Innholdsfortegnelse
146 relasjoner: Adrasteia, Afaia, Afaiatempelet, Ahmose, Akrotiri (Santorini), Alabastron, Alonnisos, Amarnabrevene, Amorgos, Ariadne, Arkadia, Arkeologiåret 1851, Arkeologiåret 1871, Arkeologiåret 1901, Arkeologiåret 1941, Arkeologiåret 1945, Arkeologiåret 1992, Artemis, Arthur Evans, Athene, Aulos, Øks (symbol), Bes, British Museum, Bronsealderen, Chrysi (øy), Døende gud, De eleusinske mysterier, Demeter, Den doriske invasjon, Despoina, Dionysiske mysterier, Dionysos, Dodekanesene, Egeerhavet, Egeisk kultur, Egina, Egypteren Sinuhe, Eileithyia, Etokretisk, Europa (mytologi), Europas historie, Fønikia, Førindoeuropeiske språk, Festosdisken, Forhistorisk religion, Fruen av Auxerre, Gavdos, Gortyn, Gournia, ... Utvid indeks (96 mer) »
Adrasteia
Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.
Se Minoisk kultur og Adrasteia
Afaia
Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).
Afaiatempelet
Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Se Minoisk kultur og Afaiatempelet
Ahmose
Ahmose I (gammelegyptisk: jꜥḥ ms(j.w; alternativ staving Amenes eller Amosis i betydningen «Født av Iah») var farao og grunnlegger av 18. dynasti. Han tilhørte kongehuset i Teben som sønn av farao Sekenenre Tao og bror av Kamose, den siste farao av 17. dynasti. I løpet av styret til sin far eller bestefar gjorde Teben opprør mot Hyksos, de utenlandske herskerne av Nedre Egypt.
Akrotiri (Santorini)
Bykart over Akrotiri i bronsealderen. Akrotiri er en minoisk bronsealderbosetning på den vulkanske greske øya Santorini (Thera).
Se Minoisk kultur og Akrotiri (Santorini)
Alabastron
Alabastron i støpt glass, 2.–1. århundre f.Kr., antagelig laget i Italia, Louvre S 2375 Alabastron (gresk: ἀλάβαστρον; flertall: alabastra eller alabastroner) er en liten type vase av keramikk eller glass som ble benyttet i antikken for å oppbevare og frakte velduftende oljer, særlig parfyme eller massasjeolje.
Se Minoisk kultur og Alabastron
Alonnisos
Alonnisos (gresk: Αλόννησος), også skrevet som Alonissos eller Alonisos, er en gresk øy i Egeerhavet som tilhører øygruppen Sporadene.
Se Minoisk kultur og Alonnisos
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Se Minoisk kultur og Amarnabrevene
Amorgos
Amorgos (gresk: Αμοργός) er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ariadne
''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Arkeologiåret 1851
Arkeologiåret 1851 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1851.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1851
Arkeologiåret 1871
Arkeologiåret 1871 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1871.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1871
Arkeologiåret 1901
Arkeologiåret 1901 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1901.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1901
Arkeologiåret 1941
Arkeologiåret 1941 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1941.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1941
Arkeologiåret 1945
Arkeologiåret 1945 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1945.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1945
Arkeologiåret 1992
Arkeologiåret 1992 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1992.
Se Minoisk kultur og Arkeologiåret 1992
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Arthur Evans
Arthur John Evans (født 8. juli 1851 i Nash Mills i Hertfordshire, død 11. juli 1941 i Youlbury i Oxfordshire) var en britisk arkeolog som er mest kjent for å ha gravd ut palasset Knossos på den Greske øya Kreta og for å ha utviklet av konseptet om minoisk kultur fra strukturer og funn som er funnet der og andre steder i det østre middelhavet.
Se Minoisk kultur og Arthur Evans
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Aulos
Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken.
Øks (symbol)
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.
Se Minoisk kultur og Øks (symbol)
Bes
Bes (også transkribert som Bisu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en munter, men stygg og vanskapt dverggud.
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Se Minoisk kultur og British Museum
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Se Minoisk kultur og Bronsealderen
Chrysi (øy)
Chrysi eller Chrissi (gresk: Χρυσή, «gyllen», også kalt for Γαϊδουρονήσι, Gaidouronisi, «eseløya»), også stavet Chrissis, er en ubefolket gresk øy som ligger rundt 15 km sør for Kreta i nærheten av Ierapetra i Libyahavet i Middelhavet.
