Innholdsfortegnelse
121 relasjoner: Aleksej Abrikosov, Alfvénbølger, Anvendt matematikk, Ariel (måne), Astronomi, Atmosfærisk elektrisitet, Birkeland-Eyde-prosessen, Coulomb-eksplosjon, David Bohm, Debye-lengde, Dobbeltstjerne, Eberhart Jensen, Einstein-forhold (kinetisk teori), EISCAT, Elektrisk effekt, Elektrisk gjennomslag, Elektrisk isolator, Elektrisk strøm, Energi, Faststoff, Ficks diffusjonslover, Fobos-Grunt, Fran Bagenal, Fysikk, Ganymedes (måne), Gassutladningslampe, Hannes Alfvén, Heliosfærisk strømningssjikt, Helium, Hulkatodelampe, Hydrogen, Hypernova, Ild, Induktivt koblet plasmamassespektrometri, Institutt for teoretisk astrofysikk, Interferometri, Interplanetarisk magnetfelt, Interplanetarisk materie, Interstellar sky, Io (måne), Ion, Ionekilde, Ionepistol, Ionosfæren, Ionsyklotronresonans, Jupiters magnetosfære, Kjemi, Kjernefysisk fusjon, Kodaikanal, Konveksjon, ... Utvid indeks (71 mer) »
Aleksej Abrikosov
Abrikosov som foreleser i Otaniemi i Finland i 2006. Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov (russisk: Алексей Алексеевич Абрикосов, født 25. juni 1928 i Moskva i Sovjetunionen, død 29. mars 2017 i Palo Alto i California i USA) var en russisk-amerikansk fysiker med viktige bidrag innenfor kondensert materiefysikk.
Se Plasma (fysikk) og Aleksej Abrikosov
Alfvénbølger
plasmaet; '''k''' er bølgevektoren som angir bølgens utbredningsretning; '''B'''1, '''E'''1, '''v'''1 og '''j'''1 er forstyrrelsene som forårsakes av bølgenes elektriske strøm i henholdsvis magnetiske felt, elektriske felt og plasmaets hastighet.
Se Plasma (fysikk) og Alfvénbølger
Anvendt matematikk
Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt.
Se Plasma (fysikk) og Anvendt matematikk
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Se Plasma (fysikk) og Ariel (måne)
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Plasma (fysikk) og Astronomi
Atmosfærisk elektrisitet
Atmosfærisk elektrisitet eller luftelektrisitet er daglige variasjoner i det elektromagnetiske nettverket i jordens atmosfære (eller elektriske systemer i gasslagene til alle planeter).
Se Plasma (fysikk) og Atmosfærisk elektrisitet
Birkeland-Eyde-prosessen
Kristian Birkeland malt av kunstneren Asta Nørregaard rundt 1900. Sam Eyde fotografert i 1910 A/S Notodden Salpeterfabrikker under oppføring, 25.11.1906 Ovnhus A på Notodden i dag Elektrisk lysbueovn flyttet fra Vassmoen til Notodden i 1906 og oppstilt ved Ovnshus A i Hydroparken på Notodden Store keramiske krukker for mellomlagring av salpetersyre under konsentrasjonsprosessen, oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Notodden.
Se Plasma (fysikk) og Birkeland-Eyde-prosessen
Coulomb-eksplosjon
Kulørnivået på fargen er proporsjonalt med (større) atomer. Elektroner (mindre) på denne tidsskalaen sees bare stroboskopisk, og fargetone er deres kinetiske energi Coulomb-eksplosjoner er en mekanisme for å transformere energi i intense elektromagnetiske felt til atombevegelse og er dermed nyttige for kontrollert ødeleggelse av relativt robuste molekyler.
Se Plasma (fysikk) og Coulomb-eksplosjon
David Bohm
David Joseph Bohm (født 20. desember 1917 i USA, død 27. oktober 1992 i London) var en amerikansk-født britisk fysiker og filosof, som skrev en rekke bøker om kvantefysikkens tolkning.
Se Plasma (fysikk) og David Bohm
Debye-lengde
I plasmaer og elektrolytter er Debye-lengden (også kalt Debye-radius), oppkalt etter Peter Debye, et mål på en ladningsbærers netto elektrostatiske effekt i en løsning og hvor langt den elektrostatiske effekten vedvarer.
Se Plasma (fysikk) og Debye-lengde
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Se Plasma (fysikk) og Dobbeltstjerne
Eberhart Jensen
Eberhart Jensen (født 22. juli 1922 i Røyken i Buskerud, død 16. januar 2003 i Bærum) var professor i astronomi ved Universitetet i Oslo fra 1965 til 1992.
