Innholdsfortegnelse
23 relasjoner: Androgyni, Apollon, Claudius, Deus vult, Filosofisk doktorgrad, Gammelengelsk, Gammellatin, Idus martiae, Isidor av Sevilla, Julia (gens), Julia Cæsaris, Julia Drusilla (Caligulas datter), Julian den frafalne, Lactantius, Latin, Marcus Tullius Cicero, O tempora! O mores!, Philosophiae doctor (Norge), Senlatin, Tsar, Valerius Flaccus, Vatikanhøyden, Vulgærlatin.
Androgyni
Eurovision-vinner Conchita Wurst med skjegg og kjole i mai 2013. Androgyni beskriver en person som kombinerer maskuline og feminine trekk.
Se Klassisk latin og Androgyni
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Deus vult
«Deus lo vult» er mottoet til Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem. Deus vult («Gud vil det» på klassisk latin) var korsfarernes og folkets kamprop etter pave Urban IIs kunngjøring av det første korstoget ved konsilet i Clermont i 1095, da Det bysantinske rike etterspurte hjelp til å forsvare seg og kristendommen fra seldsjukkenes (muslimenes) invasjon av Lilleasia.
Se Klassisk latin og Deus vult
Filosofisk doktorgrad
De syv frie kunstene, de tradisjonelle fagene ved det filosofiske fakultet Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland.
Se Klassisk latin og Filosofisk doktorgrad
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Se Klassisk latin og Gammelengelsk
Gammellatin
Forum-inskripsjonen er en av de eldste kjente latinske inskripsjoner. (Fra et gnidebilde av Domenico Comparetti.) Gammellatin (også kalt for tidlig latin eller arkaisk latin) er navnet på perioden i latinsk språkhistorie som kommer før klassisk latin, det er all latin før 75 f.Kr.
Se Klassisk latin og Gammellatin
Idus martiae
''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.
Se Klassisk latin og Idus martiae
Isidor av Sevilla
Isidor av Sevilla eller Isidorus Hispalensis (spansk San Isidoro de Sevilla), født ca.
Se Klassisk latin og Isidor av Sevilla
Julia (gens)
Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.
Se Klassisk latin og Julia (gens)
Julia Cæsaris
Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.
Se Klassisk latin og Julia Cæsaris
Julia Drusilla (Caligulas datter)
Julia Drusilla (klassisk latin: IVLIA•DRVSILLA; født sommeren 39, død 24. januar 41 e.Kr.), i hennes levetid kjent som Drusilla den yngre (klassisk latin: DRVSILLA•MINOR; transkribert som Drusilla Minor) var eneste felles barn og datter av den romerske keiser Caligula og hans fjerde og siste hustru Milonia Cæsonia.
Se Klassisk latin og Julia Drusilla (Caligulas datter)
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26.
Se Klassisk latin og Julian den frafalne
Lactantius
Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.
Se Klassisk latin og Lactantius
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Se Klassisk latin og Marcus Tullius Cicero
O tempora! O mores!
«Cicero kaster sitt manuskript» av vittighetstegneren John Leech til Gilbert Abbott à Becketts ''The Comic History of Rome'' fra 1850. «O tempora o mores» er et utsagn av den romerske taleren Cicero (106-43 fvt.) gjengitt i fjerde bok av hans andre tale mot Verres (kapittel 25) og første tale mot Catilina.
Se Klassisk latin og O tempora! O mores!
Philosophiae doctor (Norge)
Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d., er en akademisk grad som ble innført i Norge i 2003.
Se Klassisk latin og Philosophiae doctor (Norge)
Senlatin
Senlatin eller den senlatinske periode varte fra omtrent 200 e. Kr.
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Valerius Flaccus
Gaius Valerius Flaccus (Setinus Balbus) (død ca 90 e.Kr.) var en romersk poet som virket i «sølvalderen» i tiden til keiserne Vespasian og Titus.
Se Klassisk latin og Valerius Flaccus
Vatikanhøyden
Vatikanhøyden; utsnitt fra teppebilde fra 1519. Vatikanhøyden (latin: Mons Vaticanus; italiensk: Colle Vaticano) er navnet som lenge før den kristne æra var gitt til en av høydene på elven Tiberens høyre (vestre) bredd, på motsatt side av Romas syv høyder.
Se Klassisk latin og Vatikanhøyden
Vulgærlatin
Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.
Se Klassisk latin og Vulgærlatin