Innholdsfortegnelse
116 relasjoner: Adjektiv, Affint rom, Alef-tall, Alfabet (informatikk), Algebraisk struktur, Assosiativ lov, Attributt–verdi-system, Avbilding (matematikk), Binær operasjon, Binær relasjon, Binomialkoeffisient, Boolsk algebra, Cantors teorem, Datahvelvmodellering, Dataordbok, Delmengde, Den tomme mengden, Desimaltegn, Diagonal, Disjunkte mengder, Diskret matematikk, Distributiv lov, Ekvivalensrelasjon, Embedding, En-til-en (datamodellering), Endelig kropp, Enhetskule, Familie (matematikk), Følge (matematikk), Fonologiske særtrekk, Formell grammatikk, Formelt språk, Funksjon (matematikk), Funksjonsrom, Generativ grammatikk, Grafteori, Gruppe (matematikk), Gruppeteori, Hendelse, Indeksmengde, Insidensgeometri, Internasjonal enhet, Isometri, Kardinalitet, Kardinaltall, Kartesisk produkt, Kleenestjerne, Kommutativ lov, Kompleksitetsklasse, Komplekst tall, ... Utvid indeks (66 mer) »
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Affint rom
vektor. Et affint rom i matematikken er en utvidelse av et vektorrom hvor punkter og vektorer er mer uavhengige av hverandre.
Alef-tall
Aleph-null, det minste uendelige kardinaltallet Alef-tall er i mengdelære, et område i matematikk, en følge av tall som brukes for å representere kardinaliteten (størrelsen) til en uendelig mengde.
Alfabet (informatikk)
Et alfabet er i informatikk og predikatslogikk en endelig mengde symboler eller bokstaver.
Se Mengde og Alfabet (informatikk)
Algebraisk struktur
En algebraisk struktur er en mengde der det er definert en eller flere binære operasjoner.
Se Mengde og Algebraisk struktur
Assosiativ lov
En assosiative lov er i matematikk et teorem eller et aksiom sier at en binær operasjon er assosiativ.
Attributt–verdi-system
Et attributt–verdi-system er et grunnleggende rammeverk for kunnskapsrepresentasjon som består av en tabell med.
Se Mengde og Attributt–verdi-system
Avbilding (matematikk)
Avbilding er et begrep benyttet i matematikk.
Se Mengde og Avbilding (matematikk)
Binær operasjon
En binær operasjon eller en binæroperasjon er i matematikk en operasjon som har to argumenter fra samme mengde og der også resultatet tilhører samme mengde.
Binær relasjon
En binær relasjon, eller en relasjon, er i matematikk en sammenheng mellom to og to objekter i en mengde.
Binomialkoeffisient
Binomialkoeffisientene kan leses ut som elementene i Pascals trekant. Her vises de første. Binomialkoeffisienten er en grunnleggende matematisk funksjon i det matematiske delområdet kombinatorikk.
Se Mengde og Binomialkoeffisient
Boolsk algebra
Boolsk algebra er algebra med variabler som kun kan ha to tilstander eller verdier.
Cantors teorem
Cantors teorem, som ble bevist ved hjelp av Cantors diagonalargument, etter den tyske matematikeren Georg Cantor, sier at alle mengder (i elementær mengdelære) er mindre enn antall delmengder av den mengden. For endelige mengder er dette et enkelt kombinatorisk spørsmål (størrelsen på en mengdes potensmengde er 2^n for en mengde på størrelse n), men for uendelige mengder er det mindre trivielt.
Datahvelvmodellering
En enkel datahvelvmodell med to nav (blå), en lenke (grønn) og fire satellitter (gul) Datahvelvmodellering, eller datahvelv, er en metode for datamodellering laget for å gi langsiktig historisk lagring av data som kommer fra ulike driftssystemer.
Se Mengde og Datahvelvmodellering
Dataordbok
En dataordbok eller metadatalager er en sentralisert samling av tabeller med metadata som angir informasjon om dataelementer som beskriver dataenes mening, relasjoner til andre data, opprinnelse, bruk og format.
Delmengde
I mengdelæren er en mengde A en delmengde av en mengde B hvis og bare hvis alle elementer av A også er elementer av B. Motsatt kan man si at B er en overmengde av A, som er ekvalient med å si at B inkluderer A. I symboler skriver vi A\subseteq B. A er en ekte delmengde av B hvis og bare hvis A er en delmengde av B, og A \neq B Dette symboliseres slik: A\subset B.
Den tomme mengden
Den tomme mengden er innenfor matematikk en mengde uten elementer.