Se Plasma (fysikk) og Eberhart Jensen
Einstein-forhold (kinetisk teori)
Einstein-forholdet (også kjent som Wright-Sullivan-forholdet) er i fysikk (spesielt den kinetiske teorien om gasser) en tidligere uventet forbindelse avslørt uavhengig av William Sutherland i 1904, Albert Einstein i 1905, og av Marian Smoluchowski i 1906 i deres arbeid på Brownsk bevegelse.
Se Plasma (fysikk) og Einstein-forhold (kinetisk teori)
EISCAT
EISCAT (European Incoherent SCATter) er en vitenskapelig organisasjon som driver tre radaranlegg fordelt på fire stasjoner, tre i nordlige Skandinavia og én på Svalbard.
Elektrisk effekt
Allen Watkin Hungarikusz Firkász Elektrisk effekt er mottatt eller avgitt elektrisk energi per tidsenhet i en elektrisk krets.
Se Plasma (fysikk) og Elektrisk effekt
Elektrisk gjennomslag
Ian Tresman Elektrisk gjennomslag eller dielektrisk sammenbrudd er en sterk reduksjon i motstanden over en elektrisk isolator når spenningen over den overstiger gjennomslagsspenningen.
Se Plasma (fysikk) og Elektrisk gjennomslag
Elektrisk isolator
En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.
Se Plasma (fysikk) og Elektrisk isolator
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Plasma (fysikk) og Elektrisk strøm
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Se Plasma (fysikk) og Faststoff
Ficks diffusjonslover
oppløste molekyler på venstre side av en barriere (lilla linje) og ingen til høyre. Barrieren fjernes, og det oppløste stoffet diffunderer for å fylle hele beholderen. Topp: Et enkelt molekyl beveger seg tilfeldig. Midt: Med flere molekyler er det en klar trend der løsemidlet fyller beholderen mer og mer jevnt.
Se Plasma (fysikk) og Ficks diffusjonslover
Fobos-Grunt
Fobos-Grunt (russisk) var en mislykket russisk romsonde som skulle hente prøver fra marsmånen Phobos.
Se Plasma (fysikk) og Fobos-Grunt
Fran Bagenal
Frances "Fran" Bagenal (født 1954) er en professor i astrofysikk og planetvitenskap ved University of Colorado Boulder.
Se Plasma (fysikk) og Fran Bagenal
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Se Plasma (fysikk) og Ganymedes (måne)
Gassutladningslampe
Gassutladningslampe, i daglig tale kjent som xenonlys uavhengig av hvilken gass som benyttes, produserer et mye hvitere lys enn de gulaktige lyskjeglene som produseres av ordinære halogenlykter.
Se Plasma (fysikk) og Gassutladningslampe
Hannes Alfvén
Hannes Olof Gösta Alfvén (født 30. mai 1908 i Norrköping, død 2. april 1995 i Djursholm) var en svensk fysiker.
Se Plasma (fysikk) og Hannes Alfvén
Heliosfærisk strømningssjikt
Det heliosfæriske strømningssjiktet Det heliosfæriske strømningssjiktet (HCS) er overflaten i solsystemet hvor polariteten til solens magnetfelt endres fra nord til sør.
Se Plasma (fysikk) og Heliosfærisk strømningssjikt
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Hulkatodelampe
Grunnleggende diagram av en hulkatodelampe Hulkatodelamper fra et atomabsorpsjonsspektrometer (AAS) En hulkatodelampe (HCL) er type kaldkatodelampe som brukes i fysikk og kjemi som en spektral linje kilde (f.eks. for atomabsorpsjonsspektrofotometri (AAS)) og som en frekvens tuner for lyskilder som lasere.
Se Plasma (fysikk) og Hulkatodelampe
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Se Plasma (fysikk) og Hydrogen
Hypernova
En hypernova er en ekstremt energirik variant av en supernova.
Se Plasma (fysikk) og Hypernova
Ild
Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.
Induktivt koblet plasmamassespektrometri
Induktivt koblet plasmamassespektrometri (ICP-MS) er en type massespektrometri som bruker et induktivt koblet plasma for å ionisere prøven.
Se Plasma (fysikk) og Induktivt koblet plasmamassespektrometri
Institutt for teoretisk astrofysikk
Instituttet holder til i Svein Rosselands hus på Nedre Blindern Institutt for Teoretisk Astrofysikk er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Se Plasma (fysikk) og Institutt for teoretisk astrofysikk
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Se Plasma (fysikk) og Interferometri
Interplanetarisk magnetfelt
interplanetariske materiet.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Det interplanetariske magnetfeltet (IMF) er begrepet for solens magnetfelt som fraktes ut blant planetene i solsystemet av solvinden.
