Innholdsfortegnelse
49 relasjoner: Alaca Höyük, Alanya, Anatolia, Anatoliske hieroglyfer, Anatoliske språk, Aplu, Apollon, Appaliunas, Armenias historie, Arzawa, Athene, Bustrofedon, El (guddom), Frygisk, Gyges, Hattianere, Hettittene, Hettittenes historie, Hettittisk, Hettittisk kunst, Iliadens historiske korrekthet, Indoeuropeere, Isuwa, Kandaules, Karaman, Karkemisj, Kileskrift, Kilikia, Kizzuwatna, Kreta, Labarna I, Lelegere, Lydia, Lykia, Lykisk, Milet, Modergudinne, Oldtidens anatoliere, Oldtidens Egypt, Palaisk, Parnassos, Priamos, Sadyattes, Syrisk-hettittiske stater, Telamon, Troja, Tyana, Ugarit, Versjoner av Fedora.
Alaca Höyük
Det arkeologiske stedet Alaca Höyük Alaca Höyük (også stavet som Alacahüyük, Euyuk eller Evuk) er stedet for en neolittisk og hettittisk bosetning og er et viktig arkeologisk sted.
Alanya
Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatoliske hieroglyfer
thumb Anatoliske hieroglyfer er en logografisk skrift fra det sentrale Anatolia, bestående av omkring 500 tegn.
Se Luvisk og Anatoliske hieroglyfer
Anatoliske språk
Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.
Aplu
LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden.
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Appaliunas
Appaliunas eller Apalunas er en luvisk guddom fra oldtiden i vestlige Anatolia som er dokument i en avtaleinskripsjon.
Armenias historie
Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.
Se Luvisk og Armenias historie
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Bustrofedon
En bustrofedon-innskrift fra 5. århundre f.Kr. funnet i Gortyn, Kreta Bustrofedon (gresk: βουστροφηδόν, adj. bustrofisk) eller plogskrift er en måte å skrive på slik at leseretningen blir ombyttet på hver etterfølgende linje.
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Frygisk
Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.
Gyges
''Kandaules, konge av Lydia, viser sin avkledde kone til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri av William Etty, 1820. Dette pikante motivet illustrerer Herodots versjon av fortellingen om Gyges som i det skjulte ser dronningens nakenhet, men som selv blir sett når han sniker seg ut.
Hattianere
Regionen Hatti markert innen hettitterriket Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia.
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Se Luvisk og Hettittenes historie
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Hettittisk kunst
Porten voktet av sfinkser i Alaca Höyük, Tyrkia Hettittisk kunst ble fremstilt av den hettittiske sivilisasjonen i oldtidens Anatolia, innenfor dagens Tyrkia, og strekker seg også inn i Syria fra 1800-tallet til 1100-tallet f.Kr.
Iliadens historiske korrekthet
kart over Troad (Troas) Hellas slik den er beskrevet i Homers ''Iliaden''. Iliadens historiske korrekthet angår graden av det historiske grunnlaget for Homers epos Iliaden.
Se Luvisk og Iliadens historiske korrekthet
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Isuwa
Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.
Kandaules
Kandaules (gresk: Κανδαύλης), død ca.
Karaman
Karaman er en by sør i det sentrale Tyrkia.
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Kizzuwatna
Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Labarna I
Labarna I var en hettittisk konge som regjerte i første halvdel av det 17.
Lelegere
Lelegere (gresk Λέλεγες, Leleges) var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia.
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Lykisk
Lykisk er et utdødd anatolisk språk som ble talt i Lykia i Anatolia i dagens Tyrkia.
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Oldtidens anatoliere
Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.
Se Luvisk og Oldtidens anatoliere
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Palaisk
Palaisk er et utdødd indoeuropeisk språk i Anatolia som er dokumentert i kileskrifttavler fra bronsealderens by Hattusa, hovedstaden til hettittene.
Parnassos
Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over.
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Sadyattes
Sadyattes (gresk: Σαδυάττης) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 637 f.Kr. til 635 f.Kr. Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av kong Ardys og sønnesønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges. Han benevnes noen ganger som Sadyattes II ettersom Gyges’ forgjenger i noen kilder kalles kong Kandaules og i andre kilder kong Sadyattes (I).
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr.
Se Luvisk og Syrisk-hettittiske stater
Telamon
Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma:, Hackett Publishing, s. 64 Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn.
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Tyana
Fjellrelieff i Ivriz av Teshub venstre) og Warpalawas, slutten av 700-tallet f.Kr. Romerske akvedukt i Tyana Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen.
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Versjoner av Fedora
Versjoner av Fedora (IFA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora.
Se Luvisk og Versjoner av Fedora
Også kjent som Luvierne, Luvisk språk.