Se Mengde og Den tomme mengden
Desimaltegn
Både komma og punktum (uttalt ''punkt'') kan brukes som desimalskilletegn. Tre måter å gruppere tallet «titusen» med tusenskilletegn:1) Mellomrom, internasjonalt anbefalt tusenskille.2) Punktum (uttalt ''punkt''), tradisjonelt tusenskille brukt av de fleste europeiske land.3) Komma, tradisjonelt tusenskille brukt i de fleste engelskspråklige land.
Diagonal
Diagonaler i en sekskant - en heksagon. En diagonal er i vid forstand en skrå linje eller noe som kan karakteriseres ved en skrå linje.
Disjunkte mengder
mengde ''A'' og mengde ''B'' er disjunkte mengder. Disjunkte mengder er i matematikk mengder som ikke har noe felles element.
Se Mengde og Disjunkte mengder
Diskret matematikk
Diskret matematikk er læren om matematiske strukturer som er «diskrete».
Se Mengde og Diskret matematikk
Distributiv lov
En distributiv lov er i matematikk et teorem eller et aksiom som sier at en gitt binær operasjon A i en mengde M er distributiv med hensyn på en annen binær operasjon B. Dette er tilfelle dersom de to operasjonene oppfyller relasjonen for all u, v og w i mengden M. I mengden av reelle tall er multiplikasjon distributiv med hensyn på addisjon: En distributive lov gir en relasjon mellom to operasjonene når de opptrer sammen i et matematisk uttrykk.
Ekvivalensrelasjon
En ekvivalensrelasjon er i matematikk en binær relasjon som er symmetrisk, refleksiv og transitiv.
Se Mengde og Ekvivalensrelasjon
Embedding
Innen matematikk er en embedding en funksjon som definerer en relasjon mellom en mengde X og en delmengde Y. Dersom en slik funksjon finnes, sier man at X er embeddet i Y. Embeddinger er isomorfier som bevarer visse egenskaper, avhengig av sammenhengen og hvilke matematiske strukturer X og Y representerer.
En-til-en (datamodellering)
Eksempel: Et land har bare en hovedstad, og en hovedstad er hovedstaden i bare ett land. Innen systemanalyse er en en-til-en-relasjon en type kardinalitet som refererer til forholdet mellom to entiteter A og B hvor ett element fra A bare kan knyttes til ett element av B og omvendt.
Se Mengde og En-til-en (datamodellering)
Endelig kropp
En endelig kropp i abstrakt algebra er en tallkropp som inneholder et endelig antall elementer.
Enhetskule
norm. Enhetskule (noen ganger også kalt enhetssfære) er i matematikk en mengde av punkter som befinner seg i en avstand på 1 fra et bestemt midtpunkt (ofte origo).
Familie (matematikk)
En familie eller en indeksfamilie betegner i matematikken en mengde som kan ordnes (hvert element kan gis en indeks); for eksempel en familie av heltall med gitte egenskaper, eller en familie av antiderivater.
Se Mengde og Familie (matematikk)
Følge (matematikk)
En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde.
Se Mengde og Følge (matematikk)
Fonologiske særtrekk
Fonologiske særtrekk er de mest grunnleggende enhetene i fonologien.
Se Mengde og Fonologiske særtrekk
Formell grammatikk
Formell grammatikk (også kalt kun grammatikk) er i teoretisk informatikk en mengde formasjonsregler som definerer hvilke strenger fra alfabetet til et formelt språk som er syntaktisk gyldige (det vil si grammatikalske) i dette språket.
Se Mengde og Formell grammatikk
Formelt språk
Et formelt språk er en matematisk mengde ord, det vil si endelige strenger av bokstaver eller symboler.
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Se Mengde og Funksjon (matematikk)
Funksjonsrom
alle kontinuerlige funksjoner. Her er de første basisfunksjonene plottet, på intervallet 0, 2\pi. Et funksjonsrom er innen matematikk en mengde funksjoner mellom to gitte mengder, et domene og et kodomene.
Generativ grammatikk
Generativ grammatikk er i teoretisk lingvistikk en mengde regler som forutser nøyaktig hvilke kombinasjoner av ord som utgjør grammatikalske setninger.
Se Mengde og Generativ grammatikk
Grafteori
Grafteori er en gren i matematikk og informatikk der man studerer egenskapene til grafer.
Gruppe (matematikk)
De mulige permutasjonene til Rubiks kube utgjør en gruppe. En gruppe i matematikken er en mengde elementer sammen med en binæroperasjon.
