Raskere tilgang enn browser!
89 relasjoner: Adonis, Afrodite, Aita, Alpan, Amfipolis, Ceres (gudinne), Damofon, Dødsriket, Døende gud, De bønnfallende (Evripides), De eleusinske mysterier, De tolv olympiske guder, Demeter, Despoina, Dionysos, Dumuzi, El (guddom), Eleusis, Enteogen, Erinyer, Eurydike (nymfe), Eurysthevs, Filip II av Makedonia, Froskene (Aristofanes), Fruen av Auxerre, Gaia, God of War III, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Greske guder, Greske myter og mysterier, Gudinne, Guinevere, Hades, Hades (videospill), Halikarnassos, Helena, Hellenistisk religion, Hera, Heraklidene (Evripides), Hestestridsvogn, Hettittisk mytologi, Horaer, Hydra (måne), Iakkhos, Inanna, Interpretatio graeca, Ishtar, Isis, Jambe, ..., Kore, Kore (skulptur), Ktoniske guder, Kybele, Kyrene, Laodike av Troja, Lykosura, Makaria, Mithras-kulten, Moder jord, Modergudinne, Mykensk kultur, Oldtidens Thera, Orfeus, Pelops, Peplos Kore, Persipnei, Pluton (gud), Porfyrios av Gaza, Poseidon, Potnia, Proserpina, Rosario Dawson, Samaria (by), Semele, Sirene (mytologi), Telibinu, The Dinner Party, Themis, Thesevs, Thesmoforia, Thorikos, Tony-prisen for beste kvinnelige birolle i en musikal, Trias (religion), Triptolemos, Urindoeuropeisk religion, Vergina, Zevs, 399 Persephone. Utvid indeks (39 mer) »
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Persefone og Adonis · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Afrodite · Se mer »
Aita
Aita var i henhold til etruskisk mytologi en demonisk gud i underverden.
Ny!!: Persefone og Aita · Se mer »
Alpan
Den etruskiske gudinnen Alpan har blitt beskrevet som også en guddom for våren. Alpan (eller Alpanu eller Alpnu) var i etruskisk mytologi en kjærlighetsgudinne.
Ny!!: Persefone og Alpan · Se mer »
Amfipolis
Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres.
Ny!!: Persefone og Amfipolis · Se mer »
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ny!!: Persefone og Ceres (gudinne) · Se mer »
Damofon
Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Persefone og Damofon · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Persefone og Dødsriket · Se mer »
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Ny!!: Persefone og Døende gud · Se mer »
De bønnfallende (Evripides)
* Denne artikkelen handler om Evripides’ tragedie «De bønnfallende».
Ny!!: Persefone og De bønnfallende (Evripides) · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Persefone og De eleusinske mysterier · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Persefone og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Persefone og Demeter · Se mer »
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Ny!!: Persefone og Despoina · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Dionysos · Se mer »
Dumuzi
Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad, avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk:; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere.
Ny!!: Persefone og Dumuzi · Se mer »
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Ny!!: Persefone og El (guddom) · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Persefone og Eleusis · Se mer »
Enteogen
Ordet enteogen er en moderne term avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος (enteos) og γενέσθαι (genestai).
Ny!!: Persefone og Enteogen · Se mer »
Erinyer
Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.
Ny!!: Persefone og Erinyer · Se mer »
Eurydike (nymfe)
''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), Ny Carlsberg Glyptotek, København ''Den døende Eurydice'', skulptur av Charles-François Lebœuf (1822). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, Eurudikē) er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon.
Ny!!: Persefone og Eurydike (nymfe) · Se mer »
Eurysthevs
Eurysthevs (gresk: Εὐρυσθεύς, «bred styrke») var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Tiryns, en av tre festningsbyer i Argolida på Peloponnes i Hellas, de to andre byene var Mykene og Argos, men andre forfattere, Homer og Evripides, gjorde ham til konge av Argos, andre av Mykene.
Ny!!: Persefone og Eurysthevs · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Persefone og Filip II av Makedonia · Se mer »
Froskene (Aristofanes)
Froskene (gresk: Βάτραχοι (Bátrachoi), latin: Ranae) er en komedie av den greske forfatteren Aristofanes.
