Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Nanna-Suen

Index Nanna-Suen

Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.

Innholdsfortegnelse

  1. 33 relasjoner: Arameere, Daniels bok, Det nybabylonske rike, Dur-Sharrukin, Enheduanna, Enlil, Gungunum, Harran (Mesopotamia), Iddin-Dagan, Inanna, Ishtar, Isin, Klagesangen over Ur, Liste over kratere på Ganymedes, Lugalzagezi, Månegud, Mesopotamia, Modergudinne, Nabonidus, Nabonidussylinderen, Nanna (andre betydninger), Ningirsu, Ninlil, Nusku, Sargon av Akkad, Selardi, Shamash, Sin, Sinaihalvøya, Sumer, Sumerisk mytologi, Sumeriske skrifter, Ur (Mesopotamia).

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Se Nanna-Suen og Arameere

Daniels bok

Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.

Se Nanna-Suen og Daniels bok

Det nybabylonske rike

Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.

Se Nanna-Suen og Det nybabylonske rike

Dur-Sharrukin

Assyrisk skulptur fra Khorsabad, 700-tallet f.Kr., nå i Louvre. Dur-Sharrukin (arabisk: دور شروكين, eller i dag Khorsabad) er en assyrisk by i nordlige Irak, 20 km nordøst for Mosul.

Se Nanna-Suen og Dur-Sharrukin

Enheduanna

Enheduanna (ca. 2285 – 2250 f.Kr.), antatt datter av kong Sargon av Akkad, var en sumerisk/akkadisk yppersteprestinne og poet, og den første poeten i historien hvis navn er kjent.

Se Nanna-Suen og Enheduanna

Enlil

Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.

Se Nanna-Suen og Enlil

Gungunum

Gungunum var en konge som hersket over bystaten Larsa i det sørlige Mesopotamia fra 1932 til 1906 f.Kr.

Se Nanna-Suen og Gungunum

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Se Nanna-Suen og Harran (Mesopotamia)

Iddin-Dagan

Iddin-Dagan (født ca. 1975 f.Kr., død 1954 f.Kr.) var den tredje kongen av bystaten Isins første dynasti da han etterfulgte sin far Shu-Ilishu (eller Šu-ilišu).

Se Nanna-Suen og Iddin-Dagan

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Nanna-Suen og Inanna

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Se Nanna-Suen og Ishtar

Isin

Isin og andre betydelig bystater i Hammurabis Babylonia Isin var en oldtidsby i nedre Mesopotamia, rundt 32 km sør for Nippur på stedet for dagens Ishan al-Bahriyat i Iraks provins Al-Qadisiyya.

Se Nanna-Suen og Isin

Klagesangen over Ur

Klagesangen over Ur er en tekst, eller en samling av enkelttekster, fra Sumer, ca 2000 f.Kr.

Se Nanna-Suen og Klagesangen over Ur

Liste over kratere på Ganymedes

Liste over kratere på Ganymedes er en liste over de nedslagskraterene på Jupiters største måne Ganymedes, som har blitt gitt navn.

Se Nanna-Suen og Liste over kratere på Ganymedes

Lugalzagezi

Inskripsjonene på fragmentene av en vase som ble funnet i Nippur forteller om Lugalzagesi, eller Lugal-Zage-Si. Inskripsjonene er på gammelbabylonsk. Lugalzagesi eller mer korrekt Lugal-Zage-Si (sumerisk: 𒈗𒍠𒄀𒋛) av Umma i Mesopotamia (styrte ca 2358-2334 f.Kr. midtre kronologi) var den siste sumeriske lugal (sumerisk: 𒈗, bokstavelig «stor mann»), det vil si konge eller hersker, før erobringen av Sumer av Sargon av Akkad og og framveksten av det akkadiske riket.

Se Nanna-Suen og Lugalzagezi

Månegud

«Luna», maleri av Evelyn De Morgan, 1885 Månegud eller månegudinne er en mytologisk guddom som symboliserer eller assosieres med månen.

Se Nanna-Suen og Månegud

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Se Nanna-Suen og Mesopotamia

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Se Nanna-Suen og Modergudinne

Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.

Se Nanna-Suen og Nabonidus

Nabonidussylinderen

Nabonidussylinderne refererer til kileskrift-inskripsjoner av kong Nabonidus av Babylonia (556-539 f.Kr.). Disse inskripsjonene ble gjort på leiresylindere.

Se Nanna-Suen og Nabonidussylinderen

Nanna (andre betydninger)

Nanna er navnet på.

Se Nanna-Suen og Nanna (andre betydninger)

Ningirsu

Vase dedisert av Entema, konge av Lagasj, til guden Ningirsu. Louvre. Sølv og kopper, ca 2500 f.Kr. Funnet i Telloh. Ningirsu (Herren av Girsu) er en sumerisk guddom.

Se Nanna-Suen og Ningirsu

Ninlil

Ninlil (akkadisk: Belit) var en gudinne i sumerisk og mesopotamisk mytologi, og ble særlig dyrket i byen i Nippur.

Se Nanna-Suen og Ninlil

Nusku

Nusku var en gud i Mesopotamia.

Se Nanna-Suen og Nusku

Sargon av Akkad

Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre.

Se Nanna-Suen og Sargon av Akkad

Selardi

Selardi (Sielardi) er en måneguddinne i Urartu-mytologien.

Se Nanna-Suen og Selardi

Shamash

Shamash på et assyrisk relieff fra ca. 900 f.Kr. Shamash var i mesopotamisk mytologi en solgud, og også den som hadde rollen som en gud for lov og orden.

Se Nanna-Suen og Shamash

Sin

Sin og sin kan bety.

Se Nanna-Suen og Sin

Sinaihalvøya

Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør.

Se Nanna-Suen og Sinaihalvøya

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Se Nanna-Suen og Sumer

Sumerisk mytologi

En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.

Se Nanna-Suen og Sumerisk mytologi

Sumeriske skrifter

Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.

Se Nanna-Suen og Sumeriske skrifter

Ur (Mesopotamia)

Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور‎; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.

Se Nanna-Suen og Ur (Mesopotamia)

Også kjent som Nanna (guddom), Nanna (månegud), Sin (mytologi).