Se Mengde og Gruppe (matematikk)
Gruppeteori
Klassifisering av åtte baryoner i en '''8'''-representasjon av Lie-gruppen SU(3). Gruppeteori er en gren innenfor matematikk som omhandler den algebraiske struktur til grupper.
Hendelse
I sannsynlighetsteori betegner en hendelse en mengde mulige utfall av et tilfeldig eksperiment.
Indeksmengde
En indeksmengde er en mengde hvis elementer unikt navngir eller ordner elementer i en annen mengde, og hvert element i en indeksmengde kalles for en indeks.
Insidensgeometri
Insidensgeometri er en strengt logisk formulering av relasjoner mellom punkter, linjer og plan som inngår i forskjellige geometrier.
Internasjonal enhet
Internasjonal enhet, IE (av eng. International Unit, IU eller I.U.) er en enhetsstandard for doseangivelse innenfor medisinen.
Se Mengde og Internasjonal enhet
Isometri
Isometri betyr målt med samme mål.
Kardinalitet
Kardinalitet er i matematikk en mengde med den egenskapen som beskriver størrelsen av mengden ved å bruke et kardinaltall.
Kardinaltall
Alef-null, det minste endelige kardinaltalet. Kardinaltall (fra latin cardinalis, «viktigst, fremste, vesentlig») eller grunntall er tall som brukes til å angi størrelsen på en mengde.
Kartesisk produkt
I matematikk er det kartesiske produktet av to mengder A og B, mengden av alle ordnede par av elementer, (a,b), der a ∈ A og b ∈ B. Det kartesiske produktet skrives A × B, og med matematisk notasjon skriver man Mer generelt kan man definere det kartesiske produktet av et vilkårlig (men endelig) antall mengder A1,...,An, som består av alle n-tupler (a1,...,an), der hver ai ∈ Ai.
Se Mengde og Kartesisk produkt
Kleenestjerne
I matematisk logikk og informatikk er kleenestjerna (også kalt kleenetillukning og kleeneoperatoren) en unær operator på ei mengde symboler eller strenger.
Kommutativ lov
Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.
Kompleksitetsklasse
I kompleksitetsteori er ei kompleksitetsklasse ei mengde problemer med lik ressurbasert kompleksitet.
Se Mengde og Kompleksitetsklasse
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Komplement
Komplement kan ha flere meninger.
Komplement (mengdelære)
Innen mengdelære er komplementet til ei mengde M ei mengde bestående av alle elementene som ikke er med i M. Dette omtales også som absolutt komplement.
Se Mengde og Komplement (mengdelære)
Konsentrasjon (kjemi)
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.
Se Mengde og Konsentrasjon (kjemi)
Konveks mengde
En konveks mengde er en mengde i et vektorrom der et hvert linjestykke mellom to punkt i mengden er inneholdt fullt og helt i mengden.
Konveks omhylning
Den konvekse omhylningen av punkter i to dimensjoner (blå linje) Den konvekse omhylningen av punkter i tre dimensjoner Den konvekse omhylningen av en mengde punkter X i et euklidsk rom er den minste konvekse mengden som inneholder alle punktene fra X. I én dimensjon er dette et linjestykke, i to en polygon og i tre en polyeder.
Se Mengde og Konveks omhylning
Kvaternion
Plakett på Broome Bridge i Dublin til minne om oppdagelsen av kvaternioner. Den bærer teksten « Here as he walked by on the 16th of October 1843 Sir William Rowan Hamilton in a flash of genius discovered the fundamental formula for quaternion multiplication \mathbfi^2.
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Se Mengde og Ligning (matematikk)
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Lineært ligningssystem
Et lineært ligningssystem er i matematikk et system av to eller flere lineære ligninger som inneholder de samme variablene.
Se Mengde og Lineært ligningssystem
Lukket mengde
I topologi er en lukket mengde en mengde som inneholder sine egne randpunkter.
Lukning (matematikk)
En mengde er lukket under en operasjon hvis utførelse av operasjonen på elementer i mengden alltid gir som resultat et element i den samme mengden.
Se Mengde og Lukning (matematikk)
Maksimum og minimum
Et maksimum eller en maksimumsverdi er i matematikk et største element i en mengde.
Se Mengde og Maksimum og minimum
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Se Mengde og Matematikkens historie
Målrom
Et målrom er en trippel av en mengde, en σ-algebra og et ikke-negativt mål på de ulike delmengdene gitt ved σ-algebraen.
Medlem
Medlem kan bety.