Se Minoisk kultur og Chrysi (øy)
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Se Minoisk kultur og Døende gud
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Se Minoisk kultur og De eleusinske mysterier
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Den doriske invasjon
Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.
Se Minoisk kultur og Den doriske invasjon
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Dionysiske mysterier
gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.
Se Minoisk kultur og Dionysiske mysterier
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Dodekanesene
Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.
Se Minoisk kultur og Dodekanesene
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Se Minoisk kultur og Egeerhavet
Egeisk kultur
Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas.
Se Minoisk kultur og Egeisk kultur
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Egypteren Sinuhe
Egypteren Sinuhe (originaltittel: Sinuhe egyptiläinen) er en historisk roman skrevet av Mika Waltari.
Se Minoisk kultur og Egypteren Sinuhe
Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
Se Minoisk kultur og Eileithyia
Etokretisk
Etokretisk (fra gresk: Ἐτεόκρητες, Eteókrētes, bokstavelig «ekte kretisk»; i seg selv sammensatt av ἐτεός, eteós, «sant», og Κρής, Krḗs, «kretisk»), også kalt minoisk, er et ikke-gresk språk som er dokumentert med få alfabetiske inskripsjoner fra oldtidens Kreta.
Se Minoisk kultur og Etokretisk
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Se Minoisk kultur og Europa (mytologi)
Europas historie
Europas historie omhandler historien til verdensdelen Europa, som det moderne mennesket har bebodd i nesten 40 000 år.
Se Minoisk kultur og Europas historie
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Førindoeuropeiske språk
Førindoeuropeiske språk refererer til flere (ikke nødvendigvis beslektede) ikke-klassifiserte språk som ble snakka i Europa og Sør-Asia før ankomsten av folk som snakket indoeuropeiske språk under kobberalderen.
Se Minoisk kultur og Førindoeuropeiske språk
Festosdisken
En kopi av Festosdisken Festosdisken er en sirkelrund skive av brent leire på omtrent 15 cm i diameter med innskrifter på begge sider.
Se Minoisk kultur og Festosdisken
Forhistorisk religion
En kvinnefigur fra rundt 5000 f.Kr.Himmelskiven fra Nebra.Forhistorisk religion refererer til de hypoteser som angår det religiøse livet og oppfatningene til folk i forhistoriske tider.
Se Minoisk kultur og Forhistorisk religion
Fruen av Auxerre
«Fruen av Auxerre» i Louvre. Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris.
Se Minoisk kultur og Fruen av Auxerre
Gavdos
Gavdos (gresk: Γαύδος) er en gresk øy som ligger sør i Middelhavet for sin langt større nabo Kreta, som den er en administrert under i den regionale enheten Khaniá.
Gortyn
Ruiner av fortidens Gortyn Det romerske amfiteateret. Gortyn (gresk: Γόρτυν; også Gortys (Γόρτυν) eller Gortyna (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av Kreta, 45 km fra den moderne hovedstaden Heraklion.
Gournia
Utsikt over Gournia-ruiner Gournia var en antik havneby fra minoisk tid på nordre Kreta nær Agios Nikolaos.
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Se Minoisk kultur og Gresk kunst i antikken
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Se Minoisk kultur og Gresk mytologi
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Se Minoisk kultur og Gresk religion i antikken
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Hakekors
det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og høyreekstrem antisemittisme. Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning.
Handelens historie
Handelen med røkelse gikk gjennom Midtøsten, og ørkenbyer som Negev knyttet handelsrutene mellom Østen med Vesten i oldtiden. O'Leary, De Lacy (2001): Arabia Before Muhammad.
Se Minoisk kultur og Handelens historie
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt.
Se Minoisk kultur og Havfolkene
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Helladisk
Louvre). Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen.
Se Minoisk kultur og Helladisk
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas’ historie
Hellas' historie går tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid før 1500 f.Kr., selv om det bare har vært en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.
Se Minoisk kultur og Hellas’ historie
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Se Minoisk kultur og Hellig bryllup
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Hyakinthos
Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt.
Se Minoisk kultur og Hyakinthos
Hypogeum
Hypogeum Hypogeet Torre Pinta Hypogeum (latin: hypogeum fra gresk: ὑπόγειον, hypo, «under» og Γῆ,gē, «moder jord», «under jorden»; flertall hypogeer) er et underjordisk tempel eller gravanlegg, som regel sikret med et hvelv, hogd ut av fjellgrunnen med en rekke sammenknyttede rom.