Se Plasma (fysikk) og Interplanetarisk magnetfelt
Interplanetarisk materie
Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.
Se Plasma (fysikk) og Interplanetarisk materie
Interstellar sky
Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie.
Se Plasma (fysikk) og Interstellar sky
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Se Plasma (fysikk) og Io (måne)
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ionekilde
Massespektrometer EI/CI ionekilde En ionekilde er en enhet som skaper atom- og molekylære ioner.
Se Plasma (fysikk) og Ionekilde
Ionepistol
En ionepistol er en betegnelse som vanligvis brukes om et instrument som genererer en stråle av tunge ioner med en veldefinert energifordeling.
Se Plasma (fysikk) og Ionepistol
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Se Plasma (fysikk) og Ionosfæren
Ionsyklotronresonans
Ionsyklotronresonans er et fenomen relatert til bevegelse av ioner i et magnetfelt.
Se Plasma (fysikk) og Ionsyklotronresonans
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Se Plasma (fysikk) og Jupiters magnetosfære
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Plasma (fysikk) og Kjernefysisk fusjon
Kodaikanal
Kodaikanal er en by i distriktet Dindigul i delstaten Tamil Nadu i India.
Se Plasma (fysikk) og Kodaikanal
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Se Plasma (fysikk) og Konveksjon
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Se Plasma (fysikk) og Konveksjonssone
Koronahull
alt.
Se Plasma (fysikk) og Koronahull
Koronaløkke
Typisk koronaløkke observert av romteleskopet TRACE. Koronaløkker danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen.
Se Plasma (fysikk) og Koronaløkke
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Se Plasma (fysikk) og Kosmisk bakgrunnsstråling
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Se Plasma (fysikk) og Kristian Birkeland
Kulelyn
Louis Poyet Et kulelyn er et sjeldent, elektrisk fenomen i atmosfæren som opptrer i forbindelse med tordenvær.
Kværnerprosessen
Kværnerprosessen (engelsk: the Kværner-process), eller Kværners carbon black & hydrogen prosess (CB&H) er en metode utviklet i 80-åra av Kværner.
Se Plasma (fysikk) og Kværnerprosessen
Ladet partikkel
I fysikk er en ladet partikkel en partikkel med en elektrisk ladning.
Se Plasma (fysikk) og Ladet partikkel
Ladningsbærere
Ladningsbærere er et samlebegrep for forskjellige strukturer som oppviser bevegelige elektriske ladninger.
Se Plasma (fysikk) og Ladningsbærere
Liste over nobelprisvinnere i fysikk
Nobelprisen i fysikk ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895. Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901.
Se Plasma (fysikk) og Liste over nobelprisvinnere i fysikk
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Plasma (fysikk) og Lorentz-kraft
Louis Néel
Louis Eugène Félix Néel (født 22. november 1904 i Lyon, død 17. november 2000 i Brive-la-Gaillarde) var en fransk fysiker som i 1970 mottok Nobelprisen i fysikk for sitt grunnleggende arbeid og oppdagelser innen antiferromagnetisme og ferrimagnetisme som har ledet til viktige tillegg til faststoffysikken.
Se Plasma (fysikk) og Louis Néel
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Lysrør
Lysrør er gassfylte rør der elektrisitet ioniserer gassen og gjør den selvlysende, det vil si skaper lys gjennom fluoresens, en form for luminescens. Den tyske lyspæreprodusenten Osrams modell ''OSRAM DULUX D'' fra 2004, et 18 watts kompaktlysrør.
Magnetisk omkobling
Magnetisk omkobling (engelsk magnetic reconnection) er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme.
Se Plasma (fysikk) og Magnetisk omkobling
Magnetohale
Jordens plasmasfære sett fra IMAGE-satellitten ved bruk av dens ''Extreme Ultraviolet''-bildeinstrumentet (EUV). En magnetisk hale eller magnetohale blir dannet av trykk fra solvinden på en planets magnetosfære.
Se Plasma (fysikk) og Magnetohale
Magnetohydrodynamikk
Magnetohydrodynamikk (MHD) er studiet av dynamikken til elektrisk ledende væsker.
Se Plasma (fysikk) og Magnetohydrodynamikk
Marshall Rosenbluth
Marshall Nicholas Rosenbluth (født 5. februar 1927 i Albany, New York, død 28. september 2003 i San Diego, California) var en amerikansk plasmafysiker og medlem av National Academy of Sciences.
