Innholdsfortegnelse
32 relasjoner: Amin Maalouf, Babylon, Bahram I av Persia, Bekjennelser (St. Augustin), Brevet om det grunnleggende, Chintamani, Den koptiske salmeboken, Det levende evangelium, Det nybabylonske rike, Etiopias historie, Gnostisisme, Gundishapur, Hegemonius, Homiliene (manikeisme), Indosasanidene, Kefalaia, Kongeriket Aksum, Mandeere, Mani, Manikeiske skrifter, Manikeisme, Medinet Madi, Mithras-kulten, Om hans legemes tilblivelse, Profet, Sasanideriket, Senantikken, Sjabuhragan, Sjahpur I av Persia, Skatten (Mani), Theodor Bar Konai, 3. århundre.
Amin Maalouf
Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 25. februar 1949 i Beirut i Libanon) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.
Se Mani (religionsleder) og Amin Maalouf
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Se Mani (religionsleder) og Babylon
Bahram I av Persia
Mynt med Bahram I av Persias bilde på advers Bahram I (Bahrām), var konge av Persia fra juni 271 til september 274). Han tilhørte Sasanide-dynastiet, herskerslekten i det persiske Sasanideriket. Fra en pahlavisk inskripsjon vet vi at han var sønnen (ikke som de greske forfatterne og Tabari sier, barnebarnet) til Shapor I, og han etterfulgte sin bror Hormizd I som bare hersket i ett år.
Se Mani (religionsleder) og Bahram I av Persia
Bekjennelser (St. Augustin)
St. Ambrosius Augustins ''Bekjennelser''. Side fra et middelalderhåndskrift. Bekjennelser (latin Confessiones) er et kristent skrift av Augustin av Hippo.
Se Mani (religionsleder) og Bekjennelser (St. Augustin)
Brevet om det grunnleggende
Brevet om det grunnleggende (latin Epistola Fundamenti) er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani (216-276) etter år 240.
Se Mani (religionsleder) og Brevet om det grunnleggende
Chintamani
Kshitigarbha bringer sjelene i underverdenen chintamani-juvelen til trøst og opplysning. Chintamani (sanskrit: चिन्तामणि cintāmaṇi, ‚ønskejuvel‘) er i hinduismen og i buddhismen en legandarisk edelstein, som tilskrives makt til å kunne gi sin besitter alt han lengter etter.
Se Mani (religionsleder) og Chintamani
Den koptiske salmeboken
Den koptiske salmeboken er en samling av religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder om lag 360 salmer og tekster som ble brukt av manikeerne i Egypt under deres gudstjenester.
Se Mani (religionsleder) og Den koptiske salmeboken
Det levende evangelium
Det levende evangelium (syrisk ܐܘܢܓܠܝܘܢ; Evangelion) er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani etter år 240.
Se Mani (religionsleder) og Det levende evangelium
Det nybabylonske rike
Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.
Se Mani (religionsleder) og Det nybabylonske rike
Etiopias historie
Keiser Fasilides' borg i Gondar Topografisk og politisk kart over dagens Etiopia. Etiopias historie strekker seg fra de eldste tider, fra menneskehetens opprinnelse, for millioner av år tilbake, men fragmentarisk går historisk tid tilbake i 3000 år.
Se Mani (religionsleder) og Etiopias historie
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Se Mani (religionsleder) og Gnostisisme
Gundishapur
Gundishapur (گندی شاپور, mellompersisk: Why-'andywk-shpwhry.
Se Mani (religionsleder) og Gundishapur
Hegemonius
Hegemonius eller Pseudo-Hegemonius var en kristen forfatter fra 300-tallet.
Se Mani (religionsleder) og Hegemonius
Homiliene (manikeisme)
«Homiliene» er en kodeks med religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder fire tekster skrevet av tidlige manikeiske lærere: Om bønn, Om den store krigen (som vil finne sted ved verdens ende), Om korsfestelsen og Salmaios klagesang.
Se Mani (religionsleder) og Homiliene (manikeisme)
Indosasanidene
kushan-design. Indosasanidene, kushano-sasanidene eller kushanshaer var en gruppe av de sasanidiske perserne som etablerte sitt styre på det nordvestlige indiske subkontinentet i det tredje og fjerde århundre e.Kr.
