Raskere tilgang enn browser!
15 relasjoner: Agesilaos II, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Artaxerxes III av Persia, British Museum, Egypts historie, Hermopolis, Liste over faraoer, Oldtidens Egypt, Qift, Scota, Tempelet i Idfu, Vatikanobelisken, Zaqaziq, 30. egyptiske dynasti.
Agesilaos II
Agesilaos II (gresk: Ἀγησίλαος, Agesilaos; ca. 444 – ca. 360 f.Kr.) var konge av den antikke greske bystaten Sparta.
Ny!!: Nektanebos II og Agesilaos II · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Nektanebos II og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Nektanebos II og Aleksander den store · Se mer »
Artaxerxes III av Persia
Graven til Artaxerxes III ved Persepolis Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt.
Ny!!: Nektanebos II og Artaxerxes III av Persia · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Nektanebos II og British Museum · Se mer »
Egypts historie
Egypts historie er en av verdens eldste og mest stabile.
Ny!!: Nektanebos II og Egypts historie · Se mer »
Hermopolis
Hermopolis (gresk: Ἑρμοῦ πόλις, Hermoû pólis, «Hermes’ by»; også Hermopolis Magna, Ἑρμοῦ πόλις μεγάλη, Hermoû pólis megálẽ; gammelegyptisk: ḫmnw χaˈmaːnaw, uttale Khemenu; koptisk: Shmun var en betydelig by i oldtidens Egypt. I antikken lokalisert nær grensen mellom Nedre og Øvre Egypt, og således hovedstad i 15. nome (distrikt). Den hadde vært en provinshovedstad siden det gamle riket, men utviklet seg til en betydelig by i antikken i romerske Egypt, og ble et senter i tidlig kristendom fra 200-tallet e.Kr. Etter den muslimske erobringen ble den forlatt, men ble gjenopprettet som både latinsk katolsk og et koptisk ortodoks titulært bispested. Byens levninger er lokalisert i nærheten av dagens moderne egyptiske by al-Ashmunein (avledet fra det koptiske navnet).Mussies, G. (1982) i: Huibert, Matthieu Sybrand; Voss, Gerard Heerma van: Studies in Egyptian Religion: Dedicated to Professor Jan Zandee, s. 92.
Ny!!: Nektanebos II og Hermopolis · Se mer »
Liste over faraoer
En liste over faraoer i oldtidens Egypt.
Ny!!: Nektanebos II og Liste over faraoer · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Nektanebos II og Oldtidens Egypt · Se mer »
Qift
Qift (arabisk: قفط; koptisk: Ⲕⲉϥⲧ, Keft eller Kebto; egyptisk: gbtyw (Gebtu);, 2002 University College London gresk: Κόπτος, Koptos; romersk navn: Justinianopolis) er en liten by i guvernementet Qena i Egypt om lag 43 km nord for Luxor, på Nilens østlige bredde.
Ny!!: Nektanebos II og Qift · Se mer »
Scota
Scota (til venstre) med Goídel Glas som seiler fra Egypt, avbildning i et manuskript fra 1400-tallet, ''Scotichronicon'' ved Walter Bower; i denne versjonen er Scota og Goídel Glas (latinisert som Gaythelos) hustru og ektemann. Scota er et navn i irsk mytologi, skotsk mytologi og i pseudohistorie som er gitt til to forskjellige mytologiske døtre av to forskjellige egyptiske faraoer som gælerne mente var deres stammor.
Ny!!: Nektanebos II og Scota · Se mer »
Tempelet i Idfu
Tempelet i Idfu (Edfu) var tilegnet falkeguden Horus i det gamle Egypt. Bildet viser den monumentale fasaden med pylonen, en portbygning med to brede sidetårn med skrånende sider og flat topp. Innenfor helligdommen av tempelets midtre. Relieffer på veggene. Tempelet i Idfu (Edfu) er en tempelruin fra oldtidens Egypt som var tilegnet falkeguden Horus og ligger på vestbredden av Nilen i byen Idfu.
Ny!!: Nektanebos II og Tempelet i Idfu · Se mer »
Vatikanobelisken
Obelisken på Petersplassen Vatikanobelisken er en egyptisk obelisk på Petersplassen foran Peterskirken.
Ny!!: Nektanebos II og Vatikanobelisken · Se mer »
Zaqaziq
Zaqaziq (الزقازيق, az-Zaqāzīq; koptisk: ⲡⲟⲩⲃⲁⲥϯ), også skrevet Zagazig, Sagasig eller Zakazik, er en by i Nedre Egypt som ligger øst i Nildeltaet.
Ny!!: Nektanebos II og Zaqaziq · Se mer »
30. egyptiske dynasti
30.
Ny!!: Nektanebos II og 30. egyptiske dynasti · Se mer »
