Innholdsfortegnelse
33 relasjoner: Base, Bufferløsning, Chapman-Enskog-teorien, Europa (måne), Friedel-Craftsreaksjon, Glykolyse, Henry Louis Le Chatelier, Karbondioksid, Karbonsyre, Kjemisk kinetikk, Kjemisk potensial, Kjemisk reaksjon, Kjemiske lover, Konsentrasjonscelle, Løselighet, Le Chateliers prinsipp, Ligning (kjemi), Likevekt, Likevektskonstant, Liste over nobelprisvinnere i kjemi, Massevirkningsloven, Molar masse, Molekyl, Produkt (kjemi), Reaksjonskvotient, Steady state (farmakologi), Steady state-approksimasjon (kjemi), Syre, Tautomer, Termodynamisk aktivitet, Termodynamisk likevekt, Termokjemi, Wilhelm Ostwald.
Base
En base er et kjemisk stoff som er i stand til å motta ett eller flere H+-ioner.
Bufferløsning
En bufferløsning er en vannløsning som består av en svak syre og dens korresponderende base eller en svak base og dens korresponderende syre i et (som oftest) relativt likt stoffmengdeforhold.
Se Kjemisk likevekt og Bufferløsning
Chapman-Enskog-teorien
Chapman-Enskog-teorien presenterer nøyaktige formler for en flerkomponent gassblanding under termisk og kjemisk likevekt.
Se Kjemisk likevekt og Chapman-Enskog-teorien
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Se Kjemisk likevekt og Europa (måne)
Friedel-Craftsreaksjon
Friedel-Crafts reaksjon en type av organisk reaksjon som ble utviklet av Charles Friedel og James Crafts i 1877.
Se Kjemisk likevekt og Friedel-Craftsreaksjon
Glykolyse
Glykolysen (fra gresk glykys – «søt», og lysis – «løse opp») er den katabolske stoffskifteveien hvor glukose, som er et monosakkarid med seks karbon-atomer, spaltes og nedbrytes til to pyruvatmolekyler, som er trekarbonforbindelser.
Se Kjemisk likevekt og Glykolyse
Henry Louis Le Chatelier
Henry Louis Le Chatelier (født 8. oktober 1850 i Paris, død 17. september 1936 i Miribel-les-Echelles) var en betydningsfull fransk kjemiker på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundrer.
Se Kjemisk likevekt og Henry Louis Le Chatelier
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Se Kjemisk likevekt og Karbondioksid
Karbonsyre
Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3.
Se Kjemisk likevekt og Karbonsyre
Kjemisk kinetikk
Kjemisk kinetikk, også kjent som reaksjonskinetikk, er grenen av fysikalsk kjemi som er opptatt av å forstå hastighetene på kjemiske reaksjoner.
Se Kjemisk likevekt og Kjemisk kinetikk
Kjemisk potensial
Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.
Se Kjemisk likevekt og Kjemisk potensial
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Kjemisk likevekt og Kjemisk reaksjon
Kjemiske lover
Kjemiske lover er de av naturlovene som er relevant innen kjemi.
Se Kjemisk likevekt og Kjemiske lover
Konsentrasjonscelle
I batteriteknologi er en konsentrasjonscelle en begrenset form av en galvanisk celle som har to ekvivalente halvceller med samme sammensetning, som bare avviker i konsentrasjoner.
Se Kjemisk likevekt og Konsentrasjonscelle
Løselighet
Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold.
Se Kjemisk likevekt og Løselighet
Le Chateliers prinsipp
Henry Louis Le Chatelier, mannen som stod bak formuleringen av det kjemiske prinsippet. Le Chateliers prinsipp, også kalt Le Chatelier-Braun-prinsippet, er en setning innenfor kjemi, som sier at Et ytre inngrep i et system i likevekt fremkaller en forskyvning, som forminsker virkningen av inngrepet.
Se Kjemisk likevekt og Le Chateliers prinsipp
Ligning (kjemi)
En kjemisk ligning eller reaksjonsligning er en skriftlig beskrivelse av en kjemisk reaksjon.
Se Kjemisk likevekt og Ligning (kjemi)
Likevekt
Likevekt kan referere til.
Se Kjemisk likevekt og Likevekt
Likevektskonstant
For en generell kjemisk likevekt kan likevektskonstanten K uttrykkes ved, der er aktiviteten til kjemiske spesier A, B, etc.
Se Kjemisk likevekt og Likevektskonstant
Liste over nobelprisvinnere i kjemi
Nobelprisen i kjemi ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895. Liste over nobelprisvinnere i kjemi er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901.
Se Kjemisk likevekt og Liste over nobelprisvinnere i kjemi
Massevirkningsloven
Massevirkningsloven eller Guldberg-Waages lov er en lov som for en reversibel kjemisk reaksjon gir sammenhengen mellom reaktantenes aktiviteter ved kjemisk likevekt.
Se Kjemisk likevekt og Massevirkningsloven
Molar masse
Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.
Se Kjemisk likevekt og Molar masse
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Se Kjemisk likevekt og Molekyl
Produkt (kjemi)
Produkt(er) dannes i kjemiske reaksjoner når reaktanter blir forbrukt.
Se Kjemisk likevekt og Produkt (kjemi)
Reaksjonskvotient
I kjemisk termodynamikk er reaksjonskvotienten (Qr eller bare Q) en mengde som gir en måling av de relative mengdene av produkter og reaktanter som er tilstede i en reaksjonsblanding for en reaksjon med veldefinert total støkiometri, på et bestemt tidspunkt.
Se Kjemisk likevekt og Reaksjonskvotient
Steady state (farmakologi)
Steady state innen farmakologi (farmakokinetikk) er en tilstand (dynamisk likevekt) hvor konsentrasjonen av en kroppsfremmed forbindelse (for eksempel et legemiddel) ikke endrer seg, og hvor det er konstant tilførsel av forbindelsen.
Se Kjemisk likevekt og Steady state (farmakologi)
Steady state-approksimasjon (kjemi)
I kjemi er Steady state en situasjon der alle termodynamiske variabler konstant på tross av pågående prosesser som forsøker å endre dem.
Se Kjemisk likevekt og Steady state-approksimasjon (kjemi)
Syre
En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionaktivitet når det blir løst opp.
Tautomer
Tautomere par En tautomer er en egen type isomer av en organisk forbindelse som har den egenskap at den raskt kan endre sin isomeriske form ved en kjemisk reaksjon som kalles tautomerisering.
Se Kjemisk likevekt og Tautomer
Termodynamisk aktivitet
I kjemisk termodynamikk er aktivitet (symbol a) et mål på "effektiv konsentrasjon" av et specie i en blanding, i den forstand at speciets kjemiske potensial avhenger av aktiviteten til en reell løsning på samme måte som den ville avhenge på konsentrasjon for en ideell løsning.
Se Kjemisk likevekt og Termodynamisk aktivitet
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Se Kjemisk likevekt og Termodynamisk likevekt
Termokjemi
Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk.
Se Kjemisk likevekt og Termokjemi
Wilhelm Ostwald
Wilhelm Ostwald (latvisk: Vilhelms Ostvalds, født i Riga, død 4. april 1932 i Leipzig) var en tysk baltisk kjemiker og samfunnsdebattant.
Se Kjemisk likevekt og Wilhelm Ostwald