Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Konsonant

Index Konsonant

En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.

Innholdsfortegnelse

  1. 216 relasjoner: Abjad, Abugida, Affrikater, Aino (språk), Akkadisk, Alef, Alfabet, Allitterasjon, Amerikanske urfolk, Analogi (språkvitenskap), Angelsaksisk litteratur, Ankh, Approksimanter, Arabisk, Arendal, Arendalsk, Arkaiske greske alfabeter, Artikulert palatalisert frikativ, Ě, Atikamekw (språk), Austronesiske språk, Ł, Ĥ, Ŵ, Ŝ, Älvdalsk, B, Bakre vokal, Barí (språk), Belarusisk, Bengali, Bijago, Bilabial nasal, Bilabialer, Bribri (språk), C, Cabécar (språk), Ǧ, D, Dagestanske språk, Den første grammatiske avhandling, Den masoretiske bibelteksten, Dentaler, Det arameiske alfabetet, Det hebraiske alfabetet, Det iberiske skriftsystem, Det latinske alfabetet, Det syriske alfabetet, Determinativ (ideogram), Dikotisk lytting, ... Utvid indeks (166 mer) »

Abjad

Abjad (uttales /abdsjad/) er en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant; det vil si at leseren må legge til vokalen selv.

Se Konsonant og Abjad

Abugida

singalesisk skrift er grunnbokstaven for en k-lyd ක "ka". For å skrive ''ki'' legger man til en bue over bokstaven: ක blir කි. Vil man markere at k-lyden ikke skal følges av en vokal, legger man til konsonantflagget: ක්. En abugida er et skriftsystem bygd opp av tegn som står for en konsonant med en innebygd vokallyd.

Se Konsonant og Abugida

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Se Konsonant og Affrikater

Aino (språk)

Aino er et isolert språk som tales av ainoene i Japan, før også på Sakhalin i Russland.

Se Konsonant og Aino (språk)

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Se Konsonant og Akkadisk

Alef

Hebraisk alef ('''א''') i utstillingen Beyt ha-Tefutsoth ʾĀlep, på norsk gjengitt som alef, er det rekonstruerte navnet på den første bokstaven i det ur-kanaaneiske alfabetet, og som gikk videre til semittiske alfabeter som det fønikiske alfabetet Aleph, det syriske alfabetet Ālaph, det hebraiske alfabetet Aleph א, det syriske alfabetet ʾālap̄ ܐ, og det persiske alfabetet ʾAlif, for å nevne noen.

Se Konsonant og Alef

Alfabet

Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.

Se Konsonant og Alfabet

Allitterasjon

accessdate.

Se Konsonant og Allitterasjon

Amerikanske urfolk

Dakota-sioux; 13.; 14. Mandanere; 15. Apache; 16. Puebloindianer; 17. Meksikansk indianer; 18.; 19. Omagua; 20. 21. Aimoréfolket (mann og kvinne); 22. 23. Tikunafolket (mann og kvinne); 24; 25. Peruaner fra Cerro de Pasco; 26.; 27.; 28; 29. Moxofolket; 30; 31. Urfolk fra Patagonia; 32. Mapuche; 33.

Se Konsonant og Amerikanske urfolk

Analogi (språkvitenskap)

Analogi er i språkvitenskapen det at en språklig konstruksjon blir endret etter mønster av en annen språklig konstruksjon.

Se Konsonant og Analogi (språkvitenskap)

Angelsaksisk litteratur

Sankt Edmund martyren, kronet av engler, fra et manuskript ved Bury St Edmunds ca. 1130. «Sutton Hoo-hjelmen» er blitt stående som et visuelt symbol på den angelsaksiske tiden. Initialsiden til ''Peterborough-krøniken'', sannsynligvis nedskrevet en gang rundt 1150, og er en av de viktigste kildene til ''Den angelsaksiske krønike''.

Se Konsonant og Angelsaksisk litteratur

Ankh

Det oldegyptiske ankh-tegnet blir på norsk også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel Ankh og solhjul i en illustrasjon hentet fra den gammelegyptiske Dødeboken. Maleri på papyrus fra omkring 1300 f.Kr. «Anubis gir livsånde til Thutmosis IV», freske i gravkammeret KV 43 i Kongenes dal fra 18.

Se Konsonant og Ankh

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Se Konsonant og Approksimanter

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Se Konsonant og Arabisk

Arendal

Karl Ragnar Gjertsen Byen Arendal sett fra innseilingen i Galtesund. Fra venstre sees Hisøy, deretter bysenteret med dampskipskaia og Grandgården, deretter bydelen Barbu med verneverdige bebyggelse. Karl Ragnar Gjertsen Nidelva er en av Norges største elver, og den har sin munning i byens havnebasseng.

Se Konsonant og Arendal

Arendalsk

Karl Ragnar Gjertsen KEN Arendalsk (Ændalsk) er dialekten i Arendal.

Se Konsonant og Arendalsk

Arkaiske greske alfabeter

Navnet «Perikles» (Περικλες Χσανθιππο) i den samtidige athenske stavingen på en ostrakon (potteskår). Sammenlign med klassiske Περικλῆς Ξανθίππου).