Ny!!: Persefone og Froskene (Aristofanes) · Se mer »
Fruen av Auxerre
«Fruen av Auxerre» i Louvre. Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris.
Ny!!: Persefone og Fruen av Auxerre · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Persefone og Gaia · Se mer »
God of War III
God of War III er et action-eventyrspill utviklet av Santa Monica Studio og utgitt av Sony Interactive Entertainment.
Ny!!: Persefone og God of War III · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Persefone og Gresk mytologi · Se mer »
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Ny!!: Persefone og Gresk religion i antikken · Se mer »
Greske guder
Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Greske guder · Se mer »
Greske myter og mysterier
Kore.''»Redaktør Frost i innledningen til boken. Greske myter og mysterier er en bok i serien Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003.
Ny!!: Persefone og Greske myter og mysterier · Se mer »
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Ny!!: Persefone og Gudinne · Se mer »
Guinevere
Dronning Guinevere, framstilt i oljemaleri av William Morris. Guinevere var den legendariske dronningen til kong Arthur, middelalderens mytologiske konge.
Ny!!: Persefone og Guinevere · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Persefone og Hades · Se mer »
Hades (videospill)
Hades er et roguelike- og hack and slash-actionspill utviklet og utgitt av Supergiant Games.
Ny!!: Persefone og Hades (videospill) · Se mer »
Halikarnassos
Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.
Ny!!: Persefone og Halikarnassos · Se mer »
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Ny!!: Persefone og Helena · Se mer »
Hellenistisk religion
Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.
Ny!!: Persefone og Hellenistisk religion · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Persefone og Hera · Se mer »
Heraklidene (Evripides)
Heraklidene (gresk: Ἡρακλεῖδαι), også kalt Herakleidene eller Herakles’ barn, er en klassisk gresk tragedie av Evripides som ble fremført første gang ca.
Ny!!: Persefone og Heraklidene (Evripides) · Se mer »
Hestestridsvogn
En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.
Ny!!: Persefone og Hestestridsvogn · Se mer »
Hettittisk mytologi
det sen-hettittiske rike, 13. århundre f.Kr. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18.
Ny!!: Persefone og Hettittisk mytologi · Se mer »
Horaer
Horaer (gresk: Ὧραι, Hōrai, «sesongene/årstidene»; latin: Horae) var i henhold til gresk mytologi gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger.
Ny!!: Persefone og Horaer · Se mer »
Hydra (måne)
Hydra er en av månene til dvergplaneten Pluto.
Ny!!: Persefone og Hydra (måne) · Se mer »
Iakkhos
Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller daimon og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter.
Ny!!: Persefone og Iakkhos · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Persefone og Inanna · Se mer »
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Ny!!: Persefone og Interpretatio graeca · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Persefone og Ishtar · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Persefone og Isis · Se mer »
Jambe
En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».
Ny!!: Persefone og Jambe · Se mer »
Kore
Kore kan på norsk bety.
Ny!!: Persefone og Kore · Se mer »
Kore (skulptur)
«Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Ny!!: Persefone og Kore (skulptur) · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Persefone og Ktoniske guder · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Persefone og Kybele · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Persefone og Kyrene · Se mer »
Laodike av Troja
Laodike (gresk: Λαοδίκη; «folkets rettferd») var en legendarisk prinsesse i Troja i henhold til gresk mytologi og datter av kong Priamos og Hekabe.
Ny!!: Persefone og Laodike av Troja · Se mer »
Lykosura
Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Persefone og Lykosura · Se mer »
Makaria
Makaria (gresk: Μακαρία) er navn på to tilsynelatende forskjellige personer I gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Makaria · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Persefone og Mithras-kulten · Se mer »
Moder jord
Jorden Forhistorisk modergudinne eller «Moder jord». Moder jord er blant sett på som en fruktbarhetgudinne som sørget for avling om høsten. Moder jord er en utbredt personifisering av naturen og jorden.
