Raskere tilgang enn browser!
52 relasjoner: Andre verdenskrig, Atoll, Ballistisk missil, Bikiniatollen, De forente nasjoner, Det japanske stillehavsmandatet, Det tyske keiserrike, Enewetak, Første verdenskrig, Flyplass, Folkeforbundet, IATA-flyplasskode, Japan, Karolinene, Kjernefysiske våpen, Koralldyr, Kvadratkilometer, Lagune, Majuro, Marshalløyene, Marshallesisk, Meter over havet, Mikronesia, Prøvesprengning, Protektorat, Ralik-kjeden, Sjøkaptein, Spania, Stillehavet, Tysk Ny-Guinea, Tyskland, USA, USAs tilsynsområde i Stillehavet, Versaillestraktaten, 10. århundre f.Kr., 13. september, 1526, 1565, 1859, 1885, 1886, 1906, 1914, 1919, 1920, 1940-årene, 1944, 1947, 1950-årene, 1979, ..., 22. oktober, 7. januar. Utvid indeks (2 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Kwajalein og Andre verdenskrig · Se mer »
Atoll
Modell for geologisk dannelse av an atoll En atoll er en eller flere koralløyer som helt eller delvis omkranser en grunn lagune.
Ny!!: Kwajalein og Atoll · Se mer »
Ballistisk missil
Utskytning av ett Polaris A3 missil fra en amerikansk ubåt Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet.
Ny!!: Kwajalein og Ballistisk missil · Se mer »
Bikiniatollen
Kart Bikiniatollens flagg, med tekst som betyr: «Alt er i Guds hender» Bikiniatollen tilhører Marshalløyene.
Ny!!: Kwajalein og Bikiniatollen · Se mer »
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Ny!!: Kwajalein og De forente nasjoner · Se mer »
Det japanske stillehavsmandatet
Det japanske stillehavsmandatet Kart Det japanske stillehavsmandatet (japansk: Nan’yo-cho, engelsk: South Pacific Mandate) var et japansk forvaltningsområde i Stillehavet i perioden 1919–1947.
Ny!!: Kwajalein og Det japanske stillehavsmandatet · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Kwajalein og Det tyske keiserrike · Se mer »
Enewetak
Flyfoto av Enewetak og Parry. Kart over Enewetak Atoll atomprøvesprengninger ved Eniwetok, Marshalløyene Enewetak (også kalt Enewetak-atollen eller Eniwetok-atollen) er en atoll som er en del av Marshalløyene i den sentrale delen av Stillehavet.
Ny!!: Kwajalein og Enewetak · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Kwajalein og Første verdenskrig · Se mer »
Flyplass
Chatrapati Shivaji internasjonale lufthavn, Bombay, India. Barra Airport, Ytre Hebriderne, Skottland, der stranden anvendes som flystripe. Innkommet fly på Phoenix Sky Harbor internasjonale lufthavn, Phoenix, Arizona, USA. En flyplass, også kalt lufthavn, er et sted hvor fly tar av og lander, og er i tillegg et hvert område spesielt tilpasset luftfartøyers landing, avgang og bevegelser, herunder tilhørende anlegg som kan være nødvendige av hensyn til lufttrafikken og service for luftfartøyer, samt anlegg som er nødvendige for å betjene ervervsmessig flytrafikk.
Ny!!: Kwajalein og Flyplass · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Kwajalein og Folkeforbundet · Se mer »
IATA-flyplasskode
Washington DC, USA En IATA-flyplasskode er en kode bestående av tre bokstaver som identifiserer alle flyplassene i verden, som har passasjertrafikk.
Ny!!: Kwajalein og IATA-flyplasskode · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Kwajalein og Japan · Se mer »
Karolinene
Karolinene Karolinene er ei stor øygruppe bestående av vidt spredte øyer i det vestlige Stillehavet, nordøst for Ny-Guinea.
Ny!!: Kwajalein og Karolinene · Se mer »
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Ny!!: Kwajalein og Kjernefysiske våpen · Se mer »
Koralldyr
* fjærkoraller.
Ny!!: Kwajalein og Koralldyr · Se mer »
Kvadratkilometer
Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km².
Ny!!: Kwajalein og Kvadratkilometer · Se mer »
Lagune
''Kara bogaz gol'' lagunen i Turkmenistan. Lagune (fra italiensk laguna, av latin lacuna, «fordypning, hull; vannfylt fordypning») er grunne bukter som er blitt avstengt fra havet geologisk ved smale landtunger, gjerne av koraller som da kalles atoller, eller ved sand, gjerne ved langgrunne kyster eller ved elvedeltaer som for eksempel Nilen-deltaet og Podeltaet.
