Raskere tilgang enn browser!
247 relasjoner: Abai, Adolf Michaelis, Adrasteia, Afaia, Afaiatempelet, Afrodite Urania, Agamemnon, Agathias Scholastikos, Agdistis, Aiakides av Epirus, Aiakos, Aietes, Aigisthos, Aiskhylos, Ajax (mytologi), Akhaiere, Akheloos, Akilles, Akrisios, Akropolis (Athen), Alfeios, Alkman, Alkmene, Amfissa, Amfitrite, Amon, Amyntas I av Makedonia, Andromakhe, Anemoi, Antigone av Epirus, Antikkens olympiske leker, Antiokos fra Syrakus, Aornon, Apella, Apollon, Apollon Epikourios-templet, Ares Gynaekothoenas, Aristodemos, Arkadokypriotisk gresk, Arsinoe av Makedonia, Artemis, Artemistempelet i Efesos, Asopos, Astyanax, Athena Alea-tempelet, Athena Parthenos, Atrevs, Autolykos, Berossos, Bilistike, ..., Boiotia, Boreas, Brauron, Britomartis, Charun, Dafne, Dafneforia, Daidalos, Daktyl (mytologi), Damofon, Danaë, Danaidene, De kerauniske fjell, De saroniske øyer, Deifobos, Delfi, Demaratos, Demaratos korinteren, Demeter, Den greske antikkens litteratur, Den kastaliske kilde, Despoina, Det gylne skinn, Det kalydonske villsvin, Didyma, Dike (gudinne), Dionysos, Dorere, Echemus, Eileithyia, Ekhidna, Ekho, Elafonisos, Elektra, Elis, Enyo (mytologi), Epidauros, Erato, Erebos, Erekhtheion, Erythrai, Europa (mytologi), Eurydike (nymfe), Eurysthevs, Evpolis, Evrysakes, Evvia, Feidon, Figaleia, Fokaia, Frygia, Fryne, Ganymedes (mytologi), Gnome (fyndord), Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Gymnasion, Halirrhothios, Helena, Helenos, Helikon, Helios, Hellig bryllup, Helotene, Hemera, Hera, Heraia, Herakles, Hippolyta, Hippolytos, Horaer, Hyacinthia, Hyakinthos, Hydra (øy), Hyllos, Ikaria, Io (mytologi), Ios (øy), James George Frazer, Kallisto (mytologi), Kappestriden mellom Homer og Hesiod, Kardia, Karyatis, Karyes, Kassandra, Kastalia, Khariter, Khelone, Khione (datter av Boreas), Klaros, Kleio, Kleopatra Eurydike av Makedonia, Klytaimnestra, Koilesyria, Korinna, Korintkrigen, Kouros, Kreousa, Kreousa (Troja), Kryselefantin, Kybele, Kyklopisk mur, Kythira, Lagos (makedonsk general), Lamia (mytologi), Lavrion, Leaina, Lebedos, Lelegere, Leukothea, Limnos, Livadia, Lydia, Lykosura, Lysandra, Lysimakhos, Makedon, Medeia, Megalopoli, Melete (mytologi), Memnonstøttene, Menandros, Menelaos, Menelaos (sønn av Lagos), Methana, Minotauros, Minyere, Moirer, Musene, Mykene, Myous, Nemesis, Neoptolemos av Epirus, Nyx, Oldtidens Thera, Olen av Lykia, Olympia (Hellas), Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon, Osroes I av Partia, Paionia, Pammenes av Theben, Paris’ dom, Pasifaë, Patroklos, Pausanias, Pelevs, Persefone, Perserkrigene, Philopappos’ monument (Athen), Polygnotos av Thasos, Polyxene, Poseidon, Potnia, Priapos, Pterelaos, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios Keraunos, Pyramide (byggverk), Pythagoras (skulptør), Riacekrigerne, Salamis (mytologi), Seleukia, Semele, Serapis, Sibylle, Sikyon, Slaget ved Leuktra, Slaget ved Marathon, Slaget ved Thermopylene, Sparta, Stesikhoros, Tanagra, Taygete, Tenea, Teos, Thasos, Theben (Hellas), Themiskyra, Thespiai, Thessalonike av Makedonia, Thetis, Thukydid, Thyestes, Tiryns, Trakhis, Triptolemos, Triton (gresk mytologi), Trofonios, Troizen, Tros, Urania, Uranos, Venus fra Arles, Xoanon, Zevs, Zevstempelet i Olympia. Utvid indeks (197 mer) »
Abai
Abai (gammelgresk Ἄβαι, Abai, latin Abæ) er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Abai · Se mer »
Adolf Michaelis
Adolf Theodor Friedrich Michaelis (født 22. juni 1835 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 12. august 1910 i Strassburg) var en tysk klassisk arkeolog.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Adolf Michaelis · Se mer »
Adrasteia
Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Adrasteia · Se mer »
Afaia
Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Afaia · Se mer »
Afaiatempelet
Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Afaiatempelet · Se mer »
Afrodite Urania
Afrodite Urania (gresk: Ἀφροδίτη Οὐρανία), den himmelske Afrodite, var en manifestasjonsform av den greske gudinne Afrodite som sannsynligvis hadde sine røtter i levantinske forbilder.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Afrodite Urania · Se mer »
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Agamemnon · Se mer »
Agathias Scholastikos
Agathias Scholastikos (født ca 536, død mellom 582 og 594), fra Myrina, en by i Anatolia i den vestlige delen av Lilleasia, var en gresk poet og historikeren bak hva som er hovedkilden for historien om keiser Justinian I den store.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Agathias Scholastikos · Se mer »
Agdistis
Agdistis (gresk: Ἄγδιστις) var en gudinne innenfor gresk, romersk og anatolisk mytologi som hadde både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, og var knyttet til den opprinnelige frygiske dyrkelsen av Attis og Kybele.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Agdistis · Se mer »
Aiakides av Epirus
Aiakides (gresk: Aἰακίδης; født ukjent - død 313 f.Kr.) var konge av Epirus i tiden 331-316, 313 f.Kr. Han var sønn av Arymbas og sønnesønn av kong Alketas. Han var far til Pyrrhos, den meste kjente kongen av Epirus.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aiakides av Epirus · Se mer »
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aiakos · Se mer »
Aietes
Aietes (gresk: Αἰήτης) var en mytologisk konge i oldtidsriket Kolchis som lå ved østkysten av Svartehavet i dagens Georgia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aietes · Se mer »