Se Konsonant og Arkaiske greske alfabeter

Artikulert palatalisert frikativ

Artikulert palatalisert frikativ er en spesiell konsonant i enkelte talte språk, representert i det internasjonale fonetiske alfabet med symbolet ʝ.

Se Konsonant og Artikulert palatalisert frikativ

Ě

Ě og ě (E med hake) er den tiende bokstaven i det tsjekkiske alfabetet, mellom é og f. Her representerer den at den forestående konsonanten skal palataliseres.

Se Konsonant og Ě

Atikamekw (språk)

Atikamekw er et algonkinsk språk som snakkes av atikamekwfolket i Québec i Canada.

Se Konsonant og Atikamekw (språk)

Austronesiske språk

Austronesiske språk (fra gresk for 'sørlig øy') er en språkfamilie med kjerneområde på øyene i Sørøst-Asia og Stillehavet, og enkelte brukere på det kontinentale Asia.

Se Konsonant og Austronesiske språk

Ł

Bokstaven Ł Ł eller ł er en modifisert bokstav i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og Ł

Ĥ

Ĥ og ĥ (H med cirkumfleks) er den ellevte bokstaven i esperantos alfabet.

Se Konsonant og Ĥ

Ŵ

Ŵ eller ŵ (W med cirkumfleks) er en bokstav som brukes på walisisk.

Se Konsonant og Ŵ

Ŝ

Ŝ (s med cirkumfleks) er den 23.

Se Konsonant og Ŝ

Älvdalsk

Älvdalsk snakkes i de sørlige delene av Älvdal kommune Älvdalsk også kjent som elvdalsk (älvdalsk: övdalsk, svensk: älvdalska eller älvdalsmål) er en variant av de nordiske språkene som tales i bygdene ved Älvdalen i Dalarna i Sverige.

Se Konsonant og Älvdalsk

B

B i det latinske alfabetet B, b er den andre bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og B

Bakre vokal

En bakre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Konsonant og Bakre vokal

Barí (språk)

Barí (også kalt motilón) er et chibchansk språk som snakkes av om lag 2500 medlemmer av barífolket i den tropiske regnskogen rundt Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela.

Se Konsonant og Barí (språk)

Belarusisk

Belarusisk, også kjent som hviterussisk, er et østslavisk språk som er i bruk i og omkring Belarus.

Se Konsonant og Belarusisk

Bengali

Bengali (বাংলা) er et indoarisk språk som blir talt i Bangladesh, hvor det også er offisielt, og i de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura.

Se Konsonant og Bengali

Bijago

Bijago er et atlantisk språk i niger-kongofamilien som blir snakka på Bijagós-øyene utafor Guinea-Bissau.

Se Konsonant og Bijago

Bilabial nasal

En bilabial nasal er en konsonantlyd som brukes i nesten alle språk.

Se Konsonant og Bilabial nasal

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Se Konsonant og Bilabialer

Bribri (språk)

Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica.

Se Konsonant og Bribri (språk)

C

C C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og C

Cabécar (språk)

Cabécar er et chibchansk språk som snakkes av et sted mellom 2000 og 9000 mennesker i Talamanca-regionen i det sørlige Costa Rica.

Se Konsonant og Cabécar (språk)

Ǧ

Bokstaven Ǧ Ǧ eller ǧ (G med hake) er den trettende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet.

Se Konsonant og Ǧ

D

D D er den fjerde bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og D

Dagestanske språk

Dagestanske eller nordøstkaukasiske språk (også kalt nakhisk-dagestanske, østkaukasiske eller kaspiske språk) er en språkfamilie som snakkes i de russiske republikkene Dagestan, Tsjetsjenia og Ingusjetia, i nordlige Aserbajdsjan og Georgia, samt av utvandrere fra disse områdene.

Se Konsonant og Dagestanske språk

Den første grammatiske avhandling

Den første grammatiske avhandling er en norrøn eller gammelislandsk avhandling om norrønt språk.

Se Konsonant og Den første grammatiske avhandling

Den masoretiske bibelteksten

''Nash-papyrusen'' (100-tallet f.Kr.) inneholder en andel av før-masoretisk tekst, særlig i De ti bud, og bønnen ''Shema Yisrael''. Den masoretiske bibelteksten (MT, \mathfrak; fra hebraisk masora, «tradisjon»), er den jødiske standardversjonen av Det gamle testamentes hebraiske originaltekst.

Se Konsonant og Den masoretiske bibelteksten

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Se Konsonant og Dentaler

Det arameiske alfabetet

mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.

Se Konsonant og Det arameiske alfabetet

Det hebraiske alfabetet

Det hebraiske alfabetet (hebraisk: אָלֶף־בֵּית עִבְרִי, Alefbet ivri), kjent på forskjellige måter av lærde som Ktav Ashuri, «jødisk skrift», «kvadratisk skrift» og «blokkskrift», er en form av den semittiske skriften og brukes i dag av dem som snakker språkene hebraisk, jødisk-arameisk, jødearabisk, djudíospanjol (ladino), jiddisch med flere.