Mengdedifferanse
I matematikkens mengdelære er mengdedifferanse den mengden man får dersom man fjerner elementene i en bestemt mengde fra en annen mengde.
Mengdelære
Mengdelære er den matematiske teorien om mengder, som representerer samlinger av abstrakte objekter.
Mengdeoperasjon
Mengdeoperasjon kan vise til.
Metrikk (matematikk)
En metrikk i matematikk er en funksjon som definerer en avstand eller distanse mellom to elementer i en mengde.
Se Mengde og Metrikk (matematikk)
Metrisk rom
Ethvert indreprodukt er også et normert vektorrom; ethvert normert vektorrom et metrisk rom; og ethvert metrisk rom et generelt topologisk rom. Et metrisk rom i matematikk er en mengde der det er definert en metrikk eller et avstandsmål mellom to vilkårlige elementer i mengden.
Modulær aritmetikk
Tidsregning på denne klokken bruker modulær aritmetikk da 9 + 4 ≡ 1 (mod 12). Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen.
Se Mengde og Modulær aritmetikk
Nøytral geometri
Nøytral geometri er en geometri som baserer seg på 5 udefinerte begreper, punkt, linje, distanse, halv-plan og vinkelmål sammen med de følgende aksiomer.
NP (kompleksitet)
P.
Se Mengde og NP (kompleksitet)
NP-hardt
P.
Oktonion
Fano-planet kan direkte knyttes til oktonionene. Oktonion (fra latin octo - åtte) eller Cayley-tall er et element i en åttedimensjonal utvidelse av de reelle tallene på samme måte som kvaternionene er en firedimensjonal utvidelse.
Omegn (matematikk)
En omegn om et element i en mengde er i matematikk en delmengde som i en viss forstand ligger nær elementet.
Se Mengde og Omegn (matematikk)
Opphopningspunkt
Et opphopningspunkt (akkumuleringspunkt, grensepunkt) er i matematikk et element i en mengde som har uendelig mange andre elementer i en mengde nær seg.
Oppregning
En oppregning er en komplett, ordnet oppføring av alle elementene i en samling.
Oppregningstype
I programmering er en oppregningstype en datatype som består av en mengde med navngitte verdier kalt elementer eller medlemmer av typen.
Ordnede par
Et ordnet par er i matematikk en gruppering av to uavhengige objekter, hvor det første kalles første koordinat og det andre kalles andre koordinat.
Overmengde
Venndiagram hvor ''B'' er en overmengde av ''A''. Man kan si at: ''B'' inkluderer ''A''. En overmengde er en mengde som inkluderer en annen mengde, og er motstykket til en delmengde.
P-adisk tall
De 3-adiske heltallene i '''Z'''3 kan organiseres i grupper som har en fraktal struktur. p-adiske tall er en utvidelse av de rasjonale tallene som er forskjellig fra deres generalisering til reelle tall.
Partisjon (mengdelære)
En partisjon av en mengde M er i matematikk en oppdeling av mengden i ikke-tomme, disjunkte delmengder, slik at unionen av undermengdene er lik M. Ethvert element i M er dermed inneholdt i én og kun én av delmengdene.
Se Mengde og Partisjon (mengdelære)
Potensmengde
I matematikk er potensmengden til en mengde M lik mengden av alle delmengder av M og skrives \mathcal(M) eller 2M.
PSPACE
Oversikt over forholda mellom kompleksitetsklassene I matematikk og informatikk er PSPACE ei kompleksitetsklasse.
Relasjonsalgebra
Relasjonsalgebra er et formelt matematisk språk brukt til å beskrive matematiske relasjoner og til å konstruere nye relasjoner mellom relasjonene.
Resultatmengde
I databaser er en resultatmengde mengden av resultater som returneres av en spørring.
Rom (matematikk)
Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.
Rompartisjonering
Rompartisjonering er en prosess der et geometrisk rom, vanligvis et euklidsk rom, deles inn i to eller flere disjunkte delmengder.
Se Mengde og Rompartisjonering
Sannsynlighetsrom
Sannsynlighetsrom er et matematisk begrep som benyttes i sannsynlighetsteori.
Se Mengde og Sannsynlighetsrom
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Se Mengde og Sannsynlighetsteori
Shapley-verdier
Shapley-verdier er optimaliserte løsninger på et sett med likninger innen spillteori.
Simuleringsspråk
Simuleringsspråk er flere programmeringsspråk som er utviklet for å hjelpe analytikere i design, programmering og analyse av simuleringsmodeller.