Aigisthos
Aigisthos (gresk: Αἴγισθος) var i henhold til gresk mytologi en konge av Mykene, sønn av Thyestes og sin egen søster Pelopia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aigisthos · Se mer »
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aiskhylos · Se mer »
Ajax (mytologi)
Akilles og Ajax spiller et brettspill, ''Astragaloi'', bilde på lekythos (sen 500-tallet f.Kr. Ajax eller Aias (gresk: Αἴας) var en mytologisk gresk helt, sønn av Telamon og Periboea, og konge av Salamis.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ajax (mytologi) · Se mer »
Akhaiere
Akhaiere eller akadiere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi) tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Akhaiere · Se mer »
Akheloos
Akheloos (gresk: Ἀχελῷος, Achelōos) var i henhold til gresk mytologi en beskyttende guddom av «sølvsusende» elven Akheloos, som han ga navn til.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Akheloos · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Akilles · Se mer »
Akrisios
Akrisios (gresk: Ἀκρίσιος) var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Argos og sønn av Abas og Aglaia, (eller av Okalea, avhengig av forfatter).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Akrisios · Se mer »
Akropolis (Athen)
Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Akropolis (Athen) · Se mer »
Alfeios
Alfeios (gresk: Ἀλφειός, i betydningen «hvitlig/hvitaktig»), var i henhold til gresk mytologi en elvegud og en elv,Schmitz, Leonhard (1867): i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Alfeios · Se mer »
Alkman
Alkman (gresk: Ἀλκμάν) var en spartansk korlyriker fra det 600-tallet f.Kr. Han er den tidligeste av de ni lyriske poeter i lyrikerkanonen som ble etablert i det hellenistiske Alexandria.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Alkman · Se mer »
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Alkmene · Se mer »
Amfissa
Amfissa (gresk: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i Fokis i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Amfissa · Se mer »
Amfitrite
Jørleif Uthaugs skulptur ''Amfitrite, bølgen og havfuglene'' ble avduket i Porsgrunn i 1985. Amfitrite (gresk Ἀμφιτρίτη) er i antikk gresk mytologi en nereide, en sjøgudinne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Amfitrite · Se mer »
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Amon · Se mer »
Amyntas I av Makedonia
Amyntas I (gresk: Ἀμύντας Aʹ, født ca. 540, død 498 f.Kr.) var en konge av Makedonia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Amyntas I av Makedonia · Se mer »
Andromakhe
Andromakhe sørger over HektorMaleri av Jacques-Louis David Andromakhe (gresk: Ἀνδρομάχη) var i gresk mytologi den hengivne og trofaste hustruen til den trojanske helten Hektor, og mor til Astyanax.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Andromakhe · Se mer »
Anemoi
Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder») var i henhold til gresk mytologi vindguder som hver av dem ble tilskrevet en hovedretning fra hvor deres respektive vinder kom fra.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Anemoi · Se mer »
Antigone av Epirus
Antigone (gresk: Ἀντιγόνη, født en gang før 317 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Antigone av Epirus · Se mer »
Antikkens olympiske leker
«Discobolus» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker. Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter. Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Antikkens olympiske leker · Se mer »
Antiokos fra Syrakus
Antiokos fra Syrakus (Siracusa) var en gresk historiker i antikken som blomstret i tiden rundt 420 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Antiokos fra Syrakus · Se mer »
Aornon
Aornon i området Thesprotia (markert med rødt) i Hellas. Aornon (gresk: Ἄορνον) var et orakel i antikkens Hellas som var lokalisert i Thesprotia i en grotte kalt for Kharonion (Χαρώνειον ἄντρον eller χάσμα; «Kharons grotte»), i moderne tid gitt navn i latinisert utgave som Charonium (gruppe av grunnleggende partikler som består av par av kvarker og antikvarker) og som ga fra seg giftig damp.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aornon · Se mer »
Apella
Apella var den offisielle tittelen på folkeforsamlingen i den antikke greske bystaten Sparta som korresponderte til ekklesia i de fleste andre greske stater.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Apella · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Apollon · Se mer »
Apollon Epikourios-templet
Apollon Epikourios-templet i Bassae (latin: Bassae; gresk: Βάσσαι, Bassai, «lille fjelldal»)Hellenic Ministry of Culture:.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Apollon Epikourios-templet · Se mer »
Ares Gynaekothoenas
Gynaecothoenas (gresk: Γυναικοθήνας, som betyr «guden feiret av kvinner») var et tilnavn (epitet) som ble gitt til den gamle greske krigsguden Ares av borgerne i bystaten Tegea i Arcadia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ares Gynaekothoenas · Se mer »
Aristodemos
Aristodemos (gresk: Ἀριστόδημος) var i gresk mytologi en sønn av Aristomakos og bror til Kresfontes og Temenus.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Aristodemos · Se mer »
Arkadokypriotisk gresk
Utbredelsen av greske dialekter, arkadiske dialekter i grønt. Arkadiokypriotisk, eller arkadisk-kypriotisk gresk eller sør-arkadisk, var en gammelgresk dialekt som ble snakket i Arkadia i sentrale Peloponnes på det greske fastlandet og på Kypros.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Arkadokypriotisk gresk · Se mer »
