Innholdsfortegnelse
31 relasjoner: Aktivitetskoeffisient, Butler–Volmer ligningen, Cottrell-ligningen, Delta-binding, Deprotonering, Direkte analyse i sanntid, Ekvivalent konsentrasjon, Elektrokjemi, Elektronsprayionisering, Elementær reaksjon, Feltdesorpsjon, Induktivt koblet plasmamassespektrometri, Infrarød multifoton dissosiasjon, Kapillærelektroforese–massespektrometri, Kjemisk ionisering, Kjemisk kinetikk, Konjugat (syre-base teori), Krom(II)acetat, Massespektrometri, Molar (enhet), Molekylaritet, Protisk ionisk væske, Reaksjonskvotient, Reaksjonsmekanisme, Roterende skiveelektrode, Sekundær elektrosprayionisering, SN1-reaksjon, Superbase, Termisk ionisering, Termodynamisk aktivitet, Voltammetri.
Aktivitetskoeffisient
En aktivitetskoeffisient er en faktor som brukes i termodynamikk for å redegjøre for avvik fra den ideelle oppførselen i en blanding av kjemiske stoffer.
Se Kjemiske specier og Aktivitetskoeffisient
Butler–Volmer ligningen
I elektrokjemi beskriver Butler–Volmer ligningen (oppkalt etter John Alfred Valentine Butler og Max Volmer) en av de mest fundamentale forholdene i elektrokjemisk kinetikk.
Se Kjemiske specier og Butler–Volmer ligningen
Cottrell-ligningen
Oppgitte parametre som illustrerer Cotrell-ligningen. I elektrokjemi beskriver Cottrell-ligningen endringen i elektrisk strøm med hensyn til tid i et kontrollert potensielt eksperiment, for eksempel kronoamperometri.
Se Kjemiske specier og Cottrell-ligningen
Delta-binding
Dannelse av en δ-binding ved overlapping av to d-orbitaler I kjemi er delta-bindingen (δ-bindingen) en kovalente binding, der fire lober av en involvert atomorbital overlapper fire lober av den andre involverte atomorbitalen.
Se Kjemiske specier og Delta-binding
Deprotonering
Deprotonering av eddiksyre Deprotonering (eller dehydronering) er fjerning (overføring) av en proton (eller hydron eller hydrogenkation), (H+) fra en Brønsted-Lowry-syre i en syre-basereaksjon.
Se Kjemiske specier og Deprotonering
Direkte analyse i sanntid
I massespektrometri er direkte analyse i sanntid (ofte forkortet DART fra engelsk direct analysis in real time) en ionkilde som produserer elektronisk eller vibronisk eksitert tilstandsart fra gasser som helium, argon eller nitrogen som ioniserer atmosfæriske molekyler eller dopemolekyler.
Se Kjemiske specier og Direkte analyse i sanntid
Ekvivalent konsentrasjon
Normalitet (eller ekvivalent konsentrasjon av en løsning) er et mål på konsentrasjon lik gramekvivalenten per liter løsning.
Se Kjemiske specier og Ekvivalent konsentrasjon
Elektrokjemi
John Daniell og Michael Faraday, begge regnes i dag som elektrokjemiens grunnleggere. Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt.
Se Kjemiske specier og Elektrokjemi
Elektronsprayionisering
Elektrospray (nanoSpray) ioniseringskilde Elektronsprayionisering (ofte forkortet ESI fra engelsk Electrospray ionization) er en teknikk brukt i massespektrometri for å produsere ioner ved å bruke en elektronspray hvor en høy spenning er gitt til en væske for å danne en aerosol.
Se Kjemiske specier og Elektronsprayionisering
Elementær reaksjon
En elementær reaksjon er en kjemisk reaksjon der en eller flere kjemiske specier reagerer direkte for å danne produkter i et enkelt reaksjonstrinn og med en enkelt overgangstilstand.
Se Kjemiske specier og Elementær reaksjon
Feltdesorpsjon
Skjematisk diagram av feltdesorpsjon ionisering med emitter til venstre og massespektrometer til høyre Feltdesorpsjon (FD) er en metode for ionedannelse brukt i massespektrometri (MS) der et høypotensialt elektrisk felt påføres en emitter med en skarp overflate, for eksempel et barberblad, eller mer vanlig, et filament fra hvilket bittesmå "hår" har dannet seg.
Se Kjemiske specier og Feltdesorpsjon
Induktivt koblet plasmamassespektrometri
Induktivt koblet plasmamassespektrometri (ICP-MS) er en type massespektrometri som bruker et induktivt koblet plasma for å ionisere prøven.
Se Kjemiske specier og Induktivt koblet plasmamassespektrometri
Infrarød multifoton dissosiasjon
Infrarød multifoton dissosiasjon (ofte forkortet IRMPD fra engelsk Infrared multiple photon dissociation) er en teknikk som brukes i massespektrometri for å fragmentere molekyler i gassfasen, vanligvis for strukturell analyse av det opprinnelige (foreldre) molekylet.