Se Konsonant og Det hebraiske alfabetet

Det iberiske skriftsystem

Iberisk skrift i konteksten av paleohispaniske språk. Lysegrønn (langs kysten av Middelhavet) er iberisk språk, mørk grå (hovedsakelig Portugal) er tartessisk språk, mørk blå (sentrale Spania) er keltiberisk språk, lys blå (hovedsakelig nordlige Portugal) er lusitanisk språk, og mørk grønn (østlige Pyreneene) er aquitansk.

Se Konsonant og Det iberiske skriftsystem

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Konsonant og Det latinske alfabetet

Det syriske alfabetet

Syrisk skrift De første orda i Johannesevangeliet skrevet med de tre variantene av det syriske alfabetet Bok fra det 1. århundret skrevet med serṭā Det syriske alfabetet er et skriftsystem som har blitt brukt til å skrive gammelsyrisk og syrisk siden det første århundret.

Se Konsonant og Det syriske alfabetet

Determinativ (ideogram)

Determinativ er et ideogram som brukes for å markere klasser av ord i piktografisk skrift.

Se Konsonant og Determinativ (ideogram)

Dikotisk lytting

Dikotisk lytting (DL) betyr en simultan presentasjon av to ulike lyder, en i hvert øre.

Se Konsonant og Dikotisk lytting

Dissimilasjon

Dissimilasjon (latin dissimilāre «gjøre ulik») betegner innenfor fonologien, spesielt innenfor historisk lingvistikk, det forhold at konsonanter eller vokallyder som ligner hverandre blir mindre like.

Se Konsonant og Dissimilasjon

Ejektiver

En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning.

Se Konsonant og Ejektiver

Embera (språk)

Embera er et chocospråk.

Se Konsonant og Embera (språk)

Emberá-folket

Emberákvinner i et opptog i Panama. Emberá-folket er en urbefolkningsgruppe i Panama og Colombia.

Se Konsonant og Emberá-folket

Ettslags-r

Ettslags-r, flikk, r-flapp eller alveolar flapp er en konsonantlyd brukes i noen talemål.

Se Konsonant og Ettslags-r

F

right F, f er den sjette bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og F

Fag ved Galtvort

Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom er en fiktiv magikerskole i Harry Potter-bøkene av J.K. Rowling.

Se Konsonant og Fag ved Galtvort

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Se Konsonant og Fønikia

Fønikisk alfabet

Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.

Se Konsonant og Fønikisk alfabet

Finskvolgaiske språk

Finskvolgaiske språk, også kalt fennovolgaiske språk, var tidligere en foreslått undergruppe av finsk-ugriske språk.

Se Konsonant og Finskvolgaiske språk

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord.

Se Konsonant og Fonem

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.

Se Konsonant og Fonologi

Fonologien til grenlandsmålet

Fonologien til grenlandsmålet er hvordan grenlandsmål blir uttalt.

Se Konsonant og Fonologien til grenlandsmålet

Fremre vokal

En fremre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Konsonant og Fremre vokal

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Konsonant og Frikativer

Fuge-e

Fuge-e eller binde-e er en e som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk, for eksempel i barneseng og juleøl.

Se Konsonant og Fuge-e

Fulfulde

Fulfulde er et niger-kongospråk som snakkes i Vest-Afrika.

Se Konsonant og Fulfulde

G

Gg i skrifttyper uten og med seriffer. G, g er den syvende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og G

Gammelhøytysk

det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.

Se Konsonant og Gammelhøytysk

Gammelnederlandsk

Gammelnederlandsk er språket som ble snakket og skrevet i den tidlige delen av middelalderen (ca. 500 – 1150) i en del av områdene som nå utgjør Nederland og Belgia samt på den franske Nordsjøkysten, i området ved Dunkerque som kalles Fransk-flandern.

Se Konsonant og Gammelnederlandsk

Geez-skrift

Utsnitt av Første Mosebok med ge'ez-skrift Geez-skrift (geez), også kalt etiopisk, er et abugida (alfastavelse) som brukes til å skrive flere afroasiatiske og nilosahariske språk i Etiopia, Eritrea og naboområder.

Se Konsonant og Geez-skrift

Gloppendialekt

Gloppendialekt er dialekten som særpreger taleformen i Gloppen.

Se Konsonant og Gloppendialekt

Glottal plosiv

En glottal plosiv, også kalt en glottal lukkelyd, er en konsonant som uttales ved at stemmebåndene presses sammen slik at ingen luft kan passere.

Se Konsonant og Glottal plosiv

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Se Konsonant og Glottaler

Gotisk (språk)

Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.

Se Konsonant og Gotisk (språk)

Grassmanns lov

Grassmanns lov, formulert av Hermann Grassmann, er en dissimilatorisk fonologisk prosess som fant sted i urgresk og urindoiransk.