Arsinoe av Makedonia
Arsinoe eller Arsinoë (gresk: Ἀρσινόη) fra kongeriket Makedonia (levde 300-tallet f.Kr) var Ptolemaios I Soters mor.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Arsinoe av Makedonia · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Artemis · Se mer »
Artemistempelet i Efesos
Artemistempelet, som forestilt av Martin Heemskerck. Stedet i Efesos der Artemistempelet stod: Noen stablede søylerester, men ingenting er igjen av det opprinnelige tempelet. Artemistempelet (gresk Artemision, latin Artemisium) ble oppført omkring 550 f.Kr. i Efesos i dagens Tyrkia, og var et av verdens syv underverker.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Artemistempelet i Efesos · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Asopos · Se mer »
Astyanax
Astyanax (gresk: Ἀστυάναξ, Astyánax, «byens herre») var i gresk mytologi sønn av Hektor og Andromakhe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Astyanax · Se mer »
Athena Alea-tempelet
Athena Alea templet i Tegea (2009) Templet i 2017 Athena Alea-tempelet var en helligdom i Tegea i antikkens Hellas, dedikert til gudinnen Athena under epiteten Aleia; en synkronisering mellom den olympiske gudinnen Athena og den lokale Arkadiske gudinnen Alea.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Athena Alea-tempelet · Se mer »
Athena Parthenos
En votivskulptur reflekterer en type gjenopprettet ''Athena Parthenos'': Romersk tid, andre århundre e.Kr., Nasjonalmuseet i Athen. Athena Parthenos (gresk Ἀθηνᾶ Παρθένος; bokstavelig «Athene Jomfruen») var tittelen på en veldig stor kryselefantinskulptur av den greske gudinnen Athene av skulptøren Fidias.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Athena Parthenos · Se mer »
Atrevs
Atrevs (gresk: Ἀτρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av Mykene på Peloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Atrevs · Se mer »
Autolykos
Autolykos (gresk: Αὐτόλυκος, «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Khione, ektemann av Neaera eller i henhold til Homer, med Amfithea.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Autolykos · Se mer »
Berossos
Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en astrolog/astronom som skrev på gresk.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Berossos · Se mer »
Bilistike
Bilistike (gresk: Βιλιστίχη) eller Belistike var en hellenistisk hetære eller kurtisane av ukjent opprinnelse.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Bilistike · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Boiotia · Se mer »
Boreas
Boreas (gresk: Βορέας, Boréas, «nordavind» eller «den mektige»; latin: Aquilo eller Aquilon) var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av den vinterkalde nordavinden.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Boreas · Se mer »
Brauron
Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa. Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)Trckova-Flamee, Alena:, Encyclopedia Mythica var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,, Ancient City of Athens i nærheten av Egeerhavet i en liten vik.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Brauron · Se mer »
Britomartis
Minos og Britomartis. Limoges ca 1600 Britomartis (gresk: Βριτόμαρτις, søte jomfru) er i gresk mytologi en kretensisk nymfe eller gudinne, datter til Zevs og Karme.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Britomartis · Se mer »
Charun
calyx-kratér. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også Charu eller Karun) var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Charun · Se mer »
Dafne
Dafne (gresk: Δάφνη; «laurbær») er en mindre figur i gresk mytologi kjent som en najade («flyte, strømme») — en type kvinnelig vannymfe som var assosiert til springvann, brønner, kilder, elver, bekker og andre steder med ferskvann.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Dafne · Se mer »
Dafneforia
Dafneforia var en festival som i antikken ble holdt hvert niende år ved Theben i Boiotia i Hellas til ære for Apollon Ismenius eller Galaxius (et tilnavn for Apollon).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Dafneforia · Se mer »
Daidalos
Daidalos konstruerer vinger for sin sønn, Ikarus. Tegning av et romersk relieff i Villa Albani, Roma (''Meyers Konversations-Lexikon'', 1888). Daidalos (gresk: Δαίδαλος, Daidalos i betydningen «kyndig eller slu håndverker»; etruskisk Taitale) var i henhold til gresk mytologi og sagn en dyktig håndverker og kunstner.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Daidalos · Se mer »
Daktyl (mytologi)
Daktyler (gresk: Δάκτυλοι; «fingrer») var i henhold til gresk mytologi en arkaisk, mytisk folk av små, mannlige og falliske vesener forbundet med Store Mor, enten som Kybele eller Rhea.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Daktyl (mytologi) · Se mer »
Damofon
Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Damofon · Se mer »
Danaë
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Danaë · Se mer »
Danaidene
''Danaider'' av Paul Oesten. Danaidene (fra gresk danaidai, 'etterkommere fra Danaos') viser til en gruppe på femti najader, eller vannymfer i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Danaidene · Se mer »
De kerauniske fjell
De kerauniske fjell (også kjent som «De akrokerauniske fjell»; albansk: Vargu Detar eller Malësia Akrokeraune) er en kystfjellkjede i det sørvestlige Albania.