Ialyssos
Ialysos (gresk: Ιαλυσός, også kjent som Trianta) er en by, arkeologisk område og en tidligere kommune nordøst på øya Rhodos, vest for Kapp Zonari.
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Se Minoisk kultur og Indoeuropeere
Induskulturen
Induskulturens antatte utstrekning. Induskulturen var en oldtidssivilisasjon som hovedsakelig var sentrert i den vestlige delen av det indiske subkontinent og som blomstret i området langs den store elven Indus.
Se Minoisk kultur og Induskulturen
Iraklio
Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá.
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Kasos
Kasos (gresk: Κάσος; også Kassos) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet.
Kastellorizo
Kastellorizo (gresk: Καστελλόριζο, Kastellorizo, offisielt Μεγίστη, Megisti; tyrkisk: Meis; italiensk: Castelrosso) er en gresk øy som ligger rett utenfor den tyrkiske kysten omtrent halvveis mellom Rhodos og Antalya.
Se Minoisk kultur og Kastellorizo
Kea
Kea (gresk: Κέα) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Kefallinia
Kefallinia (gresk: Κεφαλληνία), også kalt Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyer i vestlige Hellas med et areal på 781 km².
Se Minoisk kultur og Kefallinia
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Kithara
Romersk kvinne med en kithara. Freskomaleri fra Boscoreale i Italia, om lag 40-30 f. Kr. Apollon med kithara. Romersk fresko. Kithara (gresk: κιθάρα, kithára; latin: cithara) er et klimpreinstrument fra den greske antikken.
Kjell Aartun
Kjell Aartun (1925–2023) var en norsk teolog og filolog.
Se Minoisk kultur og Kjell Aartun
Klaros
Klaros var et gresk kultsted i antikken som lå i området til byen Kolofon (by) på den joniske kysten av Lilleasia.
Klassisk arkeologi
204x204px Klassisk arkeologi er den delen av arkeologien som beskjeftiger seg med den klassiske perioden innenfor middelhavsarkeologien.
Se Minoisk kultur og Klassisk arkeologi
Knossos
minoiske palasset ved Knossos. Dette er Bastion A ved den nordlige inngangen, kjent for sitt freskomaleri av oksen over den. «Liljenes prins» eller «prestekongerelieff» som er antatt av Evans å være en prestekonge som bærer en liljekrone med påfuglfjær og som leder et usett dyr til ofring.
Kore (skulptur)
«Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Se Minoisk kultur og Kore (skulptur)
Korsett
fransk timeglasskorsett fra 1878 med korsettstiver foran og snøreliv bak. Korsett er et plagg som benyttes for å gi torso en ønsket form av estetiske eller medisinske grunner (enten mens det bæres, eller med mer varig virkning).
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Kryselefantin
Gull og brennsvertet elfenben fragmenter av en brent arkaisk kryselefantinstatue, Delfis arkeologisk museum. Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Se Minoisk kultur og Kryselefantin
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kykladene
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.
Se Minoisk kultur og Kykladene
Kykladisk kunst
Kykladisk kvinnestatuett, tidlig arbeid fra Spedos. «Harpespilleren», Badisches Landesmuseum i Tyskland, tidlig kykladisk II Kykladisk kunst er den visuelle kunst- og kunsthåndverket til oldtidens kykladisk sivilisasjon i tidlig bronsealder, og som blomstret på øygruppen Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr.
Se Minoisk kultur og Kykladisk kunst
Kykladisk sivilisasjon
Kykladisk marmorfigur, utstilt i Louvre, Paris Kykladisk sivilisasjon (også kjent som kykladisk kultur og kykladisk periode) var en tidlig bronsealder-kultur på Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr.
Se Minoisk kultur og Kykladisk sivilisasjon
Kythira
Kythira (gresk Κύθηρα; også gjengitt som Kythera, Kythira, Kithira) er en gresk øy utenfor Peloponnesos' sørøstspiss.
Kythnos
Kythnos (gresk: Κύθνος) er en gresk øy og kommune innenfor de vestlige Kykladene mellom Kea og Serifos.
Lasithi
Lasithi (gresk Λασίθι) er det østligste prefekturet på Kreta i Hellas, øst for Heraklion prefektur.
L’Arianna
Naxos er plassert der Ariadne i henhold til myten skal ha blitt forlatt. L'Arianna er en opera av Claudio Monteverdi med libretto av Ottavio Rinuccini.