Se Konsonant og Grassmanns lov

H

H H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og H

Habiru

Moderne tolkning av en habiru Habiru (Ha biru) eller Apiru eller pr.w (egyptisk) er det navn som ble til en gruppe nomader og røvere eller angripere som ble gitt av ulike sumeriske, egyptiske, akkadiske, hettittiske, mitanniske, og ugarittiske kilder i tiden mellom 1800 f.Kr.

Se Konsonant og Habiru

Hadramautisk

Hadramautisk er et utdødd semittisk språk og var det østligste av de fire kjente språkene i den gamle sørarabiske undergruppen av de semittiske språkene.

Se Konsonant og Hadramautisk

Haida (språk)

Haida (IFA: /ˈhaɪdə/) også kjent som xaat kíl, xaadas kíl, xaayda kil og xaad kil, er et isolert språk som snakkes av det nordamerikanske urfolket haida i Alaska og Britisk Columbia.

Se Konsonant og Haida (språk)

Hake (diakritisk tegn)

En hake eller hácek (ˇ) er et diakritisk tegn som ser ut som en liten v som plasseres over en bokstav.

Se Konsonant og Hake (diakritisk tegn)

Halvtrang fremre urunda vokal

En halvtrang fremre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Halvtrang fremre urunda vokal

Hieroglyf

Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.

Se Konsonant og Hieroglyf

Homorganiske konsonanter

Artikulasjonssteder (passive og aktive):1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal En homorganisk konsonant (av homo- "samme" og organ "(tale)organ") er i fonetikken en konsonant som artikluleres på samme artikulasjonssted som en annen konsonant.

Se Konsonant og Homorganiske konsonanter

Implosiver

Implosiver er plosive konsonanter (og av og til affrikater) med en kombinasjon av glottalsk ingressive og pulmonisk egressive luftstrømmer.

Se Konsonant og Implosiver

Indoariske språk

Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Konsonant og Indoariske språk

Infiks

Et infiks er i lingvistikken et affiks som settes inn mellom fonemer i et morfem.

Se Konsonant og Infiks

ISO 233

ISO 233 (Transliteration of Arabic characters into Latin characters) er en internasjonal standard for translitterasjon av arabisk skrift til det latinske alfabetet innført i 1984.

Se Konsonant og ISO 233

J

right J, j, også kalt jodd, er den tiende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og J

Jèrriais

Jèrriais er et normannisk språk eller dialekt som snakkes på Jersey, en av Kanaløyene vest for Frankrike.

Se Konsonant og Jèrriais

Jølstramål

Jølstramål er den gamle dialekten blant jølstringer.

Se Konsonant og Jølstramål

Jenisejiske språk

Jenisejiske språk er en språkfamilie blant jenisejerne i det sentrale Sibir og ubeslektet med andre paleosibirske språk.

Se Konsonant og Jenisejiske språk

Jorubas tonologi

Kartet viser hvor joruba snakkes. Joruba er et tonespråk som tilhører språkfamilien nigerkongo-språk.

Se Konsonant og Jorubas tonologi

K

right K, k er den ellevte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og K

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Se Konsonant og Kileskrift

Klikkelyder

Klikkelyder er konsonanter som dannes ved dobbel avsperring i munnen, en foran og en bak ved velum.

Se Konsonant og Klikkelyder

Konsonantkluster

Et konsonantkluster, en konsonantsekvens eller en sammensatt konsonant er i lingvistikken en gruppe konsonanter som er uten en mellomliggende vokal.

Se Konsonant og Konsonantkluster

Kuna (språk)

Kuna (dulegaya, dulegagga, gunagaya eller gunagagga) er et språk som snakkes av rundt 60 000 medlemmer av kuna-folket i Panama og Colombia, hovedsakelig på de panamanske San Blas-øyene i det selvstyrte territoriet Kuna Yala.

Se Konsonant og Kuna (språk)

Kuuk Thaayorre (språk)

Kuuk thaayorre (Thayore) er et pamanyungansk språk som snakkes i Pormpuraaw på den vestlige delen av Kapp York-halvøya, i Queensland, Australia av folk fra thaayorrefolket.

Se Konsonant og Kuuk Thaayorre (språk)

L

L L er den tolvte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og L

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Se Konsonant og Labiodentaler

Lateral flapp

Lateral flapp er en gruppe konsonantlyder som forekommer i enkelte språk.

Se Konsonant og Lateral flapp

Lenisering

Lenisering eller lenisjon er innen lingvistikken en lydforskyvning som endret konsonanter ved å gjøre dem mer sonoriske.

Se Konsonant og Lenisering

Lesebok for Folkeskolen

Lesebok for Folkeskolen (først Læsebog for Folkeskolen) var en svært utbredt lesebok redigert og utgitt av pedagogen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928).

Se Konsonant og Lesebok for Folkeskolen

Lesping

Lesping innebærer en feilaktig uttale av konsonanten s, som da ikke uttales med sin skarpe lyd uten enn mer hvesende, nøyaktig motsvarende engelske th.

Se Konsonant og Lesping

Likvider

Likvider (fra latin liquidus «væske») er vibranter, flapper eller approksimante konsonanter som ikke regnes som halvvokaler, fordi de ikke tilsvarer noen spesifikk vokal.