Ny!!: Pausanias (geograf) og De kerauniske fjell · Se mer »
De saroniske øyer
De saroniske øyer (gresk: Νησιά τουΑργοσαρωνικού) er en gresk øygruppe som har navn etter Saroniabukta ved Egeerhavet hvor de er lokalisert, rett utenfor kysten av det greske fastlandet, og ikke langt fra hovedstaden Athen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og De saroniske øyer · Se mer »
Deifobos
Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Deifobos · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Delfi · Se mer »
Demaratos
Demaratos, konge av Sparta fra 515 til 491 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Demaratos · Se mer »
Demaratos korinteren
Demaratos korinteren var far av Lucius Tarquinius Priscus, Romas femte konge, og bestefar av Lucius Tarquinius Superbus, Romas syvende og siste konge.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Demaratos korinteren · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Demeter · Se mer »
Den greske antikkens litteratur
Homer avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Den greske antikkens litteratur · Se mer »
Den kastaliske kilde
Den kastaliske kilde. Den kastaliske kilde er en hellig kilde ved Delfi i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Den kastaliske kilde · Se mer »
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Despoina · Se mer »
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Det gylne skinn · Se mer »
Det kalydonske villsvin
Det kalydonske villsvin (gresk: ὁ Καλυδώνιος κάπρος eller ὁ Καλυδώνιος ὗς) er et uvesen i henhold til gresk mytologi som ble nedlagt av en rekke helter i den olympiske tidsalder.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Det kalydonske villsvin · Se mer »
Didyma
Ruinene av Apollons tempel ved Didyma Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia, som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, Didymaion.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Didyma · Se mer »
Dike (gudinne)
Dike (gresk: Δίκη, Dikē; «rettferdighet») var i henhold til gresk mytologi en gudinne og den moralske ånd for orden og rettferdig dom basert på uminnelig skikk og bruk, da i betydningen av sosialt påtvungne normer og konvensjonelle regler.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Dike (gudinne) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Dionysos · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Dorere · Se mer »
Echemus
Echemus (/ˈɛkəməs/; antikk gresk:, Ekhemos) var i gresk mytologi en tegisk konge av Arkadia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Echemus · Se mer »
Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Eileithyia · Se mer »
Ekhidna
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ekhidna · Se mer »
Ekho
Ekho (gresk: Ἠχώ, fra ἠχώ, ēchō, i seg selv fra ἦχος, ēchos, «lyd» var i henhold til gresk mytologi en oreade (en fjellnymfe) som elsket sin egen stemme. Det er mange og til dels ulike myter og fortellinger om Ekho, men alle er tragisk romantisk og gir opphavet til det lydfenomenet med ekko i fjell og daler.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ekho · Se mer »
Elafonisos
Elafonisos (gresk: Ελαφόνησος) er en øy i Hellas og De joniske øyer mellom Peloponnes og Kythira.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Elafonisos · Se mer »
Elektra
Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Elektra · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Elis · Se mer »
Enyo (mytologi)
Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Enyo (mytologi) · Se mer »
Epidauros
Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Epidauros · Se mer »
Erato
Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Erato · Se mer »
Erebos
Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket. I Hesiods Theogonien er han plassert som en av de fem første vesener som kom i eksistens fra Khaos. Erebos opptrer sjelden i den greske mytologiske tradisjonen, men er tilskrevet farskapet til flere andre guddommer med Nyx (nattens opphavlige gudinne), avhengig den mytologiske kilde. Disse omfatter blant andre Aither, Hemera, nymfene hesperidene, Hypnos, moirene, Geras, Kharon, og Thanatos. I gresk litteratur er navnet Erebos også benyttet for å referere til en region i underverden hvor de døde måtte passere umiddelbart etter at de hadde dødd, og er tidvis benyttet omvekslende med Tartaros.Elizabeth, Alice (1896):. New York: Silver, Burdett and Company. s. 52, 55.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Erebos · Se mer »
Erekhtheion
Erekhtheion sett fra sørvest. Erekththeion er et tempel på den nordre siden av Akropolis i Athen, som er spesielt kjent for sitt design som er både elegant og uvanlig.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Erekhtheion · Se mer »
Erythrai
Bukta Ildırı i det tyrkiske distriktet Çeşme var tidligere bukten for antikkens Erythrai. Ruinene av amfiteateret. Erythrai (gresk: Ἐρυθραί), senere Litri, var en av de tolv joniske byene i Anatolia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Erythrai · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Europa (mytologi) · Se mer »
Eurydike (nymfe)
''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), Ny Carlsberg Glyptotek, København ''Den døende Eurydice'', skulptur av Charles-François Lebœuf (1822). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, Eurudikē) er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Eurydike (nymfe) · Se mer »
Eurysthevs
Eurysthevs (gresk: Εὐρυσθεύς, «bred styrke») var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Tiryns, en av tre festningsbyer i Argolida på Peloponnes i Hellas, de to andre byene var Mykene og Argos, men andre forfattere, Homer og Evripides, gjorde ham til konge av Argos, andre av Mykene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Eurysthevs · Se mer »
Evpolis
Evpolis (gresk: Εὔπολις; født ca. 446, død 411 f.Kr.) var en athensk komediedikter innenfor den gamle komedie som hadde sin virketid i perioden rundt Peloponneskrigen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Evpolis · Se mer »
Evrysakes
Eurysakes (gresk: Εὐρυσάκης; «bredt skjold») var i henhold til gresk mytologi sønn av helten Ajax fra Sparta, kjent fra Trojakrigen, og den tidligere trojanske prinsessen, siden krigsbyttet og slavepiken Tekmessa.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Evrysakes · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Evvia · Se mer »
Feidon
Utsyn utover dagens Argos, sett fra det antikke teateret, det eldste i Hellas. Feidon (gresk: Φείδων; engelsk: Pheidon) var konge av den greske bystaten Argos på 600-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Feidon · Se mer »
Figaleia
Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis. Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Figaleia · Se mer »
Fokaia
Teateret til Fokaia Fokaia (eller Phocaea, i dag det moderne Foça i Tyrkia) var en jonisk by i antikkens Hellas på Lilleasias vestkyst.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Fokaia · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Frygia · Se mer »
Fryne
''Fryne foran Areopagos'' av Jean-Léon Gérôme, ca. 1861 ''Fryne ved Poseidonia i Eleusis'' av Henryk Siemiradzki, ca. 1889. Fryne er vist naken, klar til å stige ned i havet. Fryne (gresk: Φρύνη) var en berømt hetære og kurtisane i antikkens Hellas på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Fryne · Se mer »
Ganymedes (mytologi)
Ganymedes (gresk: Γανυμήδης, Ganymēdēs) var i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt fra Troja.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ganymedes (mytologi) · Se mer »
Gnome (fyndord)
En romersk mosaikk med ''memento mori'', avdekket fra klosteret San Gregorio i Roma som hadde det gresk gnomiske utsagnet «Kjenn deg selv!» Gnome (gresk: γνώμη, gnómé, fra γιγνώσκειν, gignoskein, «å vite») er en litterær betegnelse for en fyndig uttrykt lærdom, en mening, et råd, en bedømmelse, eller hensikt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Gnome (fyndord) · Se mer »
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Gresk kunst i antikken · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Gresk mytologi · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Gymnasion · Se mer »
Halirrhothios
Halirrothios (gresk Ἁλιρρόθιος var Poseidon og nymfen Eurytes sønn, som prøvde å voldta Alkippe, Ares' datter. Hennes far drepte ham imidlertid, etter å ha tatt ham på fersk gjerning ved kilden ved Asklepios' tempel ved foten av Akropolis. Poseidon krevde at Ares måtte straffes og således opprettet de tolv olympiske guder den første domstolen for en mordsak på Areopagos. Ares ble frikjent. Epitetet halirrothios betyr «havherjet».
