Innholdsfortegnelse
23 relasjoner: Angelsaksisk mytologi, Claude Lecouteux, Den ville jeger, Einherjer, Fanden, Fanitullen, Ganding, Gudmund på Glæsivollene, Hellequin, Helligtrekongersdag, Jul, Julebukk, Julenatt, Juleskrei, Lily Weiser-Aall, Lussi, Modergudinne, Norges nasjonalmalerier, Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn, Peterborough-krøniken, Sagn, Sørgermansk mytologi, Skyte inn jula.
Angelsaksisk mytologi
Rikt dekorert hjelm (rekonstruert) med avbildninger av drager for en høvding som ble avdekket i Sutton Hoo-graven. Angelsaksisk mytologi viser til førkristne trosforestillinger og polyteisme (flerguderi) som ble praktisert av angelsaksere i England fra 400-tallet til 600-tallet.
Se Oskorei og Angelsaksisk mytologi
Claude Lecouteux
Sorbonneuniversitetet. Kart over middelalderens fire riker. Ordre des Palmes académiques Ordre des Arts et des Lettres Claude Lecouteux (født 8. februar 1943) er professor emeritus i germanistikk og har en Ph.D. i middelalderhistorie.
Se Oskorei og Claude Lecouteux
Den ville jeger
Den ville jeger er et vandresagn, velkjent i Tyskland og Danmark, men er også dokumentert i noen få norske varianter fra Nordmarka og Ringerike.
Einherjer
Einherjer (entall einherje; fra norrønt einheri, flertall einherjar), er i norrøn mytologi de mennene som er falt i kamp på jorden, og som kommer til Åsgard etter døden.
Fanden
Fanden er i nordisk folketro en personifikasjon av ondskapen og en mildere variant av djevelen i kristendommen. Skikkelsen forekommer blant annet i flere folkeeventyr. Bildet viser Otto Sindings illustrasjon fra 1896 til eventyret «Smeden de ikke torde å slippe inn i Helvetet»https://runeberg.org/folkeven/020.html «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete» Fanden (fra dansk fanden, på norsk også faen og svensk fan) er et folkelig, ofte litt spøkefullt navn i skandinaviske språk på «den onde» eller et ondt vesen som tilsvarer djevelen i kristendommen.
Fanitullen
En spelemann som sikkert har spilt Fanitullen: storspillemannen Knut Dale (1834-1921), blant annet kilde til Edvard Griegs opus 72. «Fanitullen» er en slått som finnes i varianter i Hallingdal og Telemark.
Ganding
Ganding, av og til skrevet ganning, forstås i dag som (ondsinnede) trolldomskunster utført av samer.
Gudmund på Glæsivollene
Gudmund på Glæsivollene (Godmund, norrønt: Guðmundr), var en mytisk norsk konge i det opprinnelig omtalte Jotunheim i Finnmark.
Se Oskorei og Gudmund på Glæsivollene
Hellequin
Hellequin eller Hennequin.
Helligtrekongersdag
De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6.
Se Oskorei og Helligtrekongersdag
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.
Julebukk
svensk julebukk med dombjeller, nisse og julegaver, tegnet av eventyrillustratøren John Bauer i 1911. Julebukken har hatt forskjellig betydning og rolle i juletradisjonene i Skandinavia og Nord-Europa, blant annet ved å komme med gaver. Julebukk eller julegeit (på svensk julbock og julgumse (dalmål), dansk julebuk, juleged og nytårsbuk, estisk joulosak og latvisk joulopuk) omfatter flere gamle, folkelige skikker i Norge, Skandinavia og Nord-Europa knyttet til jul.
Julenatt
''Juleskikk'' Adolph Tidemand, 1846 Julenatt er natten mellom julaften og første juledag, og har fra gammelt av blitt ansett som en av de farligste og mest magiske nettene i året.
Juleskrei
Juleskrei kan ha to forskjellige betydninger.
Lily Weiser-Aall
Lily Weiser-Aall (født 18. desember 1898 i Wien, død 26. februar 1987) var en norsk folklorist og etnolog.
Se Oskorei og Lily Weiser-Aall
Lussi
Lussi (på svensk også Lusse) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Norges nasjonalmalerier
Norges nasjonalmalerier er en bok av kunsthistorikeren Tommy Sørbø fra 1995.
Se Oskorei og Norges nasjonalmalerier
Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn
''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg''. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111312001 søkbar digitalkopi av ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg'' Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling).
Se Oskorei og Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn
Peterborough-krøniken
Åpningssiden til ''Peterborough-krøniken''. Skriverens hånd er kopistens hånd i motsetning til de senere skriverne hvor man finner en forfatterstemme. Peterborough-krøniken (også kalt Laud-manuskriptet), er en av de angelsaksiske krøniker og inneholder unik informasjon om Englands historie etter den normanniske erobringen.
Se Oskorei og Peterborough-krøniken
Sagn
Hedalen stavkirke er blant de det er knyttet sagn til Sagn (av det norrøne verbet segja, «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig fortelling nært knyttet til folketroen.
Sørgermansk mytologi
Gjengivelse av runeinskripsjon på Pforzen-brosjen. (cf. Düwel, side 19) Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen.
Se Oskorei og Sørgermansk mytologi
Skyte inn jula
Skyte inn jula er en gammel tradisjon som forsvant de fleste steder i Norge på midten av 1800-tallet.
Også kjent som Den ville jakt, Oskoreia, Oskoreien, Oskorsrei, Oskorsreia, Åsgårdsreia, Åsgårdsrei, Åsgårdsreien.