Raskere tilgang enn browser!
106 relasjoner: Avogadros konstant, Ħ, Barn (måleenhet), Bølge, Bølgefunksjon, Bølgelengde, Bølgeligning, Bølgepakke, Bølgetall, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, Boltzmanns konstant, Compton-effekt, Compton-spredning, Coulombs lov, De Broglies bølgelengde, Dirac-ligning, Dispersjon (optikk), Divergent rekke, Eikonalapproksimasjon, Elektrisk felt, Elektrisk konstant, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Enhetssystem, Entropi, Farge, Finstrukturkonstant, Fluorescens, Fotoelektrisk effekt, Foton, Franck-Hertz-eksperimentet, Fysikk, Fysisk konstant, George Johnstone Stoney, Grave (masseenhet), Gruppefart, Hall-effekt, Hamilton-mekanikk, Hamilton-operator, Hamiltons virkningsprinsipp, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Hydrogenatom, JS, Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, Kelvin, Kibble-vekt, Kilogram, Kjemisk potensial, ..., Kjernemagnetisk resonans, Klassisk elektronradius, Klein-Gordon-ligning, Kovariant relativitetsteori, Kvant, Kvantemekanikk, Kvanteoptikk, Kvantetall, Kvantisering (fysikk), Kvantisert dreieimpuls, Kvantisert Hall-effekt, Landés g-faktor, Louis de Broglie, Lukket system, Magnetisk konstant, Magnetisk moment, Masseenergiloven, Matrisemekanikk, Max Planck, Måleenhet, Måling, Meissner-effekt, Orbital, Pascual Jordan, Pauli-matrise, Paulis eksklusjonsprinsipp, Planck-tid, Plancks strålingslov, Rayleigh-Jeans’ strålingslov, Røntgenstråling, Reaksjonshastighetskonstant, Rydberg-konstanten, Rydbergatom, Schrödinger-ligning, Sfærisk harmonisk funksjon, SI baseenhet, SI-systemet, Snells brytningslov, Spinn, Spredningstverrsnitt, Standardmodellen, Stefan-Boltzmanns konstant, Stefan-Boltzmanns lov, Stern-Gerlach-eksperimentet, Stigeoperator, Strålingstrykk, Superleder, Thomson-spredning, Tilstandstetthet, Wiens forskyvningslov, Wiens strålingslov, WKB-approksimasjon, Yukawa-potensial, Zeeman-effekt, 20. mai, 2019. Utvid indeks (56 mer) »
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Ny!!: Plancks konstant og Avogadros konstant · Se mer »
Ħ
Ħ og ħ (H med strek) er den ellevte bokstaven i det maltesiske alfabetet.
Ny!!: Plancks konstant og Ħ · Se mer »
Barn (måleenhet)
Barn («låve», symbol b) er en måleenhet i areal for tverrsnitt av atomkjerner og vekselvirkning mellom partikler.
Ny!!: Plancks konstant og Barn (måleenhet) · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Plancks konstant og Bølge · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Plancks konstant og Bølgefunksjon · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Plancks konstant og Bølgelengde · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Plancks konstant og Bølgeligning · Se mer »
Bølgepakke
En bølgepakke uten dispersjon beveger seg med uforandret form. Bølgepakke i fysikken er en sammensatt bølge med et utslag som er begrenset i tid og rom.
Ny!!: Plancks konstant og Bølgepakke · Se mer »
Bølgetall
Bølgetall eller repetens er en bølgeegenskap som er omvendt proporsjonal med bølgelengden og har SI-enheten m−1.
Ny!!: Plancks konstant og Bølgetall · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Plancks konstant og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Plancks konstant og Bohrs atommodell · Se mer »
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Ny!!: Plancks konstant og Boltzmanns konstant · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Plancks konstant og Compton-effekt · Se mer »
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Ny!!: Plancks konstant og Compton-spredning · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Plancks konstant og Coulombs lov · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Plancks konstant og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Plancks konstant og Dirac-ligning · Se mer »
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Ny!!: Plancks konstant og Dispersjon (optikk) · Se mer »
Divergent rekke
Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.