Se Plasma (fysikk) og Marshall Rosenbluth
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Månens magnetfelt
Total magnetfeltstyrke på månens overflate avledet fra Lunar Prospector electron reflectometer-eksperimentet. Månens magnetfelt er svært svakt sammenlignet med jordens.
Se Plasma (fysikk) og Månens magnetfelt
Messier 77
Messier 77 (også kjent som M77 eller NGC 1068) er en stavspiralgalakse beliggende omtrent 47 millioner lysår unna i stjernebildet Hvalfisken.
Se Plasma (fysikk) og Messier 77
Nanostorm
En nanostorm er en svært liten solstorm som oppstår i koronaen, den ytre atmosfæren på solen.
Se Plasma (fysikk) og Nanostorm
Natur
Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.
Naturmiljø
Yathin S Krishnappa Naturmiljøet er de fysiske omgivelsene eller forhold som mennesker, dyr, planter og andre organismer lever i. Dette omfatter for eksempel temperatur, fuktighet og tilgang på næring.
Se Plasma (fysikk) og Naturmiljø
NGC 6240
Hubble-bilde av NGC 6240. plasma i akkresjonsskivene til de to svarte hullene.http://chandra.harvard.edu/photo/2002/0192/index.html Never «Before Seen: Two Supermassive Black Holes in Same Galaxy» - Chandra-pressemelding i samband med oppdaginga av to svarte hòl i NGC 6240. NGC 6240 er en galakse og restene etter to tidligere galakser som har slått seg sammen til én galakse.
Se Plasma (fysikk) og NGC 6240
Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner
Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner er en standard som ble vedtatt i 1994 av det daværende «universitetsrådet» (nå Universitets- og høgskolerådet) for klassifisering av vitenskapelig forskning.
Se Plasma (fysikk) og Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Se Plasma (fysikk) og Oberon (måne)
Parkerspiral
Mars og Jupiter) rundt Parker-spiralen.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Parkerspiral er formen til solens magnetfelt som strekker seg gjennom solsystemet I motsetning til feltets kjente form fra en magnet, blir solens utvidede felt vridd inn i en arkimedisk spiral av magnetohydrodynamisk påvirkning av solvinden.
Se Plasma (fysikk) og Parkerspiral
Pioneer Venus-prosjektet
Pioneer Venus Orbiter Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt.
Se Plasma (fysikk) og Pioneer Venus-prosjektet
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Se Plasma (fysikk) og Planetarisk tåke
Plasma
Plasma (fra gresk. πλάσμα plásma «form») kan bety.
Plasmaskjerm
TV med plasmaskjerm En plasmaskjerm er en skjerm der hver piksel består av 3 små lysrør; et rødt, et grønt og et blått.
Se Plasma (fysikk) og Plasmaskjerm
Rekombinasjon (kosmologi)
Innen kosmologien refererer rekombinasjon til epoken hvor ladde elektroner og protoner ble bundet for å danne elektrisk nøytrale hydrogenatomer for første gang.
Se Plasma (fysikk) og Rekombinasjon (kosmologi)
Relativistisk jet
En relativistisk jet er en ekstremt kraftfull jetstråle av plasma som genereres av de antatte massive objektene i sentrum av visse aktive galakser, spesielt radiogalakser og kvasarer.
Se Plasma (fysikk) og Relativistisk jet
Rydbergatom
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.
Se Plasma (fysikk) og Rydbergatom
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturns magnetosfære
Saturns magnetosfære er hullrommet som har oppstått i strømmen til solvinden av Saturns indre genererte magnetfelt.
Se Plasma (fysikk) og Saturns magnetosfære
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solens rotasjon
Solens rotasjon kan variere med breddegrader på grunn av at solen er sammensatt av gassformig plasma.
Se Plasma (fysikk) og Solens rotasjon
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Se Plasma (fysikk) og Solstorm
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Plasma (fysikk) og Solsystemet
Standard solmodell
Standard solmodell (SSM) refererer til en matematisk behandling av solen som en sfærisk kule av gass (i varierende faser av ionisering, hvor hydrogen i det dype indre blir en fullstendig ionisert plasma).
Se Plasma (fysikk) og Standard solmodell
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Se Plasma (fysikk) og Statistisk fysikk
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjerneatmosfære
Bildet tatt i Frankrike under solformørkelsen 11. august 1999 Stjerneatmosfæren er den ytre regionen av en stjernes volum, og ligger over stjernekjernen, strålingssonen og konveksjonssonen.
Se Plasma (fysikk) og Stjerneatmosfære
Stjernedannelse
Oriontåken er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne.