Ny!!: Persefone og Moder jord · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Persefone og Modergudinne · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Mykensk kultur · Se mer »
Oldtidens Thera
Utsyn fra en fjelltopp ned på ruinene av oldtidens Thera. Teateret er bygd på skråningen nedenfor byen. Ruiner av bygninger i Thera Oldtidens Thera (gresk: Αρχαία Θήρα) er en antikk by på kanten av det bratte, 360 meter høye fjellet Messavouno på den greske øya Santorini (som også kalt for Thera).
Ny!!: Persefone og Oldtidens Thera · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Persefone og Orfeus · Se mer »
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Ny!!: Persefone og Pelops · Se mer »
Peplos Kore
Peplos Kore, ca. 530 f.Kr., Athen, Akropolismuseet. Peplos Kore en Kore-skulptur fra arkaisk tidsperiode ca.
Ny!!: Persefone og Peplos Kore · Se mer »
Persipnei
Persipnei eller Phersipnai (senere Ferspnai) er i henhold til etruskisk mytologi en gudinne og dronning av underverden.
Ny!!: Persefone og Persipnei · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Persefone og Pluton (gud) · Se mer »
Porfyrios av Gaza
Porfyrios (av Gaza, født i 353 i Thessalonica i den romerske provins Makedonia, død 26. februar 421 i Gaza i provinsen Syria Palaestina) var en gresk biskop av Gaza fra året 395 og til sin død.
Ny!!: Persefone og Porfyrios av Gaza · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Persefone og Poseidon · Se mer »
Potnia
Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.
Ny!!: Persefone og Potnia · Se mer »
Proserpina
''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.
Ny!!: Persefone og Proserpina · Se mer »
Rosario Dawson
Rosario Isabel Dawson (født 9. mai 1979) er en amerikansk skuespiller, sanger og forfatter.
Ny!!: Persefone og Rosario Dawson · Se mer »
Samaria (by)
Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria. Samaria var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr..
Ny!!: Persefone og Samaria (by) · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Persefone og Semele · Se mer »
Sirene (mytologi)
Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Ny!!: Persefone og Sirene (mytologi) · Se mer »
Telibinu
Telibinu eller Telipinu (kileskrift: 𒀭𒋼𒂊𒇷𒁉𒉡𒌑, leses: Te(-e)-li-pí-nu(-ú); hattisk: Talipinu eller Talapinu.
Ny!!: Persefone og Telibinu · Se mer »
The Dinner Party
Donald Woodman The Dinner Party (Middagsselskapet) er en kunstinstallasjon av den feministiske bildekunstneren Judy Chicago.
Ny!!: Persefone og The Dinner Party · Se mer »
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Ny!!: Persefone og Themis · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Persefone og Thesevs · Se mer »
Thesmoforia
Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr. Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone.
Ny!!: Persefone og Thesmoforia · Se mer »
Thorikos
Ruinene av Thorikos i Attikí, hvor det ble drevet gruvedrift etter sølv og bly. Thorikos var en antikk gresk by i sørlige Attikí i Hellas hvor det ble myntet penger i bly og sølv.
Ny!!: Persefone og Thorikos · Se mer »
Tony-prisen for beste kvinnelige birolle i en musikal
Tony-prisen for beste kvinnelige birolle i en musikal (engelsk) er en amerikansk teaterpris som hedrer kvinnelige skuespillere i musikaler som blir satt opp på Broadway, enten det er i en ny produksjon eller en nypremiere.
Ny!!: Persefone og Tony-prisen for beste kvinnelige birolle i en musikal · Se mer »
Trias (religion)
En Trias (eller triade) er innen religionsvitenskapen betegnelse på en tregudersgruppe av noe slag.
Ny!!: Persefone og Trias (religion) · Se mer »
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Ny!!: Persefone og Triptolemos · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Persefone og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Vergina
Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia.
Ny!!: Persefone og Vergina · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Persefone og Zevs · Se mer »
399 Persephone
399 Persephone er en hovedbelteasteroide.
Ny!!: Persefone og 399 Persephone · Se mer »