Se Kjemiske specier og Infrarød multifoton dissosiasjon
Kapillærelektroforese–massespektrometri
Diagram over kapillærelektroforese–massespektrometri Kapillærelektroforese–massespektrometri (forkortet til CE-MS fra engelsk capillary electrophoresis–mass spectrometry) er en analytisk kjemiteknikk dannet av kombinasjonen av væskeseparasjonsprosessen av kapillærelektroforese med massespektrometri.
Se Kjemiske specier og Kapillærelektroforese–massespektrometri
Kjemisk ionisering
Kjemisk ionisering (forkortet CI fra engelsk Chemical ionization) er en myk ioniseringsteknikk som brukes i massespektrometri.
Se Kjemiske specier og Kjemisk ionisering
Kjemisk kinetikk
Kjemisk kinetikk, også kjent som reaksjonskinetikk, er grenen av fysikalsk kjemi som er opptatt av å forstå hastighetene på kjemiske reaksjoner.
Se Kjemiske specier og Kjemisk kinetikk
Konjugat (syre-base teori)
En konjugert syre, innenfor Brønsted-Lowrys syre-baseteorien, er en kjemisk forbindelse som dannes når en syre donerer et proton (H+) til en base, med andre ord, det er en base med et hydrogenion tilsatt, som i den omvendte reaksjonen, mister den et hydrogenion.
Se Kjemiske specier og Konjugat (syre-base teori)
Krom(II)acetat
Krom(II)acetathydrat, også kjent som kromacetat, er koordinasjonsforbindelsen med formelen Cr2(CH3CO2)4(H2O)2.
Se Kjemiske specier og Krom(II)acetat
Massespektrometri
SIMS massespektrometer, modell IMS 3f. Orbitrap massespektrometer. Massespektrometri (MS) er en analytisk teknikk som brukes til å måle forholdet mellom masse og ladning av ioner.
Se Kjemiske specier og Massespektrometri
Molar (enhet)
Molar konsentrasjon (også kalt molaritet, mengdekonsentrasjon eller stoffkonsentrasjon) er et mål på konsentrasjonen av et kjemisk specie, spesielt av et oppløst stoff i en løsning, i form av mengde stoff per volumenhet løsning.
Se Kjemiske specier og Molar (enhet)
Molekylaritet
Molekylaritet i kjemi er antall molekyler som kommer sammen for å reagere i en elementær (ett-trinns) reaksjon og er lik summen av støkiometriske koeffisienter av reaktanter i den elementære reaksjonen med effektiv kollisjon og riktig orientering.
Se Kjemiske specier og Molekylaritet
Protisk ionisk væske
En protisk ionisk væske er en ionisk væske som dannes via protonoverføring fra en Brønsted-syre til en Brønsted-base.
Se Kjemiske specier og Protisk ionisk væske
Reaksjonskvotient
I kjemisk termodynamikk er reaksjonskvotienten (Qr eller bare Q) en mengde som gir en måling av de relative mengdene av produkter og reaktanter som er tilstede i en reaksjonsblanding for en reaksjon med veldefinert total støkiometri, på et bestemt tidspunkt.
Se Kjemiske specier og Reaksjonskvotient
Reaksjonsmekanisme
I kjemi er en reaksjonsmekanisme trinnvis sekvens av elementære reaksjoner der generelt en kjemisk endring skjer.
Se Kjemiske specier og Reaksjonsmekanisme
Roterende skiveelektrode
En roterende skiveelektrode (forkortet RDE fra engelsk rotating disk electrode) er en hydrodynamisk arbeidselektrode som brukes i et treelektrodesystem.
Se Kjemiske specier og Roterende skiveelektrode
Sekundær elektrosprayionisering
SESI-MS SUPER SESI kombinert med Thermo Fisher Scientific-Orbitrap Sekundær elektrosprayionisering (SESI) er en omgivende ioniseringsteknikk for analyse av sporkonsentrasjoner av damp, der en nano-elektrospray produserer ladningsmidler som kolliderer med analytmolekylene direkte i gassfase.
Se Kjemiske specier og Sekundær elektrosprayionisering
SN1-reaksjon
En SN1-reaksjon (unimolekylær reaksjon) er en substitusjons reaksjon i organisk kjemi.
Se Kjemiske specier og SN1-reaksjon
Superbase
En superbase er en forbindelse som har en spesielt høy affinitet for protoner.
Se Kjemiske specier og Superbase
Termisk ionisering
Termisk ionisering, også kjent som overflateionisering eller kontaktionisering, er en fysisk prosess der atomene desorberes fra en varm overflate, og ioniseres i prosessen.
Se Kjemiske specier og Termisk ionisering
Termodynamisk aktivitet
I kjemisk termodynamikk er aktivitet (symbol a) et mål på "effektiv konsentrasjon" av et specie i en blanding, i den forstand at speciets kjemiske potensial avhenger av aktiviteten til en reell løsning på samme måte som den ville avhenge på konsentrasjon for en ideell løsning.
Se Kjemiske specier og Termodynamisk aktivitet
Voltammetri
Lineær potensiell feiing Voltammetri er en kategori av elektroanalytiske metoder som brukes i analytisk kjemi og ulike industrielle prosesser.
Se Kjemiske specier og Voltammetri