Skuffeprinsippet
Skuffeprinsippet, eller Dirichlets skuffeprinsipp er et prinsipp i matematikk som ofte brukes i kombinatoriske argumenter.
Snitt (mengdelære)
Det lilla området i midten viser snittet mellom ''A'' og ''B'' Innenfor matematikken er snittet mellom to mengder A og B, mengden av alle elementer som ligger i både A og B. Snittet mellom A og B skrives A ∩ B.
Se Mengde og Snitt (mengdelære)
Stoffmengde
I kjemi er stoffmengden n i en gitt prøve av stoff definert som mengden eller antallet diskrete partikler i atomskala i den delt på Avogadro-konstanten NA.
Supernøkkel
I en relasjonsdatamodell er en supernøkkel en mengde av attributter som unikt identifiserer hver tuppel (sekvens av elementer) av en relasjon.
Tabell (datastruktur)
En tabell (engelsk: array) i informatikk er en datastruktur bestående av en samling objekter som kan indekseres.
Se Mengde og Tabell (datastruktur)
Tallkropp
I matematikken betegner en kropp (på engelsk field) en mengde elementer (for eksempel tall) hvor man kan utføre operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, samt at alle elementer i mengden har en multiplikativ invers.
Tellbar
I matematikk brukes begrepet tellbar til å beskrive antall elementer i en mengde.
Tillukning (matematikk)
I matematikk er en mengde M lukket med hensyn på en operasjon dersom resultatet av operasjonen også ligger i mengden.
Se Mengde og Tillukning (matematikk)
Tilstand (informatikk)
I informatikk kan et system ha tilstander dersom det er utformet for å huske tidligere hendelser eller brukerinteraksjoner, informasjonen som huskes av systemet kalles tilstanden til systemet.
Se Mengde og Tilstand (informatikk)
Topologi
Topologi (fra gresk topos, 'sted' og logos, 'lære') er en gren av moderne geometri.
Tuppel
En tuppel er i matematikken en endelig ordnet liste (sekvens) av elementer.
Type/ting-distinksjon
Type/ting-distinksjonen handler om den antatt ontologiske motsetningenen, eller motsatsen mellom universalia («typer») og partikularia («ting»).
Se Mengde og Type/ting-distinksjon
Uendelig
Lemniskat, ∞, i flere skrifttyper. Uendelig (ofte representert med tegnet ∞) er et konsept innen flere fagfelt, hovedsakelig innen matematikk og fysikk, som en mengde uten ende.
Union
Union (av kirkelatin unio, «enhet», fra unus, en) betegner en sammenslutning, en forening eller et forbund av politiske, private eller kirkelige enheter med felles mål.
Union (mengdelære)
Det blå området viser unionen mellom ''A'' og ''B'' Innenfor matematikken er unionen (eller foreningsmengden) mellom to mengder A og B, mengden av alle elementer som ligger i A, B eller både A og B. Unionen mellom A og B skrives A ∪ B. For alle A gjelder at A ∪ Ø.
Se Mengde og Union (mengdelære)
Union (SQL)
UNION er en mengde-operator.
Utfallsrom
Utfallsrom er et begrep som innenfor sannsynlighetsteori betegner mengden av mulige utfall av et tilfeldig eksperiment.
Variabel
En variabel er et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde.
Vektorrom
Et vektorrom eller et lineært rom er i matematikken en struktur med en mengde av elementer kalt vektorer og en tilhørende mengde av skalarer, sammen med operasjoner som gjør at vektorene kan skaleres og adderes.
Venn-diagram
Et venndiagram er i mengdelære en illustrasjon som brukes for å vise matematiske eller logiske forbindelser mellom ulike grupper av ting (mengder).
0 (tall)
Tallet null – eller 0 – er innen mengdelæren det antall elementer som befinner seg i den tomme mengden, der den tomme mengden er den mengden som ikke inneholder noen elementer i det hele tatt.
3D-oppslagstabell
Eksempel på en 16-biters oppslagstabell med verdier for rød (A), grønn (B), blå (C). (Linje 14 til 65524 vises ikke) En 3D-oppslagstabell (på engelsk: lookup table, LUT) er en tabell for å avbilde et fargerom til et annet, og brukes blant annet i filmindustrien for å beregne en forhåndsvisning av farger for en skjerm eller digital projektor for å vite hvordan et bilde vil bli gjengitt på en annen skjermenhet, vanligvis enten det endelige digitalt projiserte bildet eller filmkopien.
Se Mengde og 3D-oppslagstabell
Også kjent som Mengd, Tallmengde, Tallmengder.