Se Konsonant og Likvider

Linear B

Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.

Se Konsonant og Linear B

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Se Konsonant og Lingvistikk

Lojban

Lojban (IPA, fullstendig navn: Lojban, en realisering av Loglan) er et kunstig språk som ble skapt med et ønske om å skape et språk med grammatikalske prinsipper hentet fra predikatlogikk og hvor betydningen av ord var såpass fastsatt at det i minst mulig grad var mulighet for mistolkninger.

Se Konsonant og Lojban

Lydforskyvning

Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk.

Se Konsonant og Lydforskyvning

M (bokstav)

right M, m er den 13.

Se Konsonant og M (bokstav)

Madla

Madla er navnet på en gammel matrikkelgård, et tidligere herred og i dag en bydel i Stavanger med 19 584 innbyggere i 2006, en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6 %).

Se Konsonant og Madla

Maleku (språk)

Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.

Se Konsonant og Maleku (språk)

Mandinka

Mandinka, også kjent som Mandingo, er et Mandé-språk talt av Mandinkafolk i store deler av Vest-Afrika, og det er primærspråk i Gambia.

Se Konsonant og Mandinka

Masoreter

Eksempel på en masoretisk tekst. Masoretene noterte merknader ved siden av teksten, og mer utfyllende kommentarer øverst og nederst på siden. Masoretene (eller massoretene, på hebraisk) var dyktige skribenter som blant annet lagde avskrifter av den hebraiske og arameiske delen av De hellige skrifter som utgjør den hebraiske Bibelen.

Se Konsonant og Masoreter

Matres lectionis

Matres lectionis («lesningens mødre», entall: mater lectionis, fra hebraisk: אֵם קְרִיאָה, 'em kri'a) er et latinsk uttrykk som henviser til en gammel metode for å indikere vokaler ved konsonanter,, Merriam-Webster først og fremst i skrivingen av semittiske skriftspråk, som arabisk, hebraisk og gammelsyrisk.

Se Konsonant og Matres lectionis

McCune-Reischauer

McCune-Reischauer er et av de to mest brukte systemer for romanisering av koreansk, det vil si system for å skape et språkuttrykk med latinske tegn.

Se Konsonant og McCune-Reischauer

Michael Ventris

Michael Ventris (12. juli 1922 – 6. september 1956) var en engelsk lingvist og arkitekt som, sammen med John Chadwick og Alice Kober, desifrerte linear B, et tidligere ukjent skriftsystem fra oldtiden som ble oppdaget på Knossos av Arthur Evans.

Se Konsonant og Michael Ventris

N

right N er den fjortende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og N

Nafaanra

Nafaanra (IPA) er et niger-kongospråk i senufogruppa som snakkes av om lag 61 000 mennesker nord i Ghana og like over grensa til Elfenbenskysten.

Se Konsonant og Nafaanra

Naqshbandi

Naqshbandi er en sufisk orden (tariqah) innen islam.

Se Konsonant og Naqshbandi

Nederlandsk

Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.

Se Konsonant og Nederlandsk

Nederlandsk grammatikk

Denne artikkelen gir en kort oversikt over det nederlandske språkets grammatikk.

Se Konsonant og Nederlandsk grammatikk

Niqqud

Niqqud (eller nikkud, hebraisk) er et vokalpunkt-system som er brukt i hebraisk skriftspråk.

Se Konsonant og Niqqud

Nordsamisk

Nordsamisk (davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av rundt nitti prosent av dem som bruker et samisk språk daglig.

Se Konsonant og Nordsamisk

Norrøn litteratur

Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca.

Se Konsonant og Norrøn litteratur

Norsk fonemtest

Norsk fonemtest er en test som kartlegger språklydproduksjon hvor de vanligste forenklingsprosessene i norsk språk kartlegges.

Se Konsonant og Norsk fonemtest

Obstruenter

En obstruent (latin obstruere) er en konsonantlyd som dannes ved å lukke for luftstrømmen, slik at lufttrykket øker i munnhulen.

Se Konsonant og Obstruenter

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Konsonant og Oldtidens Egypt

Organum

En noteside fra Pérotins ''Alleluia nativitas''. Organum (fra gammelgresk ὄργανον, organon, «organ, instrument, redskap» refererer generelt til monofonisk kirkesang eller gregoriansk sang (engelsk plainchant) uten akkompagnement, men med minst en stemme ekstra for å øke harmonien.

Se Konsonant og Organum

Ormulum

Ormulum eller Orrmulum er et britisk manuskript fra 1100-tallet bestående av bibelske tolkninger, skrevet i tidlig mellomengelsk av en munk som het Orm (eller Ormin).

Se Konsonant og Ormulum

Oromo

Oromo er en gruppe kusjittiske språk som snakkes i Etiopia og Kenya av folkegruppen oromoer.

Se Konsonant og Oromo

P

right P er den sekstende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og P

Palatal nasal

En palatal nasal er en konsonant.

Se Konsonant og Palatal nasal

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Se Konsonant og Palataler

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Se Konsonant og Palatalisering

Pirahã (språk)

Pirahã (xapaitíiso; også skrevet pirahá eller pirahán) er et språk som snakkes av pirahãene ved Maicielva, som er ei sideelv til Amazonas i Brasil.

