navn som ble brukt om Kreta.
Ny!!: Kilikia og Kaftor · Se mer »
Kantharos
Kantharos fra Boiotia, sengeometrisk tid, ca. 715–700 f.Kr. Rødfigurkantharos kantharos fra Puglia (Italia) med kvinnehode, 320–310 f.Kr. (Walters Art Museum) Kantharos (gresk κάνθαρος) er en form for gresk keramikk som ble benyttet som drikkekar.
Ny!!: Kilikia og Kantharos · Se mer »
Kartagos historie
Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken. Kartagos historie er historien til oldtidsbyen Kartago ved kysten av Nord-Afrika, i dagens Tunisia.
Ny!!: Kilikia og Kartagos historie · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Kilikia og Kimmeriere · Se mer »
Kizzuwatna
Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Kizzuwatna · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Kilikia og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Selene I
Kleopatra Selene I (gresk: Κλεοπάτρα Σελήνη; født ca. 135-130 f.Kr. - død 69 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og siden dronning av levningene av det hellenistiske Selevkideriket ved å være å være gift med en rekke forskjellige konger. Hun var datter av Ptolemaios VIII Fyskon og hans niese Kleopatra III av Egypt.
Ny!!: Kilikia og Kleopatra Selene I · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Kilikia og Konsilet i Nikea · Se mer »
Konstantin Kalamanos
Konstantin Kalamanos eller Koloman (født 1137/1145, død etter 1173) var en østromersk guvernør i Kilikia.
Ny!!: Kilikia og Konstantin Kalamanos · Se mer »
Konstantius II
Konstantius II (født 7. august 317 i Syrmium i Illyricum, død 3. november 361 ved Mopsucrenae i Kilikia) var romersk keiser fra 337 til 361.
Ny!!: Kilikia og Konstantius II · Se mer »
Korintkrigen
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.
Ny!!: Kilikia og Korintkrigen · Se mer »
Korstog
Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.
Ny!!: Kilikia og Korstog · Se mer »
Kosmas og Damian
Tvillingene Kosmas og Damian er først og fremst helgener for leger og apotekere.
Ny!!: Kilikia og Kosmas og Damian · Se mer »
Krateros
Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).
Ny!!: Kilikia og Krateros · Se mer »
Krigsskip i hellenistisk tid
Den berømte statuen Nike fra Samothrake på et podium som representerte forstavnen av et skip, formodentlig en ''trihemiolia''. Fra det fjerde århundret f.Kr ved innledningen på den hellenistisk tid (323 f.Kr - 31 f.Kr) dukket nye typer åredrevne krigsskip opp i det østlige Middelhavet som fortrengte den lette triremen i de dominerende marinene.
Ny!!: Kilikia og Krigsskip i hellenistisk tid · Se mer »
Kvirinius
Josef i en bysantinsk fremstilling i Kariye Camii, fra 1300-tallet. Publius Sulpicius Quirinius (født ca. 51 f.Kr., død 21 e. Kr.) var en romersk aristokrat.
Ny!!: Kilikia og Kvirinius · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Kilikia og Kyros den store · Se mer »
Kyros den yngre
Reiseruten til Kyros den yngre, Xenofon og de titusen greske leiesoldatene. Kyros (Kuruš) den yngre, sønn av Dareios II av Persia (Dārayavahuš) og Parysatis, var en persisk fyrste og general.
Ny!!: Kilikia og Kyros den yngre · Se mer »
Labarna I
Labarna I var en hettittisk konge som regjerte i første halvdel av det 17.
Ny!!: Kilikia og Labarna I · Se mer »
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Ny!!: Kilikia og Lamia (mytologi) · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Kilikia og Levanten · Se mer »
Liste over overflateformasjoner på Europa
Liste over overflateformasjoner på Europa er en liste over geologiske formasjoner på Jupiters største måne, Europa.
Ny!!: Kilikia og Liste over overflateformasjoner på Europa · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Kilikia og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lykaonia
Lykaonia (gresk: Λυκαονία) var et stort område i det indre av Lilleasia som befant seg nord for Taurusfjellene.