Se Minoisk kultur og L’Arianna
Linear A
Akrotiri på Santorini. Linear A er en skrifttype som ble brukt til å skrive det etokretiske (også kalt minoiske) språket.
Luxor
Luxor (الأقصر, al-Uqsur) er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor.
Lyre
Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.
Matriarkat
Gudinne fra Kreta med slanger. Gudinnen, eller prestinnen, er avbildet med nakne bryster og bærer en utsmykket drakt. Hennes nakne bryster kan være et uttrykk for en fruktbarhetkult. Matriarkat (fra gresk matēr, «moder» og gresk archein, «å styre») er et begrep som er ment å uttrykke det diametralt motsatte antropologiske system av patriarkat.
Se Minoisk kultur og Matriarkat
Megaron
Megaron (gresk: μέγαρον, «stor hall», fra megas, «stor»), flertall megara, er en klassisk arkitektonisk grunnform eller plantype for palassbygninger fra minoisk-mykensk kultur.
Menorca
Menorcas flagg Menorca (latin Balearis Minor, senere Minorica «mindre øy») er en av øygruppen Balearene som ligger i Middelhavet og tilhører Spania.
Mersa Matruh
Mersa Matruh (مرسى مطروح, Marsā Maṭrūḥ) er en havneby i nordvestlige Egypt, beliggende mot Middelhavet, 270 km vest for Alexandria og 210 km til den libyske grensebyen Sallum på hovedveien fra Nildeltaet til grensen mot Libya.
Se Minoisk kultur og Mersa Matruh
Michael Ventris
Michael Ventris (12. juli 1922 – 6. september 1956) var en engelsk lingvist og arkitekt som, sammen med John Chadwick og Alice Kober, desifrerte linear B, et tidligere ukjent skriftsystem fra oldtiden som ble oppdaget på Knossos av Arthur Evans.
Se Minoisk kultur og Michael Ventris
Middelhavslandene
Middelhavslandene rundt og i Middelhavet. ''(Foto: NASA)'' Steineik på en åker i Spania. Middelhavslandene er et fellesnavn på landene som ligger rundt eller i Middelhavet og har lignende klima, geografi og historie.
Se Minoisk kultur og Middelhavslandene
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Milos
Milos (gresk: Μήλος) er en vulkansk gresk øy i Egeerhavet, rett nord for Kretahavet og er den sørligste øya i øygruppen Kykladene.
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Se Minoisk kultur og Modergudinne
Mohenjo-Daro
Mohenjo-Daro på kart Mohenjo-Daro (sindhi: موئن جو دڙو, bokstavelig «De dødes haug») er et arkeologisk sted som er lokalisert i den pakistanske regionen Sind.
Se Minoisk kultur og Mohenjo-Daro
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Se Minoisk kultur og Mykensk kultur
Naukratis
Lokalisering av Naukratis og omgivelser. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen. Gresk vase med relieff. Museo Archeologico Regionale (Palermo) Petries skisseplan over Naukratis. Sittende sfinks. Tallerken, østlig gresk-orientalsk, 6.
Se Minoisk kultur og Naukratis
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Minoisk kultur og Oldtidens Egypt
Oldtidens Libya
Libya ligger i Nord-Afrika ved kysten av Middelhavet. De historiske provinsene i Libya. Oldtidens Libya har en lang historie som strekker seg tilbake like lenge som sivilisasjonen i øst, oldtidens Egypt.
Se Minoisk kultur og Oldtidens Libya
Olivenolje
Olivenolje Olivenolje er en vegetabilsk fruktolje av oliven, som er en tradisjonell tresort i middelhavslandene.
Se Minoisk kultur og Olivenolje
Paean
Paean eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis.
Pasifaë
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Se Minoisk kultur og Persefone
Pithos
Pithoi i Knossos Pithos fra Kreta, ca. 675 f.Kr. Pithos (gresk: πίθος flertall pithoi) er det greske navnet et stort lagringskar i keramikk.
Polykromi
Rekonstruert fargeskjema på entablementet på et dorisk tempel. Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ.
Se Minoisk kultur og Polykromi
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Potnia
Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.
Potnia Theron
Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.
Se Minoisk kultur og Potnia Theron
Purpur
Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).
