Raskere tilgang enn browser!
25 relasjoner: Age of Empires (videospill), Andre punerkrig, Antigonos II Gonatas, Antiokos I Soter, Antiokos III den store, Antiokos V Eupator, Armenias historie, Elefanter, Guptariket, Hannibal, Henrettelse med elefant, Krigføring i oldtiden, Kyros den store, Pyrrhos, Sasanideriket, Scipio Africanus, Selevkide-dynastiet, Selevkos I Nikator, Slaget ved Agrigentum, Slaget ved Avarajr, Slaget ved Gaugamela, Slaget ved Hydaspeselven, Slaget ved Trebia, Vijayanagarariket, 6. århundre f.Kr..
Age of Empires (videospill)
Age of Empires er et sanntidsstrategispill som kom ut i 1997, og var et av de første spillene i denne sjangeren hvor handlingen var «historisk korrekt».
Ny!!: Krigselefant og Age of Empires (videospill) · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Krigselefant og Andre punerkrig · Se mer »
Antigonos II Gonatas
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan. Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.
Ny!!: Krigselefant og Antigonos II Gonatas · Se mer »
Antiokos I Soter
Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ca. 324/323 f.Kr., død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Krigselefant og Antiokos I Soter · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Krigselefant og Antiokos III den store · Se mer »
Antiokos V Eupator
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr..
Ny!!: Krigselefant og Antiokos V Eupator · Se mer »
Armenias historie
Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.
Ny!!: Krigselefant og Armenias historie · Se mer »
Elefanter
* afrikanske elefanter.
Ny!!: Krigselefant og Elefanter · Se mer »
Guptariket
thumb Guptariket (hindi: गुप्त राजवंश) ble styrt av medlemmer fra gupta-dynastiet fra rundt 280 til 550 og dekket det meste av Nord-India, deler av det østlige Pakistan og det som nå er det vestlige India og Bangladesh.
Ny!!: Krigselefant og Guptariket · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Krigselefant og Hannibal · Se mer »
Henrettelse med elefant
Ceylon. Tegning fra ''An Historical Relation of the Island Ceylon'' av Robert Knox (1681). Henrettelse med elefant (persisk: زير پى ِپيل افكندن, bokstavelig «å kastes under en elefants føtter») var i flere tusen år en vanlig henrettelsesmetode for dem som ble dømt til døden i Sør- og Sørøst-Asia, spesielt i India.
Ny!!: Krigselefant og Henrettelse med elefant · Se mer »
Krigføring i oldtiden
Med krigføring i oldtiden menes krigføring i perioden fra historiens begynnelse frem til slutten på antikken.
Ny!!: Krigselefant og Krigføring i oldtiden · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Krigselefant og Kyros den store · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Krigselefant og Pyrrhos · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Krigselefant og Sasanideriket · Se mer »
Scipio Africanus
Publius Cornelius Scipio Africanus Major (Latin: P·CORNELIVS·P·F·L·N·SCIPIO·AFRICANVS) (født 235 f.Kr., død 183 f.Kr.) var en general i den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk.
Ny!!: Krigselefant og Scipio Africanus · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Krigselefant og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Krigselefant og Selevkos I Nikator · Se mer »
Slaget ved Agrigentum
Slaget ved Agrigentum (Sicilia, 261 f.Kr.) var det første slaget i den første punerkrig og den første storslagne militærkonfrontasjonen mellom Karthago og den romerske republikk.
Ny!!: Krigselefant og Slaget ved Agrigentum · Se mer »
Slaget ved Avarajr
Minnesmerke på Vardanants-plassen i Gjumri, Armenia Slaget ved Avarajr (armensk: Ավարայրի ճակատամարտ Avarayri čakatamart) ble utkjempet den 2.
Ny!!: Krigselefant og Slaget ved Avarajr · Se mer »
Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. ble vunnet av Aleksander den store fra Makedonia over Dareios III av Persia.
Ny!!: Krigselefant og Slaget ved Gaugamela · Se mer »
Slaget ved Hydaspeselven
Slaget ved Hydaspeselven var et slag utkjempet av Aleksander den store i 326 f.Kr. mot den indiske kong Purushotthama (bedre kjent som Porus) ved Hydaspeselven (nå Jhelum-elven) i dagens Pakistan.
Ny!!: Krigselefant og Slaget ved Hydaspeselven · Se mer »
Slaget ved Trebia
Slaget ved Trebia var et betydelig slag i den andre punerkrigen som ble utkjempet mellom de karthagenske styrkene til Hannibal og den romerske republikk i 218 f.Kr.
Ny!!: Krigselefant og Slaget ved Trebia · Se mer »
Vijayanagarariket
thumb Vijayanagarariket kannada: ವಿಜಯನಗರ ಸಾಮ್ರಾಜ್ಯ, telugu: విజయనగర సామ్రాజ్యము) var et sørindisk imperium som hadde sitt maktsentrum på Deccan-platået. Det ble etablert av Harihara I og hans bror Bukka Raya I i 1336 og varte frem til 1646, men dets makt avtok etter et betydelig militærnederlag i 1565 for Deccan-sultanatene. Riket er oppkalt etter hovedstaden Vijayanagara. De imponerende ruinene etter dette rundt dagens Hampi er nå del av Verdensarven i dagens Karnataka i India. Nedtegnelsene til middelalderske europeiske reisende som Domingo Paes, Fernao Nuniz og Niccolò Da Conti og litteraturen på lokale språk gir viktig informasjon om dets historie. Arkeologiske utgravninger ved Vijayanagara har vist imperiets makt og rikdom. Arven etter riket inkluderer mange monumenter spredt over det sørlige India, hvor det mest velkjente er gruppen ved Hampi. De tidligere byggetradisjonene i Sør-India kom sammen i stilarten Vijayanagara-arkitektur. Mennesker med ulik tro og ulike lokale språk bodde side om side, og denne blandingen inspirerte arkitektoniske fremskritt i hinduistisk tempelbygging, først i Deccan og senere i dravidisk stil som brukte lokal granitt. Sekulære kongelige strukturer viser innflytelse fra arkitekturen i nordlige deccanske sultanatet. Effektiv administrasjon og omfattende oversjøisk handel førte med seg ny teknologi som systemer for irrigasjon. Rikets beskyttere sørget for at kunst og litteratur ble ført til nye høyder i språkene kannada, telugu, tamilsk og sanskritt, mens karnatisk musikk utviklet seg til dens nåværende form. Vijayanagarariket skapte en epoke i sørindisk historie som overgikk regionalismen ved å fremme hinduisme som en forenende faktor.
Ny!!: Krigselefant og Vijayanagarariket · Se mer »
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
Ny!!: Krigselefant og 6. århundre f.Kr. · Se mer »