Ny!!: Kilikia og Lykaonia · Se mer »
Mamertinerfengselet
På toppen av Mamertinerfengselet er det bygd en kirke, San Giuseppe dei Falegnami «Kirken til de hellige apostler», (Mamertinum) Alter til minne om Peter og Paulus fangenskap i Mamertinerfengselet Mamertinerfengselet (italiensk: Carcere Mamertino), i antikken kjent som Tullianum, var et fengsel (carcer) i Forum Romanum i det gamle Roma.
Ny!!: Kilikia og Mamertinerfengselet · Se mer »
Manuel I Komnenos
Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.
Ny!!: Kilikia og Manuel I Komnenos · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Kilikia og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Kilikia og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Kilikia og Medere · Se mer »
Mellomarmensk
Mellomarmensk eller kilikisk armensk var et armensk språk som ble brukt i den andre perioden innen armensk litteraturhistorie.
Ny!!: Kilikia og Mellomarmensk · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Kilikia og Mithras-kulten · Se mer »
Myrine
En amasone avbildet på gresk keramikk som rødfigur på sort bunn, ca. 510–500 f.Kr. Myrine eller Myrina (også Myrene) var i gresk mytologi navnet på først og fremst en mytisk amasonedronning, men også på minst to andre figurer.
Ny!!: Kilikia og Myrine · Se mer »
Nektanebos II
Nektanebos II (også kjent som Nakhthoreb; egyptisk: Nḫt-Ḥr-(n)-Ḥbyt, Nakhthorhebe, «Sterk er Horus av Hebit») var den tredje og siste farao av det 30. dynasti i oldtidens Egypt, han var også den siste innfødte farao av Egypt.
Ny!!: Kilikia og Nektanebos II · Se mer »
Neriglissar
Neriglissar eller Nergal-sharezer (akkadisk: Nergal-šar-uṣur, «Ågud Negal, bevar/forsvar kongen») var konge av Babylon fra 560 til 556 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Neriglissar · Se mer »
Nikanor
Nikanor diakonen, av Fjodor Zubov 1685, Smolensk-katedralen, Novodevitsjij-konventet. Nikanor (født ca. år 1; død muligens i år 76 på Kypros) var ved siden av Stefanus, Filippus, Prochorus, Timon, Parmenas og Nikolaus en av hellenistene i urmenigheten i Jerusalem som var utvalgt av apostlene til et syvmannsråd i ledelsen av menigheten, og som er gått inn i historien som de syv diakoner.
Ny!!: Kilikia og Nikanor · Se mer »
Nikeforos II
Nikeforos II Fokas (gresk: Νικηφόρος Β Φωκᾶς), født 912 eller 913, død 11.
Ny!!: Kilikia og Nikeforos II · Se mer »
Nurfjellene
Nurfjellene er en fjellkjede i Hatayprovinsen lengst sør i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Nurfjellene · Se mer »
Oldtidsrike
Oldtidsrike er et begrep som brukes om statsdannelser i tiden fra ca.
Ny!!: Kilikia og Oldtidsrike · Se mer »
Pakores I av Partia
Pakores (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; født ca. 63 f.Kr., død 38 f.Kr.) var prins av Partia og muligens medkonge sammen med sin far Orodes II for i det minste en del av hans fars styre.
Ny!!: Kilikia og Pakores I av Partia · Se mer »
Pamfylia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Pamfylia Pamfylia var i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya.
Ny!!: Kilikia og Pamfylia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Kilikia og Partia · Se mer »
Páfos
Páfos (gresk: Πάφος, Páfos; tyrkisk: Baf) er en kystby og kommune på sydvestsiden av Kypros.
Ny!!: Kilikia og Páfos · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Perserkrigene · Se mer »
Pescennius Niger
Gaius Pescennius Niger (født ca. 135, død 194) var en general som fra 193 til 194 forsøkte å bli keiser i Romerriket.
Ny!!: Kilikia og Pescennius Niger · Se mer »
Pisidia
Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.
Ny!!: Kilikia og Pisidia · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Kilikia og Pompeius · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Ptolemaios av Kypros
Ptolemaios av Kypros (gresk: Πτολεμαῖος; født 116 f.Kr., eller muligens ca. 96 f.Kr., Ptolemaic Dynasty – død 58 f.Kr.) var konge av Kypros fra ca 80 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Ptolemaios av Kypros · Se mer »
Ptolemaios Filadelfos
Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.
Ny!!: Kilikia og Ptolemaios Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Kilikia og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Publius Servilius Vatia Isauricus
Publius Servilius Vatia Isauricus (født 122 f.Kr, død 44 f.Kr.) var en romersk politiker og general, som var romersk konsul i 79 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Publius Servilius Vatia Isauricus · Se mer »
Qaitbay
Qaitbays gravmoské, på en egyptisk pengeseddel. Al-Malik al-Ashraf Saif ad-din Abu l-nasr kait-bay (eller Qaitbay) Az-Zahiri (arabisk: الملك الأشرف سيف الدين أبو النصر قايت باي الظاهري; født i 1416 i Tsjerkessia; død 7. august 1496) var mamelukkisk sultan over Egypt og Syria.
Ny!!: Kilikia og Qaitbay · Se mer »
Raymond av Poitiers
Raymond av Poitiers (født ca. 1115, falt 29. juni 1149 ved Inab i Syria) var prins av fyrstedømmet Antiokia.
Ny!!: Kilikia og Raymond av Poitiers · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Kilikia og Romersk provins · Se mer »
Sahag II av Kilikia
Sahag II Khabajan (østarmensk Sahak Khapajan, borgerlig navn Gabriel Khabajan; født 25. mars 1849 i Harput, dagens Tyrkia; død 1939 i Antelias, dagens Libanon) var fra 1902 til 1939 den armensk-apostoliske katolikos av Kilikia.
Ny!!: Kilikia og Sahag II av Kilikia · Se mer »
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Salmanassar III · Se mer »
San Remo-konferansen
San Remo-konferansen var et møte avholdt i San Remo i Italia 19.-26.
Ny!!: Kilikia og San Remo-konferansen · Se mer »
Sankerib
Sankerib, eller Sanherib, (akkadisk: Sîn-ahhī-erība, «Sîn har erstattet (tapte) brødre for meg») var sønn av kong Sargon II av Assyria som han etterfulgte på den assyriske tronen (705 – 681 f.Kr.). Sankerib er hans bibelske navn.
Ny!!: Kilikia og Sankerib · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Kilikia og Sargon II · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Kilikia og Selevkos I Nikator · Se mer »
Selevkos IV Filopator
Selevkos IV Filopator (gresk: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ; født ukjent – død 175 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 187–175 f.Kr. Han var andre sønn og etterfølger av Antiokos III den store og Laodike III.
Ny!!: Kilikia og Selevkos IV Filopator · Se mer »
Selevkos VI Epifanes
Selevkos VI Epifanes (født ca. 120 f.Kr. - død 95 f.Kr.) var kortvarig en konge av deler av hellenistiske Selevkideriket fra 96 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Selevkos VI Epifanes · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Kilikia og Sjørøveri · Se mer »
Slaget ved Edessa
Slaget i Edessa ble utkjempet mellom hærene til Romerriket under ledelse av keiser Valerianus og det persiske Sasanideriket ledet av kong Sjafur i 260.
Ny!!: Kilikia og Slaget ved Edessa · Se mer »
Slaget ved Kypros
Slaget ved Kypros fant sted rundt 450 f.Kr. nær Salamis i Kypros.
Ny!!: Kilikia og Slaget ved Kypros · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Kilikia og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaveri i antikkens Hellas
Jordbruk var en vanlig virksomhet for slaver, vase fra British Museum Slaveri var en essensiell del av det antikke, greske samfunnet.