Se Mani (religionsleder) og Indosasanidene
Kefalaia
Kefalaia eller Kephalaia er en kodeks med religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder undervisning om manikeismen skrevet i en didaktisk dialogform, hvor Mani selv sitter i en krets av disipler og svarer på spørsmål.
Se Mani (religionsleder) og Kefalaia
Kongeriket Aksum
Aksum og sørlige Arabia mot slutten av GDRTs styre på 200-tallet. Kongeriket Aksum eller Det aksumittiske rike (ge'ez: አክሱም) var en viktig handelsnasjon i det nordøstlige Afrika.
Se Mani (religionsleder) og Kongeriket Aksum
Mandeere
Mandeere i bønn ved elven, i Ahvaz i Iran, 2013. Mandeisk bønnehus i Nasiriyah i sørlige Irak, 2016 Mandeere (fra aramaisk manda, «erkjennelse», i noen tekster også kalt nasoreere - fra østarameisk נצר: «bevokte»‚ «observere», vel i betydningen «folk som observerer ») er en gnostisk trosretning med om lag 70 000 utøvere spredt omkring i verden.
Se Mani (religionsleder) og Mandeere
Mani
Mani er en sykelig sinnstilstand med meget høyt stemningsnivå og energinivå, som oftest kommer i perioder som varer i uker eller måneder.
Se Mani (religionsleder) og Mani
Manikeiske skrifter
Manikeiske prester, bilde fra et manuskript fra 700-/800-tallet fra Khocho, en by i Tarimbekkenet i det som nå er det vestlige Kina. Manikeiske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Einar Thomassen og utgitt i 2011.
Se Mani (religionsleder) og Manikeiske skrifter
Manikeisme
Spredningen av manikeismen 300-500 e. Kr.«I et bredt religionshistorisk perspektiv kan man si at manikeismen representerer en ny type religion, en religion som er bevisst stiftet som en universell verdensreligion der hele den tidligere religionshistorien er innreflektert». Manikeisme er en dualistisk religion med gnostiske trekk som ble grunnlagt av iranske Mani (ca.
Se Mani (religionsleder) og Manikeisme
Medinet Madi
thumb Medinet Madi er i dag en tempelruin og en arkeologisk funnsted i den sørvestlige Fayumregionen i Egypt.
Se Mani (religionsleder) og Medinet Madi
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Se Mani (religionsleder) og Mithras-kulten
Om hans legemes tilblivelse
Om hans legemes tilblivelse eller Köln-kodeksen (Codex Manichaicus Coloniensis) er et hellig skrift innen manikeismen; det er fra 400-tallet og skildrer grunnleggeren Manis liv og virke.
Se Mani (religionsleder) og Om hans legemes tilblivelse
Profet
Abraham, ofringen av Isak, maleri av Caravaggio (ca. 1603) Moses med de ti bud på steintavlene, malt av Rembrandt (1659) Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai 'si') er en person eller budbringer som anses å kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.
Se Mani (religionsleder) og Profet
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Se Mani (religionsleder) og Sasanideriket
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Se Mani (religionsleder) og Senantikken
Sjabuhragan
Sjabuhragan (middelpersisk شاپورگان; Shāpuragān) er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani (216-276) etter år 240.
Se Mani (religionsleder) og Sjabuhragan
Sjahpur I av Persia
Sjahpur I, sønn av Ardasjir I av Persia, var Sasanide-dynastiets andre konge i Perserriket og regjerte fra ca.
Se Mani (religionsleder) og Sjahpur I av Persia
Skatten (Mani)
Skatten eller Livets skatt var en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani etter år 240.
Se Mani (religionsleder) og Skatten (Mani)
Theodor Bar Konai
Theodor Bar Konai var en nestoriansk kristen skribent og apologet som etter alt å dømme levde i Irak på slutten av 700-tallet.
Se Mani (religionsleder) og Theodor Bar Konai
3. århundre
3.
Se Mani (religionsleder) og 3. århundre
Også kjent som Mani (død 2. mars 274), Mani (født 14. mai 216), Mani (profet), Mani (religionsstifter), Profeten Mani.