Ny!!: Pausanias (geograf) og Halirrhothios · Se mer »
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Helena · Se mer »
Helenos
Helenos (gresk: Ἕλενος) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk helt fra Troja.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Helenos · Se mer »
Helikon
Helikon (gammelgresk: Ἑλικών; moderne gresk Ελικώνας; latin: Helĭcon) er et skogkledd fjell i regionen Thespiai i den sørvestlige delen av det greske landskapet Boiotia (Viotía).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Helikon · Se mer »
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Helios · Se mer »
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hellig bryllup · Se mer »
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Helotene · Se mer »
Hemera
Hemera (gresk: Ἡμέρα, «dag») var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av dagen, og en av de greske opphavelige guddommer (en gudegruppe som alle andre guder nedstammer fra).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hemera · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hera · Se mer »
Heraia
Heraia, heraiske leker, var tilegnet gudinnen Hera og var den første organiserte (og nedtegnede) atletiske konkurransen for kvinner som ble holdt i et olympisk stadion.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Heraia · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Herakles · Se mer »
Hippolyta
Hippolyta (gresk: Ἱππολύτη, Hippolyte, « slipper løs hestene») var i henhold til gresk mytologi en dronning av amasonene, et folk av krigerske kvinner.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hippolyta · Se mer »
Hippolytos
Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος; «slipper løs hester») er i henhold til gresk mytologi en sønn av helten Thesevs og enten amasonen Antiope eller Hippolyta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hippolytos · Se mer »
Horaer
Horaer (gresk: Ὧραι, Hōrai, «sesongene/årstidene»; latin: Horae) var i henhold til gresk mytologi gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Horaer · Se mer »
Hyacinthia
Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hyacinthia · Se mer »
Hyakinthos
Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hyakinthos · Se mer »
Hydra (øy)
Hydra (gresk: Ύδρα) er en øy innenfor De saroniske øyer i Egeerhavet, lokalisert mellom Saroniabukta og Argoliabukta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hydra (øy) · Se mer »
Hyllos
Hyllos (gresk: Ὕλλος; også Hyllas, Ὕλᾱς) var i henhold til gresk mytologi den første konge i Illyria (nordvest for antikkens Hellas).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Hyllos · Se mer »
Ikaria
Ikaria (gresk: Ικαρία) er en gresk øy i Egeerhavet, 10 nautiske mil eller 19 km sørvest for Samos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ikaria · Se mer »
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Io (mytologi) · Se mer »
Ios (øy)
Ios (gresk: Ίος) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ios (øy) · Se mer »
James George Frazer
James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.
Ny!!: Pausanias (geograf) og James George Frazer · Se mer »
Kallisto (mytologi)
Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kallisto (mytologi) · Se mer »
Kappestriden mellom Homer og Hesiod
Laurbærkrans har tradisjonelt vært gitt til poeter. Kappestriden mellom Homer og Hesiod (Certamen Homeri et Hesiodi) er en gresk fortelling som bygger på en bemerkning som ble gitt i Hesiods bok Arbeid og dager.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kappestriden mellom Homer og Hesiod · Se mer »
Kardia
Engelsk kart over Thrakike Khersoneso. Kardia avmerket øverst. Kardia (gresk: Kαρδία) var den fremst oldtidsbyen i historiske Trakia på halvøya Thrakike Khersoneso (dagens Gallipoli i Tyrkia).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kardia · Se mer »
Karyatis
Karyatis (gresk: Καρυᾶτις) var i henhold til gresk mytologi opprinnelig en lokal gudinne for den lille polis Karyai i Lakonia, hvor det var en temenos (tempelområde) i friluft dedikert Karyatis som «fruen av valnøttreet» og med gudinnens statue.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Karyatis · Se mer »
Karyes
Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova) er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Karyes · Se mer »
Kassandra
Kassandra (gresk: Κασσάνδρα) var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kassandra · Se mer »
Kastalia
Kastalia (gresk: Κασταλία) er i henhold til gresk mytologi en najadisk nymfe som Apollon forvandlet til en hellig vannkilde i Delfi ved foten av fjellet Parnassos i Sentral-Hellas, og som har navn etter henne: Den kastaliske kilde.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kastalia · Se mer »
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Khariter · Se mer »
Khelone
Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Khelone · Se mer »
Khione (datter av Boreas)
Khione (Χιόνη, Khionê, «snø») er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en mindre gudinne for snøen og den milde bris. Hun er datteren til Boreas, nordavinden og vinterens gud, og Oreithyia («fjellstorm»), en nymfe fra Athen som han bortførte. Blant hennes søsken er Zetes, Kalaides og Kleopatra, hustru av Fineus, en konge i Trakia. Hun var elsket av Poseidon og hun fødte ham en sønn, Eumolpos. I frykt for sin fars vrede kastet hun barnet i havet, men Poseidon berget barnet og ga ham tilliten til å ta seg av Benthesikyme, en datter av seg og Amfitrite. Eumolpidene som hadde ansvaret for de eleusinske mysterier hevdet å nedstamme fra henne, ved at hun er mor av Eumolpos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Khione (datter av Boreas) · Se mer »
Klaros
Klaros var et gresk kultsted i antikken som lå i området til byen Kolofon (by) på den joniske kysten av Lilleasia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Klaros · Se mer »
Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kleio · Se mer »
Kleopatra Eurydike av Makedonia
