Innholdsfortegnelse
8 relasjoner: Antikkens greske filosofi, Diogenes fra Sinope, Fryne, Helios, Hipparkhia fra Maroneia, Kleanthes, Kynisme, Zenon fra Kition.
Antikkens greske filosofi
Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.
Se Krates fra Theben og Antikkens greske filosofi
Diogenes fra Sinope
Diogenes fra Sinope (gammelgresk:, Diogenēs ho Sinōpeus, født ca. 412 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi.
Se Krates fra Theben og Diogenes fra Sinope
Fryne
''Fryne foran Areopagos'' av Jean-Léon Gérôme, ca. 1861 ''Fryne ved Poseidonia i Eleusis'' av Henryk Siemiradzki, ca. 1889. Fryne er vist naken, klar til å stige ned i havet. Fryne (gresk: Φρύνη) var en berømt hetære og kurtisane i antikkens Hellas på 300-tallet f.Kr.
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Se Krates fra Theben og Helios
Hipparkhia fra Maroneia
Hipparkhia var en kynisk gresk filosof fra Maroneia.
Se Krates fra Theben og Hipparkhia fra Maroneia
Kleanthes
Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.
Se Krates fra Theben og Kleanthes
Kynisme
Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.
Se Krates fra Theben og Kynisme
Zenon fra Kition
Byste av Zenon Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, Zēnōn ho Kitieŭs) (født 334 f.Kr., død 262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros.