Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Albert Einstein, Atmosfærisk tilbakestråling, Avogadros konstant, Bølgeligning, Bohrs atommodell, Charles Alfred Coulson, Compton-effekt, Compton-spredning, De Broglies bølgelengde, Divergent rekke, Elektrisk felt, Elektronkonfigurasjon, Felt (fysikk), Flytende helium, Fotoelektrisk effekt, Foton, Fysikk, H-alfa, Hamilton-operator, Heinrich Rubens, Higgs-boson, Ikke-ioniserende stråling, Ioniserende stråling, Kovariant relativitetsteori, Kvant (tidsskrift), Kvantemekanikk, Kvantetall, Kvantisert harmonisk oscillator, Laser, Louis de Broglie, Matrisemekanikk, Max Planck, Optikk, Pascual Jordan, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Rayleigh-Jeans’ strålingslov, Schrödinger-ligning, Standardmodellen, Stigeoperator, Wiens strålingslov.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Kvant og Albert Einstein · Se mer »
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Ny!!: Kvant og Atmosfærisk tilbakestråling · Se mer »
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Ny!!: Kvant og Avogadros konstant · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Kvant og Bølgeligning · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Kvant og Bohrs atommodell · Se mer »
Charles Alfred Coulson
Charles Alfred Coulson (født 13. desember 1910, død 7. januar 1974) var en britisk forsker innenfor feltet teoretisk kjemi og religiös forfatter.
Ny!!: Kvant og Charles Alfred Coulson · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Kvant og Compton-effekt · Se mer »
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Ny!!: Kvant og Compton-spredning · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Kvant og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Divergent rekke
Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.
Ny!!: Kvant og Divergent rekke · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Kvant og Elektrisk felt · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Kvant og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Kvant og Felt (fysikk) · Se mer »
Flytende helium
Flytende helium i en vakuumflaske. Flytende helium eksisterer kun ved ekstremt lave temperaturer.
Ny!!: Kvant og Flytende helium · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvant og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvant og Foton · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kvant og Fysikk · Se mer »
H-alfa
I fysikk og astronomi er H-alfa eller Hα en spesiell emisjonslinje for hydrogen.
Ny!!: Kvant og H-alfa · Se mer »
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Ny!!: Kvant og Hamilton-operator · Se mer »
Heinrich Rubens
Heinrich Rubens (født 30. mars 1865 i Wiesbaden, død 17. juli 1922 i Berlin) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kvant og Heinrich Rubens · Se mer »
Higgs-boson
En simulering som viser hvordan det forventes at Higgs-bosonet kan dannes gjennom en proton-proton-kollisjon i Large Hadron Collider. Higgs-bosonet henfaller til stråler av hadroner og elektroner (de gule linjene). Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964.
Ny!!: Kvant og Higgs-boson · Se mer »
Ikke-ioniserende stråling
Grensen til ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling eller såkalt Elektrosmog er elektromagnetisk stråling som i motsetning til ioniserende stråling ligger lavere i frekvens og har ikke tilstrekkelig energi per kvant til å ionisere et atom eller et molekyl.
Ny!!: Kvant og Ikke-ioniserende stråling · Se mer »
Ioniserende stråling
Ioniserende stråling er stråling som i motsetning til ikke-ioniserende stråling har stor nok energi per kvant til å ionisere et atom eller molekyl.
Ny!!: Kvant og Ioniserende stråling · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Kvant og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kvant (tidsskrift)
Kvant (russisk «kvantum») er et russisk populærvitenskapelig magasin for fysikk og matematikk.
Ny!!: Kvant og Kvant (tidsskrift) · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Kvant og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Kvant og Kvantetall · Se mer »
Kvantisert harmonisk oscillator
Klassisk oscillator til venstre kan ligge i ro i bunnen av potensialet, men kvantemekanisk vil den alltid bevege seg om dette punktet og aldri kunne ha null energi. Kvantisert harmonisk oscillator er den kvantemekaniske beskrivelsen av en klassisk, harmonisk oscillator.
Ny!!: Kvant og Kvantisert harmonisk oscillator · Se mer »
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Ny!!: Kvant og Laser · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Kvant og Louis de Broglie · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Kvant og Matrisemekanikk · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kvant og Max Planck · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Kvant og Optikk · Se mer »
Pascual Jordan
Ernst Pascual Jordan (født 18. oktober 1902 i Hannover, død 31. juli 1980 i Hamburg) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Kvant og Pascual Jordan · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Kvant og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Kvant og Plancks strålingslov · Se mer »
Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.
Ny!!: Kvant og Rayleigh-Jeans’ strålingslov · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Kvant og Schrödinger-ligning · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Kvant og Standardmodellen · Se mer »
Stigeoperator
Med stigeoperatorer kan man gå opp eller ned i egenverdier. Stigeoperatorer benyttes i lineær algebra og kvantemekanikk til å heve eller senke egenverdien til en annen operator.
Ny!!: Kvant og Stigeoperator · Se mer »
Wiens strålingslov
Wiens strålingslov er en lov i fysikken for den spektrale energitettheten til sort stråling.
Ny!!: Kvant og Wiens strålingslov · Se mer »
