Innholdsfortegnelse
11 relasjoner: Gjevjon, Lin (gudinne), Moirer, Nehalennia, Såga, Sjavn, Snotra, Syn (gudinne), Urindoeuropeisk religion, Var (gudinne), Vår (gudinne).
Gjevjon
Detaljer fra ''Gefionspringvandet'' i København, av Anders Bundgaard (1908) Gjevjon eller Gefjon (norrønt: Gefjon eller Gefjun) er en gudinne i norrøn mytologi.
Lin (gudinne)
Lin opptrådte både som et annet navn for Frigg, men også som en av hennes tjenere. Illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882). Lin (norrønt Hlín, «den som verner» er en gudinne, åsynje, i norrøn mytologi, og er assosiert med gudinnen Frigg. Lin opptrer i et dikt i Den eldre Edda som ble satt sammen på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder.
Se Matronekult og Lin (gudinne)
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Nehalennia
Et alter for Nehalennia i Domburg, Nederland.Til høyre for henne er en hund, og i hendene er en kurv med epler. Nehalennia var en gudinne som ble tilbedt i romertiden, i og rundt elven Scheldes delta og i området langs Rhinen.
Såga
Såga og Odin samtaler mens de holder hvert sitt gullbeger, illustrasjon av Lorenz Frølich (1895). Såga (norrønt Sága, «hun som ser alt») er en av de mange gudinnene eller åsynjer som er nevnt i Den yngre Edda og hvor hun står nest etter Frigg.
Sjavn
Sjavn eller Sjovn, Sjofna (norrønt Sjöfn, i sammenheng med sjafni, «kjærlighet» er i norrøn mytologi en gudinne som assosieres med kjærlighet. I den grad hun er en selvstendig gudinne, var hun muligens den som fikk både menn som kvinner til å tenke på sex, og ville man tenne attrå mellom mennesker, var Sjavn den man påkalte.
Snotra
Snotra (norrønt Snotra, «Den vise» er en gudinne som er assosiert med visdom og den som vet hva som er høvelig framferd. Hun er kun attestert i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og moderne forskere har forsøkt redegjøre for gudinnen.
Syn (gudinne)
Syn (norrønt Syn, «nekting») er gudinne, åsynje, som i norrøn mytologi er den som nekter uvelkomne gjester å komme inn for døra.
Se Matronekult og Syn (gudinne)
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s.
Se Matronekult og Urindoeuropeisk religion
Var (gudinne)
Var (Norrønt Vǫr, muligens i betydningen «den varsomme»Simek (2007:368).) er en gudinne som er knyttet til visdom, så vis at ingen kan skjule en hemmelighet for henne.
Se Matronekult og Var (gudinne)
Vår (gudinne)
Vår (norrønt Vár) er gudinne, åsynje, som er i norrøn mytologi den som vokter over eder som mennesker inngår, og avtaler mellom kvinner og menn, og hun straffer de som bryter disse.