Rethymno
Rethymno (gresk: Ρέθυμνο; IPA), også kalt Rethimno, Rethymnon, Réthymnon, Rhíthymnos, og Retimo av venetianerne, er hovedstad i prefekturet Rethymno og den tredje største byen på den greske øya Kreta.
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Rhyton
Rhyton formet som sauehode, av Villa Giulia-maleren, ca. 460–450 f.Kr. Rhyton (gresk: ῥυτόν, rhy̆tón; flertall rhyta) betegner et drikkekar som er vanlig i eldre, gresk keramikk.
Santorini
Santorini (gresk: Σαντορίνη, uttalt), gammelgresk og offisielt navn Thera/Thira (Θήρα), er en gresk øy i Sør-Egeerhavet, rundt 200 km sørøst for det greske fastlandet.
Se Minoisk kultur og Santorini
Skipsbygging
Conquistadoren Francisco de Orellanas menn bygde en brigantine, «San Pedro» i år 1541. Skipsbygging er kunsten å konstruere og bygge skip og fartøyer.
Se Minoisk kultur og Skipsbygging
Skopelos
Skopelos (gresk: Σκόπελος) er en gresk øy i den vestlige delen av Egeerhavet.
Slange (symbol)
En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger. Slange eller orm eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte mytologiske symboler.
Se Minoisk kultur og Slange (symbol)
Soúdabukten
Soúdabukten (gresk: Κόλπος Σούδας, Kólpos Soúdas) er en bukt og naturlig havn på nordvestkysten av Kreta i Hellas.
Se Minoisk kultur og Soúdabukten
Spa
Et spa i Spania. Ayurvedisk spa i Goa, India. Spa, tidligere ofte kalt badested, kurbad eller badeanstalt, er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper.
Spartas historie
Denne artikkelen tar for seg Spartas historie fra byen ble grunnlagt til dagens by, men konsentrerer seg hovedsakelig om den spartanske staten på høyden av sin makt fra det 6. til det 4. århundre f.Kr.
Se Minoisk kultur og Spartas historie
Spyridon Marinatos
Spyridon Nikolaou Marinatos (gresk: Σπυρίδων ΝικολάουΜαρινᾶτος, født 4. november 1901, død 1. oktober 1974) var en av de fremste greske arkeologene i det 20. århundre.
Se Minoisk kultur og Spyridon Marinatos
Sussi Bech
Sussi Bech (født 25. november 1958 i Birkerød i Danmark) er en dansk illustratør, tegneserietegner og forfatter.
Se Minoisk kultur og Sussi Bech
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft.
Symi
Symi (gresk: Σύμη; også skrevet Syme eller Simi; italiensk: Simi) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet.
Syrna
Syrna (gresk: Σύρνα; italiensk: Sirna), tidligere også Sirina (gresk: Σειρήνα), er en liten gresk øy på omtrent 8 km², tilhørende øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet nær den sørvestlige kysten av Anatolia (Tyrkia).
Talayotkulturen
Talayot de Son Serra de Marina Talaiot på MallorcaTalayotkulturen (også stavet Talaiot) var en forhistorisk kultur mellom 1200-tallet f.Kr.
Se Minoisk kultur og Talayotkulturen
Thueris
Thueris (også stavet Thoeris, Taurt, Tuat, Taouris, Tuart, Ta-weret, Tawaret, Twert, og Taueret; gresk: Θουέρις, Thouéris / Toeris) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en beskyttende gudinne for ammende kvinner, fødsel og fruktbarhet.
Tilos
Tilos (gresk: Τήλος; antikk form: Telos) er en liten gresk øy og kommune i Egeerhavet.
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Vannklosett
Vannklosettet ble patentert allerede i 1775, men ble ikke vanlig i byene før tidlig på 1900-tallet. Bildet viser vannklosett med dekorert dosete Et vannklosett eller vassklosett, oftest forkortet WC eller wc etter engelsk water closet, er en innretning konstruert for å bli kvitt menneskers avføring, urin eller oppkast.
Se Minoisk kultur og Vannklosett
Zakros
Zakros (gresk: Ζάκρος) er et arkeologisk sted på øya Kreta (i dagens Hellas) som inneholder ruiner fra minoisk kultur.
Også kjent som Den minoiske kulturen, Den minoiske sivilisasjon, Den minoiske sivilisasjonen, Minoer, Minoere, Minoerne, Minoisk, Minoisk sivilisasjon, Minoiske kultur, Minoiske kulturen, Minoiske sivilisasjon.