Se Plasma (fysikk) og Stjernedannelse
Stjernemagnetfelt
NOAA Et stjernemagnetfelt er et magnetfelt generert av bevegelsen av konduktiv plasma inne i en stjerne.
Se Plasma (fysikk) og Stjernemagnetfelt
Strømningssjikt
interplanetariske materien.http://wso.stanford.edu/gifs/HCS.html «En kunstners fremstilling av det heliosfæriske strømningssjiktet» Wilcox Solar Observatory, Stanford University Et strømningssjikt er en elektrisk strøm som er begrenset til en overflate snarere enn å være spredt gjennom et volum av rom.
Se Plasma (fysikk) og Strømningssjikt
Sukhoj Su-57
Sukhoj Su-57 er et femte generasjons jagerfly under utvikling i Russland for det russiske flyvåpenet.
Se Plasma (fysikk) og Sukhoj Su-57
Supersyre
Ifølge den klassiske definisjonen er en supersyre en syre med en surhetsgrad som er større enn den til 100 % ren svovelsyre, som har en Hammett-syrefunksjon (H0) på -12.
Se Plasma (fysikk) og Supersyre
Svensk vitenskapshistorie
Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696. Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel. Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin. Berzelius malt i 1843. Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902. Theodor Svedberg. Svante Arrhenius.
Se Plasma (fysikk) og Svensk vitenskapshistorie
Teknologihistorie
Hjulet ble oppfunnet om lag 4000 år f.Kr. og har utviklet seg til å bli en av verdens mest kjente og nyttige teknologier. Dette hjulet står utstilt på Irans nasjonalmuseum i Teheran Teknologihistorie er historien om utviklingen av verktøy og teknikker, og er tilsvarende også historien om menneskeheten.
Se Plasma (fysikk) og Teknologihistorie
To-strøms ustabilitet
To-strøms ustabilitet, også kalt plasmastråle ustabilitet og stråle-ustabilitet, er en vanlig ustabilitet i plasmafysikk.
Se Plasma (fysikk) og To-strøms ustabilitet
Tokamak
En tokamak er en innretning som skaper et toroidisk (smultringformet) magnetfelt for innelukking av plasma i tilnærmet termisk likevekt.
Tor Hagfors
Tor Hagfors (født 18. desember 1930, død 17. januar 2007) var en norsk forsker, radioastronom, radarekspert og en pionér innen studiene av vekselvirkningene mellom elektromagnetiske bølger (radiobølger) og et plasma.
Se Plasma (fysikk) og Tor Hagfors
Torden
Torden, også tordenskrall eller tordenbrak, er en lyd forårsaket av lyn.
Tordenvær
En arcussky som oppstår i forbindelse med kraftig tordenvær. Her over Enschede, Nederland. Sola på vei ned skinner på toppen av en klassisk amboltformet tordensky. Nebraska, USA. Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky.
Se Plasma (fysikk) og Tordenvær
TRACE
TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen.
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Se Plasma (fysikk) og Umbriel (måne)
Universets historie
Universets historie strekker seg fra universets skapelse for ca 13.8 milliarder år siden og helt fram til i dag.
Se Plasma (fysikk) og Universets historie
Vega 1
Vega 1 (sammen med tvillingen Vega 2) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Vega 2
Vega 2 (sammen med tvillingen Vega 1) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Venus’ atmosfære
Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.
Se Plasma (fysikk) og Venus’ atmosfære
Vitalij Ginzburg
Vitalij Ginzburg (til høyre) sammen med Aleksej Abrikosov i 2003. Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva) var en russisk fysiker.
Se Plasma (fysikk) og Vitalij Ginzburg
Vitenskapsåret 2002
Vitenskapsåret 2002 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2002.
Se Plasma (fysikk) og Vitenskapsåret 2002
Vladimir Fortov
Vladimir Jevgenjevitsj Fortov (Влади́мир Евге́ньевич Фо́ртов), født 23. januar 1946 i Noginsk i Sovjetunionen, død 29. november 2020 i Moskva) var en russisk fysiker som mellom mai 2013 og mars 2017 var ordførende for Det russiske vitenskapsakademi.
Se Plasma (fysikk) og Vladimir Fortov
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Se Plasma (fysikk) og Voyager 1
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Se Plasma (fysikk) og Voyager 2
Walther Müller
Walther Müller (født 6. september 1905, død 4. desember 1979) var en tysk fysiker som er mest kjent for sitt bidrag til utviklingen av Geiger-Müller-måleapparatet, i dag mest kjent som geigertelleren.
Se Plasma (fysikk) og Walther Müller
WIND
Den første av NASAs Global Geospace Science-program Wind er en satellitt skutt opp av NASA 1.
Også kjent som Plasmafysikk.