Ny!!: Plancks konstant og Divergent rekke · Se mer »
Eikonalapproksimasjon
sfæriske bølgefronter som er vinkelrette på stråleretningene. Eikonalapproksimasjon benyttes ved beregninger i optikk og kvantemekanikk til å forenkle de tilsvarende bølgeligningene i grensen der bølgelengden blir mye mindre enn andre lengder som inngår i anvendelsen.
Ny!!: Plancks konstant og Eikonalapproksimasjon · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Plancks konstant og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk konstant
Den elektrisk konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den elektriske kraften som en elektrisk ladning utøver på andre ladninger.
Ny!!: Plancks konstant og Elektrisk konstant · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Plancks konstant og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks konstant og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Plancks konstant og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Enhetssystem
En babyflaske med metriske, engelske og amerikanske volumenheter. Enhetssystem består av en samling av standariserte måleenheter som kan benyttes til å måle fysiske størrelse.
Ny!!: Plancks konstant og Enhetssystem · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Plancks konstant og Entropi · Se mer »
Farge
Farge eller farve, også kalt pigment (av lat. pigmentum, som betyr farge eller fargestoff), er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet.
Ny!!: Plancks konstant og Farge · Se mer »
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Ny!!: Plancks konstant og Finstrukturkonstant · Se mer »
Fluorescens
ultrafiolett lys. Biofluorescent marine organismer Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks konstant og Fluorescens · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks konstant og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks konstant og Foton · Se mer »
Franck-Hertz-eksperimentet
Franck og Hertz viste at den elektriske strømmen raskt avtok hver gang gitterspenningen økte med 4.9 V. Franck-Hertz-eksperimentet ble utført i 1914 av de tyske fysikere James Franck og Gustav Hertz som arbeidet ved Universitetet i Berlin.
Ny!!: Plancks konstant og Franck-Hertz-eksperimentet · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Plancks konstant og Fysikk · Se mer »
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Ny!!: Plancks konstant og Fysisk konstant · Se mer »
George Johnstone Stoney
George Johnstone Stoney (født 15. februar 1826, død 5. juli 1911) var en britisk fysiker.
Ny!!: Plancks konstant og George Johnstone Stoney · Se mer »
Grave (masseenhet)
Grave var en måleenhet for masse som var lik 1 kubikkdesimeter vann.
Ny!!: Plancks konstant og Grave (masseenhet) · Se mer »
Gruppefart
Gruppefarten til en bølge er farten som endringene av amplituden eller bølgekammen forplanter seg med.
Ny!!: Plancks konstant og Gruppefart · Se mer »
Hall-effekt
Hall-effekten arter seg som en spenning ''UH '' på tvers av den påtrykte strømmen ''I'' og det ytre magnetfeltet ''B''. Hall-effekt er en elektrisk spenning som oppstår i et strømførende materiale som befinner seg i et magnetfelt.
Ny!!: Plancks konstant og Hall-effekt · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Plancks konstant og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Ny!!: Plancks konstant og Hamilton-operator · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Plancks konstant og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Plancks konstant og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Plancks konstant og Hydrogenatom · Se mer »
JS
JS eller js kan vise til.
Ny!!: Plancks konstant og JS · Se mer »
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Freie Universität i Dahlem utenfor Berlin. Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG) var en tysk vitenskapelig institusjon etablert i 1911.
Ny!!: Plancks konstant og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Plancks konstant og Kelvin · Se mer »
Kibble-vekt
kilo masse i 2019. En Kibble-vekt er et elektromekanisk måleinstrument som måler vekten av et testobjekt svært nøyaktig ved å måle elektrisk strøm og spenning som trengs for å produsere en kompenserende kraft.
Ny!!: Plancks konstant og Kibble-vekt · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Plancks konstant og Kilogram · Se mer »
Kjemisk potensial
Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.
Ny!!: Plancks konstant og Kjemisk potensial · Se mer »
Kjernemagnetisk resonans
En NMR 850 MHz-magnet ved Universitet i Bergen. Et NMR-spektrometer Kjernemagnetisk resonans (engelsk nuclear magnetic resonance, forkortet NMR) er et fysisk fenomen der man utsetter atomkjerner for et kraftig statisk magnetisk felt, og deretter for et svakere oscillerende felt.