Se Konsonant og Pirahã (språk)

Polynesiske språk

De polynesiske språkene er en undergruppe av de oseaniske språkene, en gren av de austronesiske språkene.

Se Konsonant og Polynesiske språk

Pontiske språk

Pontiske eller nordvestkaukasiske språk er en språkfamilie som snakkes i Kaukasus, hovedsakelig i Russland (Adygia, Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia), Georgia (Abkhasia) og Tyrkia.

Se Konsonant og Pontiske språk

Portugisisk

Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Konsonant og Portugisisk

Prosodi

Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «til», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk.

Se Konsonant og Prosodi

Q

Q Q er den syttende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og Q

Rasmus Flo

Rasmus Flo (født 29. september 1851, død 30. november 1905) var en norsk lærer, filolog og målmann.

Se Konsonant og Rasmus Flo

Rasmus Rask

Rasmus Christian Rask (født 22. november 1787, død 14. november 1832) var en dansk språkviter.

Se Konsonant og Rasmus Rask

Røverspråket

Røverspråket (Rorøvoverorsospoproråkoketot) er et kodespråk som fremfor alt brukes av barn.

Se Konsonant og Røverspråket

Rettskrivningen av 1907

Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål.

Se Konsonant og Rettskrivningen av 1907

Revidert romanisering av koreansk

Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.

Se Konsonant og Revidert romanisering av koreansk

Ruben (bibelsk person)

Rubens grav. Ruben (hebraisk:, Rəʾuven) var i henhold til Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den eldste av Jakob sønner med Lea.

Se Konsonant og Ruben (bibelsk person)

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Se Konsonant og Russisk

Russisk ortografi før 1918

Det russiske ortografiske systemet før 1918 var i bruk for å skrive russisk før reformen i 1918, helt siden borgerskriptet (russisk: гражданский шрифт) ble introdusert av Peter den Store.

Se Konsonant og Russisk ortografi før 1918

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Se Konsonant og Sanskrit

Sørlandet

Karl Ragnar Gjertsen Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter Agder fylke.

Se Konsonant og Sørlandet

Seediq

Seediq er et austronesisk språk som snakkes av truku-stammen på Taiwan.

Se Konsonant og Seediq

Semerkhet

Semerkhet er horusnavnet på en tidlig egyptisk farao som styrte i løpet av det første dynasti i oldtidens Egypt på 2900-tallet f.Kr.

Se Konsonant og Semerkhet

Shina

Shina er et språk som snakkes av mange ulike folk i de nordlige delene av Pakistan.

Se Konsonant og Shina

Sievers’ lov

Sievers' lov er en lydlov i indoeuropeisk lingvistikk, oppkalt etter den tyske filologen Eduard Sievers (1859-1932).

Se Konsonant og Sievers’ lov

Sikariere

Masada med utsikt over Dødehavet. Sikariere (latin: Sicarii, flertall av Sicarius, «dolkmenn», «knivstikker» eller senere «kontraktsdrapsmenn») er et begrep som var i bruk i århundrene etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr.

Se Konsonant og Sikariere

Skriftsystem

Noen av verdens skriftsystem Et skriftsystem eller en skrift er et symbolsystem, oftest i form av grafiske tegn, som blir brukt til å representere språklige uttrykk.

Se Konsonant og Skriftsystem

Slaviske språk

Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Konsonant og Slaviske språk

Sol- og månebokstaver

Solbokstaver (røde) og månebokstaver (svarte) I arabisk og maltesisk er konsonantene delt inn i to grupper, som kalles solbokstaver og månebokstaver, avhengig av om de assimilerer bokstaven i den foregående artikkelen al-.

Se Konsonant og Sol- og månebokstaver

Sonoritetssekvenseringsprinsippet

Sonoritetssekvenseringsprinsippet er prinsippet som fastlegger rekkefølgen på lydene i ord.

Se Konsonant og Sonoritetssekvenseringsprinsippet

Spansk

Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.

Se Konsonant og Spansk

Språklyd

Språklyder er de artikulerte lydene som mennesker frembringer med munnen.

Se Konsonant og Språklyd

Språkutvikling

Språkutvikling handler i utviklingspsykologien om hvordan mennesker tilegner seg språk som en grunnleggende ferdighet.

Se Konsonant og Språkutvikling

Stavanger

Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge.

Se Konsonant og Stavanger

Stavanger-dialekt

Stavanger-dialekt er talemålet som brukes i Stavanger.

Se Konsonant og Stavanger-dialekt

Stavelse

Stavelser er grunnleggende elementer i språket.

Se Konsonant og Stavelse

Stavelsesskrift

En stavelsesskrift (av og til også stavelsesalfabet) er et skriftsystem som består av symboler som representerer stavelser.

Se Konsonant og Stavelsesskrift

Stemt bilabial frikativ

En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.

Se Konsonant og Stemt bilabial frikativ

Stemt bilabial plosiv

En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.