Ny!!: Kilikia og Slaveri i antikkens Hellas · Se mer »
Stor-Khorasan
Khorasan, Transoxania og Khoresmia Khorasan (persisk: خراسان, også transkribert Chorassan, Khorassan eller Chorasan), historisk mange ganger sammenfattet med de nordligere regioner som Khorāsān og Mā warā’ an-nahr (arabisk: خراسان وما وراء النهر, Ḫurāsān wa-Mā warāʾ an-nahr), er en historisk region i Sentral-Asia som dekker områder som nå er i de moderne stater Afghanistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.
Ny!!: Kilikia og Stor-Khorasan · Se mer »
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.
Ny!!: Kilikia og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »
Tancred, fyrste av Galilea
Tancred av Brindisi (også kjent som Tancrède de Hauteville) (født 1072, død 5. desember eller 12. desember 1112) var en normannisk leder av det første korstog, og av Huset Hauteville.
Ny!!: Kilikia og Tancred, fyrste av Galilea · Se mer »
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Ny!!: Kilikia og Tarsus · Se mer »
Tatikios
Tatikios eller Taticius (død etter 1099) var en bysantinsk general under styret til Alexios I Komnenos.
Ny!!: Kilikia og Tatikios · Se mer »
Teofilos
Teofilos (gresk: Θεόφιλος; født ca. 800–805, død 20. januar 842) var østromersk keiser fra 829 og fram til sin død i 842.
Ny!!: Kilikia og Teofilos · Se mer »
Theodor av Tarsus
Theodor av Tarsus (sannsynligvis født 602 i Tarsus i Kilikia i Østromerriket, død 19. september 690 i Canterbury,. var erkebiskop av Canterbury fra 668 til 690. Han reformerte den engelske kirke og grunnla en skole i Canterbury.
Ny!!: Kilikia og Theodor av Tarsus · Se mer »
Tiglat-Pileser I
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».
Ny!!: Kilikia og Tiglat-Pileser I · Se mer »
Tigranes II av Armenia
Tigranes II (hersket 95–56 f.Kr.), også kalt Tigranes den store, var konge av Oldtidens kongedømme Armenia.
Ny!!: Kilikia og Tigranes II av Armenia · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Kilikia og Trajan · Se mer »
Tyana
Fjellrelieff i Ivriz av Teshub venstre) og Warpalawas, slutten av 700-tallet f.Kr. Romerske akvedukt i Tyana Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen.
Ny!!: Kilikia og Tyana · Se mer »
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Kilikia og Tyfon (mytologi) · Se mer »
Valerianus
Valerianus (latin: Publius Licinius Valerianus Augustus; engelsk og tysk: Valerian, fransk: Valérien; født 193/195/200, død 260 eller 264), også kjent som Valerianus den eldre, var romersk keiser fra 253 til 260.
Ny!!: Kilikia og Valerianus · Se mer »
Vestarmensk
Vestarmensk (klassisk rettskrivning: արեւմտահայերէն, arevmdahajeren) er en av to standardiserte former for moderne armensk; den andre er østarmensk.
Ny!!: Kilikia og Vestarmensk · Se mer »
Vologases I av Partia
Vologases I (persisk: ولاش يکم; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 51 og til sin død i 78.
Ny!!: Kilikia og Vologases I av Partia · Se mer »
Vologases V av Partia
Vologases V (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολογασησ) var konge av Armenia, innsatt av sin far Vologases IV som en klientkonge, fra 180 og fram til 191.
Ny!!: Kilikia og Vologases V av Partia · Se mer »
Vonones I av Partia
Vonones I (persisk: ونون یکم; gresk: Ονωνησ) var konge av Partia fra 8 til 12 e.Kr. Han var den eldste gjenværende sønn av Fraates IV.
Ny!!: Kilikia og Vonones I av Partia · Se mer »
102 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 102 f.Kr. · Se mer »
30. egyptiske dynasti
30.
Ny!!: Kilikia og 30. egyptiske dynasti · Se mer »
63 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 63 f.Kr. · Se mer »
802 Epyaxa
802 Epyaxa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora.
Ny!!: Kilikia og 802 Epyaxa · Se mer »
92 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 92 f.Kr. · Se mer »