Ny!!: Kwajalein og Lagune · Se mer »
Majuro
Majuro er det politiske og økonomiske senteret på Marshalløyene, og ligger på atollen av samme navn.
Ny!!: Kwajalein og Majuro · Se mer »
Marshalløyene
Republikken Marshalløyene er en øystat i Stillehavet, nord for Nauru og Kiribati, øst for Mikronesiaføderasjonen og syd for Wake Island.
Ny!!: Kwajalein og Marshalløyene · Se mer »
Marshallesisk
Marshallesisk er et mikronesisk språk som tales på Marshalløyene og på Nauru.
Ny!!: Kwajalein og Marshallesisk · Se mer »
Meter over havet
Skilt på italiensk jernbanestasjon som viser stedets beliggenhet meter over havet Meter over havet (forkortes moh.) er en betegnelse som tradisjonelt brukes for å angi et punkts høyde over havnivået, dvs.
Ny!!: Kwajalein og Meter over havet · Se mer »
Mikronesia
Etnografisk kart over Mikronesia Geografisk kart over Mikronesia Ulithi, en laguneøy ved Karolinene. Mikronesia er en etnografisk region i vestre del av Stillehavet.
Ny!!: Kwajalein og Mikronesia · Se mer »
Prøvesprengning
Ulike former for kjernefysisk prøvesprengning: 1. Atmosfærisk 2. Underjordisk 3. Utenfor atmosfæren 4. Undersjøisk En prøvesprengning, eller kjernefysisk test, er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og skal dokumentere virkning, sprengkraft og radioaktiv stråling av nye eller modifiserte våpen.
Ny!!: Kwajalein og Prøvesprengning · Se mer »
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Ny!!: Kwajalein og Protektorat · Se mer »
Ralik-kjeden
Marshalløyene med Ralik og Ratakøyene Ralik-kjeden er en kjede med øyer innenfor øystaten Marshalløyene i Stillehavet.
Ny!!: Kwajalein og Ralik-kjeden · Se mer »
Sjøkaptein
fergen MF «Bastø I» på vei inn mot Moss Sjøkaptein (engelsk: master mariner) er en dekksoffiser som innehar kompetanse til å tjenestegjøre på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde som ansvarshavende vaktoffiser, overstyrmann og skipsfører.
Ny!!: Kwajalein og Sjøkaptein · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Kwajalein og Spania · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: Kwajalein og Stillehavet · Se mer »
Tysk Ny-Guinea
Tysk Ny-Guinea (tysk: Deutsch-Neuguinea) var et tysk protektorat og koloni, i Oseania.
Ny!!: Kwajalein og Tysk Ny-Guinea · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Kwajalein og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Kwajalein og USA · Se mer »
USAs tilsynsområde i Stillehavet
Oversiktskart over TTPI TTPIs flagg Kart over TTPI 1961 Geografisk kart USAs tilsynsområde i Stillehavet (engelsk: US Trust Territory of the Pacific Islands (TTPI)) var et amerikansk tilsynsområde i Stillehavet fra 1947 til 1994.
Ny!!: Kwajalein og USAs tilsynsområde i Stillehavet · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Kwajalein og Versaillestraktaten · Se mer »
10. århundre f.Kr.
jern er kjent.
Ny!!: Kwajalein og 10. århundre f.Kr. · Se mer »
13. september
13.
Ny!!: Kwajalein og 13. september · Se mer »
1526
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kwajalein og 1526 · Se mer »
1565
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kwajalein og 1565 · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kwajalein og 1859 · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Kwajalein og 1885 · Se mer »
1886
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kwajalein og 1886 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kwajalein og 1906 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Kwajalein og 1914 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Kwajalein og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Kwajalein og 1920 · Se mer »
1940-årene
*Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år.
Ny!!: Kwajalein og 1940-årene · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Kwajalein og 1944 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Kwajalein og 1947 · Se mer »
1950-årene
Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.
Ny!!: Kwajalein og 1950-årene · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Kwajalein og 1979 · Se mer »
22. oktober
22.
Ny!!: Kwajalein og 22. oktober · Se mer »
7. januar
7.
Ny!!: Kwajalein og 7. januar · Se mer »