Se Konsonant og Stemt bilabial plosiv

Stemt dentalt frikativ

Et stemt dentalt frikativ er en konsonant som er brukt i enkelte talemål.

Se Konsonant og Stemt dentalt frikativ

Stemt palatal frikativ

En stemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk.

Se Konsonant og Stemt palatal frikativ

Stemt velar frikativ

En stemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.

Se Konsonant og Stemt velar frikativ

Sui (språk)

Sui er et tai-kadai-språk som tales av suifolket i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.

Se Konsonant og Sui (språk)

Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

Se Konsonant og Sumerisk

Svensk fonologi

Svensk utmerker seg ved å ha et stort vokalforråd, med 9 vokaler med forskjellig kvalitet og kvantitet, som utgjør 17 fonemer, alle monoftonger.

Se Konsonant og Svensk fonologi

Swahili

Swahili (kiswahili) er et bantuspråk som brukes i Tanzania, Kongo, Kenya, Mayotte, Mosambik, Somalia, Sør-Afrika og Uganda.

Se Konsonant og Swahili

Symfoni

252x252pk En symfoni er en musikalsk komposisjon for orkester i flere satser.

Se Konsonant og Symfoni

Tamil (språk)

Tamil Tamil (தமிழ்) er et dravidisk språk som har sitt kjerneområde i delstaten Tamil Nadu i India og i nordlige og østlige deler av Sri Lanka.

Se Konsonant og Tamil (språk)

Thailand

Thailand, offisielt Kongeriket Thailand, er et land i Sørøst-Asia.

Se Konsonant og Thailand

Tiberiansk hebraisk

Nærbilde av ''Aleppo-kodeksen, Josvas bok 1:1 Tiberiansk hebraisk (hebraisk: ניקוד טַבְרָנִי‎) er en utdødd muntlig dialekt av gammel hebraisk som opptrer i Tanákh (Det gamle testamente).

Se Konsonant og Tiberiansk hebraisk

Trang bakre runda vokal

En trang bakre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Trang bakre runda vokal

Trang bakre urunda vokal

En trang bakre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Trang bakre urunda vokal

Trang fremre runda vokal

En trang fremre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Trang fremre runda vokal

Trang fremre urunda vokal

Trang fremre urunda vokal er en vokal som brukes i mange talespråk.

Se Konsonant og Trang fremre urunda vokal

Trang midtre runda vokal

En trang midre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Trang midtre runda vokal

Trang midtre urunda vokal

En trang midtre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk.

Se Konsonant og Trang midtre urunda vokal

Trang vokal

En trang vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Konsonant og Trang vokal

Tuvalsk

En mann snakker tuvalsk. Tuvalsk (Te Gagana Tuuvalu) er et polynesisk språk.

Se Konsonant og Tuvalsk

Ubykhisk

Ubykhisk var et pontisk språk som ble snakket på østkysten av Svartehavet i Tyrkia.

Se Konsonant og Ubykhisk

Udmurtisk

Udmurtisk er et permisk språk i den uralske språkfamilien som blir snakka i Udmurtia i Russland.

Se Konsonant og Udmurtisk

Ugarittisk

Ugarittisk er et utdødd nordvestsemittisk språk, muligens en variant av amorittisk.

Se Konsonant og Ugarittisk

Ugarittisk skrift

Ugarittisk skrift Ugarittisk skrift var den skriften som ble brukt til å skrive ugarittisk språk med.

Se Konsonant og Ugarittisk skrift

Ukrainsk

Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.

Se Konsonant og Ukrainsk

Urbaltisk

Urbaltisk er det rekonstruerte urspråket til alle baltiske språk.

Se Konsonant og Urbaltisk

Urdu

Urdu (اردو) eller urdu-språk, også kjent som lashkari (لشکری), er et indoeuropeisk språk av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India.

Se Konsonant og Urdu

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Se Konsonant og Urindoeuropeisk

Ustemt bilabial frikativ

En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk.

Se Konsonant og Ustemt bilabial frikativ

Ustemt bilabial plosiv

En ustemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.

Se Konsonant og Ustemt bilabial plosiv

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Se Konsonant og Ustemt konsonant

Ustemt palatal frikativ

En ustemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk.

Se Konsonant og Ustemt palatal frikativ

Ustemt velar frikativ

En ustemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.

Se Konsonant og Ustemt velar frikativ

Uttale av nordsamisk skriftspråk

Uttale av nordsamisk skriftspråk kan ikke oppvise en like direkte forbindelse mellom bokstav og lyd som i finsk, men forskjellene er regelmessige.

Se Konsonant og Uttale av nordsamisk skriftspråk

Uvularer

Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.

Se Konsonant og Uvularer

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Se Konsonant og Velarer

Vestflamsk

Vestflamsk (på dialekten Vlaemsch, ned.: west-vlaams) er en gruppe dialekter som fortrinnsvis brukes i provinsen Vest-Flandern, den vestlige delen av Zeeuws-Vlaanderen og i kommunen Komen-Waasten i Hainaut som ble utskilt fra Vest-Flandern i 1963.