Kleopatra Eurydike (gresk: Ευρυδίκη Κλεοπάτρα), født med navnet Kleopatra (gresk: Κλεοπάτρα) var en makedonsk adelskvinne fra midten av 300-tallet f.Kr., niese av hærføreren Attalos, og den siste av de syv hustruene til kong Filip II av Makedonia. Kleopatra var en ung pike da Filip giftet seg med i enten 338 f.Kr. eller 337 f.Kr. Da Filip giftet seg med henne ga han henne det nye kongelige navnet Eurydike. Med tiden kom også Kleopatra til å bli et kongelig navn blant makedonske dynastier, særlig i det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Selv om Filip II var polygamist, gjorde hans ekteskap med Kleopatra Eurydike hans fremste hustru Olympias opprørt da hun mente at det truet hennes sønn Aleksanders arverett til den makedonske tronen. I henhold til både Junianus Justinus og biografen Satyros fødte Kleopatra Eurydike to barn: en datter, Europa, og en sønn, Karanos. Etter at Filip II ble myrdet i 336 f.Kr. skal Olympias ha sørget for å få drept de små barna på grusomt vis. Europa skal ha blitt født kun noen dager før hennes far døde. I henhold til Plutark skal Olympias ha tvunget Kleopatra Eurydike til å overvære drapene på sine barn og deretter blitt tvunget til å ta sitt eget liv. Historikeren Peter Green, forfatter av en biografi over Aleksander den store, forslår at det var Aleksander selv som beordret mordet på Karanos, men at drapene på Europa og Kleopatra Eurydike var resultatet av Olympias' hensynsløshet. Ikke alle moderne historikere er like overbeviste om eksistensen til disse barna. Det synes som en fabrikasjon for å beskrive ondskapen til Olympias. Den britiske historikeren William Woodthorpe Tarn ignorerer datteren Europa helt og holdent og bestrider også den historiske eksistensen av Karanos. Den tyske historikeren Felix Stähelin mener at kun datteren Europa er sannsynlig og at Karanos er en senere diktning.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Se mer »
Klytaimnestra
Klytaimnestra (gresk: Κλυταιμνήστρα) var i henhold til gresk mytologi hustru av Agamemnon, hersker av oldtidskongedømmet i Mykene og/eller Argos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Klytaimnestra · Se mer »
Koilesyria
Koilesyria (tidvis skrevet Kølesyria eller Cølesyria) er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Koilesyria · Se mer »
Korinna
Korinna (gresk: Κόριννα) var en kvinnelig gresk poet i antikken, tradisjonelt datert til en gang på 500-tallet f.Kr., men dagens forskere har datert henne til en langt senere tid, mellom 200- og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Korinna · Se mer »
Korintkrigen
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Korintkrigen · Se mer »
Kouros
Anavyssos Kouros, ca. 530 f.Kr.. Kouros (flertall kouroi, gresk κοῦρος) er et moderne begrep for de representasjoner som ved statuer av unge menn, vanligvis nakne, fra den arkaiske perioden i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kouros · Se mer »
Kreousa
Kreousa eller Creusa er et gresk navn som særlig går igjen i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kreousa · Se mer »
Kreousa (Troja)
Kreousa (gresk: Κρέουσα, Kreousa; navnet betyr ganske enkelt «prinsesse») var en legendarisk prinsesse i Troja, og i henhold til gresk mytologi datter av kong Priamos av Troja og Hekabe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kreousa (Troja) · Se mer »
Kryselefantin
Gull og brennsvertet elfenben fragmenter av en brent arkaisk kryselefantinstatue, Delfis arkeologisk museum. Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kryselefantin · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kybele · Se mer »
Kyklopisk mur
En typisk strekning med kyklopisk mur ved gravsirkel A i Mykene. Kyklopisk mur (kyklopmur eller pelasgisk mur) er et primitivt murverk av store, rått tilhogde store steiner som er satt sammen i uregelmessig form.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kyklopisk mur · Se mer »
Kythira
Kythira (gresk Κύθηρα; også gjengitt som Kythera, Kythira, Kithira) er en gresk øy utenfor Peloponnesos' sørøstspiss.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Kythira · Se mer »
Lagos (makedonsk general)
Lagos (gresk: Λάγος) (levde på 300-tallet f.Kr.) var far, eller kjent som faren, av Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske dynasti.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lagos (makedonsk general) · Se mer »
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lamia (mytologi) · Se mer »
Lavrion
Lavrion, eller Lavrio, (nygresk: Λαύριο; gammelgresk: Λαύριον, Lavrion; offisielt Δήμος Λαυρεωτικής, Dimos Lavreotikis) er en gresk by i de sørøstlige deler av Attika.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lavrion · Se mer »
Leaina
Leaina hindrer seg selv å snakke, farget tresnitt fra Tyskland, 1473 Leaina (gresk: Λέαινα, «Løvinne») var en hetære og elskerinne for Aristogeiton (død 514 f.Kr.), en av tyrannicidene («den som dreper en tyrann»).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Leaina · Se mer »
Lebedos
Havløya Kısık hvor Lebedos var lokalisert. Lebedos (gresk: Λέβεδος) var en antikk gresk by i Lydia på kysten av Anatolia mot Egeerhavet og en av de tolv byene i det joniske forbund.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lebedos · Se mer »
Lelegere
Lelegere (gresk Λέλεγες, Leleges) var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lelegere · Se mer »
Leukothea
Leukothea (gresk: Λευκοθέα; «den hvite gudinne») var i henhold til gresk mytologi et av aspektene som en gammel havgudinne ble gjenkjent, i dette tilfellet som en forvandlet nymfe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Leukothea · Se mer »
Limnos
Limnos (gresk: Λήμνος, Limnos) er en øy i den nordlige delen av Egeerhavet.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Limnos · Se mer »
Livadia
Livadia (moderne gresk: Λιβαδειά; gammelgresk: Λεβάδεια, Lebadeia) er en by i sentrale Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Livadia · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lydia · Se mer »
Lykosura
Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lykosura · Se mer »
Lysandra
Lysandra (gresk: Λυσάνδρα; i betydningen «Befrier» eller «Frigjører»; levde på 200-tallet f.Kr.) var en prinsesse av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios I Soter og Eurydike. Gjennom sitt første ekteskap ble hun dronning av Makedonia og med sitt andre var hun utsett til å bli dronning av Trakia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lysandra · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Lysimakhos · Se mer »
Makedon
Kart over plasseringen av Makedonia. Makedon (gresk: Μακεδών) eller Makednos (gresk: Μακεδνός) var den eponymiske (den som gir navn til) mytologiske stamfaren til oldtidens makedonere i henhold til ulike antikke greske fragmentariske fortellinger.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Makedon · Se mer »
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Medeia · Se mer »
Megalopoli
Megalopoli (gresk: Μεγαλόπολη; «stor by») er en gresk by i den sørvestlige delen av den regionale enheten Arkadia i sørlige Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Megalopoli · Se mer »
Melete (mytologi)
Melete (gresk: Μελέτη) var i henhold til gresk mytologi den ene av de tre opprinnelige boiotiske muser (også benevnt «titaniske» muser), skjønt det ble senere ni av dem.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Melete (mytologi) · Se mer »