Ny!!: Plancks konstant og Kjernemagnetisk resonans · Se mer »
Klassisk elektronradius
Klassisk elektronradius er en lengde som en gang var ment å angi størrelsen av et elektron.
Ny!!: Plancks konstant og Klassisk elektronradius · Se mer »
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Ny!!: Plancks konstant og Klein-Gordon-ligning · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Plancks konstant og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Plancks konstant og Kvant · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Plancks konstant og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvanteoptikk
Kvanteoptikk er et forskningsområde innen fysikk, som spesielt benytter og studerer kvantemekaniske egenskaper ved lys.
Ny!!: Plancks konstant og Kvanteoptikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Plancks konstant og Kvantetall · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Plancks konstant og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Kvantisert dreieimpuls
Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.
Ny!!: Plancks konstant og Kvantisert dreieimpuls · Se mer »
Kvantisert Hall-effekt
strømmen ''I''. Kvantisert Hall-effekt (QHE) er en kvantemekanisk versjon av Hall-effekten i todimensjonale systemer av elektroner utsatt for meget lave temperaturer og sterke magnetfelter.
Ny!!: Plancks konstant og Kvantisert Hall-effekt · Se mer »
Landés g-faktor
Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.
Ny!!: Plancks konstant og Landés g-faktor · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Plancks konstant og Louis de Broglie · Se mer »
Lukket system
Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.
Ny!!: Plancks konstant og Lukket system · Se mer »
Magnetisk konstant
Den magnetiske konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den magnetiske kraften som en elektrisk strøm utøver på andre strømmer.
Ny!!: Plancks konstant og Magnetisk konstant · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Plancks konstant og Magnetisk moment · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Plancks konstant og Masseenergiloven · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Plancks konstant og Matrisemekanikk · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks konstant og Max Planck · Se mer »
Måleenhet
NIST ble tidligere brukt som måleenhet for masse. Måleenhet eller målenhet er en gjenstand eller definisjon som brukes for å kunne angi størrelsen av en fysisk egenskap.
Ny!!: Plancks konstant og Måleenhet · Se mer »
Måling
Målinger av ulike slag Måling er bestemmelse av kvantitet.
Ny!!: Plancks konstant og Måling · Se mer »
Meissner-effekt
Meissner-effekten til en type-I superleder. Meissner-effekten betegner i fysikken superlederes evne til å støte fra seg magnetfelt, dvs.
Ny!!: Plancks konstant og Meissner-effekt · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Plancks konstant og Orbital · Se mer »
Pascual Jordan
Ernst Pascual Jordan (født 18. oktober 1902 i Hannover, død 31. juli 1980 i Hamburg) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Plancks konstant og Pascual Jordan · Se mer »
Pauli-matrise
Hver egenvektor for spinn-1/2 tilsvarer et punkt på en kuleflate eller Bloch-sfære. Pauli-matriser er tre 2 × 2 matriser som ble innført av Wolfgang Pauli for å beskrive ikke-relativistiske partikler med spinn-1/2.
Ny!!: Plancks konstant og Pauli-matrise · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Plancks konstant og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Planck-tid
Planck-tid (oppkalt etter Max Planck), eller elementærtid, er tiden det tar å tilbakelegge en Planck-lengde med lysfarten.
Ny!!: Plancks konstant og Planck-tid · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Plancks konstant og Plancks strålingslov · Se mer »
Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.
Ny!!: Plancks konstant og Rayleigh-Jeans’ strålingslov · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Plancks konstant og Røntgenstråling · Se mer »
Reaksjonshastighetskonstant
I kjemisk kinetikk kvantifiserer en reaksjonshastighetskonstant eller reaksjonshastighetskoeffisient, k, hastigheten og retningen til en kjemisk reaksjon.
Ny!!: Plancks konstant og Reaksjonshastighetskonstant · Se mer »
Rydberg-konstanten
Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer.
Ny!!: Plancks konstant og Rydberg-konstanten · Se mer »
Rydbergatom
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.
Ny!!: Plancks konstant og Rydbergatom · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Plancks konstant og Schrödinger-ligning · Se mer »
Sfærisk harmonisk funksjon
''Y''ℓ''m''(''θ,φ'')  for ℓ.