Se Konsonant og Vestflamsk

Vietnamesisk

Vietnamesisk (eller mer sjeldent) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker.

Se Konsonant og Vietnamesisk

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Se Konsonant og Vokal

W

W W (w), dobbelt-v er den tjuetredje bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Konsonant og W

Xhosa (språk)

Fordelingen av andel av Sør-Afrikas befolkning med xhosa som morsmål, prosentvis. (2011) Fordeling av antall personer i Sør-Afrika med xhosa som morsmål, i antall brukere. (2011) Xhosa (uttales:, isiXhosa) er et bantuspråk som snakkes i Sør-Afrika og Lesotho.

Se Konsonant og Xhosa (språk)

Zhuang (språk)

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker.

Se Konsonant og Zhuang (språk)

Zhuyin

thumb Jhuyin Fuhao (kinesisk: 注音符號 pinyin: Zhùyīn Fúhào, vanligvis forkortet Jhùyīn) er et alfabetisk romaniseringsystem for kinesisk som nå (2009) hovedsakelig benyttes på Taiwan.

Se Konsonant og Zhuyin

Ɲ

Ɲ og ɲ (N med krok) er en bokstav som representerer en palatal nasal konsonant.

Se Konsonant og Ɲ

Ь

En Ь eller ь, «bløtt tegn», er en bokstav i det kyrilliske alfabetet som viser at foregående konsonant skal ha en palatalisert uttale.

Se Konsonant og Ь

Б

Б (minuskel: б), tidligere kalt Buki, er den andre bokstaven i det kyrilliske alfabetet.

Se Konsonant og Б

19. februar

19.

Se Konsonant og 19. februar

Også kjent som Konsonanten, Konsonanter.

, Dissimilasjon, Ejektiver, Embera (språk), Emberá-folket, Ettslags-r, F, Fag ved Galtvort, Fønikia, Fønikisk alfabet, Finskvolgaiske språk, Fonem, Fonologi, Fonologien til grenlandsmålet, Fremre vokal, Frikativer, Fuge-e, Fulfulde, G, Gammelhøytysk, Gammelnederlandsk, Geez-skrift, Gloppendialekt, Glottal plosiv, Glottaler, Gotisk (språk), Grassmanns lov, H, Habiru, Hadramautisk, Haida (språk), Hake (diakritisk tegn), Halvtrang fremre urunda vokal, Hieroglyf, Homorganiske konsonanter, Implosiver, Indoariske språk, Infiks, ISO 233, J, Jèrriais, Jølstramål, Jenisejiske språk, Jorubas tonologi, K, Kileskrift, Klikkelyder, Konsonantkluster, Kuna (språk), Kuuk Thaayorre (språk), L, Labiodentaler, Lateral flapp, Lenisering, Lesebok for Folkeskolen, Lesping, Likvider, Linear B, Lingvistikk, Lojban, Lydforskyvning, M (bokstav), Madla, Maleku (språk), Mandinka, Masoreter, Matres lectionis, McCune-Reischauer, Michael Ventris, N, Nafaanra, Naqshbandi, Nederlandsk, Nederlandsk grammatikk, Niqqud, Nordsamisk, Norrøn litteratur, Norsk fonemtest, Obstruenter, Oldtidens Egypt, Organum, Ormulum, Oromo, P, Palatal nasal, Palataler, Palatalisering, Pirahã (språk), Polynesiske språk, Pontiske språk, Portugisisk, Prosodi, Q, Rasmus Flo, Rasmus Rask, Røverspråket, Rettskrivningen av 1907, Revidert romanisering av koreansk, Ruben (bibelsk person), Russisk, Russisk ortografi før 1918, Sanskrit, Sørlandet, Seediq, Semerkhet, Shina, Sievers’ lov, Sikariere, Skriftsystem, Slaviske språk, Sol- og månebokstaver, Sonoritetssekvenseringsprinsippet, Spansk, Språklyd, Språkutvikling, Stavanger, Stavanger-dialekt, Stavelse, Stavelsesskrift, Stemt bilabial frikativ, Stemt bilabial plosiv, Stemt dentalt frikativ, Stemt palatal frikativ, Stemt velar frikativ, Sui (språk), Sumerisk, Svensk fonologi, Swahili, Symfoni, Tamil (språk), Thailand, Tiberiansk hebraisk, Trang bakre runda vokal, Trang bakre urunda vokal, Trang fremre runda vokal, Trang fremre urunda vokal, Trang midtre runda vokal, Trang midtre urunda vokal, Trang vokal, Tuvalsk, Ubykhisk, Udmurtisk, Ugarittisk, Ugarittisk skrift, Ukrainsk, Urbaltisk, Urdu, Urindoeuropeisk, Ustemt bilabial frikativ, Ustemt bilabial plosiv, Ustemt konsonant, Ustemt palatal frikativ, Ustemt velar frikativ, Uttale av nordsamisk skriftspråk, Uvularer, Velarer, Vestflamsk, Vietnamesisk, Vokal, W, Xhosa (språk), Zhuang (språk), Zhuyin, Ɲ, Ь, Б, 19. februar.