Memnonstøttene
Memnonstøttene eller Memnon-kolossene (arabisk eller es-Salamat) er to cirka 18 meter høye billedstøtter ved Medinet Habu ved Nilen i Egypt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Memnonstøttene · Se mer »
Menandros
Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Menandros · Se mer »
Menelaos
Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Menelaos · Se mer »
Menelaos (sønn av Lagos)
Kart som viser de ti oldtidsrikene på Kypros; Salamis i øst. Menelaos (gresk: Mενέλαoς; død en gang etter 284 f.Kr.) var en makedonsk hærfører i tiden under diadokenes krig på 300-tallet f.Kr., sønn av Lagos og bror av Ptolemaios I Soter, hersker av Egypt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Menelaos (sønn av Lagos) · Se mer »
Methana
Methana (Gresk: Μέθανα) er en by og en tidligere kommune på Peloponnes, Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Methana · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Pausanias (geograf) og Minotauros · Se mer »
Minyere
Levningene av akropolis sett fra øst i Orkhomenos, byen som skal ha vært sentrum for minyere. Minyere (gresk: Μινύες eller Μινύαι) var i henhold til gresk mytologi en urgresk, opprinnelig og forhistorisk folkegruppe i Thessalia og Boiotia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Minyere · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Moirer · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Musene · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Mykene · Se mer »
Myous
Lokaliseringen av Myous ved elven Menderes, og markeringen av siltingen i årenes løp. Myous (gresk: Μυοῦς; tidvis stavet Myus eller Myos) var en antikk gresk bystat og var en av tolv betydelig bosetninger som opprettet det joniske forbund.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Myous · Se mer »
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Nemesis · Se mer »
Neoptolemos av Epirus
Neoptolemos I av Epirus (gresk: Νεοπτόλεμος Α' Ηπείρου) (styrte fra 370 f.Kr. – død 357 f.Kr.) var en konge av Epirus og en sønn av Alketas I av Epirus, og far av Aleksander I av Epirus og døtrene Troas og Olympias. Ved sistnevnte ble han bestefar til Aleksander den store. Neoptolemos hevdet å nedstamme fra helten Akilles og fra kong Lykomedes, som i henhold til gresk mytologi var en konge av Skiros. Den senere romerske keiser Caracalla hevdet at han nedstammet fra Neoptolemos. Olympias opprinnelig navn som hun fikk i Epirus var Polyxena. Det ble først endret etter at hun ble gift med Filip II av Makedonia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Neoptolemos av Epirus · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Nyx · Se mer »
Oldtidens Thera
Utsyn fra en fjelltopp ned på ruinene av oldtidens Thera. Teateret er bygd på skråningen nedenfor byen. Ruiner av bygninger i Thera Oldtidens Thera (gresk: Αρχαία Θήρα) er en antikk by på kanten av det bratte, 360 meter høye fjellet Messavouno på den greske øya Santorini (som også kalt for Thera).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Oldtidens Thera · Se mer »
Olen av Lykia
Øya Delos hvor den tidlige poeten Olen fra Lykia skal ha virket. Maleri av Carl Rottmann, 1847 Olen av Lykia (gresk Ὠλήν) var en legendarisk tidlig poet fra Lykia som dro til Delos hvor hans hymner feiret de kvinnelige personlige hjelperne til Apollon på øya Delos hvor guden etter sigende skal ha bli født, og av andre «antikke hymner» som fortsatt var en del av kulten på Delos i Herodots tid: Den hieroglyfiske poesien til Olen er i dag gått fullstendig tapt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Olen av Lykia · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Olympia (Hellas) · Se mer »
Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon
Mihail Ştefănescu (1945-1900) Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Arve Omtvedt Berntzen og utgitt i 2009.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon · Se mer »
Osroes I av Partia
Osroes I (partisk: Khusraw; gresk: Ορωδησ, Kosroes) var konge av deler av Partia fra 109 til 129, med et kortvarig avbrudd mellom 116 og 117.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Osroes I av Partia · Se mer »
Paionia
Paionia, stammer og omgivelser. Paionia (gresk Παιονία, latin Paeonia) var i antikken landet til paionerne, gresk Παίονες.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Paionia · Se mer »
Pammenes av Theben
Pammenes (gresk: Παμμένης; død ca. 354-353 f.Kr.) var en gresk hærfører fra Theben som var dyktig og godt kjent på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pammenes av Theben · Se mer »
Paris’ dom
National Gallery, London) Paris' dom er en fortelling fra gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Paris’ dom · Se mer »
Pasifaë
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pasifaë · Se mer »
Patroklos
Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios, sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris), og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Patroklos · Se mer »
Pausanias
Pausanias kan vise til.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pausanias · Se mer »
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pelevs · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Persefone · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Perserkrigene · Se mer »
Philopappos’ monument (Athen)
Philopappos-monumentet (gresk: Μνημείο Φιλοπάππου) er et antikk gresk mausoleum og monument, dedikert Philopappos, fullt navn Gaius Julius Antiochus Epiphanes Philopappos (65–116 e.Kr.), romersk-hellenistisk aristokrat fra Kommagene (øst for dagens Tyrkia), sønnesønn av kongerikets siste konge.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Philopappos’ monument (Athen) · Se mer »
Polygnotos av Thasos
Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaofon som også var maler og Polygnotos’ læremester.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Polygnotos av Thasos · Se mer »
Polyxene
Polyksene (gresk: Πολυξένη) er i henhold til gresk mytologi den yngste datteren til kong Priamos av Troja og hans dronning Hekabe.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Polyxene · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Poseidon · Se mer »
Potnia
Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Potnia · Se mer »
Priapos
Priapos (gresk: Πρίαπος; latin: Priapus) var i henhold til gresk mytologi en mindre landsens fruktbarhetsguddom, en form for daimon (naturånd) som beskytter av buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Priapos · Se mer »
Pterelaos
