Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Luvisk

Index Luvisk

Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.

Innholdsfortegnelse

  1. 49 relasjoner: Alaca Höyük, Alanya, Anatolia, Anatoliske hieroglyfer, Anatoliske språk, Aplu, Apollon, Appaliunas, Armenias historie, Arzawa, Athene, Bustrofedon, El (guddom), Frygisk, Gyges, Hattianere, Hettittene, Hettittenes historie, Hettittisk, Hettittisk kunst, Iliadens historiske korrekthet, Indoeuropeere, Isuwa, Kandaules, Karaman, Karkemisj, Kileskrift, Kilikia, Kizzuwatna, Kreta, Labarna I, Lelegere, Lydia, Lykia, Lykisk, Milet, Modergudinne, Oldtidens anatoliere, Oldtidens Egypt, Palaisk, Parnassos, Priamos, Sadyattes, Syrisk-hettittiske stater, Telamon, Troja, Tyana, Ugarit, Versjoner av Fedora.

Alaca Höyük

Det arkeologiske stedet Alaca Höyük Alaca Höyük (også stavet som Alacahüyük, Euyuk eller Evuk) er stedet for en neolittisk og hettittisk bosetning og er et viktig arkeologisk sted.

Se Luvisk og Alaca Höyük

Alanya

Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.

Se Luvisk og Alanya

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Luvisk og Anatolia

Anatoliske hieroglyfer

thumb Anatoliske hieroglyfer er en logografisk skrift fra det sentrale Anatolia, bestående av omkring 500 tegn.

Se Luvisk og Anatoliske hieroglyfer

Anatoliske språk

Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.

Se Luvisk og Anatoliske språk

Aplu

LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden.

Se Luvisk og Aplu

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Se Luvisk og Apollon

Appaliunas

Appaliunas eller Apalunas er en luvisk guddom fra oldtiden i vestlige Anatolia som er dokument i en avtaleinskripsjon.

Se Luvisk og Appaliunas

Armenias historie

Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.

Se Luvisk og Armenias historie

Arzawa

Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.

Se Luvisk og Arzawa

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Se Luvisk og Athene

Bustrofedon

En bustrofedon-innskrift fra 5. århundre f.Kr. funnet i Gortyn, Kreta Bustrofedon (gresk: βουστροφηδόν, adj. bustrofisk) eller plogskrift er en måte å skrive på slik at leseretningen blir ombyttet på hver etterfølgende linje.

Se Luvisk og Bustrofedon

El (guddom)

El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.

Se Luvisk og El (guddom)

Frygisk

Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.

Se Luvisk og Frygisk

Gyges

''Kandaules, konge av Lydia, viser sin avkledde kone til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri av William Etty, 1820. Dette pikante motivet illustrerer Herodots versjon av fortellingen om Gyges som i det skjulte ser dronningens nakenhet, men som selv blir sett når han sniker seg ut.

Se Luvisk og Gyges

Hattianere

Regionen Hatti markert innen hettitterriket Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia.

Se Luvisk og Hattianere

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Se Luvisk og Hettittene

Hettittenes historie

Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.

Se Luvisk og Hettittenes historie

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Luvisk og Hettittisk

Hettittisk kunst

Porten voktet av sfinkser i Alaca Höyük, Tyrkia Hettittisk kunst ble fremstilt av den hettittiske sivilisasjonen i oldtidens Anatolia, innenfor dagens Tyrkia, og strekker seg også inn i Syria fra 1800-tallet til 1100-tallet f.Kr.

Se Luvisk og Hettittisk kunst

Iliadens historiske korrekthet

kart over Troad (Troas) Hellas slik den er beskrevet i Homers ''Iliaden''. Iliadens historiske korrekthet angår graden av det historiske grunnlaget for Homers epos Iliaden.

Se Luvisk og Iliadens historiske korrekthet

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.

Se Luvisk og Indoeuropeere

Isuwa

Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.

Se Luvisk og Isuwa

Kandaules

Kandaules (gresk: Κανδαύλης), død ca.

Se Luvisk og Kandaules

Karaman

Karaman er en by sør i det sentrale Tyrkia.

Se Luvisk og Karaman

Karkemisj

Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Se Luvisk og Karkemisj

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Se Luvisk og Kileskrift

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Se Luvisk og Kilikia

Kizzuwatna

Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.

Se Luvisk og Kizzuwatna

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Se Luvisk og Kreta

Labarna I

Labarna I var en hettittisk konge som regjerte i første halvdel av det 17.

Se Luvisk og Labarna I

Lelegere

Lelegere (gresk Λέλεγες, Leleges) var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia.

Se Luvisk og Lelegere

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Se Luvisk og Lydia

Lykia

Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.

Se Luvisk og Lykia

Lykisk

Lykisk er et utdødd anatolisk språk som ble talt i Lykia i Anatolia i dagens Tyrkia.

Se Luvisk og Lykisk

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Se Luvisk og Milet

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Se Luvisk og Modergudinne

Oldtidens anatoliere

Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.

Se Luvisk og Oldtidens anatoliere

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Luvisk og Oldtidens Egypt

Palaisk

Palaisk er et utdødd indoeuropeisk språk i Anatolia som er dokumentert i kileskrifttavler fra bronsealderens by Hattusa, hovedstaden til hettittene.

Se Luvisk og Palaisk

Parnassos

Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over.

Se Luvisk og Parnassos

Priamos

Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.

Se Luvisk og Priamos

Sadyattes

Sadyattes (gresk: Σαδυάττης) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 637 f.Kr. til 635 f.Kr. Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av kong Ardys og sønnesønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges. Han benevnes noen ganger som Sadyattes II ettersom Gyges’ forgjenger i noen kilder kalles kong Kandaules og i andre kilder kong Sadyattes (I).

Se Luvisk og Sadyattes

Syrisk-hettittiske stater

Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr.

Se Luvisk og Syrisk-hettittiske stater

Telamon

Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma:, Hackett Publishing, s. 64 Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn.

Se Luvisk og Telamon

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Se Luvisk og Troja

Tyana

Fjellrelieff i Ivriz av Teshub venstre) og Warpalawas, slutten av 700-tallet f.Kr. Romerske akvedukt i Tyana Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen.

Se Luvisk og Tyana

Ugarit

De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.

Se Luvisk og Ugarit

Versjoner av Fedora

Versjoner av Fedora (IFA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora.

Se Luvisk og Versjoner av Fedora

Også kjent som Luvierne, Luvisk språk.