Ny!!: Plancks konstant og Sfærisk harmonisk funksjon · Se mer »
SI baseenhet
A. SI-basisenhetene er standardmåleenhetene definert av International System of Units (SI) for de syv basismengdene til det som nå er kjent som International System of Quantities: de er et spesielt grunnleggende sett som alle andre SI-enheter kan bli avledet fra.
Ny!!: Plancks konstant og SI baseenhet · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Plancks konstant og SI-systemet · Se mer »
Snells brytningslov
normalen til grenseflaten for mediet. Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen θ2 for lys som går fra medium 1 til et annet medium 2.
Ny!!: Plancks konstant og Snells brytningslov · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Plancks konstant og Spinn · Se mer »
Spredningstverrsnitt
Spredning av to partikler hvor ''θ '' er sprednings-vinkelen og avstanden ''b'' er støtparameteren. Spredningstverrsnitt eller virkningstverrsnitt er en størrelse som benyttes innen kjernefysikk og partikkelfysikk for å uttrykke sannsynligheten for at en vekselvirkning mellom to partikler skal inntreffe.
Ny!!: Plancks konstant og Spredningstverrsnitt · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Plancks konstant og Standardmodellen · Se mer »
Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns konstant, også kalt Stefans konstant er en fysisk konstant som noteres med den greske bokstaven σ (sigma).
Ny!!: Plancks konstant og Stefan-Boltzmanns konstant · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Plancks konstant og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stern-Gerlach-eksperimentet
Skisse av eksperimentet. Strålen med atomer blir skapt i en ovn til høyre og registrert til venstre i figuren. Stern-Gerlach-eksperimentet er av grunnleggende betydning i kvantemekanikken og viste for første gang kvantisering av spinn.
Ny!!: Plancks konstant og Stern-Gerlach-eksperimentet · Se mer »
Stigeoperator
Med stigeoperatorer kan man gå opp eller ned i egenverdier. Stigeoperatorer benyttes i lineær algebra og kvantemekanikk til å heve eller senke egenverdien til en annen operator.
Ny!!: Plancks konstant og Stigeoperator · Se mer »
Strålingstrykk
Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.
Ny!!: Plancks konstant og Strålingstrykk · Se mer »
Superleder
En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten).
Ny!!: Plancks konstant og Superleder · Se mer »
Thomson-spredning
ladet partikkel. Thomson-spredning er en prosess hvor elektromagnetisk stråling blir spredt av en ladet partikkel.
Ny!!: Plancks konstant og Thomson-spredning · Se mer »
Tilstandstetthet
Tilstandstetthet er i fysikken et mål for hvor mange tilstander som finnes i et gitt energi-intervall.
Ny!!: Plancks konstant og Tilstandstetthet · Se mer »
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Ny!!: Plancks konstant og Wiens forskyvningslov · Se mer »
Wiens strålingslov
Wiens strålingslov er en lov i fysikken for den spektrale energitettheten til sort stråling.
Ny!!: Plancks konstant og Wiens strålingslov · Se mer »
WKB-approksimasjon
WKB-approksimasjon forklarer kvantetunnelering av partikkel med energi ''E '' gjennom en potensialbarriere ''V''(''x''). De klassiske vendepunktene er her ''x''1 og ''x''2. WKB-approksimasjonen gir en tilnærmet løsning av Schrödinger-ligningen for en partikkel som beveger seg i et potensial i en dimensjon.
Ny!!: Plancks konstant og WKB-approksimasjon · Se mer »
Yukawa-potensial
Yukawa tenkte at kraften mellom et proton og et nøytron skyldtes utveksling av et meson. Yukawa-potensialet benyttes for vekselvirkninger mellom subatomære partikler.
Ny!!: Plancks konstant og Yukawa-potensial · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Plancks konstant og Zeeman-effekt · Se mer »
20. mai
20.
Ny!!: Plancks konstant og 20. mai · Se mer »
2019
2019 (MMXIX) i den gregorianske kalenderen var et normalår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Plancks konstant og 2019 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Diracs konstant, Joulesekund, Planck's konstant.