Pterelaos (gresk: Πτερέλαος, pteron + laos, «folkets vinger»), Theoi.com er knyttet til to figurer i gresk mytologi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pterelaos · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios Keraunos
Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makdonia fra 281 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Ptolemaios Keraunos · Se mer »
Pyramide (byggverk)
alt.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pyramide (byggverk) · Se mer »
Pythagoras (skulptør)
Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr.) var en gresk skulptør fra øya Samos i Egeerhavets østkyst.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Pythagoras (skulptør) · Se mer »
Riacekrigerne
Krigerne i deres nåværende utstilling. Opprinnelig hadde de også skjold og spyd. Riacekrigerne (Bronzi di Riace, italiensk for Riace-bronsene) er berømte greske bronsestatuer i legemsstørrelse av to nakne krigere med skjegg, støpt en gang rundt 460-430 f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Riacekrigerne · Se mer »
Salamis (mytologi)
Salamis (gresk: Σαλαμις) var opprinnelig kilde eller brønn i byen Salamis på øya av samme navn i sørlige Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Salamis (mytologi) · Se mer »
Seleukia
Arkeologisk kart over Seleucia og Ktesifon. Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Seleukia · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Semele · Se mer »
Serapis
Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Serapis (gresk Σέραπις) eller Sarapis (Σάραπις) er en synkretisk hellenistisk-egyptisk gud som ble skapt i løpet av 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Serapis · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Pausanias (geograf) og Sibylle · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Sikyon · Se mer »
Slaget ved Leuktra
Slaget ved Leuktra var et slag som ble utkjempet mellom thebanere og spartanere og deres respektive allierte i konflikten etter korintkrigen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Slaget ved Leuktra · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved Thermopylene
Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Slaget ved Thermopylene · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Sparta · Se mer »
Stesikhoros
Stesikhoros (gresk: Στησίχορος, Stēsikhoros, født ca.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Stesikhoros · Se mer »
Tanagra
Tanagra (gresk: Τανάγρα) er et samfunn nord for Athen i Boiotia, ikke langt fra Theben.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Tanagra · Se mer »
Taygete
Taygete (gresk: Ταϋγέτη, Taygetê; «av fjellet Taygetos») var i henhold til gresk mytologi en fjellnymfe som var datter av Atlas og nymfen Pleione.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Taygete · Se mer »
Tenea
Satellittfoto av området som viser stedsplasseringen av Korint, Tenea og Mykene. Tenea (gresk Τενέα) er en oldtidsby i nordøstlige Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Tenea · Se mer »
Teos
Levningene av teateret i Teos. Teos (gresk: Τέως) eller Teo var en antikk gresk by på kysten av Jonia i Anatolia, lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Teos · Se mer »
Thasos
Thasos (gresk: Θάσος) er en gresk øy i det nordlige Egeerhavet, nær kysten til Trakia og sletten ved elven Nestos, men geografisk en del av greske Makedonia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thasos · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Theben (Hellas) · Se mer »
Themiskyra
Themiskyra (gresk: Θεμίσκυρα) var en antikk gresk by en liten distanse fra kysten i Pontos i Anatolia og i nærheten av elven Thermodon (dagens elv Terme i Nord-Tyrkia) som renner ut i Svartehavet.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Themiskyra · Se mer »
Thespiai
Thespiai (gresk: Θεσπιαι, Thespiai) var en antikk gresk by i Boeotia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thespiai · Se mer »
Thessalonike av Makedonia
Thessalonike (gresk: Θεσσαλονίκη; født ca 352 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk kvinne, datter av Filip II av Makedonia og hans hustru eller elskerinne Nikesipolis fra Ferai fra Thessalia. Historien har knyttet henne til tre av de mektigste personer i Makedonia, som datter av Filip II, halvsøster av Aleksander den store og hustru av Kassandros.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thessalonike av Makedonia · Se mer »
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thetis · Se mer »
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thukydid · Se mer »
Thyestes
Thyestes (gresk: Θυέστης) var i henhold til gresk mytologi sønn av Pelops, kongen av Olympia, og Hippodamia, og var selv far til Pelopia og Aigisthos.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Thyestes · Se mer »
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Tiryns · Se mer »
Trakhis
Utsyn over elven Sperkhios, sett fra Kastrorachi, Makrakomi. Trakhis (gresk: Τραχίς) var en region i antikkens Hellas som lå sør for elven Sperkhios og den var bosatt av den greske stammen malierne.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Trakhis · Se mer »
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Triptolemos · Se mer »
Triton (gresk mytologi)
Triton (gresk: Τρίτων) var i henhold til gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Triton (gresk mytologi) · Se mer »
Trofonios
Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, 1675. Trofonios (gresk: Τροφώνιος) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Trofonios · Se mer »
Troizen
Troizen (gresk: Τροιζήν) er en liten by og tidligere kommune nordøst på Argolidhalvøya på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Troizen · Se mer »
Tros
Tros (gresk: Τρώς) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk hersker av Troja som sønn av Erichthonios med Astyoche (datter av elveguden Simoeis).
Ny!!: Pausanias (geograf) og Tros · Se mer »
Urania
Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Urania · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Uranos · Se mer »
Venus fra Arles
Venus fra Arles. Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Venus fra Arles · Se mer »
Xoanon
krittkalkstein, tidlig kypriotisk III til midterst kypriotisk I, 1900-1800 f.Kr. (Museum med kunst fra Kykladene, Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke. Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Xoanon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Zevs · Se mer »
Zevstempelet i Olympia
Zevstempelet er et antikt gresk tempel i Olympia, Hellas, dedikert til den øverste gud i gresk mytologi, Zevs.
Ny!!: Pausanias (geograf) og Zevstempelet i Olympia · Se mer »
